Redigerer Blaise Pascal

{{Infoboks forfatter
| emne = Teologi, matematikk, filosofi, fysikk
}}
'''Blaise Pascal''' (født [[19. juni]] [[1623]] i [[Clermont-Ferrand]] i [[Frankrike]], død [[19. august]] [[1662]] i [[Paris]]) var en [[Frankrike|fransk]] [[matematikk|matematiker]], [[fysikk|fysiker]], [[oppfinner]], [[filosofi|filosof]] og religiøs forfatter.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Blaise Pascal ble født i Clermont-Ferrand som sønn av presidenten for skattedomstolen, Etienne Pascal, som var opptatt av at sønnen og de to døtrene Gilberte og Jacqueline skulle få god utdannelse. Blaise hadde dårlig helse, men alt som 11-åring skrev han en [[avhandling]] om hvordan lyden forplanter seg. Han lærte både [[latin]] og [[gresk]], og på egen hånd gikk han i gang med [[Euklidsk geometri|Euklids geometri]]. Faren ga 12-åringen et eksemplar av [[Euklids Elementer|Euklids ''Elementer'']] og tok ham med på foredrag så han fikk delta i de avanserte diskusjonene etterpå.<ref>Hans Sørensen: «Blaise Pascal», ''Verdens litteraturhistorie'' (s. 194-95), Cappelen 1972, ISBN 82-574-0065-3</ref>
[[Fil:Pascaline-CnAM_823-1-IMG_1506-black.jpg|thumb|left|En «pascaline», en av Pascals regnemaskiner.]]

===Forskervirke===
I 1639 flyttet familien til [[Rouen]], etter at faren var havnet i konflikt med [[kardinal Richelieu]]. I [[Normandie]] fikk Etienne en høy stilling i ligningsvesenet, og [[Pierre Corneille]] hørte til familiens omgangskrets. 16 år gamle Blaise skrev en avhandling om [[kjeglesnitt]], og oppfant og bygget mekaniske [[regnemaskin]]er.<ref>Hans Sørensen: «Blaise Pascal», ''Verdens litteraturhistorie'' (s. 195)</ref>

Etter tre år med anstrengelser og femti prototyper<ref>[http://fr.wikisource.org/wiki/La_Machine_d’arithmétique «La Machine d’arithmétique, Blaise Pascal»], ''Wikisource''</ref> bygde han de tjue første maskinene (kalt for «Pascals [[kalkulator]]er» og senere for «pascalinere») i løpet av de neste ti årene.<ref>Mourlevat, Guy (1988): ''Les machines arithmétiques de Blaise Pascal''. Clermont-Ferrand: La Française d'Edition et d'Imprimerie. s. 12.</ref> Dette etablerte ham som en av de første to oppfinnerne av en mekanisk kalkulator.<ref>[http://metastudies.net/pmwiki/pmwiki.php?n=Site.SchicardvsPascal Schickard versus Pascal: An Empty Debate?] {{Wayback|url=http://metastudies.net/pmwiki/pmwiki.php?n=Site.SchicardvsPascal |date=20140408215848 }}, ''Metastudies''</ref><ref>Marguin, Jean (1994): ''Histoire des instruments et machines à calculer, trois siècles de mécanique pensante 1642–1942''. Hermann. ISBN 978-2-7056-6166-3. s. 48</ref><ref>d'Ocagne, Maurice (1893): [http://cnum.cnam.fr/CGI/fpage.cgi?8KU54-2.5/248/150/369/363/369 ''Le calcul simplifié'']. Gauthier-Villars et fils. s. 245.</ref>

Pascal var en betydningsfull matematiker, som bidro med å skape to betydelige nye forskningsområder: han skrev en viktig [[avhandling]] om emnet [[projektiv geometri]] i en alder av 16 år<ref>[https://www.cut-the-knot.org/Curriculum/Geometry/Pascal.shtml «Pascals teorem»]</ref> og senere brevvekslet han med [[Pierre de Fermat]] om sannsynlighetsteori,<ref>[http://www.york.ac.uk/depts/maths/histstat/pascal.pdf «Fermat and Pascal on Probability»] (PDF), Universitetet i York</ref> og han påvirket i stor grad utviklingen av moderne økonomi og samfunnsvitenskap.

Han la grunnlaget for moderne [[sannsynlighetsteori]]. Pascals tidligste verk var innen naturvitenskap og anvendt forskning, hvor kom med betydningsfulle bidrag til undersøkelsen av væsker. Han klargjorde konseptene om trykk og [[vakuum]] ved å generalisere verkene til [[Evangelista Torricelli]]. Han skrev også et forsvar av [[vitenskapelig metode|den vitenskapelige metode]]. Som tenker tilhørte Pascal den kartesiske skolen, (den filosofiske læren til [[René Descartes]]), og han delte sistnevntes [[dualisme|dualistiske]] syn på kroppen og sjelen, og den mekaniske forklaringen hans for det kroppslige.

Ifølge Biffignandi fikk han i 1662 tillatelse av [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] til å drive [[kollektivtrafikk|kollektivtransport]] med hester.<ref>Biffignandi, D., [http://museoauto.it/mambo/index2.php?option=content&task=view&id=206&pop=1&page=0 ''La storia della locomozione - Da Leonardo as Agnelli, passando per Pascal'']{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref> De første rutene skal ha startet den 18. mars samme året.

====Pascals talltrekant====
I boken ''Traité du triangle arithmétique''<ref>{{Cite web |url=https://www.math.nmsu.edu/hist_projects/pascalII.pdf |title=David Pengelley – "Pascal's Treatise on the Arithmetical Triangle" |archive-url=https://web.archive.org/web/20170328195055/https://www.math.nmsu.edu/hist_projects/pascalII.pdf |url-status=dead |accessdate=2020-08-29 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170328195055/https://www.math.nmsu.edu/hist_projects/pascalII.pdf |url-status=dead }} {{Kilde www |url=https://www.math.nmsu.edu/hist_projects/pascalII.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-08-29 |arkiv-dato=2017-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170328195055/https://www.math.nmsu.edu/hist_projects/pascalII.pdf |url-status=yes }}</ref>, publisert i 1665, viste Pascal en talltrekant som senere er blitt kalt ''Pascals trekant'' i store deler av den vestlige verden. Da hadde den allerede vært kjent i flere århundrer i bl.a. India, Persia og Kina. Trekanten lages ved å summere tallet som er til venstre og til høyre over det neste tallet:
:{| class=table style=text-align:center
|-
| colspan=19 | || rowspan=12 | &emsp;&ensp; || &ensp;Σ
|-
| colspan=9 | || '''1''' || colspan=9 | || align=right | 1 = 2<sup>0</sup>
|-
| colspan=8 | || '''1''' || || '''1''' || colspan=8 | || align=right | 2 = 2<sup>1</sup>
|-
| colspan=7 | || '''1''' || || '''2''' || || '''1''' || colspan=7 | || align=right | 4 = 2<sup>2</sup>
|-
| colspan=6 | || '''1''' || || '''3''' || || '''3''' || || '''1''' || colspan=6 | || align=right | 8 = 2<sup>3</sup>
|-
| colspan=5 | ||'''1'''|| || '''4''' || || '''6''' || || '''4''' || || '''1''' || colspan=5 | || align=right | 16 = 2<sup>4</sup>
|-
| colspan=4 | || '''1''' || || '''5''' || || '''10''' || || '''10''' || || '''5''' || || '''1''' || colspan=4 | || align=right | 32 = 2<sup>5</sup>
|-
| || || || &thinsp;'''1'''&thinsp; || || '''6''' || || '''15''' || || '''20''' || || '''15''' || || '''6''' || || '''1''' || colspan=3 | || align=right | 64 = 2<sup>6</sup>
|-
| || || &thinsp;'''1'''&thinsp; || || &thinsp;'''7'''&thinsp; || || '''21''' || || '''35''' || || '''35''' || || '''21''' || || &thinsp;'''7'''&thinsp; || || &thinsp;'''1'''&thinsp; || colspan=2 | || align=right | 128 = 2<sup>7</sup>
|-
| ||&thinsp;'''1'''&thinsp; || ||&thinsp;'''8'''&thinsp;|| ||'''28'''|| ||'''56'''|| ||'''70'''|| ||'''56'''|| ||'''28'''|| ||&thinsp;'''8'''&thinsp;|| ||&thinsp;'''1'''&thinsp;|| || align=right|256 = 2<sup>8</sup>
|-
| &thinsp;'''1'''&thinsp; || || &thinsp;'''9'''&thinsp; || || '''36''' || || '''84''' || || '''126''' || || '''126''' || || '''84''' || || '''36''' || || &thinsp;'''9'''&thinsp; || || &thinsp;'''1'''&thinsp; || align=right | 512 = 2<sup>9</sup>
|-
| colspan=19 | '''osv.''' || &ensp;osv.
|}
Som vist er Pascals trekant symmetrisk om den midterste rekken og summen (Σ) av hver enkelt rad er 2<sup>n</sup> (n ≥ 0). Denne trekanten kan blant annet brukes som utgangspunkt for å finne [[fibonaccitall]].

===Pascals tro og tanker===
Etter en ulykke i [[1640]] gjennomgikk han en dyp religiøs omvendelse, som han videreførte til faren, og til søsteren, Jacqueline, som ble nonne i Port-Royal ved [[Versailles]]. Gjennom henne kom Blaise Pascal i kontakt med [[jansenismen|jansenitt]]ene og ble sterkt påvirket av deres strenge religiøsitet. Gjennom sine ''Lettres provinciales'' («Provinsiale brev») fra 1650-årene lagde Pascal et viktig bidrag til [[fransk litteratur]].<ref>[http://ebooks.adelaide.edu.au/p/pascal/blaise/ Provincial Letters on-line] {{Wayback|url=http://ebooks.adelaide.edu.au/p/pascal/blaise/ |date=20150905104257 }} (oversettelse til engelsk)</ref> Disse brevene er stilistisk imponerende, med bruk av kvikke replikker og [[satire]], og innholdsmessig viktige for [[katolikk]]er. 

I november 1654 hadde Pascal en religiøs opplevelse fra rundt halv elleve om kvelden til rundt en halv time over [[midnatt]]. Etter hans død fant man hans opptegnelse av [[åpenbaring]]en innsydd i vesten hans. Dette møtet med noe som ikke var filosofenes gud, men åpenbaringenes gud, førte Pascal til [[jansenisme]]n. På lappen hadde han skrevet:
:''Ild
:''[[Abraham (bibelsk person)|Abrahams]] Gud, Isaks Gud, [[Jakob (stamfar)|Jakobs]] Gud.
:''Ikke filosofenes og de lærdes Gud.
:''Visshet! Visshet! Følelse. Glede. Fred.
:''Jesu-Kristi Gud.
:«''Deum meum et Deum vestrum.''»
:«''Din Gud skal være min Gud''» ([[Ruts bok|Rut 1,16]]).
:''Å glemme verden og alt foruten Gud.
:''Han kan bare finnes ad de veier som evangeliet lærer''.<ref>Karen Armstrong: Historien om Gud (s. 358-59), Gyldendal, 1995, 82-05-22969-4</ref>   

'''''Pensées''''': Hans ''[[Tanker (Pascal)|Tanker]]'' (''Pensées'') fra 1669/70 er også en viktig og sentral bok.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/11511a.htm «Blaise Pascal»], ''Catholic Encyclopedia''</ref> For en samlet fremstilling av sin egen livsanskuelse forberedte han et stort arbeid i den hensikt å overbevise [[ateisme|ateistene]] om kristendommens sannhet, ikke å fordømme dem. Dette verket rakk han aldri å fullføre, men etterlot seg 27 manuskriptbunker. I 1670 ble det utgitt et utvalg, omarbeidet for å risikere minst mulig kontrovers - det ble dermed en svært utilfredsstillende utgave. På 1700-tallet fikk en velmenende person for seg å «ordne» manuskriptene, men dermed ble det umulig å finne ut hvordan Pascal selv hadde tenkt seg det. Først etter et manuskriptfunn klarte moderne forskning å rekonstruere rekkefølgen av notatene, selv om det er usikkert om dette var slik Pascal ville utgitt det. Som religiøs tenker baserte han seg på feilaktige og foreldete forestillinger, som når han skrev om «de få generasjoner» mellom [[Adam]] og [[Moses]]. Han forestilte seg også at Moses var forfatter av [[Mosebøkene]], enda disse også beskriver forhold etter at Moses var død. Men Pascal festet ingen lit til den [[fornuft]]stroen som var på fremmarsj og resulterte i [[opplysningstiden]]. Storhet var for ham offer og lidelse.<ref>[[Lennart Breitholtz]]: ''Epoker og diktere'' (s. 346), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref>

Som tenker tilhørte Pascal [[René Descartes|den kartesiske skole]]. Han delte [[René Descartes]]' [[dualisme|dualistiske]] oppfatning om forholdet mellom [[sjel]] og legeme og hans mekaniske forklaring av det kroppslige. I sine tidligere skrifter, som i ''Traité du vide'' (1647) og ''Entretien avec Saci sur Épictète et Montaigne'' (1654), stiller han seg også ved Descartes' side i kampen mot dogmatismen med den matematiske bevisføring som idealet for den vitenskapelige metode. 

Religiøse interesser drev ham inn i en [[mystikk|mystisisme]] som distanserte ham gradvis mer fra det kartesiske utgangspunktet. Han satte tenkning høyt over den fysiske virkeligheten; men det finnes en enda høyere virkelighet, like uendelig opphøyet over tenkningen, nemlig kjærligheten som en åpenbaring av Guds sjel. Den når vi ikke med vår tanke, men bare med vårt hjerte, vår kjensle. «Hjertet har sine beveggrunner som forstanden ikke griper.» Som dødelige kan vi ikke danne oss noe begrep om Guds uendelige vesen. Hans eksistens kan vi ikke bevise, men velge å tro på den. Om vi tenker oss at dette er som å inngå et [[veddemål]], for eller mot denne tro, vinner vi alt om vi velger troen på Gud og han virkelig eksisterer, mens vi ingenting taper om han ikke eksisterer. Vi er derfor angivelig ukloke hvis vi ikke tror på ham. 

'''Pascals veddemål''': Hvis vi har vanskelig for på alvor å bestemme oss for det, bør vi følge eksempelet fra de som er blitt troende før oss. Lat som du tror, ta [[vievann]]et,få lest messer og så videre. Helt av seg selv kommer angivelig dette til å gi deg troen og gjøre deg uintellektuell (''cela vous fera croire et vous abêtira''). Det som kalles «Pascals veddemål» (''Pari de Pascal'', ''Pascal's wager'') lar seg beskrive som en innsats i et spill der man kan vinne proporsjonelt med sin innsats, med en firefeltsoppstilling der «Gud eksisterer» og «Gud eksisterer ikke» står horisontalt, og «jeg tror» og «jeg tror ikke» står vertikalt.<ref>[https://plato.stanford.edu/entries/pascal-wager/ «Pascals veddemål», ''Stanford encyclopedia]</ref> Ifølge [[spillteori]]en gir feltet «jeg tror» flest poeng.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[De franske moralister]]

== Eksterne lenker ==
* {{Gutenberg author |id=Pascal,+Blaise | name=Blaise Pascal}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pascal, Blaise}}
[[Kategori:Franske matematikere]]
[[Kategori:Franske fysikere]]
[[Kategori:Franske oppfinnere]]
[[Kategori:Franske filosofer]]
[[Kategori:Geometere]]
[[Kategori:Personer fra Clermont-Ferrand]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Jansenister]]