Redigerer Blåtunge

{{Taksoboks| navn=Bluetongue | bilde=Bluetongue virus.gif |  norsknavn= | vitenskapsnavn=Bluetongue virus |  overgrupper = [[Orbivirus]]
[[Reoviridae]]
}}
{{Taksoboks-slutt}}

'''Blåtunge''' eller '''Bluetongue disease''' er en smittsom,{{Tr}} insektbåren virussykdom som rammer [[drøvtyggere]], hovedsakelig [[sau]]er og iblant [[storfe]],<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/7008901.stm BBC-artikkel med spørsmål og svar om blåtungesykdommen]</ref> [[geit]]er, [[Oksedyr|bøffel]], [[hjort]], [[dromedar]] og [[antilope]]. I enkelte sammenhenger omtales{{Av hvem}} sykdommen som «ikke smittsom». Dette stemmer imidlertid ikke, da viruset bruker en alternerende strategi mellom ulike verter - invertebrater (insekter) og vertebrater ([[pattedyr]]). Flåttborne infeksjoner benytter ofte samme strategi, men kan sannsynligvis i en del tilfeller også benytte aves som intermediære vektorer. Nærmere studier er nødvendige for å avdekke hvilke molekylærgenetiske strategier som ligger til grunn for de sykdomsfremkallende vektorenes valg av formeringsstrategi - og strategien mellom å veksle mellom vekselvarme invertebrater og strikt temperate pattedyr og fugler.{{Tr|Ref = http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25412443}}

== Årsak ==
Sykdommen skyldes blåtungeviruset, som er i slekten ''[[Orbivirus]]'', og hovedsakelig overføres av arter i slekten ''[[Culicoides]]'' i [[sviknott]]familien. Man kjenner til 24 [[serotype]]r av viruset, men alle er ikke alltid representert i et gitt område. For eksempel er bare fem av serotypene observert i USA.<ref name="Merck">{{Kilde www |url=http://www.merckvetmanual.com/mvm/index.jsp?cfile=htm%2Fbc%2F54700.htm |tittel=Merck Veterinary Manual - Bluetongue |besøksdato=2018-10-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160416202110/http://www.merckvetmanual.com/mvm/index.jsp?cfile=htm%2Fbc%2F54700.htm |arkivdato=2016-04-16 |url-status=død }}</ref>
Blåtungeviruset spres ved at en infisert sviknott stikker nye dyr. Blåtungeviruset er ikke smittsomt. Konsentrasjonen av viruset er lavt i avføring og kroppsvæsker, noe som gjør kontakt- og dråpesmitte lite sannsynlig. Imidlertid kan [[sæd]] fra infiserte okser [[smitte]] kyr, også ved kunstig inseminering. Man har også, via blodprøver, funnet at store rovdyr i Afrika har blitt infisert, muligens ved å spise infiserte innvoller.<ref name="Merck" /> Nyere forskning tyder på at viruset kan smitte fra mordyr til foster, noe som vil la viruset overvintre i besetningen.

== Forekomst ==
Sykdommen ble først beskrevet på slutten av syttenhundretallet og har i dag stor utbredning på verdensbasis. Den er observert i [[Australia]], [[USA]], [[Afrika]], [[Midtøsten]] og [[Europa]]. Utbredelsen følger utbredelsen av Culicoides-sviknott som er de eneste nevneverdige vektorer for sykdommen og sykdommen blomstrer gjerne opp når det er høysesong for sviknott, typisk sensommeren og høsten. Av mer enn 1400 Culicoides-arter er færre enn 20 spredere av blåtungeviruset.

Sykdommens opprinnelige vektor var ''[[Culicoides imicola|C. imicola]]'', som har sitt leveområde begrenset til Nord-Afrika og middelhavsområdet. Imidlertid har artene ''[[Culicoides obsoletus|C. obsoletus]]'', ''[[Culicoides pulicaris|C. pulicaris]]'' og ''[[Culicoides dewulfi|C. dewulfi]]'' også vist seg å kunne spre smitten. (2006 utbruddet i Nord-Europa) Overgangen til disse nye smittevektorene har gitt en mye bråere spredning nordover enn om [[global oppvarming]] bare flyttet C. imicola sine leveområder nordover. Innsamlinger av insekter utført i Nederland høsten 2007 indikerer at også arten ''[[Culicoides chiopterus|C. chiopterus]]'' kan opptre som smittevektor.<ref>E Dijkstra, DR Holzel, IJK van der Ven, PA Van Rijn, R Meiswinkel - "Culicoides chiopterus a potential vector of bluetongue virus in Europe",  Vet Rec. 2008 Mar 29;162(13):422, PMID 18375991, [http://www.ela-europe.org/ecritcms/getfile.php/Culicoides%20chiopterus%20a%20potential%20vector%20of%20blueto.pdf?id=265,9a832]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref>

I sviknott vil viruset formere seg i tarmen i 6-8 dager før det går over i spyttkjertlene og spres derfra til dyr som knotten suger blod fra. Hos C. imicola antar man at viruset trenger en temperatur på over 15&nbsp;°C for å formere seg. Hos C. obsoletus, pulicaris og dewulfi vet man lite om virusets oppførsel.<ref name="AnimaliaFakta">[http://www.animalia.no/Tjenester/koorimp/Artikler-og-fagstoff/Bluetongue-bakgrunn/  Bluetongue bakgrunn] {{Wayback|url=http://www.animalia.no/Tjenester/koorimp/Artikler-og-fagstoff/Bluetongue-bakgrunn/ |date=20100810163522 }}</ref>

Blåtunge som sykdom rammer i første rekke sau.<ref name="vetinst">{{kilde www|url=http://www.vetinst.no/nor/faktabank/dyrehelse/faktaark/bluetongue |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071107101422/http://www.vetinst.no/nor/faktabank/dyrehelse/faktaark/bluetongue |arkivdato=2007-11-07 }}</ref> Storfe viser mindre symptomer, men er likevel det viktigste reservoaret for smitte. Dette skyldes at Culicoides viser en forkjærlighet for å stikke storfe samtidig som storfe bærer viruset lenge, i opptil ni uker.<ref name="Merck" /> Den vanligste årsaken til smitte til nye områder er transport av dyr med smitten i blodet, men transport av sviknott med vinden kan også bidra. Man anslår at sviknott kan spre sykdommen gjennomsnittlig 15-30 kilometer i uken,<ref name="'300.'">[http://www.nationen.no/landbruk/article4119906.ece nationen - 300.000 blåtunge-vaksiner på vei]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> men dette avhenger naturlig nok mye av vindforholdene. På det meste tror man at sviknott kan transporteres flere hundre kilometer i ett strekk, spesielt når ruten går over vann.

=== Europa ===
I [[Middelhavet|middelhavslandene]] er sykdommen sesongbetont, da frost og kulde dreper de voksne sviknottene som sprer sykdommen. Fra slutten av 1990-årene har man sett omfattende utbrudd i det sørlige Europa. Virusene har vært av serotype 2 og 4. Berørte land har vært [[Hellas]], [[Italia]], [[Spania]], [[Portugal]], [[Korsika]] (Frankrike), [[Bulgaria]], [[Kroatia]], [[Republikken Makedonia|Makedonia]], [[Kosovo]] og det tidligere [[Jugoslavia]].<ref name="Animalia">http://www.animalia.no/Artikler/2007/Bluetongue-sprer-seg-i-Europa/{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Bluetongue sprer seg i Europa, 25. juni 2007,</ref> Det antas at utbruddene skyldtes smitte fra [[Tyrkia]] og [[Nord-Afrika]]. I de senere år har blåtunge spredd seg nordover, muligens som en følge av at global oppvarming gir mildere vintre som lettere lar viruset og smittevektoren, sviknotten, overleve.<ref>{{Cite journal
  | last = Purse
  | first = Bethan V.
  | authorlink = 
  | coauthors = Mellor, Philip S.; Rogers, David J.; Samuel, Alan R.; Mertens, Peter P. C.; and Baylis, Matthew 
  | title = Climate change and the recent emergence of bluetongue in Europe
  | journal = Nature Reviews Microbiology
  | volume = 3
  | issue = 2
  | pages = 171-181
  | publisher = 
  | date = februar 2005
  | url = 
  | doi = 10.1038/nrmicro1090
  | id = 
  | accessdate = 2006-07-26
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.promedmail.org/pls/promed/f?p=2400:1001:6789444728823816325::NO::F2400_P1001_BACK_PAGE,F2400_P1001_PUB_MAIL_ID:1000,39875 
 |tittel=Bluetongue - Europe (51) 
 |besøksdato=2007-10-31 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2007-10-30 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=International Society for Infectious Diseases 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071226015924/http://www.promedmail.org/pls/promed/f?p=2400%3A1001%3A6789444728823816325%3A%3ANO%3A%3AF2400_P1001_BACK_PAGE%2CF2400_P1001_PUB_MAIL_ID%3A1000%2C39875 
 |arkivdato=2007-12-26 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

I august 2006 ble blåtunge rapportert fra [[Nederland]]. Det viste seg da at mange besetninger også i [[Belgia]], [[Tyskland]], [[Luxembourg]] og [[Frankrike]] var rammet.<ref name="Animalia" /><ref>{{Cite news
  | title = Blue Tongue confirmed in Belgium and Germany
  | publisher = European Commission
  | date = 2006-08-21
  | url = http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/06/1113&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en
  | accessdate =  2006-08-21
}}</ref><ref>{{Cite news
  | title = Lethal horse disease knocking on Europe's door
  | publisher = Horsetalk.co.nz
  | date = 2007-03-28
  | url = http://www.horsetalk.co.nz/news/2007/03/165.shtml
  | accessdate =  2007-03-27
}}</ref> Dette ble fulgt av [[Storbritannia]]s første mistenkte tilfelle hos storfe i september 2007<ref>{{Kilde www
 |url = http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/7008788.stm
 |tittel = Bluetongue disease detected in UK
 |besøksdato = 2007-09-22
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2007-09-22
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = BBC News Online
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> med videre spredning til sau.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=/news/2007/10/14/nblue114.xml
 |tittel = Bluetongue spreads from cattle to sheep
 |besøksdato = 2007-10-15
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2007-10-14
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Telegraph.co.uk
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20071014025801/http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=%2Fnews%2F2007%2F10%2F14%2Fnblue114.xml
 |arkivdato = 2007-10-14
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref> Laboratorieundersøkelser viste at man her hadde å gjøre med en type blåtungevirus som tidligere bare var påvist i [[Afrika sør for Sahara]], [[India]] og [[Sør-Amerika]]<ref name="Animalia" /> den såkalte serotype 8. Utbruddene i det sørlige Europa var derfor overraskende nok ikke smittekilden. Det synes også lite sannsynlig at sviknott hadde blitt ført med vinden, mer sannsynlig er det at smitten kom med import av levende dyr, sæd eller forurensede vaksiner.

Man antar at kjønnsmodne sviknott med smitte må kunne overvintre i et område for at viruset skal etablere seg permanent. I 2007 ble det meldt om smitte hos storfe i [[Tyskland]]<ref name="Animalia" />, noe som kan bety at viruset hadde en vellykket overvintring i sviknott. Overvintring i storfe kan heller ikke utelukkes. (Se [[Blåtunge#forskning|avsnittet om forskning]].) Symptomene i 2007 sesongen syntes mer alvorlige enn i 2006. I Belgia eksempelvis, ble det rapportert om høy dødelighet både hos sau og storfe.<ref name="AnimaliaNytt">{{kilde www |url=http://www.animalia.no/Artikler/2007/Nytt-om-ulike-smittsomme-husdyrsjukdommer/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081029082457/http://www.animalia.no/Artikler/2007/Nytt-om-ulike-smittsomme-husdyrsjukdommer/ |arkivdato=2008-10-29 }} Nytt om ulike smittsomme husdyrsykdommer, september 2007</ref> Per september 2007 var mer enn ti tusen besetninger i Nord-Europa rammet.<ref name="vetinst" />

=== Skandinavia ===
Blåtunge er rapportert i både [[Norge]], [[Sverige]] og [[Danmark]]. 
I oktober 2007 fant man blåtunge hos sau på øyen [[Lolland]] i Danmark.<ref>Bluetongue outbreak detected in Denmark - EU http://www.reuters.com/article/latestCrisis/idUSL13660817</ref> I begynnelsen av september [[2008]] ble dyresykdommen for første gang oppdaget i [[Sverige]] på en gård i [[Halland]] i landsdelen [[Götaland]]. Det ble fastslått av [[Statens veterinärmedicinska anstalt]] (SVA) i Sverige.<ref>[http://www.sva.se/sv/Start/Start/undersida/Nyheter-fran-SVA/Forsta-svenska-fallet-av-djursjukdomen-blatunga/ Pressemelding fra SVA]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, jfr. Aftenposten: [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2639127.ece ''Blåtunge påvist i Sverige'']   {{Wayback|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2639127.ece |date=20080907014013 }}</ref> I februar 2009 kom beskjeden om at blåtunge for første gang var funnet i Norge.<ref>[http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Blaatunge-paavist-i-Norge Veterinærinstituttet om utbruddet i Vest-Agder.]  {{Wayback|url=http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Blaatunge-paavist-i-Norge |date=20090306004518 }}</ref> Funnet ble gjort i to storfebesetninger i [[Vest-Agder]], en på [[Lista]] og en i [[Sør-Audnedal]]. Den 27. februar ble det klart at en besetning i [[Grimstad]] i [[Aust-Agder]] også hadde sykdommen.<ref name="'bb'" /> 
To av sviknottartene som var involvert i utbruddene i det nordlige Europa, C. obsoletus og C. pulicaris, finnes også i Norge. Det er derfor mulig at Norge kan få et utbrudd av blåtunge når smitten først er kommet til landet.<ref name="AnimaliaFakta" />

Utbruddet i Norge er av serotype 8<ref name="'bb'">[http://www.bondebladet.no/gaardsdrift/2009/02/27/kartlegger-smitte-av-blaatunge-.aspx Bondebladet - Kartlegger smitte av blåtunge]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>, altså den samme stammen av virus som ellers i Europa. Smitten ble oppdaget gjennom testing av melk som var kommet inn til meieriene, senere ble smitten bekreftet av blodprøver fra dyr på de aktuelle gårdene. Smitten kom trolig til landet høsten 2008 via sviknott som kom med vinden fra Sverige eller Danmark.<ref name="'Nat'">[http://www.nationen.no/landbruk/article4147656.ece nationen.no 300.000 dyr må trolig vaksineres] {{Wayback|url=http://www.nationen.no/landbruk/article4147656.ece |date=20090226040335 }}</ref> 
I henhold til EUs reglement opprettes det sperre og observasjonssoner (Se [[Blåtunge#Forebygging|Forebygging]]) En fjerdedel av norges sauebestand befinner seg innenfor observasjonssonen, i tillegg til at vinden ofte blåser fra dette området til [[Jæren]] og resten av [[Rogaland]]. Blåtunge har derfor potensial til å bli en svært omfattende sykdom i Norge. [[Mattilsynet]] hadde, før sykdommen ble endelig bekreftet, allerede bestilt inn 300&nbsp;000 vaksiner mot blåtunge.<ref name="'300.'" />

Det ble besluttet å ikke iverksette massevaksinasjon i Norge, men slakte ned smittede dyr og ellers overvåke spredning av sykdommen. [[Veterinærinstituttet]] konkluderte i februar 2010 med at dette ble en vellykket strategi da smitten ikke spredde seg videre. Imidlertid dro Norge nytte av at Sverige og Danmark massevaksinerte. Det ga en «vaksinasjonsskygge», altså at Norge ikke fikk mer smittet mygg inn med vind fra nabolandene.<ref>[http://multimedia.api.no/www.nationen.no/archive/03041/Rapporten_om_bl_tu_3041991a.pdf "Overvåkingsprogrammet for blåtunge 2009 – En vurdering". Veterinærinstituttet rapport 02 – 2010]{{død lenke|dato=mars 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Nord-Amerika ===
I [[USA]] er [[Culicoides variipennis sonorensis|C. variipennis sonorensis]] hovedansvarlig for smitte, dette begrenser blåtungeviruset til landets sørlige og vestlige del.<ref name="Merck" />

=== Australia ===
Hovedvektor i [[Australia]] er [[Culicoides brevitarsis|C. brevitarsis]]<ref name="Merck" /> og viruset er utbredt i den nordlige delen av landet.

== Symptom ==
De kliniske symptomene er sterkest hos sau. Etter en inkubasjonsperiode på 4-6 dager utvikler sauen en feber på 40,5&ndash;42&nbsp;°C. Sauen får røde og hovne slimhinner i munn og nese, hevelser i nese, øyelokk, øre og noen ganger på hele hodet. Dette følges av sår rundt nese, munn og klauvrand. Klauvranden vil være tydelig rød-lilla. Sårheten i munnen fører til dårlig matlyst og halthet. Man kan noen ganger observere at sauen holder maten i munnen for å prøve å bløtgjøre den før tygging. Andre symptomer er sikling og neseflod. Hos noen sauer sveller tungen opp, blir blålig og står ut av munnen, derav sykdommens navn. Senere i sykdomsforløpet kan muskelskader gjøre seg gjeldende. En unormal ullvekst er også vanlig på grunn av hevelsene eller utslett.<ref name="Merck" /><ref name="vetinst" />

Dødeligheten er oftest lav. Den kan variere fra 2&ndash;30&nbsp;% med høyest dødelighet for lam. Noen ganger er dødeligheten så høy som 70&nbsp;%. I de akutte tilfellene dør sauen etter 7&ndash;9 dager, oftest på grunn av kvelning. I de kroniske tilfellene av sykdommen kan døden inntreffe etter 3&ndash;5 uker, da på grunn av utmattelse og bakterielle sekundærinfeksjoner, spesielt [[pasteurellose]].

Hos både drektig storfe og sau kan infeksjon føre til abort eller misdannelser hos avkommet, da blindhet eller manglende motoriske evner. Hos [[prærieantilope]] og [[hvithalehjort]] kan blåtunge føre til store blødninger og brå død.

Symptomene hos blåtunge kan forveksles med [[munn- og klovsyke]] og [[munnskurv]]

== Behandling ==
Det finnes ikke behandling for selve sykdommen, selv om symptombehandling og behandling av sekundærinfeksjoner er mulig.

== Forebygging ==
Forebygging konsentrerer seg om vaksinering av utsatte dyr og å kontrollere bestanden av sviknott. Å holde husdyrene innendørs kveldstid, når de er mest utsatt for knottbitt, minsker smitterisikoen. Kontroll av dyr og restriksjoner på transport av dyr er også virkemiddel. [[EU]] pålegger medlemsland å opprette risikosoner på 100&nbsp;km i radius rundt infiserte dyrehold og observasjonssoner i nye 50&nbsp;km utenfor risikosonen.<ref name="vetinst" /> Det er forbudt å flytte drøvtyggere ut av risikosonen.

Tre vaksiner er spesielt utbredt der hver vaksine består av fem blåtunge [[serotype]]r, disse vaksinene blir mye brukt for å begrense utbrudd i det sørlige [[Afrika]] og andre steder der blåtunge har etablert seg. Vaksiner med levende virus må ikke brukes når det er sesong for sviknott, da det er fare for at sviknotten kan ta opp i seg det svekkede viruset og spre det videre til uvaksinerte drøvtyggere. Dette kan igjen føre til blanding av arvematerial og utvikling av nye blåtungevirustyper. Vaksinering med levende virus medfører også en viss fare for [[abort]] eller misdannelser hos fosteret, både hos [[sau]] og [[storfe]].<ref name="Merck" />

I de deler av verden der blåtunge ikke har etablert seg vil utbrudd håndteres annerledes. Man vil typisk bare vaksinere mot den virusserotypen man vet forårsaket utbruddet, da vaksinering med andre serotyper vil gi liten eller ingen immunitet. Det er også en viss fare for at svekkede virus i vaksiner kan gi levedyktige virus, en vaksinering med flere serotyper kunne derfor tenkes å spre nye serotyper til området.<ref name="Merck" /> Ikke-infiserbare vaksiner er under utvikling, men er ennå ikke kommersielt tilgjengelige. (<ref name="Merck" /> per 2006)

== Beslektede sykdommer ==
Blåtungeviruset har flere nært beslektede virus:

* Et virus som angriper hvithalehjort i det sørøstlige USA gir [[Epizootic Hemorrhagic Disease]] 
* Viruset som forårsaker [[afrikansk hestesyke]] smitter via samme sviknott. Sykdommen angriper [[hest]]er, [[esel|esler]], [[muldyr]] og [[sebra]] i Afrika, Midtøsten, [[India]] og [[Pakistan]]. Oppmot 90&nbsp;% av infiserte hester omkommer.

== Forskning ==
Man antar at serotype 8, som har spredd seg i Europa, overlever i overvintrende sviknott. Imidlertid har forskere ved britiske Institute for Animal Health framsatt en alternativ hypotese.<ref>Bluetongue virus might survive the winter within foetuses (Press release, 5. mars 2008) {{kilde www |url=http://www.iah.bbsrc.ac.uk/press_release/2008/2008_3.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-04-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080502140948/http://www.iah.bbsrc.ac.uk/press_release/2008/2008_3.htm |arkivdato=2008-05-02 }}</ref> Det er mulig at kyr overfører viruset til fosteret slik at kalven fødes på våren med viruset i blodet. Selv om moren ikke lenger bærer viruset vil kalven kunne spre viruset via sviknott og starte en ny sesong med smitte. Et indisium på dette var tre kyr som ble eksportert fra [[Nederland]] til [[Nord-Irland]] i januar 2008. En måned senere fødte disse kalver som var bærere av viruset. Tidligere trodde man at passasje gjennom morkaken bare var mulig med spesielle laboratorievarianter av blåtungeviruset. Eksperimenter på sau på 1970-tallet<ref>"Bluetongue's winter warmer", New Scientist, 15 march 2008, Vol 197, No 2647, s6</ref>, viste at infiserte fostre ble misdannede, svake eller aborterte, noe som også synes å gjøre seg gjeldende for serotype 8. Instituttet anbefaler på grunnlag av dette et ekstra fokus på nyfødte dyr.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyresykdommer]]
[[Kategori:Virale infeksjoner]]
[[Kategori:Sauesykdommer]]
[[Kategori:Insektbårne sykdommer]]