Redigerer Blind Harry

{{Infoboks biografi}}
'''Blind Harry''' (født ca. 1440, død [[1492]]), også kjent som «Hary» eller «Harry the Minstral» («Harry Trubaduren») er berømt som det tidligste overleverte kilde om livet til Skottlands store patriot og frihetskjemper, [[William Wallace]]. Blind Harry skrev ''The Actes and Deidis of the Illustre and Vallyeant Campioun Schir William Wallace'' rundt 1477, altså bortimot 170 år etter at Wallace ble henrettet i [[1305]]. Til tross for de tallrike historisk feilene er boken den prinsipielle kilden til hva vi vet om William Wallace.

== Betydning ==

Boken er blitt beskrevet som rasistisk, bloddryppende, brutal, anglofobisk, grovt forskjønnende, vulgær og motbydelig, klosset og oppstyltet, en litterær katastrofe,{{av hvem}} og er samtidig den skotske boken som mer enn noen annen har fremmet skotsk nasjonal identitet. Det er blitt sagt at den var den mest populære boken i skotske hjem på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]], nest etter [[Bibelen]].

Blind Harrys arkaiske ord ble gjort mer tilgjengelig gjennom en oversettelse og tilpasning av [[William Hamilton av Gilbertfield]] (ca. 1665 – [[1751]]) som ble utgitt i [[1722]]. I denne formen ble boken lest av betydelige poeter som [[Robert Burns]], [[Lord Byron]], [[Robert Southey]], [[John Keats]] og [[William Wordsworth]]. Den var også hovedkilden for [[Randall Wallace]] da han skrev filmmanuset til filmen ''[[Braveheart]]''. Så sent som i [[1998]] har [[Elspeth King]] gjenutgitt Hamiltons populære tekst tilrettelagt for moderne lesere i ''Blind Harry’s Wallace''.

== Bakgrunn ==

Svært lite er kjent fra Blind Harrys liv, men noen enkelte informasjonsbiter finnes. Den øverste finansrådmannens regnskap fra [[1473]]&ndash;[[1492]] har nedtegnet utbetalinger på noen få shillinger for framførelser ved kong [[Jacob IV av Skottland]]s hoff. Historikeren [[John Major (Mair)]] skrev noe om Harry i [[1518]]. Kildene motsier hverandre om han var blind fra fødselen av eller ikke, men alle synes å være enig i at han hadde en militær bakgrunn. 16 år etter hans antatte død lister [[William Dunbar]] ([[1465]] – [[1520]]?) ham i sin opptegnelser av døde poeter, Fra John Majors opptegnelser er det klart at Blind Harry tilhørte den klassen av omvandrende trubadurer som framførte, lik antikkens [[Homer]], heltenes dåder for deres etterkommere.

Allerede John Major har kritisert Blind Harry for hans manglende nøyaktighet eller overdrivelser. Noen deler er så opplagt fantasifulle eller i så åpenbar strid med samtidige kilder, som at Wallace leder en hæravdeling til utkanten av [[London]]. I Blind Harrys beskrivelse av Wallaces liv som flyktning og lovløs forteller han om hvordan Wallace benytter tallrike forkledninger; som en munk, som en gammel kone, som en pottemaker. Blind Harry forteller også om hvordan Wallace reiste til [[Frankrike]] for å skaffe støtte for den skotske saken og der beseirer han to franske mesterer foruten en løve. «Er det flere bikkjer du trenger å slakte?» spør Wallace den franske kongen. Slike fortellinger er hva de gamle nordmenn kalte for en god, gammeldags ‘lygesaga’.

== Ikke historisk ==

Trubaduren selv påstår at hva han forteller var basert på en bok av [[John Blair]], Wallaces barndomsvenn og senere personlige skriftfar, men det synes å være et litterært kunstgrep etter som det er ingenting som tyder på at en slik bok noengang har eksistert. Hovedkilden synes heller å være tradisjonelle fortellinger som ble spredt fra munn til munn. De flest historikere betrakter boken som en historisk roman, et diktverk skrevet på en tid med sterk anti-engelsk stemning i [[Skottland]]. Ettersom boken opprinnelig besto av tolv bind er verket også øyensynlig hans eget. Blind Harrys patriotisk og nasjonalistiske portrett ble øyensynlig skrevet for å sikre Wallaces fortsatte omdømme som den store patriotiske helten. Robert Burns innrømmer sin gjeld til Blind Harry ved å ha «lånt verselinjer av [[homer]]sk verdi» til sitt dikt ''Robert Bruce's Address to his Army at Bannockburn'', om [[Robert Bruce]] når denne henvender seg til hæren før [[slaget ved Bannockburn]]: ''«Scots, wha hae wi’ Wallace bled»'':

:''A false usurper sinks in every foe''
:''And liberty returns with every blow''

== Barbour vs. Blind Harry ==

Blind Harry har blitt beskrevet som underlegen til [[John Barbour]] (ca. 1316 – [[1395]]) i poetisk styrke og har lite av dennes moralske høyde, men overgår ham i grafisk styrke, farverike beskrivelser og variasjoner i handlingsgangen. Han viser stundom innflytelse fra [[Geoffrey Chaucer]] (ca. 1340 – [[1400]]), en engelsk poet og en av de mest betydelige skikkelser i engelsk litteratur. Skotter flest har oppfattet Blind Harry som en av folket, akkurat som William Wallace selv, og at man i verket selv kan lese en folkelig tone og manglende akademisk høytidelighet, skjønt man mener at han hadde kunnskap i både [[latin]] og [[fransk]].

Borbours verk «The Bruce» hadde den motsatte hensikt ved å fremme Robert Bruces storslåtte dåder og hvor William Wallace er bortimot skrevet ut av historien. I den grad Blind Harry maktet å reetablere William Wallaces omdømme er det med gammeltestamentlige tyngde; der hvor Bruce slakter tusener slakter Wallace titusener.

Hos Blind Harry finner vi den samme tørre humor som hos John Barbour, men med en mer grotesk vri når det engelske skal beskrives. Når Wallace forkler seg som en kvinne som spinner for å skjule seg for sine fiender, sier forfatteren:

:''he sat still, and span full connandly''
:''As of his tym, for he nocht leryt lang.''
:''When their enemies were upon them, ''
:''His falow Stewyn than thocht no tyme to bide.''

Blind Harrys manuskript, som nå oppbevares i biblioteket [[Advocates’ Library]] i [[Edinburgh]], ble ned skrevet i [[1488]] av [[John Ramsay]] på den samme tid som han nedskrev de to eksisterende manuskripter av «The Bruce». At Blind Harry fortsatt levde da John Ramsay noterte diktet kan bety at det ble skrevet på diktat fra forfatteren.

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
*''Folklore, Myths and Legends of Britain'' (London: The Reader’s Digest Association, 1973), 520.
* ''The Earliest Scottish Literature: § 3. Blind Harry’s Wallace''. Cambridge History of English and American Literature. Volume II. The End of the Middle Ages. 1907–1921


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skotske lyrikere|Blind Harry]]