Redigerer Blekhodenebbhval

{{Taksoboks
| bilde = Ziphius cavirostris Mar Ligure.jpg
| bildetekst = [[Fil:Cuvier's beaked whale size.svg|250px]]
| norsknavn = blekhodenebbhval<ref name="adb_taxon_127369" /><br />(Cuviers nebbhval, gåsenebbhval, cuviernebbhval, småhodehval)
| vitenskapsnavn = ''Ziphius cavirostris''
| autor = [[Georges Cuvier|Cuvier]] 
| autorår = [[Vitenskapsåret 1823|1823]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Hvaler]]
| familia = [[Nebbhvaler]]
| genus = ''Ziphius''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[akvatisk]], [[marin]], [[pelagisk]]
| kart = Cetacea range map Cuvier's Beaked Whale.png
| karttekst = <small>utbredt i [[temperert klima|tempererte]]- og [[tropisk klima|tropiske farvann]]</small>
}}
'''Blekhodenebbhval''' (''Ziphius cavirostris'') er en [[Monotypisk taxon|monotypisk]]<ref name="Dalebout ''et al.'' (2005)"/> [[hvaler|hvalart]] som tilhører i [[nebbhvaler|nebbhvalfamilien]] (Ziphiidae), der den er eneste [[art]] i [[slekt (biologi)|slekten]] '''''Ziphius'''''. Som sådan tilhører familien også [[tannhvaler|tannhvalene]] (Odontoceti), og artene har tenner, om enn fåtallige i tilfellet blekhodenebbhvalen.

Blekhodenebbhvalen innehar den offisielle verdensrekorden i dyp-dykking blant [[pattedyr]]. Det eneste dokumenterte tilfellet av blekhodenebbhval i norske farvann [[#Stranding|strandet]] i [[Hjeltefjorden]] ([[Sotra]]) og måtte bøte med livet der.<ref name="adb_taxon_127369" /> Den har siden fått tilnavnet «[[#Plasthvalen|Plasthvalen]]».

== Etymologi ==
Slektsnavnet ''Ziphius'' er [[latin]] og følger av det [[gresk|greske]] uttrykket ''xiphos'', som betyr ''sverd'' og viserer til artens karakteristiske nebbformede [[snute]]. Artsbenevnelsen ''cavirostris'' er et sammensatt ord som følger av de to latinske uttrykkene ''cavus'', som betyr ''hul'', ''hule'', eller ''hulrom'', og ''rostrum'', som betyr ''snute'' eller ''nebb''. I så måte refererer ''cavus'' til den hule formasjonen ([[melon (zoologi)|melonen]]) som dette [[sjøpattedyr]]et har ved basen av snuten.

Det har vært uklart hva det riktige norske navnet på denne arten er, men nå har navnet blekhodenebbhval blitt offisielt anerkjent.<ref name="Artsdatabanken (2019)"/> [[Artsdatabanken]] har tidligere (inntil 2019) ført den opp under navnet ''småhodehval'', men har også anerkjent de tre andre navnene; ''gåsenebbhval'', ''Cuviers nebbhval'' og ''cuviernebbhval''.<ref name="Artsdatabanken (2019)"/> Beskrivelsen ''gåsenebbhval'' er imidlertid mest brukt, også i vitenskapelig sammenheng, og er i bruk av [[Norsk Zoologisk Forening]].

== Biologi ==
[[Fil:Wal Cuviera.jpg|miniatyr|venstre|Blekhodenebbhval er naturlig [[Kjeve#Bitt|underbitt]], og ytterst på underkjeven har voksne hanner to forstørrende [[tann|tenner]] som stikker ut. Disse er omkring 8 [[Centimeter|cm]] lange.]]
Blekhodenebbhvalen regnes som en mellomstor hval, der hodet utgjør cirka 10 prosent av lengden og regnes som lite. Det vesle hodet er også opphav til den norske benevnelsen ''småhodehval''. Den gjennomsnittlige lengden ligger rundt 6,4 meter, og i snitt veier den cirka 3 [[tonn]], men de største hunnene kan bli mer enn {{nowrap|7}} meter lange og veie mer. Nyfødte kalver måler cirka 2,1 meter,<ref name="Lundrigan & Myers (2000)"/> men lite eller ingen ting er kjent om denne artens [[Brunst|paringsatferd]].

Blekhodenebbhvalen ligner andre nebbhvaler. Den har en robust, strømlinjeformet kroppsbygning, en relativt liten (cirka 40&nbsp;cm høy) [[sigd]]formet [[ryggfinne]], og forholdsvis små sveiver som kan legges flatt inntil sidene. Som hos andre nebbhvaler er den horisontale halefinnen relativt stor. Hodet er lite og ganske butt i formen og har en svakt markert pannekul (melon). Munnen former et karakteristisk «[[nebb]]», som har gitt opphav til den norske benevnelsen ''blekhodenebbhval''. Arten er naturlig [[Kjeve#Bitt|underbitt]], og ytterst på underkjeven har voksne hanner to forstørrende tenner, cirka 8 cm lange, som stikker ut.<ref name="Lundrigan & Myers (2000)"/>

I [[Atlanterhavet|Atlanterhavsregionen]] varierer som regel kroppsfargen fra sort til mørk skifergrå over det meste av kroppen. I [[Indiahavet]] og [[Stillehavet]] kan kroppsfargen variere fra gulbrun til mørk brun. Som regel er dyret mørkest over ryggen, men det finnes også eksempler på det motsatte. Eldre hanner har et distinkt hvitt hode. Hunner er gjerne noe blekere i pigmenteringen. Begge kjønn har mørke flekker rundt øynene. Kroppen har dessuten spredte små lyse flekker og bærer ofte preg av slåssing gjennom tannmerker (arr) i huden. Ungdyr er generelt lysere enn voksne individer.

Arten viser få åpenbare tegn på [[kjønnsdimorfisme]], og som hos mange andre nebbhvaler kan kjønnene bare positivt identifiseres gjennom direkte [[Kjønnsorgan|genital]] observasjon, [[genetikk]], tilstedeværelse eller ikke av forstørrende fortenner ytterst på underkjeven (hanner), og nærhet (hunner) eller ikke (hanner) til en eventuell kalv.<ref name="Coomber, Moulins, Tepsich & Rosso (2016)"/>

=== Utbredelse ===
Blekhodenebbhvalen har størst utbredelse av alle nebbhvalene og er trolig mest tallrik i [[temperert klima|tempererte]] og [[tropisk klima|tropiske farvann]], herunder sjelden i [[kyst]]nære strøk.<ref name="Lundrigan & Myers (2000)"/>. Arten er regnes som [[pelagisk]] og er utbredt i alle [[verdenshav]]ene, inkludert i yttergrensene mot [[Nordishavet|Polhavet]] og [[Sørishavet]], men det er uklart om (og eventuelt i hvilken grad) den opptrer i polhavene. Det er den eneste nebbhvalen som er opptrer på regulært vis i [[Middelhavet]], men den unngår [[Adriaterhavet]] og [[Svartehavet]]. Den unngår dessuten grunne havområder og foretrekker hav med store dyp, typisk minst {{nowrap|1 000 m}} og mer.<ref name="Taylor ''et al.'' (2008)"/>

=== Atferd ===
[[Fil:Delfinekko.gif|miniatyr|Blekhodenebbhvalen bruker [[ekkolokalisering]] for å orientere seg i det stummende mørket som finnes på de havdyp denne arten helst jakter. Ekkosignalene sendes ut og mottas gjennom den såkalte [[melon (zoologi)|melonen]]]]
Selv om blekhodenebbhvalen er den vanligste og mest utbredte av nebbhvalene, vet man allikevel svært lite om artens [[atferd]], fordi den typisk unngår båter (herunder forskere), er sky ved overflaten, gjør lange dykk, og ofte befinner seg i lite tilgjengelige farvann.<ref name="Coomber, Moulins, Tepsich & Rosso (2016)"/>

Arten lever helst i små [[flokk]]er på {{nowrap|2–7}} dyr, men det er heller ikke uvanlig å se solitære dyr og flokker på opp mot 15 dyr. Den er også observert mens den hopper, men dette hører trolig til sjeldenhetene. Det er til nå ikke funnet bevis for at blekhodenebbhvalen migrerer sesongvis.

Det lille man ellers vet om denne hvalen kommer helst fra hvaler som har [[hvalstranding|strandet]]. Blekhodenebbhvalen bruker [[ekkolokalisering]] for å orientere seg i det stummende mørket som finnes på de havdyp denne arten helst jakter, samt til å lokalisere og fange et [[Bytte#Zoologi|bytte]]. Og trolig er nebbhvalene derfor mer avhengig av sine [[Ekkolokalisering|biosonar]]er enn tannhvaler flest.

Som andre nebbhvaler bruker blekhodenebbhvalen en spesiell sugeteknikk for å fange byttet. Man har ikke visst så alt for mye om denne artens matvaner, annet enn at den er [[Predasjon|predatorisk]] og jakter [[blekkspruter]], [[fisker]] og [[krepsdyr]] på store dyp. En relativt ny studie, fra det nordlige [[Stillehavet]], bekrefter imidlertid nå, at dietten i all hovedsak består av blekksprut og noe dypvannsfisk og krepsdyr. Datagrunnlaget for studien, som ble samlet fra strandede individer i perioden 1976–2016, viser at hele 98 [[prosent]] (87,7 prosent av [[masse]]n) av dietten besto blekksprut, og likeledes at utvalget med blekkspruter besto av hele 37 ulike arter i tilsammen 16 familier. At blekksprut utgjorde en så stor andel var nytt for forskerne. Fisken fordelte seg på fem familier, mens krepsdyr kun besto av tre arter.<ref name="West, Walker, Baird, Mead & Collins (2017)"/>

=== Dykking ===
Det har lenge vært antatt at [[spermhval]] (''Physeter macrocephalus'') kan dykke ned til et dyp på cirka {{nowrap|3 000}} meter eller mer, men det er en [[hypotese]] som til nå ikke har latt seg bekrefte. Mange tannhvaler er imidlertid usedvanlig gode dykkere, og [[nebbhvaler]] har lenge blitt antatt å være blant de beste. Arten har siden den [[17. oktober]] [[2006]] innehatt [[verdensrekord]]en i dyp-dykking for pattedyr, og siden forbedret den betydelig. Når hvalene kommer til overflaten restituerer de [[oksygen]]nivået i kroppen i løpet av cirka 20 sekunder, før de eventuelt dykker på nytt. Etter svært dype dykk har det blitt observert at denne hvalarten gjerne hviler ved overflaten i lengre tid enn normalt forventet. Dette, og det faktum at hvalen ofte strander, har ført til at noen forskere tror at den kan få en slags [[Trykkfallsyke|dykkersyke]], dersom den dykker igjen for raskt etter et dypdykk.

Den 17. oktober 2006 dykket en blekhodenebbhval (for første gang) beviselig til {{nowrap|1 899 meter}}, og satte med det ny offisiell verdensrekord i dyp-dykking for pattedyr. Dykket varte i 85 minutter.<ref name="Smith (2006)"/> Med det reiste spørsmålet seg, om ikke denne arten kunne dykke både dypere og med lenger varighet, og rekorden ble ettertrykkelig smadret den [[17. februar]] [[2011]], da en annen blekhodenebbhval (Zc015; hunnhval) dykket ned til hele {{nowrap|2 992 m}} utenfor kysten av [[California]], i et dykk som varte i cirka 80 minutter, men også to andre blekhodenebbhvaler (Zc010 og Zc011) har beviselig dykket dypere enn den tidligere rekorden fra 2006.<ref name="Schorr ''et al.'' (2014)"/>

Forskerne merket åtte blekhodenebbhvaler utenfor kysten av California og tok i mot data fra hvalene, som blant annet målte forflytningsmønster, dybder og dykketider, over en periode på cirka to år (2010–2012). Hvalene som ble merket besto av fire voksne hunner (Zc010, Zc015, Zc017 og Zc019), tre vokse hanner (Zc011, Zc016 og Zc020), og en unghval (Zc014) av ukjent kjønn. Det lengste dykket (utført av Zc010) som ble målt i varte i hele 137,5 minutter.<ref name="Schorr ''et al.'' (2014)"/>

Under den perioden de åtte hvalene ble testet, ble hvert enkelt individs dykk registrert og målt, blant annet med hensyn til største dybde og lengst varighet. Tabellen under viser resultatene (men ikke nødvendigvis for samme dykk):<ref name="Schorr ''et al.'' (2014)"/>

{| class="wikitable sortable"
|-
! Tagg !! Kjønn !! Største dyp !! Lengste varighet
|-
| Zc010 || hunn || {{nowrap|1 924 m.}} || {{nowrap|137,5 min.}}
|-
| Zc011 || hann || {{nowrap|2 295 m.}} || {{nowrap|114,7 min.}}
|-
| Zc014 || ukjent || {{nowrap|1 872 m.}} || {{nowrap|082,7 min.}}
|-
| Zc015 || hunn || {{nowrap|2 992 m.}} || {{nowrap|112,5 min.}}
|-
| Zc016 || hann || {{nowrap|1 840 m.}} || {{nowrap|110,4 min.}}
|-
| Zc017 || hunn || {{nowrap|1 840 m.}} || {{nowrap|099,7 min.}}
|-
| Zc019 || hunn || {{nowrap|1 808 m.}} || {{nowrap|091,2 min.}}
|-
| Zc020 || hann || {{nowrap|1 872 m.}} || {{nowrap|114,7 min.}}
|}

=== Stranding ===
[[Fil:Fuerteventura, El Cotillo — Cuvier's beaked whale.jpg|miniatyr|[[Skjelett]]et er etter en nebbhval som [[hvalstranding|strandet]] på [[Fuerteventura]] ([[Kanariøyene]]) i [[juli]] [[2004]].]]
Blekhodenebbhvalen er den av nebbhvalene som oftest [[hvalstranding|strander]], men årsakene til slike hendelser har vært svært uklare. I senere tid har forskere forsøkt å avdekke om såkalt [[akustisk forurensning]] ([[sonar]]støy) kan være en medvirkende eller betydelig årsak til at hvalene strander. I mars 2000 strandet nemlig tolv blekhodenebbhvaler etter en militærøvelse utenfor [[Bahamas]]øyene.<ref name="Waring, Quintal & Schwartz (2001)"/> En tilsvarende hendelse oppsto under en liknende militærøvelse [[Gran Canaria]] i september 2002, da sju blekhodenebbhvaler strandet. Det har også vært spekulert i om [[dykkersyke]] (gassbobler i blodet) kan ha vært en medvirkende årsak til at nebbhvaler strander, herunder om sonarsignalene kan være en utløsende årsak gjennom å skade det avanserte [[hørsel]]sorganet disse hvalene har.<ref name="Stacy ''et al.'' (2013)"/>

Det viser seg at blekhodenebbhval er den hvalarten som oftest strander når såkalt [[Sonar#Aktiv_sonar|mellomfrekvensaktiv (MFA) sonar]] er i bruk,<ref name="Simonis, Thayre, Oleson & Baumann-Pickering (2016)"/> men relasjonene er lite forstått.<ref name="Schorr ''et al.'' (2014)"/> En studie fra 2013 bekrefter at blekhodenebbhvalen er svært sensitiv for [[Sonar#Aktiv_sonar|MFA-sonar]], som gjerne jobber i [[frekvens]]området 3–4 [[Hertz|KHz]].<ref name="Stacy ''et al.'' (2013)"/> En ganske ny (2017) undersøkelse av artens matvaner bekrefter også at blekhodenebbhvalen er den hvalarten som oftest strander i forbindelse med militær aktivitet knyttet til bruk av sonar.<ref name="West, Walker, Baird, Mead & Collins (2017)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Society for Marine Mammalogy]] og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022).<ref name="Committee on Taxonomy (2022)"/>
{{Tre}}
* [[klovdyr|Artiodactyla]], klovdyr
** [[hvaler|Cetacea]], hvaler
*** [[tannhvaler|Odontoceti]], tannhvaler
**** [[nebbhvaler|Ziphiidae]], nebbhvalfamilien
***** ''[[kjempenebbhvaler|Berardius]]'', kjempenebbhvaler
****** ''[[sørlig kjempenebbhval|B. arnuxii]]'', sørlig kjempenebbhval
****** ''[[nordlig kjempenebbhval|B. bairdii]]'', nordlig kjempenebbhval
****** ''[[Berardius minimus|B. minimus]]'', (dvergkjempenebbhval eller satokjempenebbhval)
***** ''[[Hyperoodon]]'', (egentlige nebbhvaler)
****** ''[[nebbhval|H. ampullatus]]'', nebbhval
****** ''[[sørnebbhval|H. planifrons]]'', sørnebbhval
***** ''[[Indopacetus]]'' (monotypisk)
****** ''[[longmanspisshval|I. pacificus]]'', longmanspisshval
***** ''[[spissnebbhvaler|Mesoplodon]]'', spissnebbhvaler 
****** ''[[nordspisshval|M. bidens]]'', nordspisshval
****** ''[[andrewsspisshval|M. bowdoini]]'', andrewsspisshval
****** ''[[buespisshval|M. carlhubbsi]]'', buespisshval
****** ''[[blainvillespisshval|M. densirostris]]'', blainvillespisshval
****** ''[[gervaisspisshval|M. europaeus]]'', gervaisspisshval
****** ''[[ginkgospisshval|M. ginkgodens]]'', ginkgospisshval
****** ''[[grayspisshval|M. grayi]]'', grayspisshval
****** ''[[hektorsspisshval|M. hectori]]'', hektorsspisshval
****** ''[[layardspisshval|M. layardii]]'', layardspisshval
****** ''[[truespisshval|M. mirus]]'', truespisshval
****** ''[[perrinspisshval|M. perrini]]'', perrinspisshval
****** ''[[dvergspisshval|M. peruvianus]]'', dvergspisshval
****** ''[[stejnegerspisshval|M. stejnegeri]]'', stejnegerspisshval
****** ''[[bahamondespisshval|M. traversii]]'', bahamondespisshval
***** ''[[tasmansk nebbhval|Tasmacetus]]'' (monotypisk)
****** ''[[tasmansk nebbhval|T. sheperdi]]'', tasmansk nebbhval
***** ''[[blekhodenebbhval|Ziphius]]'' ([[monotypisk]])
****** ''[[blekhodenebbhval|Z. cavirostris]]'', blekhodenebbhval

== Plasthvalen ==
Den [[28. januar]] i [[2017]] ble en {{nowrap|6 m}} lang blekhodenebbhval avlivet ved [[Vindenes]] i [[Hjeltefjorden]], på innsiden av [[Sotra]], da man trodde at den var skadet, fordi den svømte mot land og var så rolig.<ref name="VG (2017)"/><ref name="Nergensavisen (2017)"/> Det viste seg ved [[slakting]]en at hvalen var svært avmagret og hadde store mengder [[plast]] i [[fordøyelsessystem]]et, som var tilstoppet. Under [[obduksjon]]en av dyret ble det funnet 30 [[Bærepose|plastposer]] og plastflak i [[Fordøyelsessystem|tarmer]] og [[mage]]n på dyret.<ref name="UiB (2017)"/><ref name="NRK Hordaland (2017)"/> I ettertid har hvalen fått tilnavnet «plasthvalen». Plasten fra hvalens mage og plastforurensing i havet ble senere tema for en ny utstilling (som står til sommeren 2019) ved [[Universitetsmuseet i Bergen]],<ref name="UiB (2017b)"/> og episoden med hvalen vakte stor internasjonal oppsikt og har siden satt kraftig fokus på forsøplingen i havet og langs kysten.<ref name="Fondenes (2017)"/>

== Annet ==
Denne hvalarten jaktes det normalt ikke på, men [[japan]]ske hvalfangere tar allikevel (utilsiktet eller ikke) omkring 20 individer hvert år. Arten står på [[CITES|CITES liste II]], men listes som ''[[IUCNs rødliste|livskraftig]]'' på [[IUCNs rødliste]].<ref name="Taylor ''et al.'' (2008)"/>

== Se også ==
* [[Ekkolokalisering]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_127369">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/127369 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger |besøksdato = 2020-08-15 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2020-08-15 }}</ref>
<ref name="Artsdatabanken (2019)">Artsdatabanken (2019) [https://artsdatabanken.no/Taxon/Ziphius%20cavirostris/127369 Blekhodenebbhval ''Ziphius cavirostris'']. ''[[Artsdatabanken]]'', besøkt 2019-06-12</ref>
<ref name="Committee on Taxonomy (2022)">Committee on Taxonomy. 2022. ''[https://marinemammalscience.org/science-and-publications/list-marine-mammal-species-subspecies/ List of marine mammal species and subspecies].'' Society for Marine Mammalogy, www.marinemammalscience.org, consulted on 2022-09-07</ref>
<ref name="Coomber, Moulins, Tepsich & Rosso (2016)">Coomber, F., Moulins, A., Tepsich, P., & Rosso, M. (2016). Sexing free-ranging adult Cuvier’s beaked whales (Ziphius cavirostris) using natural marking thresholds and pigmentation patterns. ''Journal of mammalogy'', '''97'''(3), 879-890. doi:[https://doi.org/10.1093/jmammal/gyw033 10.1093/jmammal/gyw033]</ref>
<ref name="Dalebout ''et al.'' (2005)">Dalebout, M. L., Robertson, K. M., Frantzis, A., Engelhaupt, D., Mignucci-Giannoni, A. A., Rosario-Delestre, R. J. and Baker, C. S. 2005. Worldwide structure of mtDNA diversity among Cuvier's beaked whales (''Ziphius cavirostris''): Implications for threatened populations. ''Molecular Ecology'' '''14''': 3353-3371. doi:[https://doi.org/10.1111/j.1365-294X.2005.02676.x 10.1111/j.1365-294X.2005.02676.x]</ref>
<ref name="Fondenes (2017)">Eivind Solberg-Hansen Fondenes (2017) [https://www.uib.no/aktuelt/106082/historien-om-hvalen-med-plast-i-magen-blir-utstilling Historien om hvalen med plast i magen blir utstilling]. ''[[Universitetet i Bergen]]'', 08.03.2017. Besøkt 2018-07-03</ref>
<ref name="Lundrigan & Myers (2000)">Lundrigan, B. and A. Myers 2000. ''Ziphius cavirostris'' (On-line), ''Animal Diversity Web''. Accessed July 02, 2018 at http://animaldiversity.org/accounts/Ziphius_cavirostris/</ref>
<ref name="Nergensavisen (2017)">{{Kilde www |url = http://www.ba.no/naringsliv/nyheter/sotra/hvalen-som-ble-skutt-ved-vindenes-var-helt-spesiell/s/5-8-509716?key=2017-01-31T08:20:43.000Z/retriever/4f4a3a78ef596cb57ee9e622621cc9841c947c7e |tittel = Hvalen som ble skutt ved Vindenes var helt spesiell |besøksdato = 2017-01-31 |utgiver = Bergensavisen |dato = 2017-01-30 }}</ref>
<ref name="NRK Hordaland (2017)">{{Kilde www |url = https://www.nrk.no/hordaland/fann-30-plastposar-i-magen-pa-den-sjeldne-kvalen-1.13355206 |tittel = Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen |besøksdato = 2017-02-02 |utgiver = NRK Hordaland |dato = 2017-02-01 }}</ref>
<ref name="Schorr ''et al.'' (2014)">Schorr, G. S., Falcone, E. A., Moretti, D. J., & Andrews, R. D. (2014). First long-term behavioral records from Cuvier’s beaked whales (''Ziphius cavirostris'') reveal record-breaking dives. ''PloS one'', '''9'''(3), e92633. doi:[https://doi.org/10.1371/journal.pone.0092633 10.1371/journal.pone.0092633]</ref>
<ref name="Simonis, Thayre, Oleson & Baumann-Pickering (2016)">Simonis, A., Thayre, B., Oleson, E., & Baumann-Pickering, S. (2016). Mid-frequency active sonar and beaked whale acoustic activity in the Northern Mariana Islands. ''The Journal of the Acoustical Society of America'', '''140'''(4), 3413-3413. DOI:[https://doi.org/10.1121/1.4970970 10.1121/1.4970970]</ref>
<ref name="Smith (2006)">Lewis Smith (October 17, 2006). "It's official: New free-diving record is 1,899 meters (6,230 ft)". CDNN. http://www.cdnn.info/news/industry/i061017a.html.</ref>
<ref name="Stacy ''et al.'' (2013)">Stacy L. DeRuiter, Brandon L. Southall, John Calambokidis, Walter M. X. Zimmer, Dinara Sadykova1, Erin A. Falcone, Ari S. Friedlaender, John E. Joseph, David Moretti, Gregory S. Schorr, Len Thomas1 and Peter L. Tyack (2013). "First direct measurements of behavioural responses by Cuvier's beaked whales to mid-frequency active sonar". ''Biology Letters''. '''9''' (4): 20130223. doi:[[doi:10.1098/rsbl.2013.0223|10.1098/rsbl.2013.0223]]. PMC 3730631 Freely accessible. PMID 23825085.</ref>
<ref name="Taylor ''et al.'' (2008)">Taylor, B.L., Baird, R., Barlow, J., Dawson, S.M., Ford, J., Mead, J.G., Notarbartolo di Sciara, G., Wade, P. & Pitman, R.L. 2008. ''Ziphius cavirostris''. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T23211A9429826. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T23211A9429826.en. Downloaded on 02 July 2018.</ref>
<ref name="UiB (2017)">{{Kilde www |url = http://www.uib.no/universitetsmuseet/104906/uib-forskere-fant-sjelden-hval-full-av-plast |tittel = UiB-forskere fant sjelden hval full av plast |besøksdato = 2017-09-28 |utgiver = Universitetet i Bergen |dato = 2017-04-10 }}</ref>
<ref name="UiB (2017b)">Universitetsmuseet i Bergen (30.05.2017) [https://www.uib.no/universitetsmuseet/108348/plasthvalen Plasthvalen] {{Wayback|url=https://www.uib.no/universitetsmuseet/108348/plasthvalen |date=20180702233348 }}. Formidlingsavdelingen ved Universitetsmuseet i et samarbeid med Overhaus.</ref>
<ref name="VG (2017)">{{Kilde www |url = http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/maatte-avlive-strandet-hval-paa-sotra/a/23910185/ |tittel = Måtte avlive strandet hval på Sotra |besøksdato = 2017-01-30  |utgiver = VG |dato = 2017-01-28 }}</ref>
<ref name="Waring, Quintal & Schwartz (2001)">Waring GT, Quintal JM, Schwartz SL (Eds.; 2001) ''U.S. Atlantic and Gulf of Mexico Marine Mammal Stock Assessments – 2001''. NOAA Technical Memorandum NMFS-NE-168.</ref>
<ref name="West, Walker, Baird, Mead & Collins (2017)">West, K. L., Walker, W. A., Baird, R. W., Mead, J. G., & Collins, P. W. (2017). Diet of Cuvier’s beaked whales ''Ziphius cavirostris'' from the North Pacific and a comparison with their diet world-wide. ''Marine Ecology Progress Series'', '''574''', 227-242.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tannhvaler]]
[[Kategori:Europas hvaler]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georges Cuvier]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1823]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]