Redigerer Bleking av papirmasse

'''Bleking av papirmasse''' er den [[kjemiske prosess]]ering som blir gjort på forskjellige typer [[papirmasse]] for å gjøre den [[lyshet|lysere]] (engelsk: ''brightness''). Ikke å forveksle med hvithet (engelsk: ''whiteness''), som modifiseres med optiske hvitemidler – stoffer som absorberer lys i det [[ultrafiolett]]e området og sender det ut igjen som synlig lys i det [[blå]] området og gjør at ting ser hvitere ut.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.paperonweb.com/paperpro.htm#Brightness
 |tittel = PaperOnWeb discussion of brightness and whiteness (engelsk)
 |besøksdato = 
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

Lyshet er et mål på hvor mye [[lys]] som [[Refleksjon (fysikk)|reflekteres]] av [[papir]] under standardbetingelser<ref name="bier">{{cite book |last=Biermann |first=Christopher J. |authorlink= |coauthors= |title=Essentials of Pulping and Papermaking |url=https://archive.org/details/essentialsofpulp0000bier |year=1993 |publisher=Academic Press, Inc. |location=San Diego |isbn=0-12-097360-X |oclc=27173529}}</ref> blir rapportert som prosent av hvor mye lys som reflekteres. Det vanlige er å bruke standarden definert av [[International Organization for Standardization|ISO]].

[[Avispapir]] ligger i området 55-75 ISO lyshet.<ref>{{cite journal |last=Ducey |first=Michael |authorlink= |coauthors= |year=2004 |month=juni |title=Matching newsprint qualities to press technology |journal=The International Journal of Newspaper Technology |volume= |issue= |pages= |id= |url=http://www.newsandtech.com/issues/2004/06-04/nt/06-04_newsprint.htm |accessdate=2007-09-15 |quote= |url-status=dead |archiveurl=https://archive.today/20070816050745/http://www.newsandtech.com/issues/2004/06-04/nt/06-04_newsprint.htm |archivedate=2007-08-16 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-09-15 |arkivurl=https://archive.today/20070816050745/http://www.newsandtech.com/issues/2004/06-04/nt/06-04_newsprint.htm |arkivdato=2007-08-16 |url-status=død }}</ref> Skrivepapir ligger typisk over 104 ISO.

Selv om resultatene er de samme er prosessen og kjemien involvert i bleking av [[kjemisk masse|kjemiske masser]], som [[sulfatprosessen]], veldig forskjellig i forhold til bleking av [[mekanisk masse|mekaniske masser]]. Kjemiske masser inneholder veldig lite [[lignin]], mens mekaniske masser inneholder mesteparten av ligninet som var i [[tre]]et massen ble produsert fra. Ligninet er hovedkilden til [[kromofor]]ene som finnes naturlig i [[ved]].

==Bleking av mekaniske masser==
Siden mekaniske masser inneholder neste mye [[lignin]] som [[cellulose]] og [[hemicellulose]] er det upraktisk å fjerne alt ligninet ved bleking. Derfor blir poenget med å bleke mekanisk masse å fjerne kromoforene (fargede kjemiske grupper). Dette gjøres ved [[reduksjon]] eller [[oksidasjon]].

'''Alkalisk [[hydrogenperoksid]]''' er det mest vanlige [[blekemiddel|blekemidlet]] for mekanisk masse. Mengden base, som [[natriumhydroksid]] og [[temperatur]] er lavere enn i bleking av kjemiske masser. Disse forholdene gjør det mulig for hydrogenperoksid kan relativt selektivt oksidere ikke-[[aromatisk]]e [[konjugerte]] grupper som forårsaker farger. [[Dekomponereing|Dekomponering]] av hydrogenperoksid [[katalyse]]res av [[ioner]] fra mange av [[overgangsmetall]]ene. Metallioner kommer naturlig med [[ved]]en og forbruker hydrogenperoksid hvis de ikke fjernes. [[Komplekseringsmiddel|Komplekseringsmidler]] som [[EDTA]] blir anvendt for å fjerne mest mulig av disse metallionene før hydrogenperoksid tilsettes for å spare [[kjemikalie]]r. [[Magnesium]] salter og [[natriumsilikat]] tilsettes også for å forbedre blekeprosessen.<ref>{{Kilde www|url =http://www.pqcorp.com/applications/PulpandPaper_application.asp#topic01|tittel =Pulp bleaching chemicals information from PQ Corp.|besøksdato =|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20070402044456/http://www.pqcorp.com/applications/pulpandpaper_application.asp#topic01|arkivdato =2007-04-02|sitat =|url-status=død}}</ref>

'''[[Natriumditionitt]]''' (Na<sub>2</sub>S<sub>2</sub>O<sub>4</sub>), også kalt hydrosulfitt, er det andre viktige blekemidlet for mekanisk masse. Ditionitt [[reduksjon|reduserer]] kromoforene. Ditionitt reagerer med [[oksygen]], så massens kontakt med oksygen må minimaliseres under prosesseringen.<ref name="bier"/>

'''Komplekseringsmidler''' kan også bidra til lysheten ved at de komplekserer jernioner, som bidrar til farge sammen med lignin.<ref name="bier"/>.

Lysheten som oppnås i blekeprosessen er bare temporær siden nesten alt ligninet fortsatt finnes i massen. Kontakt med luft og lys gjør at nye kromoforer kan dannes med det gjenværende ligninet.<ref name="eero">{{cite book|author= E. Sjöström|title= Wood Chemistry: Fundamentals and Applications|publisher= [[Academic Press]]|year= 1993|isbn= 012647480X|oclc= 58509724}}</ref> Dette er grunnen til at [[avispapir]] gulner.

==Bleking av returfiber==
[[Returfiber]] blir vanligvis bleket med peroksider og ditionitt (hydrosulfitt). Blekemetodene er tilsvarende som for mekanisk masse, men målet er å få selve fiberne lysere.

==Bleking av kjemiske masser==
Kjemiske masser som fra [[Sulfatprosessen|sulfat]]- eller [[sulfittprosessen]] inneholder mye mindre [[lignin]] enn mekaniske masser (< 5% sammenlignet med omtrent 40%). Målet med bleking av kjemiske masser er i hovedak å fjerne det resterende ligninet. Det er noe av grunnen til at blekingen av og til kalles ''delinifisering''. Til å begynne med ble [[natriumhypokloritt]] anvendt som blekemiddel, men ble erstattet av [[klor]] i 1930-årene. [[Miljøproblem]]er i forbindelse med utslipp av [[organoklor]]forindelser førte til utvikling av klorfri (ECF – ''elemental chlorine free'') og totalt klorfri (TCF – ''total chlorine free'') bleke prosesser.

Bleking av kjemiske masser går normalt over flere prosessteg, ofte mer enn tre. Disse stegene gis bokstavbetegnelser<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.paperonweb.com/bleach.htm
 |tittel = PaperOnWeb description of bleaching sequences (engelsk)
 |besøksdato = 
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> som anvendes [[internasjonal]]t.

{| class="wikitable"
|-

! Kjemikale eller prosess
! Forkortelse
|-
| [[Klor]]
| C
|-
| [[Natriumhypokloritt]] 
| H
|-
| [[Klordioksid]]
| D
|-
| Ekstraksjon (vask) med [[natriumhydroksid]]
| E
|-
| [[Oksygen]]
| O
|-
| Alkalisk [[hydrogenperoksid]]
| P
|-
| Kombinasjon oksygen og peroksid
| Op
|-
| [[Ozon]]
| Z
|-
| [[Kompleksering]] for å sjerne metalioner
| Q
|-
| Enzymer (spesielt [[xylanase]])
| X
|-
| Persyrer ([[peroksysyrer]]er)
| Paa
|-
| [[Natriumditionitt]] (natriumhydrosulfitt)
| Y
|}

En blekesekvens på 1950-tallet kunne se slik ut: '''CEHEH''' Massen vil da ekponeres for klor, vaskes (ekstrahert) for å fjerne lignin fragmentert av klor, behandlet med hypokloritt og vasket igjen og så behandlet med hypokloritt enda en gang. Et eksempel på en moderne TCF-sekvens kan se slik ut: '''OZEPY''', hvor massen behandles med oksygen, så ozon, vaskes og blekes med peroksid og tilslutt ditionitt.

===Klor og hypokloritt===
Klor bytter ut [[hydrogen]] i de [[aromatisk]]e ringerene i [[lignin]] via [[elektrofil halogenering|aromatisk substitusjon]], [[oksiderer]] [[organiske forbindelser|organiske]]sidegrupper til [[karboksylsyrer]] og [[halogenaddisjonsreaksjon|adderer over dobbeltbininger]] i ligninets sidekjeder. Klor reagerer også med [[cellulose]], men det skjer hovedsakelig ved nøytral pH, hvor [[hypoklorsyre]] (HClO) er den domenerende klorforbindelsen i vannløsning.<ref name="ref2">{{cite journal |last=Fair |first=G. M.  |authorlink= |coauthors=J. C. Morris, S. L. Chang, I. Weil, and R. P. Burden |year=1948 |month=  |title=The behavior of chlorine as a water disinfectant|journal=J. Am. Water Works Assoc. |volume=40 |issue= |pages=1051–1061 |id= |url= }}</ref> For å unngå cellulosedegradering foregår klorbleking ved pH <1,5.

: Cl<sub>2</sub> + H<sub>2</sub>O {{unicode|&#8652;}} H<sup>+</sup> + Cl<sup>-</sup> + HClO

Ved pH >8 er [[hypokloritt]] (ClO) dominerende og denne forbindelsen er nyttig for fjerning av lignin. [[Natriumypokloritt]] kan kjøpes eller lages [[in situ]] ved å reagere klor med [[natriumhydroksid]].

: 2 NaOH  + Cl<sub>2</sub> {{unicode|&#8652;}} NaOCl + NaCl + H<sub>2</sub>O

Hovedproblemet med å anvende klor er at det dannes vannløselige [[organoklor]]forbindelser av lignin som slippes ut i miljøet.

===Klordioksid===
[[Klordioksid]] (ClO<sub>2</sub>) er en ustabil gass med moderat [[løselighet]] i vann. Den genereres vanligvis i vanndig løsning og anvendes umiddelbart, siden siden den dekomponener og er eksplosiv ved høyere konsentrasjoner. Klordioksid lages ved å reagere [[natriumklorat]] med en [[reduksjonsmiddel]] som [[svoveldioksid]].

: 2 NaClO<sub>3</sub> + H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub> + SO<sub>2</sub> → 2 ClO<sub>2</sub> + 2 NaHSO<sub>4</sub>

Klordioksid anvendes av og til i kombinasjon med klor, men kan også brukes alene i ECF-blekesekvenser. Normalt er pH moderat sur (3,5 - 6,0) i dette blekesteget. Bruk av klordioksid minimerer mengden organoklorforbindelser som dannes.<ref name="eero"/>

===Ekstraksjon / Vask===
Alle blekemidler som anvendes til å delignifisere kjemisk masse unntatt natriumditionitt, bryter ned lignin i mindre oksygeninneholdene molekyler. Disse forbindelsene er normalt løselige i vann, spesielt i [[alkalisk]]e forhold (pH > 7) fordi mange av produktene er [[karboksylsyrer]]. Disse utløste materialene må fjernes mellom hvert blekesteg for å minimere [[kjemikalie]]bruken i
blekeprosessen. Behovet for a anvende minst mulig vann i ett moderne massebruk har ført til utvikling av effektive vaskeprosesser, gjerne med tilsats av [[natriumhydroksid]] for å gjøre vaskesteget alkalisk.<ref>{{cite journal |last=Sillanpää |first=Mervi |authorlink= |title=Studies on washing in kraft pulp bleaching |version= |publisher=Faculty of Technology University of Oulu, Finland |year=2005 |url=http://herkules.oulu.fi/isbn9514278771/isbn9514278771.pdf |format=PDF |id= |accessdate=2009-01-09 |archivedate=2010-10-11 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101011011137/http://herkules.oulu.fi/isbn9514278771/isbn9514278771.pdf }}</ref>

===Oksygen===
[[Oksygen]] eksisterer i grunntilstand som [[triplett oksygen|triplett]]tilstand. Denne er relativt ureaktiv og trenger [[frie radikaler]] eller veldig [[elektron]]rike substrater som [[deprotonering|deprotonerte]] [[fenol]]grupper i lignin. Produksjonen av disse fenoksidgruppene krever at delignifiseingen med oksygen blir gjort under svært alkaliske forhold (pH > 12). Reaksjonene er primært singelelektron[[frie radikaler|radikal]] reaksjoner.<ref>{{cite book |last=Starnes |first=W.H. |authorlink= |coauthors= |title=Chemistry of Delignification with Oxygen, Ozone and Peroxides |year=1991 |publisher=UMI Out-of-print Books on Demand |location=Ann Arbor, MI |isbn= }}</ref><ref>{{cite book |last=Singh |first=R.P. |authorlink= |coauthors= |title=The Bleaching of Pulp, 3rd ed. |year=1979 |publisher=TAPPI Press |location=Atlanta |isbn= }}</ref>

Oksygen åpner ringer og kløyver sidekjeder. Det dannes da en kompleks blanding av små okygenerte molekyler. [[Overgangsmetaller|Overgangsmetallforbindelser]], særlig av [[jern]], [[mangan]] og [[kobber]] som har multiple [[oksidasjon]]strinn bidrar til mange radikalreaksjoner og påvirker okygendelignifisering.<ref name="ipc">{{cite journal |last=McDonough |first=Thomas Joseph |authorlink= |coauthors= |year=1983 |month=januar |title=Oxygen bleaching processes : an overview |journal=IPC technical paper series |volume=132 |issue= |pages= |id= |url=http://www.smartech.gatech.edu/bitstream/1853/2685/1/tps-132.pdf |format=PDF |accessdate=2007-09-19 |quote= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090220030000/http://smartech.gatech.edu/bitstream/1853/2685/1/tps-132.pdf |archivedate=2009-02-20 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-09-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090220030000/http://smartech.gatech.edu/bitstream/1853/2685/1/tps-132.pdf |arkivdato=2009-02-20 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.smartech.gatech.edu/bitstream/1853/2685/1/tps-132.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-01-09 |arkiv-dato=2009-02-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090220030000/http://www.smartech.gatech.edu/bitstream/1853/2685/1/tps-132.pdf |url-status=unfit }}</ref><ref>{{cite conference |first=E. |last=Johansson |authorlink= |coauthors=S. Ljunggren |title=The reactivity of lignin model compounds and the influence of metal ions during bleaching with oxygen and hydrogen peroxide |booktitle=Proceedings of the Seventh International Symposium on Wood and Pulping Chemistry vol. I|pages=180–187 |publisher= |year=1991 |location=Beijing, PR China  |url= |accessdate= |id= }}</ref> Mens radikalreaksjoner gir hovedsakelig delignifisering, kan de også være negative for cellulosen. Oksygenbaserte radikaler, spesielt [[hydoksyl]]radikaler (HO•), kan oksidere [[hydroksyl]]grupper i cellulose til [[ketoner]] under te kraftig alkaliske forholdene. Disse kan igjen gå videre i [[aldol reaksjon|reverserte aldol reakjoner]] og føre til splitting av cellulosekjedene. [[Magnesium]]salter blir tilsatt til oksygendelignifiseringen for å beskytte cellulosekjedene,<ref name="ipc"/> men mekanismen i dette er bekreftet.

===Hydrogenperoksid===
Bruk av [[hydrogenperoksid]] for å delignifisere kjemisk masse krever tøffere forhold enn for bleking av mekanisk masse. Både [[pH]] og [[temperatur]] må være høyere. [[Kjemi]]en er mye lik den som er involvert i oksygendeligifisering i forhold til radikaler og produkter som dannes.<ref>{{cite conference |first=H.U. |last=Suss |authorlink= |coauthors=N.F. Nimmerfroh |title=Peroxide Bleaching _ Technology Review |booktitle=Workshop on Emerging Pulping and Chlorine-free Bleaching Technologies |pages= |publisher= |year=1993 |location=Raleigh, N.C. |url= |accessdate= |id= }}</ref> Metallioner, spesielt [[mangan]] katalyserer dekomponering av hydrogenperoksid, så en bedring i effektiviteten av dette steget kan oppnår ved kontroll av metallnivåene i lutene. Hydrogenperoksid anvendes noen ganger sammen med oksygen i samme blekesteg.

===Ozon===
[[Ozon]] er et kraftig [[oksidasjonsmiddel]] og det største utfordringen er å få det til å være selektivt nok til at det ikke gjør for mye skader på [[cellulose]]n. Ozon reagerer med karbon-karbondobbeltbindingene i lignin, inkludert de i [[aromatisk]]e ringer. På 1990-tallet ble ozonbleking ansett for å være et bra alternativ til klorholdigbleking (også EFC), men dette har synet har endret seg. ECF og ozonbleking anses nå for å like gode alternativer. Over 25 massebruk verden over har installert utstyr for generering av ozon anvender idag ozonbleking.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.ca.airliquide.com/en/business/industry/pulp_paper/applications/ozone_bleaching.asp 
 |tittel=Use of Ozone from web page by Air Liquide 
 |besøksdato= 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070808040329/http://www.ca.airliquide.com/en/business/industry/pulp_paper/applications/ozone_bleaching.asp 
 |arkivdato=2007-08-08 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

===Vask med komplekseringsmiddel===
Effekten av [[overgangsmetaller]] (transisjonsmetaller) på en del av blekestegene har allerede blitt nevnt. Det er ofte fordelaktig å fjerne en del av disse [[metallion]]ene med [[komplekseringsmiddel|komplekseringsmidler]] (chelanter) slik som [[EDTA]] eller [[DTPA]]. [[fosfonater]] kan også anvendes. Dette er mer vanlig i TCF-sekvenser av to grunner: surt klor eller klordioksid steg fjerner mer metallioner (metallioner er generelt mer løselige ved lav pH) og TCF-steg er mer avhengig av oksygenbaserte blekemidler som er mer følsomme for disse metallionene. Vask med komplekseringsmidler blir vanligvis gjort med nær nøytral pH.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.prochem.ch/html/forum/versene/VERSENE%20for%20Ion%20control%20in%20pulp% 
 |tittel=Dow Chem. data presented at 1994 and 1996 International Pulp Bleaching Conferences 
 |besøksdato= 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url= 
 |arkivdato= 
 |sitat= 
}}{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

===Andre blekemidler===
Mange mer eller mindre eksotiske blekemidler har blitt testet på kjemiske masser. Disse inkluderer [[pereddiksyre]]<ref name="ipst">{{cite journal |last=Ragauskas |first=A.J. |authorlink= |coauthors=K.M. Poll and A.J. Cesternino |year=1993 |month=april |title=Effect of Xylanase Pretreatment Procedures for Nonchlorine Bleaching |journal=IPST Technical Paper Series,Institute of Paper Science Atlanta, Georgia and Technology |volume=NUMBER 482 |issue= |pages= |id= |url=http://smartech.gatech.edu/bitstream/1853/2037/1/tps-482.pdf |format=PDF |accessdate=2007-09-20 |quote= |archivedate=2006-09-19 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060919033020/http://smartech.gatech.edu/bitstream/1853/2037/1/tps-482.pdf }}</ref>, [[permaursyre]]<ref name="ipst"/>, [[kaliumperoksymonosulfat]] (Oxon)<ref name="ipst"/>, [[dimetyldioxiran]]<ref>{{cite journal |last=Bouchard |first=J. |authorlink= |coauthors=C. Maine, R.M. Berry, and D.S. Argyropoulos |year=1996 |month= |title=Kraft pulp bleaching using dimethyldioxirane: stability of the oxidants |journal=Can. J. Chem. |volume=74 |issue=2 |pages=232–237 |id= |url=http://article.pubs.nrc-cnrc.gc.ca/ppv/RPViewDoc?issn=1480-3291&volume=74&issue=2&startPage=232 |accessdate=2007-09-20 |quote= |doi=10.1139/v96-026 |url-status=dead |archiveurl=https://wayback.archive-it.org/all/20120227014739/http://article.pubs.nrc-cnrc.gc.ca/ppv/RPViewDoc?issn=1480-3291&volume=74&issue=2&startPage=232 |archivedate=2012-02-27 }}</ref>, som blir generert ''in situ'' fra [[aceton]] og kaliumperoksymonosulfat, og [[peroksymonofosfor syre]]<ref>{{cite journal |last=Springer |first=E.L.  |authorlink= |coauthors= |year=1997 |month=desember |title=Delignification of Wood and Kraft Pulp with Peroxymonophosphoric Acid |journal=Journal of Pulp and Paper Science |volume=23 |issue=12 |pages=582–584 |id= |url= |accessdate= 2007-09-20 |quote= }}</ref>

[[Enzymer]] som [[xylanase]] har vært anvendt<ref name="ipst"/> for å øke effekten av andre blekekjemikalier. Det er antatt at xylanase gjør dette ved å splitte lignin-xylanbindinger og dermed gjører ligninet mer tilgjengelig<ref name="bier"/>. Det er mulig andre enzymer slik som finnes i [[fungus]] og er kapable i å bryte ned ligning kan være nyttige i bleking av papirmasse.<ref>{{cite journal |last=Harazono |first=Koicho |authorlink= |coauthors=Ryuichiro Kondo and Kokki Sak |year=1996 |month=mars |title=Bleaching of Hardwood Kraft Pulp with Manganese Peroxidase from Phanerochaete sordida YK-624 without Addition of MnSO4 |journal=Applied and Environmental Microbiology |volume=62 |issue=3 |pages= 913–917|id= |url=http://aem.asm.org/cgi/reprint/62/3/913.pdf |format=PDF|quote= }}</ref>

==Miljømessige vurderinger==
Bleking av mekaniske masser har ikke vært fokusert spesielt siden mesteparten av det organiske materialet blir igjen i massen og kjemikaliene som anvendes ikke lager problematiske biprodukter. Delignifisering av kjemiske masser danner adskillige mengder organisk materiale som tidligere ble sluppet ut i miljøet, spesielt elver og innsjøer. Massebruk er nesten alltid plassert ved store vannveier og trenger store mengder vann i sine prosesser.

Bleking med klor lager store mengder [[organoklor]]forbindelser, inkludert [[dioksiner]].<ref name="can">{{Kilde www
 |url = http://www.hc-sc.gc.ca/ewh-semt/pubs/contaminants/psl1-lsp1/pulp_mill_effluents_pate_blanchie/index_e.html
 |tittel = Effluents from Pulp Mills using Bleaching - PSL1
 |besøksdato = 
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |format = 
 |verk = ISBN 0-662-18734-2 DSS
 |utgiver = Health Canada
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
|dato = 1991
 }}</ref> Økt oppmerksomhet rundt miljøspørsmål har ført masseindustrien til å redusere sine utslipp ut i miljøet.<ref>{{cite conference |first=David A. |last=Sonnenfeld |authorlink= |coauthors= |title=Social Movements and Ecological Modernization: The Transformation of Pulp and Paper Manufacturing, Paper: WP00-6-Sonnenfeld |booktitle= Berkeley Workshop on Environmental Politics |pages= |publisher=Institute of International Studies (University of California, Berkeley) |year=1999 |location=Berkeley,CA |url=http://repositories.cdlib.org/cgi/viewcontent.cgi?article=1005&context=iis |accessdate=2007-09-20 |id= }}</ref> Mengden dioksin har blitt kraftig redusert med å gå over klorbleking til klordioksidbleking.<ref>{{Kilde www|url =http://www.aet.org/epp/ecf_brochure.pdf|tittel =ECF: The Sustainable Technology|besøksdato =|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =PDF|verk =|utgiver =Alliance for Environmental Technology|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20080414143537/http://www.aet.org/epp/ecf_brochure.pdf|arkivdato =2008-04-14|sitat =|url-status=død}}</ref> Bruken av klor har blitt redusert kraftig og per 2005 ble 19 - 20 % av all sulfatmasse bleket med klor.<ref name="csiro"/>. ECF er nå den dominerende blekeprosessen verden over (med unntak for [[Finland]] og [[Sverige]]), som står for 75% av all bleket sulfatmasse.<ref name="csiro"/>

Lovnaden om komplett fjerning av klorkjemi fra blekeprosessen for gå over til TCF, som var på topp i midten av 1990-årene ble ikke virkelighet.<ref name="csiro">{{Kilde www
 |url=http://www.gunnspulpmill.com.au/factsheets/BleachingByCSIRO.pdf 
 |tittel=Frequently Asked Questions on Kraft Pulp Mills 
 |besøksdato=2007-09-21 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2005-03-04 
 |år= 
 |måned= 
 |format=PDF 
 |verk= 
 |utgiver=Ensis/CSIRO (Australia) joint research 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050616065604/http://www.gunnspulpmill.com.au/factsheets/BleachingByCSIRO.pdf 
 |arkivdato=2005-06-16 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> De økonomiske fordelene av TCF,<ref>{{Kilde www|url =http://aet.org/reports/technical/fact.html|tittel =TCF and ECF: Separating Fact From Fiction|besøksdato =2007-09-21|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|format =|verk =|utgiver =The Alliance for Environmental Technology|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20070731125612/http://aet.org/reports/technical/fact.html|arkivdato =2007-07-31|sitat =|dato =september 1994|url-status=død}}</ref> mangelen på strengere reguleringer og forbrukerkrav mente at ECF ikke har blitt erstattet av TCF. Per 2005 kun 5 - 6 % av bleket sulfatmasse er lagd med TCF-sekvenser og da hovedsakelig i Finland og Sverige.<ref name="csiro"/> Detnne masse og dette papir går hovedsakelig til det tyske markedet hvor reguleringer og forbrukerkrav gjør det mulig.

En studie basert på EPA data viser at TCF prosesser reduserer mengden klorert materiale som slippes ut i miljøet, relativt til ECF bleke prosesser som ikke anvender oksygendeliginifisering. Den samme studien konkluderer med at «Studier av effluentene fra bruk som anvender oksygendelignifisering og eutvidet delignifisering for å lage ECF og TCF masser antyder at de miljømessige effektene av disse prosessene er små og sammenlignbare».<ref name="EDFund">{{Kilde www
 |url=http://www.environmentaldefense.org/documents/1626_WP5.pdf 
 |tittel=ENVIRONMENTAL COMPARISON OF BLEACHED KRAFT PULP MANUFACTURING 
 |besøksdato=2007-11-18 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |forfatter=Duke University, Environmental Defense Fund, Johnson&Johnson 
 |utgivelsesdato= 
 |format=PDF 
 |verk= 
 |utgiver=Environmental Defense Fund 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20041120062406/http://www.environmentaldefense.org/documents/1626_WP5.pdf 
 |arkivdato=2004-11-20 
 |sitat= 
 |dato=desember 1995 
 |url-status=død 
}}</ref>

Energien som kreves for å produsere blekekjemikalier til en ECF-prosess som ikke anvender oksygendelignifisering er omtrent det doble av det som kreves for ECF med oksigendelignifisering eller ECF-prosesser.<ref name="EDFund"/>

De miljømessige forskjellene mellom TCF og ECF er ikke fullt ut forstått. Noen nylige studier har vist at det ikke er forskjeller i akutt eller kronisk toksisitet når man sammenligner velbehandlet ECF- og TCF-effluenter og bryter dermed paradigmet at TCF er den mest miljøvennlige prosessen. Noen relevante analyser viser at bruk som har kjørt med TCF og gått over til ECF har redusert utslipp av [[NOx]] signifikant.<ref name="AET">{{Kilde www|url =http://aet.org/reports/technical/ecf2.html|tittel =ECF and TCF: Toxicity An Analysis of Recent Published Data|besøksdato =2007-10-26|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|format =|verk =|utgiver =The Alliance for Environmental Technology (International Association) joint research|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20071104114045/http://aet.org/reports/technical/ecf2.html|arkivdato =2007-11-04|sitat =|dato =oktober 1994|url-status=død}}</ref>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Papir]]