Redigerer Blackface

[[Fil:Minstrel PosterBillyVanWare edit.jpg|thumb|[[Minstrel]]shows var [[varieté]]underholdning med musikk og sketsjer som var populær i det [[raseskille|rasedelte]] USA fra rundt 1830 til 1930.  Denne teaterplakaten fra <!--showprodusenten William H. West (1853–1902) -->omkring 1900 viser en komiker med tradisjonell «blackface»-sminke i rollen som «[[neger]]».<!-- West var en av de første som førte en trupp av minstrelartister som selv var svarte.--> ]]
[[Fil:Theatre Moderne (revyscene Tivoli Oslo Norway 1914-25) Performers flapper costume blackface makeup comical act on stage before 1925 Narve Skarpmoen Nasjonalbiblioteket URN NBN no-nb digifoto 20160202 00212 NB NS 00632A Public domain.jpg|thumb|«[[flapper (livsstil)|Flapper]]» og «neger» i humoristisk dansenummer på varietéteatret Theatre Moderne i Oslo i begynnelsen av 1920-åra.<ref>Nasjonalbibliotekets historie fra samlingen: [https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/blackface-var-popkultur-i-norge-pa-1800-tallet/ ''Blackface var popkultur i Norge på 1800-tallet'']</ref> {{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
'''«Blackface»''' («svartfjes») er en [[amerikanskengelsk|amerikansk]] betegnelse på det å male ansiktet svart eller brunt for å karikere eller etterligne personer med [[Svart (hudfarge)|mørk hudfarge]]. Praksisen stammer fra amerikansk populærkultur på 1800- og 1900-tallet. Ordet brukes særlig om teatersminke på [[Den kaukasoide rase|hvite]] skuespillere der hele ansiktet blir svertet bortsett fra huden rundt leppene som dermed virker overdrevent store. Artister sminket i blackface har ofte også vært utkledt med svart parykk, hvite hansker og fillete eller glorete finklær i latterliggjørende roller som «[[neger]]» fra [[Sørstatene]]. 

Blackface var vanlig i [[minstrel]]shows, musikalske varietéforestillinger, i det [[raseskille|rasedelte]] USA fra rundt 1840 og hundre år framover. Også enkelte svarte artister opptrådte med ansiktsmaling. Skikken spredte seg til flere land,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stendahl, Bjørn (1942-) | utgivelsesår = 1987 | tittel = Jazz, hot & swing: jazz i Norge 1920-1940 | isbn = 8290727003 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norsk jazzarkiv | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103006069 | side = 20}}</ref> blant annet til  [[Storbritannia]] der tradisjonen holdt seg lenger enn i opphavslandet.<ref>Strausbaugh, John (2006), Black Like You: Blackface, Whiteface, Insult and Imitation in American Popular Culture, Jeremy P. Tarcher / Penguin, {{ISBN|1585424986}}</ref> 

Blackface-utkledning er også benyttet i spillefilmer som ''[[En nasjons fødsel]]'' (1915, som samtidig hyllet Ku Klux Klan),<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=N_yU8rRQKoA D. W. Griffith: ''The Birth of a Nation'' (1915) på YouTube]</ref> ''[[Jazz-sangeren]]'' (1927),<ref name="Mammy">[https://www.youtube.com/watch?v=PIaj7FNHnjQ Al Jolson i blackface-sminke, krøllete parykk og hvite hansker synger ''Mammy'' fra ''The Jazz Singer'' 1927]</ref> ''[[Mammy (film)|Mammy]]'' (1930), ''[[Swing time]]'' (1936), ''[[Swanee River]]'' (1939), ''[[Babes on Broadway]]'' (1941), ''[[Holiday Inn (film)|Holiday Inn]]'' (1942), ''[[Al Jolson (film)|Al Jolson]]'' (1946), ''[[Bamboozled]]'' (2000) og ''[[Dear White People]]'' (2014). 

De siste årene har sminken og rollefiguren blitt oppfattet som et [[rasistisk]] symbol på hvites historiske undertrykkelse og latterliggjøring av folk med mørk hud. I dag er derfor blackface-maske ansett som upassende og uakseptabelt i vestlig [[underholdning]]skultur, også når det gjelder [[satire]].<ref>[https://edition.cnn.com/2019/09/19/world/brownface-blackface-yellowface-trnd/index.html Kendall Trammell, CNN, 20. september 2019; ''Brownface. Blackface. They're all offensive. And here's why'']</ref><ref>[https://www.washingtonpost.com/arts-entertainment/2020/06/25/saturday-night-live-blackface/ Bethonie Butler, ''The Washington Post'', 25. juni 2020: ''Blackface has long been an issue in comedy. Look no further than ‘Saturday Night Live’ for proof.'']</ref><ref>[https://www.nrk.no/kultur/nrk-om-_blackface_-debatten_-_-vi-fjernar-ingenting-1.15277317 nrk.no 8. desember 2020: ''NRK om «blackface»-debatten: Vil ikkje fjerne frå det historiske arkivet'']</ref>

==Svartmalte rollefigurer i ''minstrels'', amerikanske varietéforestillinger ==
Svartmalte ansikter var vanlige i amerikansk teater og populærkultur fra omkring 1840 og hundre år framover. ''[[Minstrel]]s'' inneholdt en blanding av musikkinnslag og sketsjer der skuespillere, komikere, musikere og dansere kunne opptre i overdreven [[teatersminke]] og komiske kostymer i stereotypiske, komiske og tildels groteske karikaturer av rollefigurene [[afroamerikaner]]e. Rollefigurene var gjerne slaver og plantasjearbeidere, moteløver i byene eller uskjønne kvinner. 
[[Fil:Jimcrow.jpg|thumb|Klovnen Jim Crow framstilt tidlig på 1830-tallet på et notehefte med musikken til ''Jump Jim Crow'', en komisk sang og dans som innledet den populære [[minstrel]]tradisjonen der artister etterapet negre ved hjelp av svartmalte ansikter og lattervekkende kostymer. ''[[Jim Crow-lovene|Jim Crow]]'' har blitt brukt som [[eponym|kallenavn]] for [[raseskille]] siden 1837.]]

I 1829 framførte den hvite artisten Thomas Dartmouth «Daddy» Rice (1808-1860) den komiske sangen og dansen ''Jump Jim Crow'' iført «negersminke». Han hadde fillete klær og brukte karikert språk og karikerte bevegelser. Rollefiguren skal ha vært inspirert av Jim Crow, en legendarisk luring i slavekulturen, og av en konkret afroamerikaner med fysisk funksjonshemning. ''Crow'', «[[kråke]]», hadde dessuten vært [[Etnofaulisme|nedsettende kallenavn]] for svarte mennesker siden 1700-tallet. I Disneys tegnefilm om sirkuselefanten ''[[Dumbo]]'' fra 1940 forekommer det derfor en flokk karikerte kråker med menneskelige egenskaper som gjenspeiler stereotypiene om afroamerikanere som dumme, skrytete og ufrivillig morsomme. 

Rice gjorde Jim Crow-sangen, -dansen og -figuren svært populær og regnes som «minstrelshowenes far». Rollekarakteren ga også opphav til betegnelsen [[Jim Crow-lovene]], [[raseskille]]lovene som ble innført i flere amerikanske stater fra 1876 til 1965 etter prinsippet om at etniske grupper skulle være «likestilte, men atskilte». 

Sjangeren og formen kan ha oppstått ut fra en oppriktig fascinasjon for den levende musikkulturen i afroamerikanske slavemiljøer, men også for å ufarliggjøre den svarte befolkningen for et hvitt publikum. Humoren kan ha dempet bekymringen for at frigitte slaver etter [[den amerikanske borgerkrigen]] 1861–1865 skulle kunne foreta et masseopprør og overta makten.<ref name="YouTube">[https://www.youtube.com/watch?v=pqlD-eZm1ck YouTube-videoen ''Blackface: a cultural history of a racist art form'' (video fra 2018)]</ref>

Minstrelforestillingene skapte en rekke komiske og rasistiske rollefigurer. I minstrel-sketsjene kunne den usofistikerte landarbeideren ''Jim Crow'' også opptre sammen med for eksempel rollekarakteren ''Zip Coon'', en mer veltilpasset, svart [[dandy|jålebukk]] fra byen.<ref>[http://pancocojams.blogspot.com/2011/10/deconstructing-caricature-of-zip-coon.html Om Zip Coon og andre komiske rolleskikkelser i den rasistiske minstrel-tradisjonen]</ref> 

Lyshudede skuespillere, sangere og dansere brukte svidd [[kork]] og senere farge eller [[skokrem]] for å sote huden og tegne opp brede lepper. Det ble også benyttet mørkebrun teatersminke, på norsk kalt «negersminke».<ref>[{{ Kilde bok | forfatter = Berthelsen, Herman (1940-) | utgivelsesår = 1971 | tittel = Amatørteater | isbn = 8251601762 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072300017 | side = 92}}]</ref>

I tillegg kledte skuespillerne seg ut i [[parykk]]er med svart, oftest kort, krøllete hår, eller de farget sitt eget hår og bustet det til. Hvite [[hansker]] og slitte eller overdrevne finklær skulle understreke [[samfunnsklasse|klassetilhørigheten]] og den latterlige framtoningen som barnlig livsglade, uintelligente og innbilske [[klovn]]er.

==Utøvere og bruk i filmer==
[[Fil:Minstrels at Knights of Columbus Building Number 2- Camp Zachery Taylor, Louisville, Kentucky. - NARA - 533563.tif|thumb|Minstrelartister i en treningsleir for afroamerikanske [[USA under første verdenskrig|soldater]] i [[Louisville]] i Kentucky i 1918. To av underholderne, som alle selv er svarte, stiller i tradisjonell «blackface».{{byline|NARA (U.S. National Archives and Records Administration)}}]] 
[[Fil:Al Jolson in Rhapsody in Blue trailer.jpg|thumb|Den amerikanske sangeren [[Al Jolson]] i ikonisk «blackface»-framtoning i filmen ''[[Rhapsody in Blue]]'' fra 1945.<ref name="Swanee">[https://www.youtube.com/watch?v=o2M4dzQjT94 Al Jolson i «blackface»-sminke synger ''Swanee'' i ''Rhapsody in Blue'' 1945]</ref> I ettertid har karikert «negersminke» blitt kritisert som uttrykk for fortidens ekstreme [[rasisme]] i samfunn med en hvit maktelite, og bruken er i dag [[politisk ukorrekt]]. Andre har påpekt at svartmalte ansikter var en uskyldig teaterkovensjon innenfor den folkelige minstrel-sjangeren, og at Jolson støttet svarte artister mer enn de fleste av hans hvite kolleger gjorde.<ref name="Sig Seidenman, Owings Mills">[https://www.baltimoresun.com/opinion/readers-respond/bs-ed-jolson-letter-20150726-story.html 2015: Sig Seidenman, Owings Mills: ''Al Jolson was no racist'']</ref><ref name="Charles Musser">[https://www.jstor.org/stable/10.2979/filmhistory.23.2.196?seq=1 Charles Musser 2011: ''Why Did Negroes Love Al Jolson and The Jazz Singer?: Melodrama, Blackface and Cosmopolitan Theatrical Culture'']</ref>]]

Minstrelartister i «blackface» var hovedsakelig hvite. På 1860-tallet begynte imidlertid også enkelte svarte musikere å opptre med malte ansikter og klovnemunn.<ref name="YouTube"/> Grunnen var at minstrel-sjangeren var den mest populære underholdningen i samtiden og den eneste muligheten artistene hadde for spillejobber.<ref name="YouTube"/> Den komiske sminken skulle dessuten behage, og berolige, publikum.<ref name="YouTube"/> 

I [[D.W. Griffith]]s over tre timer lange storfilm ''[[Birth of a Nation]]'') fra 1915 ble alle de viktige svarte rollene spilt av hvite skuespillere sminket i «blackface». Filmen bygger på det rasistiske skuespillet ''The Clansman'' fra 1905 og handler om en sørstatsfamilie under og like etter borgerkrigen. ''En nasjons fødsel'' var teknisk nyskapende, men førte til at [[Ku Klux Klan]] gjenoppstod som en høyreekstrem organisasjon rettet mot raseblanding, afroamerikanere, [[katolikker]] og [[jøder]]. På grunn av kritikken filmen fikk for sitt rasisistiske innhold, sluttet man etter dette å bruke «blackface» i seriøse spillefilmer.

Sangeren og skuespilleren [[Al Jolson]] (1886–1950) var den mest kjente av amerikanske underholdningsartister som opptrådte med svartmalt ansikt. Han ble omtalt som ''The World's greatest entertainer'' i reklamen og spilte hovedrollen i det som regnes som den første lydfilmen, ''[[The Jazz Singer]]'' fra 1927.<ref name="Mammy"/> Jolson mottok i 1950 [[Legion of Merit|Medal of Merit]] for sin patriotiske innsats som underholder for amerikanske soldater under andre verdenskrig. Mens mange i ettertid betrakter karikert «negersminke» som del av datidens rasediskriminering i USA, har enkelte hevdet at Jolson gjennom sine sentimentale slagere og sin bruk av «blackface» tvert imot ville vise [[solidaritet]] med den svarte befolkningen i landet.<ref name="Sig Seidenman, Owings Mills"/><ref name="Charles Musser"/>

Bruken av svartmalte ansikter ebbet ut som sceneunderholdning i USA på 1920-tallet, men fortsatte i [[filmmusikal]]er fra [[Hollywood]], i radio og TV, til inn på 1940-tallet, og i sjeldnere tilfeller til 1970-tallet.<ref name="YouTube"/><ref>[https://www.nrk.no/video/vesle-hoa-fra-1967_175731 Henki Kolstad utkledt som svarmalt «negerkonge» synger Torbjørn Egners barnevise «Vesle Hoa» i NRK Fjernsynet i 1967]</ref> Stjerner som [[Bing Crosby]],<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=87SJM9237S0 Bing Crosby sminket i «blackface» synger ''It Must Be True'' 1932]</ref><ref>[http://www.criticalcommons.org/Members/sammondn/clips/holiday-inn-abraham-scene/view Musikalnummeret Bing Crosby i blackface i musikalnummeret ''Abraham'' av Irvin Berlin i ''Holiday Inn'' i 1942]</ref> [[Judy Garland]],<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=J7Y2Ll24GRU Judy Garland sminket som «negerpike» synger ''Swing Low Sweet Chariot'' 1938]</ref> [[Frank Sinatra]], [[Fred Astaire]] og mange andre opptrådte med  ansiktssminke i enkeltstående, ofte nostalgiske sang- og dansenumre som hyllet minstreltradisjonen.<ref name="YouTube"/> I noen scener er det humoristiske poenget at hvite blir lurt av svartmalte ansikter fordi alle svarte ser like ut. Fram til 1950-tallet ble svarte gjerne framstilt uten nyanser som naive og umodne, ubekymrede, late, løgnaktige og overtroiske, og ikke minst med en medfødt, nærmest dyrisk hang til sang og dans. 

«Blackface»-sminke, særlig uten de overdrevne leppene, har i noen grad levd videre i USA og andre land som uskyldig moro for hvite barn og voksne som kler seg ut som afrikanere, arabere eller andre mørkhudede til karneval, fester, amatørteater eller Halloween.

Holdninger forandret seg, og bruk av ''blackface'' kunne møte en kritikk som utøverne ikke hadde forutsett. Det mest berømte eksempelet på mislykket ''blackface'' i Sverige var [[Alice Babs]] fremtreden i filmen ''[[Resan till dej]]'' fra 1953. I filmens hovednummer ''Fjärran Sol och Måne'' er Babs helt svart fra topp til tå. Hennes sang handler om at hennes høyeste ønske er å få hvit hud. Datidens filmalmendere reagerte sterkt mot disse deler av teksten.<ref>Svensk Filmdatabas, ''[http://www.svenskfilmdatabas.se/sv/item/?type=film&itemid=4403#comments Resan till dej (1953)]'', läst 2020-07-13</ref>

Det er også eksempler på bruk av mer eller mindre komisk «negersminke» i norsk underholdning. I den danske familiefilmen ''Far til fire og ulveungerne'' fra 1958 opptrådte den norske barnestjernen [[Grethe Kausland]] som halvnaken, brunmalt «negerpike» i sangnummeret «En sort, lille neger fra Afrika».<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=NotEbW10iVI
''Far til fire og ulveungerne'' (1958) - «En sort lille nigger» med Ole Neumann og Grethe Nielsen Kausland (filmklipp på YouTube)]</ref> Samme artist hadde også mørk ansiktssminke da hun imiterte [[Sammy Davis jr.]] i 1977.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=-mlrgbFXXvE Grethe Kausland som Dag Frøland og Sammy Davis jr. (filmklipp på YouTube)]</ref>

==Senere fordømmelser som rasistisk stereotypi==
[[Fil:Oh, Susie, Be Careful (1919) - 1.jpg|thumb|Scenebilde  fra den amerikanske filmkomedien ''Oh, Susie, Be Careful'' fra 1919. Til høyre er skuespilleren Earle Rodney sminket i «blackface» i rollen som svart hushjelp og barnepasser i en hvit familie, en såkalt ''Mammy'' eller ''Mammie'', en Sørstats-karikatur som i dag blir ansett som rasistisk.<ref>[https://www.ferris.edu/jimcrow/mammies/ Jim Crowe Museum of Racial Memorabilia: ''The Mammy Caricature'']</ref>]]
Det har lenge vært vanlig med [[stereotypi]]ske framstillinger av ikke-hvite etniske grupper i amerikansk underholdningskultur. I filmer og populærkultur hadde afroamerikanere fram til 1960-tallet som regel bare biroller som hushjelper og arbeidsfolk. Enten de ble spilt av sminkede hvite eller av svarte, ble disse rollefigurene framstilt uten nyanser.

Da minstrelsjangeren ble umoderne utover på 1900-tallet, forsvant bruken av «blackface» i profesjonell underholdning. En annen grunn var at flere oppfattet tradisjonen som en rasistisk etterlevning fra slavetiden og raseskillepolitikken.<ref name="Lott-17-18">Lott, Eric (1993), Love and Theft: Blackface Minstrelsy and the American Working Class, New York: Oxford University Press, ISBN 0195078322</ref><ref name="Watkins-82">{{Harvnb|Watkins|1999|p=82}}</ref> 

«Blackface» og andre kulturuttrykk som kan oppfattes rasistiske, blir særlig debattert i Sørstatene, der det er store meningsforskjeller mellom ulike befolkningsgrupper. Mange hvite amerikanere vil forsvare tidligere tradisjoner som en del av kulturhistorien og som egentlig ufarlige uttrykk som var allment akseptert i sin samtid. Flere har også påpekt at «blackface» var en verdinøytral teaterkonvensjon innen en [[populærkultur|folkelig]] musikksjanger og humoristisk underholdningsstil som også svarte tok del i.{{tr}} 

===Kritikk av kjente personer i «blackface» ===
Det er mange eksempler på offentlige personer som har møtt motstand mot egen bruk av rasistiske symboler. I februar 2019 ble den hvite delstatsguvernøreren i Virginia kritisert for at han som medisinstudent på 1980-tallet svartemalte ansiktet og feiret Halloween sammen med en medstudent i Ku Klux Klan-hette.<ref name="toppolitikar"/> Samtidig fikk en baptistmenighet på Jæren  kritikk for at barn og voksne på liknende vis kledde seg ut som «kongolesere».<ref name="toppolitikar">[https://www.nrk.no/urix/toppolitikarar-i-_blackface_-brak-i-usa-1.14419379 nrk.no 7. februar 2019: ''Toppolitikarar i «Blackface»-bråk i USA'']</ref>

I 2019 ble også den canadiske presidenten [[Justin Trudeau]] kritisert for å ha opptrådt i «blackface» (også omtalt som «brownface») da han i 2003 kledte seg ut som den [[persisk]]e eventyrskikkelsen [[Alladin]] slik figuren blir framstilt som en sympatisk unggutt i [[Aladdin (film)|en populær tegnefilm fra Disney]] fra 1992. Kritikerne mente at Trudeaus kostyme videreførte en fordomsfull, klisjépreget og rasistisk [[trope (litteratur)|trope]] i Vesten om hvordan [[arabisk]]e mennesketyper er.<ref name="Guardian 2019-09-23">[https://www.theguardian.com/politics/2019/sep/23/david-lammy-blames-trudeaus-blackface-stunt-on-racist-tropes ''The Guardian'' 23. september 2019: ''David Lammy blames Trudeau’s blackface outfit on ‘racist tropes’ – Labour MP says Canadian PM’s scandal reveals ‘even liberal leaders’ succumb to racism'']</ref>

==Annet==
[[Fil:Sintenpiet.jpg|thumb|Svartsminking forekommer også på [[Zwarte Piet]], den nederlandske julenissen [[Sinterklaas]]' tjener og gaveutdeler 5. desember. Mange mener at skikken og figuren representerer en rasistisk tradisjon man bør kvitte seg med.]]

[[Fil:Traditional dance and customs (65105637).jpg|thumb|Også utøverne av ''Border Morris'', en regional variant av den engelske folkedansen [[Morris dance]], bruker svart ansiktmaling. Dette er en skikk som går langt tilbake og har ingenting med slaveri og rasisme å gjøre.{{byline|Bryand Ledgard, 2002}}]]

«Blackface»-sminken i USA har oftest vært med på å vekke latter. Men svart sminking er og har vært vanlig for i seriøse teaterroller, for eksempel når lyse skuespillere tolker William Shakespeares «[[maurere|mauriske]] general» ''[[Othello]]''.

Også [[Zwarte Piet]], den nederlandske julenissen [[Sinterklaas]]' tjener og gaveutdeler under festlighetene 5. desember, er utkledt med mørkebrun ansiktssminke. Også utøverne av ''Border Morris'', en regional variant av den engelske folkedansen [[Morris dance]], bruker svart ansiktmaling som del av sin tradisjonelle drakt. Dette er en skikk som går langt tilbake og har ingenting med slaveri og moderne rasisme å gjøre. Opphavet er usikkert, men kan henvise til kullgruvearbeidernes sotede ansikter, [[barbareskpirater|barbareskpiratene]] som kan ha innført dansen eller være et vern for å skjule seg mot onde ånder.

== Se også ==
* [[Golliwogg]], engelsk kallenavn på «negerdokke»
* [[Pickaninny]], amerikansk kallenavn på «negerunge»
* «[[Neger]]», [[nigger]], foreldede og nedsettende betegnelser for en person med mørk hud, fortrinnsvis med opprinnelse fra Afrika sør for Sahara
* [[Kulturell appropriasjon]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Abbott, Lynn, & Seroff, Doug (2008). ''[https://web.archive.org/web/20090514005656/http://www.upress.state.ms.us/books/842 Ragged but Right: Black Traveling Shows, "Coon Songs," and the Dark Pathway to Blues and Jazz.]'' Jackson: University Press of Mississippi.
* {{cite web|last=Armstron-De Vreeze|first=Pamela|date=desember 1997|work=[[Essence magazine|Essence]] |url=http://www.findarticles.com/p/articles/mi_m1264/is_n8_v28/ai_20039487|title=Surviving Zwarte Piet&nbsp;– a Black mother in the Netherlands copes with a racist institution in Dutch culture|access-date=15. november 2005|archive-url=https://web.archive.org/web/20050516045544/http://www.findarticles.com/p/articles/mi_m1264/is_n8_v28/ai_20039487|archive-date=2005-05-16|url-status=dead}}
* {{cite book|first=Marcel|last=Bas|title=Zwarte Piet: discriminerend of fascinerend?|publisher=Aspekt Uitgeverij|date=2013|isbn=978-9461534095|ref=harv}}
* {{cite book|author=Chude-Sokei, Louis|year=2005|title=The Last Darky: Bert Williams, Black-on-Black Minstrelsy and the African Diaspora|publisher=[[Duke University Press]]|isbn=978-0-8223-3643-3}}
* {{cite book|author=Cockrell, Dale|year=1997|title=Demons of Disorder: Early Blackface Minstrels and their World|publisher=Cambridge Studies in American Theatre and Drama|isbn=978-0-521-56828-9|url=https://archive.org/details/demonsofdisorder00cock}}
* {{cite book|first=David|last=Levinthal|year=1999|title=Blackface|publisher=Arena|isbn=978-1-892041-06-7}}
* {{cite book|first=W.T.|last=Lhamon, Jr.|year=1998|title=Raising Cain: Blackface Performance from Jim Crow to Hip Hop|publisher=[[Harvard University Press]]|isbn=978-0-674-74711-1|url-access=registration|url=https://archive.org/details/raisingcainblack0000lham}}
* {{cite book|last1=Hughes|first1=Langston|authorlink1=Langston Hughes|last2=Meltzer|first2=Milton|year=1967|title=Black Magic: A Pictorial History of Black Entertainers in America|location=New York|publisher=Bonanza Books|isbn=978-0-306-80406-9|url=https://archive.org/details/blackmagicpictor00hugh}}
* {{cite book|last=Lott|first=Eric|authorlink=Eric Lott|year=1993|title=Love and Theft: Blackface Minstrelsy and the American Working Class|url=https://archive.org/details/lovetheftblackfa0000lott|location=New York|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-507832-9|ref=harv}}
* {{cite web|author=Malik, Sarita|url=http://www.museum.tv/eotvsection.php?entrycode=blackandwhim|title=The Black and White Minstrel Show|publisher=[[Museum of Broadcast Communications]]|accessdate=2007-01-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20130514104237/http://www.museum.tv/eotvsection.php?entrycode=blackandwhim|archive-date=2013-05-14|url-status=dead}} {{Wayback|url=http://www.museum.tv/eotvsection.php?entrycode=blackandwhim |date=20130514104237 }}
* {{cite book|first=Michael|last=Rogin|year=1998|title=Blackface, White Noise: Jewish Immigrants in the Hollywood Melting Pot|publisher=University of California Press|isbn=978-0-520-21380-7}}
* {{Cite book|title=Way up North in Dixie: A Black Family's Claim to the Confederate Anthem|last=Sacks|first=Howard L.|last2=Sacks|first2=Judith Rose|publisher=Smithsonian Institution Press|year=1993|isbn=978-1-56098-258-6|location=Washington|url=https://archive.org/details/wayupnorthindixi00sack_0}}
* {{Cite book|title=Birth of an Industry: Blackface Minstrelsy and the Rise of American Animation|url=https://archive.org/details/birthofindustryb0000samm|last=Sammond|first=Nicholas|publisher=Duke University Press.|isbn=978-0-8223-5852-7|location=Durham, NC|date=September 2015}}
* {{cite book|last=Strausbaugh |first=John|year=2006|title=Black Like You: Blackface, Whiteface, Insult and Imitation in American Popular Culture|url=https://books.google.com/books?id=l5TH3Smr8FcC|publisher=Jeremy P. Tarcher / Penguin|isbn=978-1-58542-498-6|ref=harv}}
* {{cite book|last=Toll |first=Robert C.|year=1974|title=Blacking Up: The Minstrel Show in Nineteenth-century America|url=https://archive.org/details/blackingupminstr00toll |url-access=registration |location=New York|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-8195-6300-2|ref=harv}}
* {{cite book|first=Mark|last=Twain|authorlink=Mark Twain|year=1924|title=Mark Twain's Autobiography|chapter=XIX, dictated 1906-11-30| location=New York|publisher=Albert Bigelow Paine|lccn =24025122}}
* {{cite book|first=Mel|last=Watkins|year=1999|title=On the Real Side: A History of African American Comedy from Slavery to Chris Rock|url=https://archive.org/details/onrealsidehistor0000watk| location=Chicago, Illinois | publisher=Lawrence Hill Books|isbn=978-1-55652-351-9|ref=harv}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teater]]
[[Kategori:Kultur i USA]]
[[Kategori:Humor]]
[[Kategori:Rasisme]]
[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]