Redigerer Blank-Ola

'''Blank-Ola''' eller ''Ola Tolleivsson Uppsata''  (født ca. [[1668]] eller [[1669]] [[Ål]] i [[Hallingdal]], død 1724 [[Hovet]] i [[Hol (Buskerud)|Hol]]) var en kjent [[handelskar]] og [[kjempekar]] frå Ål i Hallingdal. Han var født på gården [[Uppsata]] i Ål rundt 1668 eller 1669 og døde på [[Villand]], Hovet i Hol i 1724.

==Liv og virke ==
Ola var sønn av [[Tolleiv Olsson Skjerveim]], som tok gården Uppsata etter sin far rundt 1673. Da faren døde, fulgte Ola med moren til gården [[Myro]], og ble en periode kalt Ola Myre. Etter dette bodde han en stund på [[Hamarsbøen]] før han giftet seg med [[Ragnhild Ellingsdotter Villand]], datter av bygdehøvdingen [[Elling Nilsson Villand]]. Ola satt på Villand til han døde.

Ola gikk med store [[sølvspenner]] i skoene, lange knapperader av [[sølvknapper]] i [[kortbukse]] og [[trøye]], sølvring i halsen, og en gild hattesølje. På grunn av alt dette sølvtøyet fikk han tilnavnet Blank-Ola, forteller kildene. En kilde forteller ógså at han handlet med sølv. I skiftet etter ektefellen Ragnhild på Villand ble det regnet opp uvanlig mye sølv etter ham.

Blank-Ola handlet over fjellet til [[Vestlandet]], og stoppet ofte på [[Kløkk]]. Der står det en stein etter han, der han pleide sitte og skrive [[kjøpebrevene]] sine, med [[initialer]] og årstallet [[1711]]. Slik var Ola rikere enn mange i Hallingdal på den tiden. På Kløkk samlet han hester, og drev dem vestover til blant annet [[Sogndal]] og [[Lærdal]].

==Sagnet om neveslaget== 

I Sogndal kom Ola ut for det han er mest kjent for. De fleste fortellinger om Ola minnes [[neveslaget i Sogn]]. [[Rikard Berge]] gjengir det slik:

«I Sogndal kom ei kjempe og vilde gjeva han stryk. Men Ola slo ihel kjempa på flekken. Sume seier han berre svimeslo han. Skrivaren la i ei bot på tre tjuge. «Nu mener jeg vi skal få knapperne ut av bukserne og spænderne av skoene på Blank-Ola!» sa skrivaren. Ola la upp pengane som ingenting var. «Ko kåsta ait nevaslag?» seier han. «Ti daler, min mann,» sa skrivaren. Ola svarpa skrivaren under bordet, gjorde hallingkast. «Enno sita spennudn` i skodno å knappadn i klæo på`o Blank-Ola!» sa han, drog so heim, tente halvfjorde tjuge den gongen.»

Noen varianter har også med replikkvekslingen mellom Ola og [[skriveren]]:

«Ko kosta ait nevaslag? spurde Ola.
Tie dalar, min mann, svara skrivaren.
Kann`n slå kem`n vil då? spurde Ola.
Ja, sa skrivaren, og Ola slo skrivaren ende ned.»

[[Lars Reinton]] fører bevis for at hendelsen er best tidfestet til Blank-Ola, selv om fortellingen er knyttet til mange andre kjempekarer, fra [[Lista]] til [[Gudbrandsdalen]].

==Barn og familie==

Ola hadde tre barn utenom [[ekteskap]] før han giftet seg, det første kom i [[1704]], med [[Birgit Aslesdotter Gjivsjord]]. I [[1714]] fikk han en sønn med Ragnhild Villand, som han ble gift med, og samme året fikk han et barn med [[Kari Olsdotter Mehus]]. For de utenomekteskapelige barna sine måtte Ola [[bøte]] til [[lensmannen]] i Ål flere ganger, og lensmannen var stadig etter ham med søksmål. I [[1707]] ble han etterlyst fordi han ikke hadde gjort opp for moren til barnet, Birgit Aslesdotter. Hun satt på [[vann og brød]]  på samme tid for å ha født "[[i dølgsmål]]".

Neste gang dette hendte var moren nettopp Ragnhild Villand, og nå måtte Ola betale [[leiermål]] eller gifte seg med henne. [[Tinget på Leksvol]] skrev ned: 

«Ole Tollefsen og Ragnil Ellingsdatter Villand efter prestens attest vil de ægte hin anden hvilchet hd og ny for retten vedstaar saa snart hd faaer hendes forædris samtøche til at ægte hende.» Og slik ble det. Men Elling, faren til Ragnhild var akkurat da på Akershus festning for å sone for oppreisning, og Ola flyttet til Villand. Ikke lenge etter kom det til nok et barn, denne gangen med Kari Olsdotter Mehus. Ola måtte for retten igjen. Retten slo fast at Ola nå hadde fire «lausunger» i alt, med fire ulike jenter. Ola Mehus, faren til Kari, ble forlikt med Ola før han 
giftet seg med Ragnhild. Ola måtte bøte for Kari
«for hendes æres krænckelse og til deris sammen auflede barns opdragelse 30 Rixdaler, som schal svares dend halfue del i høst og resten til vinteren.»

Ola ble endelig gift med Ragnhild 15. oktober 1716. De hadde allerede sønnen Tolleiv, som da var to år gammel. Ragnhild var på den tiden ca. 23 år gammel, Ola ca. 45 år.

Sønnene til Ola og Ragnhild er de fire eldste [[Villandskarene]]:

* [[Tolleiv Olsson Villand]], født 1714
* [[Nils Olsson Villand]], født 1717
* [[Torkjell Olsson Villand]], født 1719
* [[Elling Olsson Villand]], født 1721

* Ola hadde ógså en datter med Ragnhild: [[Margit Olsdotter Villand]], født på nyåret 1724.

Etter at Ola døde, giftet Ragnhild seg med [[Ola Larsson Fossgard]], og fikk fire sønner med ham.

==Ettermæle== 

Det verserte lenge mange sagn om Blank-Ola. Han var så viden kjent at folk fortsatte å fortelle om han i lange tider etter 
at han var død. På bygdetunet i Ål ble sagnet om neveslaget gjengitt som spel, med ledende dansere frå Ål, i nyere tid.

Ola har mange etterkommere i Hallingdal.

== Se også ==
* [[Elling Nilsson Villand]]
* [[Villandskarene]]

== Kilder ==
* [[Lars Reinton]]: ''Villandane: ein etterrøknad i norsk ættesoge'', 1939
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Personer fra Hol kommune]]
[[Kategori:Folkeminne]]