Redigerer Bløggebåt

{{forveksles|Brønnbåt}}
[[Fil:9879492 Elax Mist 2020.jpg|miniatyr|[[MS «Elax Mist»]] er en bløggebåt.{{byline|Cavernia}}]]
[[Fil:Cuxhaven 2006 Wiesbaden (ship, 1973) by-RaBoe.jpg|miniatyr|Fabrikktråleren MS «Wiesbaden».{{Byline|Ra Boe}}]]
En '''bløggebåt''', '''prosessbåt''' eller '''slaktebåt''', er et fartøy som [[Bløgging|bløgger]] [[fisk]] og frakter den til et mottak. Fisken pumpes om bord i fartøyet, bedøves og avlives. Bløgging betyr å tømme en fisk for blod. Fisken slaktes, men sløyes ikke. Den leveres til et fiskemottak som sløyer og bearbeider fisken selv. En bløggebåt skiller seg fra en [[brønnbåt]]. Brønnbåter frakter fisken levende. [[Mattilsynet]] definerer bløggebåter som «fartøy som har godkjenning for å slakte (bedøve og avlive) oppdrettet fisk til konsum etter regelverket for næringsmiddelhygiene og slakteriforskriften.»

== Historie ==
Å bløgge fisk etter fangst har vært tatt i bruk i lang tid. Bløgging har vært spesielt viktig dersom fisken ikke kunne sløyest rett etter fangst. Bløggingen gjør at fisken blir lettere å sløye i ettertid. Ved å raskt bløgge fisken, unngår man at fisken bruker mye energi på stress. Dersom fisken bruker mye energi, blir [[Blodsukker|blodsukkeret]] i muskulaturen oppbrukt. Dette fører til at fisken fortere blir [[Dødsstivhet|dødsstiv]]. Fisk som ikke blir bløgget blir også fortere misfarget og får dårligere kvalitet. Bløgging betyr å kutte over blodårene som fører fra hjerte på en fisk med kniv. Når man sløyer fisken skjærer man strupen på fisken, eller fjerner hodet. Deretter snittes bukveggen, undersiden av fisken, før man fjerner fiskens innvoller og renser bort blod.<ref>{{Kilde www|url=https://kmspeider.no/aktiviteter/sloye-fisk-article7959-871.html|tittel=Sløye fisk|besøksdato=2022-05-30|dato=2018-06-07|språk=no|verk=KFUK-KFUM-speiderne}}</ref>

Kravet om å påby bløgging av fisk i Norge ble først tatt opp under en klippfiskkonferanse i [[Handelsdepartementet (Norge)|Handelsdepartementet]] i 1931.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1933_part8_vol-a|tittel=Stortingsforhandlinger|forlag=[Forvaltningstjenestene]|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=349|utgivelsesår=1933}}</ref>

Spesialiserte skip utstyrt med maskineri for bløgging og transport av fisk, fra fiskeoppdrett er et relativt nytt konsept. Noen fiskefartøy er utstyrt med bløggeanlegg som bløgger fisken før den fryses. Dette er spesielt aktuelt på skip som fisker i flere uker. Noen skip utfører hele foredlingsprosessen om bord, slakting, sløying, filetering og pakking, før fisken fryses ferdig pakket i kasser. Disse skipene blir ofte kalt fabrikkskip. På eldre skip gjøres det meste manuelt, mens nyere fartøy går mot en tilnærmet helautomatisert foredling. På fabrikkskip der foredlingen gjøres manuelt er det ofte mannskap på mer enn 100 stykk som arbeider i skipets fabrikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tridentseafoods.com/our-story/our-fleet/|tittel=Trawl cather / processors|besøksdato=2022-04-07|språk=en-US|verk=Trident Seafoods}}</ref>

Bedøvelse av fisken med slag har vært praktisert svært lenge, særlig i Skottland. Fisken ble slått i hodet med trekubbe. Metoden bedøvde fisken raskt og ga god kvalitet. Metoden ble likevel sett på som lite effektiv. Det trengtes gjerne 12 mann for å slå fisken, i tillegg til høyt sykefravær og risiko knytt til slag som traff arbeidere.<ref name=midling/>       

I noen publikasjoner har det blitt brukt [[Skipstypeforkortelse|skipstypeforkortelsen]] ''BB'' for bløggebåter,<ref name=midling>Midling et al., 2008</ref> men dette er per 2022 ikke en innarbeidet skipstypeforkortelse, MS er vanligst brukt om bløggebåter.       

== Etymologi ==
''Bløgge'' stammer fra det norrøne ordet ''blóðga''; avledet av ''blóðugr'' (blodig).<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/bl%C3%B8gge|tittel=bløgge|besøksdato=2022-03-31|verk=naob.no|forlag=Det Norske Akademis ordbok}}</ref> Ordet blir innen fiskeri brukt om å slakte, stikke (fisk), slik at blodet renner av. Ordet blir også brukt om å få noe til å blø.<ref>[https://ordbokene.no/nn/6783/bl%C3%B8gge Bløgge]; Nynorskordboka</ref> ''Bløggebåt'' blir brukt om fartøy med utstyr for å bløgge og transportere fisk.

== Moderne bløggebåter ==
[[Fil:9121778 Hauglaks (3).jpg|miniatyr|Bløggemaskiner om bord i [[MS «Hauglaks»]].{{Byline|Marius Vassnes}}]]
[[Fil:Seihaust in Storebø.jpg|alt=Bilde av skipet Seihaust. Skipet er blått, og man ser diverse utstyr på dekk, blant annet to røde kraner. Været er ruskete.|miniatyr|Bløggebåten [[MS «Seihaust»]] bruker bare 90 sekunder fra fisken kommer om bord frem til den ligger ferdig bløgget i kaldt vann.<ref>{{Kilde www|url=https://marsteinen.no/2020/03/ungt-mannskap-pa-seihaust/|tittel=Ungt mannskap på "Seihaust"|besøksdato=2021-06-06|dato=2020-03-13|språk=nn-NO|verk=Marsteinen}}</ref>{{byline|Marius Vassnes}}]]
[[Fil:Taupo 9836646 napier (cropped).jpg|miniatyr|Bløggebåten [[MS «Taupo»]]{{Byline|[[Napier (rederi)|Napier]]}}]]
Moderne bløggebåter er avanserte skip, spesialiserte for oppgavene de utfører. Skipene henter fisken ved oppdrett, og bløgger den ved merdkanten.<ref>{{Kilde www|url=https://napier.no/prosess/|tittel=Prosessbåter bløgger på merdkanten!|besøksdato=2022-05-25|språk=no-NO|forlag=Napier}}</ref> Fisken kan bløgges manuelt, maskinelt eller med robot.<ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/stor-interesse-for-bloggebater?publisherId=17679728&releaseId=17882591|tittel=Stor interesse for bløggebåter {{!}} Optimar|besøksdato=2022-03-07|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no}}</ref> Bløggebåten pumper fisken om bord, sorterer og teller den, før den fører fisken videre inn i et vannbasseng, etter at fisken er utblødd.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kyst.no/article/stor-interesse-for-bloeggebaater/|tittel=Stor interesse for bløggebåter|besøksdato=2021-06-06|dato=2020-04-21|etternavn=|språk=nb|verk=www.kyst.no}}</ref> Inni vannbassenget er det vannstrøm, som fisken naturlig svømmer i mot. Fisken svømmer inn i en bløggemaskin som avliver den med å gi den et slag i hodet eller et elektrisk støt. Deretter bløgger den fisken med en trykkutløst kniv.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2599024/Wefring_Storebo_Hollekim.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk|besøksdato=2022-02-03|forfattere=Wefring, Raymond; Storebø Solstad, Magne; Hollekim, Sander|dato=2019-05-03|side=22|forlag=Høgskulen på Vestlandet}}</ref> (Maskinell bløgging). Kniven kutter over blodårene som fører fra [[hjerte|hjertet]] på fisken. Avliving som foregår gjennom å gi fisken elektrisk støt kalles gjerne «stun and bleed»-prinsippet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskeribladet.no/tekfisk/denne-bloggebaten-minsker-svinnet-for-oppdretterne/2-1-550979|tittel=Denne bløggebåten minsker svinnet for oppdretterne {{!}} Fiskeribladet|besøksdato=2022-03-08|dato=2019-02-25|fornavn=Bent-Are|etternavn=Jensen|språk=en|verk=Fiskeribladet {{!}} Nyheter om fiskeri og havbruk}}</ref> 

Rett etter bløggingen blir fisken fraktet til kar med isvann eller i RSW-tanker, som holder en temperatur på rundt  0,5° C.<ref name=":3" /> Det kalde vannet forhindrer at fiskens blod [[Hemostase|koagulerer]]. Muskelkrampene som oppstår i fisken driver blodet ut av den. Noen bløggebåter kan også sløye, filetere og pakke fisken.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/veileder_for_slakte_og_bloggebaater.39839/binary/Veileder%20for%20slakte-%20og%20bl%C3%B8ggeb%C3%A5ter|tittel=Slakte- og bløggebåter|besøksdato=06.06.2021|dato=Februar 2021|side=3|forlag=Mattilsynet}}</ref> Disse bløggebåtene trenger ikke å frakte fisken til et slakteri i det hele tatt, men kan frakte den rett til oppkjøper.

Ved bruk av bløggebåter reduseres håndteringen av fisk. Dette fører til redusert stress for fisken.<ref>{{Kilde www|url=https://ilaks.no/dopte-ny-prosessbat-jeg-har-stor-tro-pa-at-dette-er-fremtidens-mate-a-transportere-laks-fra-merd-til-slakteri/|tittel=Døpte ny prosessbåt: – Jeg har stor tro på at dette er fremtidens måte å transportere laks fra merd til slakteri|besøksdato=2022-01-09|dato=2019-01-27|fornavn=Aslak|etternavn=Berge|språk=nb-NO|verk=iLaks}}</ref> Faren for å få med smitte fra lokalitetene reduseres, og man får god kvalitet på fisken når den blir nedkjølt raskt.<ref name=":0" /> Etter at fisken har ligget 16 timer i tanken, ligger PH-verdien rundt 7, som indikerer lavt stressnivå hos fisken ved slakting.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://ilaks.no/slakt-rett-ved-merden-dette-er-fiskevelferd/|tittel=Slakt rett ved merden: - Dette er fiskevelferd|besøksdato=2022-01-09|dato=2019-11-05|fornavn=Lizbeth|etternavn=Osnes|språk=nb-NO|verk=iLaks|arkiv-dato=2022-01-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220109195127/https://ilaks.no/slakt-rett-ved-merden-dette-er-fiskevelferd/|url-status=yes}}</ref> Ved en slik høy PH-verdi i musklene til fisken, tar det opp til 40 timer før fisken blir dødsstiv etter slakt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Me satsar på framtida|publikasjon=Prosessbåtar av design HFMV P Napier|url=https://www.fmvas.no/_extension/media/550/orig/Prosessba%CC%8At-brosjyre.pdf|via=fmvas.no|sider=4}}</ref> Det er også gjort forskning som har kommet frem til at bløggebåter eliminerer risikoen for dødelighet hos fisken.<ref name=":1" />

Når fisk blir avlivet ved merden, og deretter transportert med en bløggebåt til land, kan tankene om bord inneholde 70 prosent fisk og 30 prosent vann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/en-liten-revolusjon-er-pa-gang-i-laksenaeringen-laksen-svommer-rett-inn-i-spesialbygde-slaktebater/410614|tittel=En liten revolusjon er på gang i laksenæringen: Laksen svømmer rett inn i spesialbygde slaktebåter|besøksdato=2022-01-01|dato=2017-11-01|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> En brønnbåt frakter 15-18 % fisk i sine tanker, og resten vann. En 43 meter lang bløggebåt kan frakte like mye ﬁsk som en 75 meter lang brønnbåt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskerioghavbruk.no/innovasjon-i-havrommet/fra-bronnbat-til-prosessbat-for-a-sikre-naering-og-miljo/|tittel=Fra brønnbåt til prosessbåt for å sikre næring og miljø|besøksdato=2022-02-06|dato=2019-12-19|språk=nb-NO|verk=fiskerioghavbruk.no}}</ref> 

Ved økt smitte, sykdom eller skadet fisk ved et fiskeoppdrett eller i en merd, kan bløggebåter hyres inn for å slakte fisken.<ref name=":2" /> Dette kalles nødslakting eller beredskapsslakting. Fisk som skal nødslaktes bør ha tilnærmet normal svømmeatferd, hjertefrekvens og blodsirkulasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/gjeldende_regelverk/veiledere/veileder_for_slakte_og_bloggebaater.39839/binary/Veileder%20for%20slakte-%20og%20bl%C3%B8ggeb%C3%A5ter|tittel=Slakte- og bløggebåter|besøksdato=2021-06-06|dato=Februar 2021|side=13|forlag=Mattilsynet}}</ref>

Enkelte land, som Tasmania, [[Canada]] og [[Færøyene]], bruker rektangulære slaktemerder som skåner fisken mot stress. Dette gir fisken en pre rigor tid på over 24 timer når den blir pumpet om bord i bløggebåten med mammutpumpe og avlivet med slag.<ref>Midling et al.; side 6</ref> Pre rigor er den tiden det tar fra fisken blir avlivet til den er [[Dødsstivhet|rigor mortis]] – dødsstiv. Når dødsstivheten inntreffer, trekker musklene seg sammen, fisken blir stiv, ubøyelig og får hard tekstur. Dødsstivheten går over etter en stund, men det kan ta noen døgn.<ref>{{Kilde www|url=https://nofima.no/fakta/hvor-fort-bor-fisk-behandles/|tittel=Hvor fort bør fisk behandles?|besøksdato=2022-04-07|språk=nb-NO|verk=Nofima}}</ref> En lang pre rigor tid gjør at fiskemottaket rekker å sløye og filetere fisken i perioden når kjøttet holder best kvalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://sinkaberghansen.no/produkter/videreforedling/|tittel=Videreforedling|besøksdato=2022-04-07|språk=nb-NO|verk=SinkabergHansen}}</ref> En mammutpumpe er en pumpe som ble mye benyttet i norsk fiskeoppdrett i 1980-årene. Den er mindre effektiv enn vakuumpumper og CVC-pumper, men mer skånsom mot fisken. Laksen gir mindre motstand ved bruk av mammutpumper, som fører til at den er mindre utmattet og stresset før slaktingen.<ref>Midling et al.; side 8</ref>

Bløggebåter minner om brønnbåter, hovedforskjellen er at fisken blir fraktet levende om bord i brønnbåter, og slaktet i bløggebåter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/akvakultur/bronnbat/fakta_om_bronnbaater_og_annen_transport_av_levende_fisk.5742|tittel=Fakta om brønnbåter og annen transport av levende fisk {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2021-09-28|verk=www.mattilsynet.no}}</ref>

== Risiko for smittespredning ==
Lasten om bord i en bløggebåt blir fraktet helt lukket, og en risikerer derfor ikke spredning av smitte. En bløggebåt trenger derfor ikke ta hensyn til ILA soner (kontrollområder for [[infeksiøs lakseanemi]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.skipsrevyen.no/article/sverger-til-prosessbaater/|tittel=Sverger til prosessbåter - Skipsrevyen.no|besøksdato=2022-01-01|dato=2018-08-23|fornavn=Ole Andreas|etternavn=Drønen|språk=nb|verk=www.skipsrevyen.no|arkiv-dato=2022-01-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220101185439/https://www.skipsrevyen.no/article/sverger-til-prosessbaater/|url-status=yes}}</ref>

Selv om lasten blir fraktet lukket, har Salmar pekt på ett risikomomenter knytt til den lukkede transporten. Ved bruk av bløggebåter, der fisken blir transportert i mange ulike rør, risikerer man utslipp av vaskevann, vann som blir brukt til å vaske og desinfisere rør og utstyr om bord i bløggebåten etter endt transport, eller utslipp av blodvann etter bløgging av fisk. Årsaker til utslipp kan blant annet være utette koblinger, brudd på rørsystem grunnet dårlig vær og slitasje.<ref>{{Kilde www|url=https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-troms-og-finnmark/miljo-og-klima/forurensning/horing-salmar-senja/vedlegg-bat.pdf|tittel=BAT-redegjørelse fra SalMar AS|besøksdato=2022-05-24|forfattere=Salmar AS|dato=2020-07-07|side=150|forlag=statsforvalteren.no}}</ref>

Fisk som skal bløgges av bløggebåter, blir vanligvis sultet (ikke fôret) en stund før den skal slaktes. Fiskens tarmer bør være tomme før bløgging, da det er rensligere, samtidig som det hindrer rester av tarminnhold i kjøttet. Fisken tåler også påkjenninger bedre når den er sulten.<ref>{{Kilde www|url=https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2599024/Wefring_Storebo_Hollekim.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk|besøksdato=2022-05-25|forfattere=Wefring, Raymond; Solstad, Magne Storebø; Hollekim, Sander|dato=2019-05-03|side=31|forlag=Høgskulen på Vestlandet}}</ref>

== Bløggebåt i Norge ==

Bløggebåter ble først tatt i bruk i Norge i 2008. Det norske rederiet [[Napier (rederi)|Napier]] var det første rederiet i Europa til å ta i bruk bløggebåter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/en-liten-revolusjon-er-pa-gang-i-laksenaeringen-laksen-svommer-rett-inn-i-spesialbygde-slaktebater/410614|tittel=En liten revolusjon er på gang i laksenæringen: Laksen svømmer rett inn i spesialbygde slaktebåter|besøksdato=2022-01-01|dato=2017-11-01|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ilaks.no/har-signert-ny-firearskontrakt-med-mowi-verdt-200-millioner-kroner-na-far-tauranga-et-loft/|tittel=Har signert ny fireårskontrakt med Mowi verdt 200 millioner kroner. Nå får "Tauranga" et løft|besøksdato=2022-01-09|dato=2020-11-06|fornavn=Stian|etternavn=Olsen|språk=nb-NO|verk=iLaks}}</ref> I 2006 besøkte rederiet  fiskeoppdrett i Canada. Der ble fisken bløgget før transport, noe som ikke var vanlig i Norge. Rederne i Napier så potensial i metoden, og ville utvikle en norsk bløggebåt. Sammen med [[Mowi]] gikk de i gang for å bygge om brønnbåten [[MS «Tauranga»]] til bløggebåt. I 2008 var skipet i drift, som Europas eneste bløggebåt. Fra 2009 til 2018 bløgget og fraktet fartøyet over 400 000 tonn laks. I 2022 eier og drifter rederiet totalt 4 bløggebåter.<ref>{{Kilde www|url=https://napier.no/flateoversikt/|tittel=Flåteoversikt|besøksdato=2022-01-01|språk=no-NO|forlag=napier.no|arkiv-dato=2021-12-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211231165706/https://napier.no/flateoversikt/|url-status=yes}}</ref> I 2018 var det rundt 60 operative brønnbåter, men bare 2 bløggebåter i Norge.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Me satsar på framtida|publikasjon=Prosessbåtar av design HFMV P Napier|url=https://www.fmvas.no/_extension/media/550/orig/Prosessba%CC%8At-brosjyre.pdf|via=fmvas.no|sider=s. 5}}</ref> I andre land hvor lakseproduksjonen er høy, blir bløggebåter mer brukt, men antallet bløggebåter i Norge har økt siden 2018, og vil fortsette å øke med flere fartøy i bestilling fra ulike verft.<ref name=":4" />[[Fil:9829083 Norwegian Gannet 2018 2.jpg|miniatyr|Norske [[MS «Norwegian Gannet»]] er verdens største bløggebåt, per 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://optimar.no/blog/skreddersyr-løsninger-for-bløggebåter|tittel=Skreddersyr løsninger for bløggebåter|besøksdato=2021-06-06|etternavn=Optimar|språk=engelsk|verk=optimar.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.kyst.no/article/bli-med-ombord-norwegian-gannet/|tittel=Bli med om bord i «Norwegian Gannet» - Kyst.no|besøksdato=2021-06-06|dato=2018-11-17|fornavn=Ole Andreas Drønen & Therese|etternavn=Soltveit|språk=nb|verk=www.kyst.no}}</ref> Skipet er den eneste som ikke leverer fisken til foredling, men gjennomfører hele prosessen selv, før fisken leveres ferdig pakket i [[Hirtshals]].{{Byline|Cavernia}}]]I Norge er det en økende trend i bruken av bløggebåter. [[Mattilsynet]] i Norge definerer bløggebåter som «fartøy som har godkjenning for å slakte (bedøve og avlive) oppdrettet fisk til konsum etter regelverket for næringsmiddelhygiene og slakteriforskriften.»<ref name=":2" /> I 2020 ble det kjent at bløggebåter blant annet blir brukt til beredskap ved merd, dersom det skulle bli behov for rask avliving av fisk under ulik behandling, blant annet i tilfeller hvor fisken får bivirkninger knytt til håndteringen. I 2020 gjennomførte [[Veterinærinstituttet]] en spørreundersøkelse for å finne ut hvor mange oppdrettere som hadde bløggebåter i slik beredskap under avlusning av fisk. Oppdretterene ble bedt om å vurdere hvor hyppig de brukte bløggebåter i slik beredskap på en skala fra én til fem, dere én betyr svært sjelden eller aldri, og fem betyr svært ofte. Av 70 oppdrettere som svarte, sa 49 prosent at de svært sjelden hadde bløggebåter i slik beredskap. Syv prosent sa at de hadde slik beredskap svært ofte, seks prosent var usikre. De resterende svarte at beredskapen med bløggebåt var fra to til fire, mellom svært sjelden og svært ofte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2021/fiskehelserapporten-2020|tittel=Fiskehelserapporten 2020|besøksdato=2022-05-24|forfattere=Sommerset, I; Bang, Jensen B; Bornø, B; Haukaas, A & Brun, E|dato=2021-03-10|side=38|verk=www.vetinst.no}}</ref> I 2021 gjennomførte instituttet samme undersøkelse, og av 78 svar, sa åtte prosent at de har slik beredskap svært ofte, det er en økning på én prosent fra 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2022/fiskehelserapporten-2021|tittel=Fiskehelserapporten 2021|besøksdato=2022-05-24|forfattere=Sommerset, I; Walde, C S; Bang, Jensen B; Wiik-Nielsen, J; Bornø, G; Oliveira, VHS; Haukaas, A & Brun, E|dato=2022-03-08|side=46|verk=www.vetinst.no}}</ref>

Verdens første [[Servicefartøy|servicekatamaran]] med muligheter for bløgging av fisk, er den norske {{ikkerød|MS «Volt Collector I»}}.<ref>{{Kilde www|url=https://salmonbusiness.com/the-worlds-first-stun-and-bleed-service-catamaran/|tittel=The world’s first “stun and bleed” service catamaran|besøksdato=2022-04-08|dato=2020-06-11|fornavn=Aslak|etternavn=Berge|språk=en-GB|verk=SalmonBusiness}}</ref> Skipet ble levert til Remøy Management i 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://remoy-management.com/business-areas/aquaculture|tittel=VOLT Service - Aquaculture vessel - Stun&Bleed and Delousing|besøksdato=2022-04-08|verk=remoy-management.com}}</ref> Skipet bløgger fisken i en egen konteiner med bløggemaskin. Etter leveringen av servicekatamaranen, har flere servicefartøy, blant annet [[MS «Lovart Viking»]], fått bløggekontainer installert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fmvas.no/nyheter/lovart-viking-har-fatt-installert-bloggecontainer|tittel=Lovart Viking har fått installert bløggecontainer!|besøksdato=2022-05-26|språk=no|verk=www.fmvas.no}}</ref> Disse skipene er for eksempel gunstige å ha i beredskap for nødslakting, da de ofte utfører annet arbeid ved fiskeoppdrett.

[[Fitjar Mekaniske Verksted]] har blant annet i samarbeid med Napier utviklet en egen serie bløggebåter. Høsten 2021 leverte verftet sin åttende bløggebåt på en periode over tre år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fmvas.no/_extension/media/1238/orig/Brosjyre%202021.pdf|tittel=Fitjar Mekaniske Verksted AS|besøksdato=2022-03-31|dato=2021|side=2|forlag=fmvas.no}}</ref>

== Se også ==
* [[Brønnbåt]], skip som ligner på en bløggebåt, men frakter fisken levende, ikke bløgget.
* [[Napier (rederi)|Napier]], første rederi til å ta i bruk bløggebåter i Europa.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|url=https://munin.uit.no/handle/10037/14244|tittel=Slakting av oppdrettslaks på båt, direkte fra oppdrettsmerd|forfatter =Midling, Kjell Øyvind, et al.|dato=2008|utgiver=Nofima|isbn=978-82-7251-637-5}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://www.youtube.com/watch?v=cY1U75R1HeM Video fra bløgging av fisk på MS «Seihaust»]

{{Bløggebåter i Norge}}
{{Fartøy i oppdrettsnæringen}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Sjøfart}}
{{STANDARDSORTERING:Bløggebåt}}
[[Kategori:Norske bløggebåter| ]]
[[Kategori:Fartøyer]]
[[Kategori:Skip]]
[[Kategori:Båttyper]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Fiskeoppdrett]]
{{anbefalt}}