Redigerer Blodørn

[[Fil:Sacrificial scene on Hammars (II).png|thumb|Detalj fra [[runestein]]en ''Stora Hammars'' 1 på [[Gotland]] med en mann liggende på magen, mens en annen mann bearbeider ryggen hans.]]
'''Blodørn''' er et [[rituale]] omtalt i [[saga]]er fra 1100-1300-tallet, der det fortelles at man i [[vikingetiden]] drepte fiender ved «å riste blodørn», slik at offerets rygg ble skåret løs fra ryggsøylen, og [[lunge]]ne trukket ut og brettet til side likesom ørnevinger. Denne [[henrettelse]]smetoden ble ansett som [[vanære]]nde.<ref>https://snl.no/blod%C3%B8rn</ref>

Det er usikkert om det finnes historisk belegg for ritualet. Det kan bero på en senere misforståelse av et [[skald]]evers om å gi [[ørn]]ene føde, ettersom man den gangen oppfattet ørnen som en [[åtseleter|åtselfugl]] som gikk løs på de døde som lå tilbake på [[slagmark]]en.<ref>Niels Lund: blodørnens offer i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 1. mars 2018 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=48379</ref>

== Verselinjen som ga opphav til begrepet ==
[[Fil:32 Skalholt (3a).JPG|thumb|[[Skálholt]] på [[Island]]. Ved Apavatn i samme området vokste [[Sigvat Tordsson]] opp. Juni [[2003]].]]
Verselinjen er diktet av [[Sigvat Tordsson]] som en del af ''Knútsdrápa'' til ære for [[Knud den store]]. Det er forfattet på den kryptiske, nærmest [[rebus]]aktige måten som var så høyt verdsatt blant vikingene. Slik var den aktuelle verselinjen på [[norrønt]]:
::''Ok Ellu bak, at lét hinn’s sat, Ívarr, ara, Iorvík, skorit.

Oversatt ord for ord til moderne norsk blir det:
::''Og Ællas rygg, på hvilken den som satt, [[Ivar Beinlause|Ivar]], med ørn, [[York]], skåret.

En moderne [[oversettelse]] gjengis de fleste steder slik: 
::''Og Ivar, som befant seg («satt») i York, skar en ørn på Ællas rygg.

Men tar man hensyn til verselinjens [[Grammatikk|grammatikalske]] oppbygning, blir korrekt oversettelse til moderne norsk slik:
::''Ivar fikk Ællas rygg skåret (merket, klort) av en ørn, mens han var i York.

Den [[angelsaksiske krønike]] beretter at kong [[Ælla II av Northumbria|Ælla 2. av Northumbria]] falt ved York i [[867]]. Sigvats vers reduserer den falne [[konge]]n ytterligere - han ble liggende på slagmarken, bare et [[åtsel]] til fortæring for åtselfugler <ref>http://www.maritimeheathen.org/Documents/Viking%20atrocity%20and%20Skaldic%20verse_The%20Rite%20of%20the%20Blood-Eagle.pdf {{Wayback|url=http://www.maritimeheathen.org/Documents/Viking%20atrocity%20and%20Skaldic%20verse_The%20Rite%20of%20the%20Blood-Eagle.pdf# |date=20160729210534 }} (s. 336-38)</ref> – som man den gang tok ørnen for å være. Men skalden sier ingenting om at [[Ivar Beinlause]] skar i kong Ællas rygg eller overhodet foretok seg noe med den døde, mens det i ''Tætten om Ragnars sønner'' (''Þáttr af Ragnars sonum'') står: «De sørget for å skjære en blodørn over Ællas rygg, og kuttet vekk alle ribbeina fra ryggsøyla, og deretter trakk de ut lungene hans.»

== Motstridende kildeopplysninger ==
I forvansket oversettelse ga verselinjen likevel opphav til en tro på et rituale som gjengis flere steder. Som offer for blodørn-ritualet regnes to av 800-tallets historiske skikkelser, nemlig kong Ælla 2. av Northumbria (omtalt av [[Saxo]] i ''[[Gesta Danorum]]'', i ''[[Ragnar Lodbroks saga]]'' og i ''[[Þáttr af Ragnars sonum]]'') og [[Harald Hårfagre]]s sønn [[Halvdan Hålegg]] (i ''[[Harald Hårfagres saga]]'' og i ''[[Orkneyinga saga]]''). Allerede i [[1645]] påpekte Stephanus Johannes Stephanius <ref>H. D. Schepelern, R. Paulli: Stephanus Johannis Stephanius i Dansk Biografisk Leksikon, 3. udg., Gyldendal 1979-84. Hentet 1. mars 2018 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=297831</ref> i ''Notæ uberiores in Historiam Danicam Saxonis Grammatici'', at ritualet ble beskrevet helt ulikt i de forskjellige kildene. Saxo og forfatteren av ''Lodbroks saga'' skriver at der risses et bilde av en ørn på Ællas rygg. Saxo forteller videre at det ble helt [[salt]] i såret – motsatt ''Lodbroks saga'', der bildets konturer trekkes opp med [[blod]] fra offeret. ''Orkneyinga saga'' beskriver noe helt tredje, nemlig at ribbein og lunger rives ut, ment som et [[offer]] til [[Odin]] - mens [[Snorre]] beskriver hendelsen, men uten noen omtale av Odin. ''Þáttr af Ragnars sonum'' gir den mest utførlige og sensasjonelle beskrivelsen av ritualet, men er notorisk utroverdig som kilde.<ref>http://www.maritimeheathen.org/Documents/Viking%20atrocity%20and%20Skaldic%20verse_The%20Rite%20of%20the%20Blood-Eagle.pdf {{Wayback|url=http://www.maritimeheathen.org/Documents/Viking%20atrocity%20and%20Skaldic%20verse_The%20Rite%20of%20the%20Blood-Eagle.pdf# |date=20160729210534 }} (s. 333-34)</ref>

Historien om blodørnens rituale hører trolig til den [[demon]]iseringen av den [[Hedning|hedenske]] fortid som ble moderne i tidlig [[middelalder]], slik som historien om [[Alboin]] som ble sagt å bruke sin svigerfars [[hodeskalle]] som drikkebeger.<ref>https://www.ancient.eu/Alboin/</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vikingtiden]]