Redigerer Blåhval

{{Taksoboks
| bilde=Blue Whale 001 noaa body color.jpg
| bildetekst=[[Fil:Blue whale size.svg|300px|Blåvalens størrelse sammenlignet med et menneske]] <br />Blåhvalen er verdens største dyr.
| norsknavn= blåhval<ref name="adb_taxon_48145" /><br />(blåkval)
| vitenskapsnavn=''Balaenoptera musculus''
| autor=([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Hvaler (dyr)|Hvaler]]
| familia = [[Finnhvaler]]
| genus = ''[[finnhvalslekten|Balaenoptera]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|EN|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name=IUCN>[http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T2477A9447146.en Reilly, S.B., Bannister, J.L., Best, P.B., Brown, M., Brownell Jr., R.L., Butterworth, D.S., Clapham, P.J., Cooke, J., Donovan, G.P., Urbán, J. & Zerbini, A.N. 2008. ''Balaenoptera musculus''. «The IUCN Red List of Threatened Species 2008»: e.T2477A9447146.] Besøkt 4. februar 2018.</ref>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|VU|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />

}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Cypron-Range Balaenoptera musculus.svg
| karttekst=spredt i [[hav|verdenshavene]]
| habitat=marint
}}
* [[sørlig blåhval]] <!-- (''B. m. intermedia'') -->
* [[nordlig blåhval]] <!-- (''B. m. musculus'') -->
* [[pygméblåhval]] <!-- (''B. m. brevicauda'') -->
{{Taksoboks-slutt}}
'''Blåhval''' (''Balaenoptera musculus'') er sannsynligvis det største [[dyr]]et som noensinne har levd på [[jorden]].<ref>[http://www.npolar.no/no/arter/blahval.html Kit M. Kovacs, Christian Lydersen. 2007. «''Balaenoptera musculus''». Norsk Polarinstitutt]</ref> Blåhvalen er en [[bardehvaler|bardehval]] som tilhører gruppen med [[finnhvaler]]. [[Tunge]]n kan veie like mye som en [[elefanter|elefant]], [[hjerte]]t er så stort som en [[bil]], og aorta (hovedpulsåre) har en diameter på ca. 20&nbsp;cm (til sammenlikning 2,5&nbsp;cm hos mennesker). Det [[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navnets]] [[epitet]] ''musculus'' betyr «muskuløs», men direkte oversatt fra [[latin]] betyr det «liten mus», noe [[Carl von Linné|Linné]] sannsynligvis var fullt klar over da han [[Artsbeskrivelse|beskrev]] [[art]]en.

== Beskrivelse ==
[[Fil:BlueWhaleSkeleton.jpg|thumb|left|300px|Et blåhvalskjelett kan veie nærmere 20 [[tonn]] {{Byline|Stephen Lea}}]]
[[Fil:Blue Whale 004 noaa dorsal.jpg|thumb|left|300px|Blåhvalen har kun en liten ryggfinne]]
Blåhvalen er et [[sjøpattedyr]] som kan bli inntil 32 [[meter]] lang<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Blue Whale: Balaenoptera musculus|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/B978012373553900033X|utgiver=Academic Press|oppslagsverk=Encyclopedia of Marine Mammals (Second Edition)|dato=2009-01-01|besøksdato=2022-09-14|isbn=978-0-12-373553-9|side=120–124|språk=en|fornavn=Richard|etternavn=Sears|redaktørfornavn=William F.|redaktøretternavn=Perrin}}</ref> og veie opp mot 200 [[tonn]] (rapporter på 34 meter eksisterer, men disse er uverifiserte). Arten blir generelt noe større på [[den sørlige halvkule]], enn [[den nordlige halvkule|den nordlige]].<ref name=":0" /> Hunnene blir størst. Hannene kalles ''okser'', hunnene ''kuer'' og avkommet ''kalver''. Det er hittil ikke funnet bevis (fullstendig skjelett) for at [[seismosaurus]] var større enn blåhval,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Seismosaurus halli, gen. et sp. nov., A New Sauropod Dinosaur from the Morrison Formation (Upper Jurassic/Lower Cretaceuos) of New Mexico, USA|publikasjon=Journal of Vertebrate Palaeontology|url=http://dispatch.opac.d-nb.de/DB=1.1/CMD?ACT=SRCHA&IKT=8&TRM=0272-4634|dato=31.12.1991|forfattere=David D. Gilette|via=http://www.jstor.org/stable/4523404|bind=4|hefte=11|sider=417|sitat=}}{{Død lenke|dato=June 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> men funn gjort i New Mexico kan tyde på at denne var større og tyngre (39-50m lang og vekt på 20-30, muligens 100 tonn. Siden det bare ble funnet enkelte bein og ingen fullstendig skjelett er særlig antatt vekt spekulativt).

Blåhvalen har en strømlinjeformet kropp og er mørk gråblå i fargen (skinnet fra havet gjør den mer blå enn den egentlig er), men kan ha spragler. Av og til kan også blåhvalen få et gulaktig skjær i fargen, noe som skyldes [[kiselalger]] som vokser på kroppen. Som hos andre bardehvaler er hodet stort, men ikke like dominerende som hos noen av slektningene. På undersiden av hodet og bakover mot brystregionen har den mellom 55 og 88 strupefurer. I munnen har den 540-790 sorte [[hvalbarde|barder]] som blir inntil 1 meter lange og henger ned fra overkjeven i to rader. Bardene er bakoverbøyde og ender omkring 50 [[centimeter|cm]] lenger bak i munnen enn utgangspunktet. Langt bak på ryggen sitter en, i forhold til kroppsstørrelsen, ubetydelig ryggfinne, ca. 30–40&nbsp;cm høy. Ryggfinnen blir bare synlig et kort øyeblikk når hvalen ruller framover i havoverflaten for å dykke.

Kuene blir gjennomsnittlig noe større enn oksene. Vanligvis blir blåhvalen ca. 25-26,5 meter lang og veier i snitt omkring 95 (okse)-110 (ku) tonn.<ref>[http://www.fisheries.ubc.ca/members/dpauly/journalArticles/BobyMassOfMarineMammalsFromLength.pdf Andrew W. Trites and Daniel Pauly. 1998. «Estimating mean body masses og marine mammals from maximum body lengths». Journal of Zoology 76, page 888]{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Spekklaget utgjør omkring 27 [[prosent]] av kroppsvekten.

=== Fysiske fakta ===
Ei 27,12 meter lang og 136&nbsp;353&nbsp;kg tung blåhvalku som i 1947 ble tatt ombord i det [[japan]]ske fabrikkskipet «''Hashidate Muru''» og grundig målt og registrert, ga følgende data<ref>{{Kilde www |url=http://www.yptenc.org.uk/docs/factsheets/animal_facts/blue_whale.html |tittel=Blue Whale. Young Peoples Trust for the Environment |besøksdato=2007-04-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070329155404/http://www.yptenc.org.uk/docs/factsheets/animal_facts/blue_whale.html |arkivdato=2007-03-29 |url-status=død }}</ref>:

* Hjertet: 457&nbsp;kg
* Blodet: 8&nbsp;128&nbsp;kg
* Lungene: 1&nbsp;270&nbsp;kg
* Tungen: 3&nbsp;048&nbsp;kg
* Spekket: 19&nbsp;812&nbsp;kg
* Kjøttet: 60&nbsp;962&nbsp;kg
* Skjelettet: 18&nbsp;288&nbsp;kg
* Skallen: 4&nbsp;572&nbsp;kg
* Kjevebeinet: 1&nbsp;524&nbsp;kg
* Livvidde: 13,35 m
* Kjevebeinslengde: 6,96 m

=== Underarter ===
Det hersker usikkerhet blant forskere omkring [[Biologisk systematikk|systematikk]]en for [[hvaler]], som med hjelp av ny teknologi og økende kunnskap stadig må revideres. De fleste ser imidlertid ut til å være enige om at det finnes tre underarter av blåhval. Noen regner også populasjonen av blåhval nord i [[Indiahavet]] som en egen underart (''B. m. indica''), men dette er omdiskutert og dataene mangelfulle. Det skal også nevnes at flere forskere mener at sørlig blåhval ikke kan regnes som en egen underart, men må betraktes som en variant av ''B. m. musculus''.

[[Sørlig blåhval]] (''B. m. intermedia'') har en [[torpedo]]lignende kropp og holder til på den [[sydlige halvkule|sørlige halvkule]] og er tradisjonelt den fysisk største av underartene. I snitt blir den gjerne et par meter lengre enn nordlig blåhval. Den lengste blåhvalen som noen gang er målt var ei 33,58 meter lang ku som ble fanget ved [[Grytviken]] i [[Sør-Georgia]] i 1909<ref>[http://www.falklands.gov.fk/pb/sg/world-records.htm Guinness World Records. 2002, 2006] {{Wayback|url=http://www.falklands.gov.fk/pb/sg/world-records.htm |date=20070403184705 }}</ref> ([[Encyclopædia Britannica|Encyclopaedia Britannica]] hevder det var i 1922, men dette er trolig feil). Den tyngste blåhvalen som noe gang er fanget og veid var ei 27,6 meter lang ku som ble fanget i [[Sørishavet]] den 20. mars i 1947. Kua veide 190,17 metriske tonn (418 877 [[pund (masseenhet)|pund]]) (Guinness World Records. 2002).

[[Fil:Blue Whale 003 noaa blowholes.jpg|thumb|300px|Som [[bardehvaler|bardehval]] har blåhvalen doble blåsehull]]

[[Nordlig blåhval]] (''B. m. musculus'') har en torpedolignende kropp og holder til på den [[nordlige halvkule]] og blir nest størst av underartene. Det er estimert at denne hvalen normalt blir ca. 24-28 meter lang.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |tittel=Eugen Gravningen Sørmo. 2003. «Hval i norske og tilstøtende farvann». Institutt for biologi, NTNU |besøksdato=2007-04-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090927041838/http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |arkivdato=2009-09-27 |url-status=død }}</ref>

[[Pygméblåhval]] (''B. m. brevicauda'') har litt mer [[rumpetroll]]ignende kropp og holder helst til på den sørlige halvkule, sør i Indiahavet og nord i Sørishavet. Dette er den minste av underartene, og den blir typisk omkring 22–24 meter i lengde. De skiller seg også fra de to andre underartene gjennom [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] forskjeller, blant annet kortere halefinne og kortere barder. Pygméblåhvaler kan også finnes i små populasjoner på den nordlige halvkule. Den ble først beskrevet i 1963.

== Fylogeni ==
Blåhvalens nærmeste slektninger hører hjemme i finnhvalslekten,<ref>[https://web.archive.org/web/20070927044038/http://theridiidae.com/pdf/MayColladoandAgnarsson2006.pdf May-Collado, Laura og Agnarsson, Ingi. 2005. «Molecular Phylogenetics and Evolution xxx (2006) xxx–xxx – Cytochrome ''b'' and Bayesian inference of whale phylogeny». Science Direct]</ref> men ikke nødvendigvis i den rekkefølge de listes opp nedenfor (alfabetisk). Der hersker også usikkerhet med hensyn til hvor nært slektskapet er mellom disse hvalene. Noen forskere har nemlig antydet at blåhvalen kan være nærmere beslektet med [[gråhval]] og [[knølhval]] enn hvalene i finnhvalslekten. Imidlertid er det funnet [[hybrid]]er (minst fem) mellom blåhval og finnhval i Nord-Atlanteren, hvorav en med foster.

* Mysticeti ([[bardehvaler]]) 
** Balaenopteridae ([[finnhvaler|finnhvalfamilien]]) 
*** ''Balaenoptera'' ([[finnhvalslekten]]) 
**** ''Balaenoptera acutorostrata'' ([[vågehval]]) 
**** ''Balaenoptera bonaerensis'' ([[sørlig vågehval]]) 
**** ''Balaenoptera borealis'' ([[seihval]]) 
**** ''Balaenoptera brydei'' ([[brydehval]]) 
**** ''Balaenoptera edeni'' ([[dvergbrydehval]]) 
**** '''''Balaenoptera musculus'' (blåhval)'''
***** ''Balaenoptera musculus musculus'' ([[nordlig blåhval]])
***** ''Balaenoptera musculus intermedia'' ([[sørlig blåhval]])
***** ''Balaenoptera musculus brevicauda'' ([[pygméblåhval]])
**** ''Balaenoptera omurai'' ([[Omuras dvergbrydehval]]) 
**** ''Balaenoptera physalus'' ([[finnhval]])

== Utbredelse ==
[[Fil:Blauwal01.jpg|thumb|300px|[[Nordlig blåhval]] ved [[Azorene]] {{Byline|Frank Wirth}}]]
Før hvalfangsten begynte fantes den største populasjonen av blåhval (trolig mellom 202&nbsp;000 og 311&nbsp;000 dyr) i Antarktis, men i dette området antar man at det i dag kun finnes noen få hundre dyr igjen. På den sørlige halvkule er det heller ikke registrert noen stigende trend i populasjonene.

I 1998 ble det estimert at det fantes 11 ulike populasjoner av blåhval rundt om i verdenshavene,<ref>Fiedler, P.C., Reilly, S.B., Hewitt, R.P., Demer, D., Philbrick, V.A., Smith, S., Armstrong, W., Croll, D.A., Tershy, B.R. and Mate, B.R. 1998. «Blue whale habitat and prey in the California Channel Islands». Deep-Sea Research II. 45:1781-1801.</ref> 1998. Disse fordelte seg på fire regioner: Det nordlige Stillehavet; Nord-Atlanteren; det nordlige Indiahavet; og den sørlige halvkule.<ref>Mizroch, S.A., Rice, D.W., and Breiwick, J.M. 1984. «The blue whale, ''Balaenoptera musculus''». Marine Fisheries Review. 46(4):15-19.</ref> Den totale bestanden av blåhval er imidlertid vanskelig å estimere, men man regner gjerne at den på ligger på mellom fem og tolv tusen dyr.

I det nordlige Stillehavet finnes den største konsentrasjonen av blåhval utenfor [[California]]- og [[Mexico]]kysten. Dette er den største konsentrasjonen av blåhval i hele verden. Populasjonen har dessuten vist en stigende trend den siste tiden, men denne trenden ser ikke ut til ha noen betydning for strøkene rundt [[Japan]] og i [[Beringstredet]], der disse dyrene tidligere var tallrike. Også rundt Canada finnes det blåhval, både nord i Stillehavet og nord i Nord-Atlanteren.

[[Norsk Polarinstitutt]] estimerer totalbestanden til cirka seks tusen dyr, hvorav cirka 1&nbsp;000 dyr<ref>Pike DG, Víkingsson GA, Gunnlaugsson Th & Øien N. 2009. A note on the distribution and abundance of blue whales (Balaenoptera musculus) in the Central and Northeast North Atlantic. NAMMCO Sci. Publ. 7: 19-29</ref> i det nordøstlige Atlanterhavet (helst rundt [[Azorene]] og [[Island]]).<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/havforskningsinstituttet-sjodyr/hvor-mange-blahvaler-finnes-det-i-norge/1121183|tittel=Hvor mange blåhvaler finnes det i Norge?|besøksdato=2022-09-14|dato=2018-03-23|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> Kun deler av bestanden (kanskje noen få hundre dyr) oppsøker norske farvann, i tider av året. I Atlanteren vet man at blåhvalen vandrer så langt [[nord]] som til [[Baffinbukta]] i [[vest]] og [[Spitsbergen]] i [[øst]] om [[sommer]]en, men ellers vet man lite om vandringsrutene, annet enn at den vandrer [[sør]]over om [[vinter]]en. Den islandske stammen har vist en stigende tendens, men ellers er det ikke tegn til en økning i denne bestanden.

I Indiahavet ble det i 1996 estimert at det fantes omkring 400 pygméblåhvaler i et område sør for [[Madagaskar]], men det finnes fortsatt ingen sikre estimater for den totale populasjonen. Noen mener også at det finnes en stamme av pygméblåhval i områdene rundt [[Sri Lanka]], [[Maldivene]] og langs kysten av [[Oman]], men det finnes ingen estimater. Likeledes finnes det en stamme av arktisk blåhval i Indiahavet. Det er dessuten vanskelig å skille pygméblåhval fra ikke fullt utvokst sørlig blåhval i Indiahavet og sønnenfor, noe som vanskeliggjør arbeidet med å bestemme størrelsene på totalbestanden (Cetacean Specialist Group).

Populasjonen av blåhval i Antarktis er usikker. Estimatene varierer fra noen få hundre dyr til omkring {{formatnum:8000}}, ofte fordelt 50/50 mellom arktisk blåhval og pygméblåhval.

[[Verdens naturvernunion]] (IUCN) angir per februar 2018 at arten befinner seg innenfor farvannene til disse landene/områdene på regulær basis:<ref name=IUCN/>

[[Angola]], [[Argentina]], [[Australia]], [[Bahamas]], [[Bangladesh]], [[Benin]], [[Bermuda]], [[Brasil]], [[Canada]], [[Chile]], [[Colombia]], [[Cookøyene]], [[Costa Rica]], [[Elfenbenskysten]], [[Djibouti]], [[Ecuador]], [[El Salvador]], [[Ekvatorial-Guinea]], [[Eritrea]], [[Falklandsøyene]], [[Færøyene]], [[Frankrike]], [[De franske sørterritorier]], [[Gabon]], [[Ghana]], [[Gibraltar]], [[Hellas]], [[Grønland]], [[Grenada]], [[Guatemala]], [[Island]], [[India]], [[Indonesia]], [[Iran]], [[Irland]], [[Japan]], [[Jemen]], [[Kamerun]], [[Kapp Verde]], [[Kenya]], [[Kina]], [[Kokosøyene]], [[Komorene]], [[Madagaskar]], [[Malaysia]], [[Maldivene]], [[Marshalløyene]], [[Mauritania]], [[Mauritius]], [[Mexico]], [[Marokko]], [[Mosambik]], [[Myanmar]], [[Namibia]], [[Ny-Caledonia]], [[New Zealand]], [[Nicaragua]], [[Nigeria]], [[Nord-Marianene]], [[Norge]], [[Oman]], [[Pakistan]], [[Palau]], [[Panama]], [[Peru]], [[Filippinene]], [[Pitcairnøyene]], [[Portugal]], [[Réunion]], [[Russland]], [[St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha]], [[Saint-Pierre og Miquelon]], [[São Tomé og Príncipe]], [[Senegal]], [[Seychellene]], [[Somalia]], [[Sør-Afrika]], [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene]], [[Spania]], [[Sri Lanka]], [[Taiwan]], [[Tanzania]], [[Thailand]], [[Togo]], [[Storbritannia]], [[USA]], [[Uruguay]], [[Vest-Sahara]] og [[Øst-Timor]].

=== Blåhval i norske farvann ===
Blåhvalen var tidligere tallrik langs [[Norge|norskekysten]], men er nå sjelden. I dag regner forskerne med at cirka 2 % av den globale bestanden oppholder seg regelmessig i norske farvann i deler av sin års-/livssyklus. Mest vanlig er den i området rundt [[Jan Mayen]]. I perioden 1967-1989 ble gjort 11 observasjoner av blåhval i kystnære norske farvann. Under et telletokt på [[vågehval]], i store deler av [[Norges økonomiske sone]], i 1989 ble det kun observert fire blåhvaler ved Spitsbergen (Eugen Gravningen Sørmo, 2003).
[[Fil:Blue Whale (Balaenoptera musculus) (16108163937).jpg|miniatyr|Halefinnen til blåhval. ]]
Blåhvalen har vært oppført som ''nær truet'' (NT) i [[Norsk rødliste for arter]] for 2010, men for den nye rødlista for 2015 er den foreslått oppført som ''sårbar'' (VU) i henhold til D1 kriteriet. ''Sårbar'' er den laveste graden for arter som regnes som truet av utryddelse (altså en oppskalering av trusselbildet).

== Atferd ==
Blåhvaler har en sosial [[atferd]], men de danner ikke flokker på normalt vis, selv om man gjerne snakker om dyr som lever i bestemte områder og migrerer over store avstander mellom sommerbeite og vinterbeite. Når blåhvalen forflytter seg, svømmer disse dyrene som regel i mindre grupper på 2-4 dyr eller alene.

Blåhvalen svømmer normalt med en fart på ca. 3–6&nbsp;km/t når den spiser, men kan over et kort strekke trolig nå en toppfart på mer enn 30&nbsp;km/t (Kovacs og Lydersen, 2007). Noen (MarineBio.org) hevder opp mot 48,3&nbsp;km/t. Forskere har bekreftet at den er hurtigst når den jages av [[rovpattedyr]], eksempelvis [[spekkhogger]] som jakter på kalver.

=== Matvaner ===
[[Fil:Blue Whale 002 noaa blow.jpg|thumb|300px|Blåsten fra blåhval kan stige til 12 [[meter]]]]
Alle bardehvaler er [[filteretere]] og for blåhvalen er [[krill]] hovedføden, men den kan også ta større ansamlinger av andre små [[krepsdyr]], som rød [[hoppekreps]] (også kalt [[hoppekreps|rauåte]]). På dagtid dykker gjerne blåhvalen til rundt 100 meters dybde, der den spiser yndlingsføden. Krillen holder gjerne til rundt denne dybden på denne tiden av døgnet. Under en studie av blåhval og andre finnhvaler dykket blåhvalen til 204 meter ved et tilfelle, der dykket varte i 14,7 minutter.<ref>[https://web.archive.org/web/20060930215913/http://channelislands.noaa.gov/res/pdf/RorqlDiving1.pdf Croll, Acevedo-Gutiérrez, Tershy and Urbán-Ramírez. «The diving behavior of large whales: is dive duration shorter than predicted?» Institute of Marine Sciences. s. 8.]</ref> Slike dykk varer vanligvis i 8-15 minutter, men dykk opp mot 20 minutter er ikke uvanlige. Det lengste dykket som har blitt registrert varte i 36 minutter og skjedde i [[St. Lawrence-bukta]].<ref>[https://web.archive.org/web/20040521080350/http://www.wildwhales.org/cetaceans/blue/sr_blue_whale_e.pdf.pdf Sears, R. and J. Calambokidis. 2002. «Assessment and Update Status Report on the Blue Whale». COSEWIC]</ref> Ut ifra denne og lignende studier er det lite trolig at blåhvalen dykker særlig ofte til mer enn 250 meter, selv om noen (MarineBio.org) hevder at harpunerte blåhvaler har dykket til 500 meter. Dette har imidlertid vært umulig å få bekreftet. Forskere som har analysert blåhvalatferd utenfor kysten av California har funnet ut at de foretrakk å bruke høyre side, dvs. de snudde seg til høyre, når de jaktet i dypt vann, mens de foretrakk venstre side når de jaktet på grunt vann (3–30 meters dyp).<ref>{{Kilde avis|tittel=Blue whales are mostly ‘right-handed’|avis=The Japan News|url=http://the-japan-news.com/news/article/0004080099|besøksdato=2017-11-29|etternavn=Shimbun|fornavn=The Yomiuri|språk=en-US}}</ref> Blåhvalen er et pattedyr som puster med lunger. Når den kommer til overflaten etter et dykk blåser den ut gammel luft. Blåsten er markant og kan stige til 12 meters høyde.

På kvelden spiser den gjerne ved overflaten, da man kan se blåhvalen svømme med åpen munn for å fange byttedyr. Ofte ruller hvalen over på den ene siden mens den spiser. I løpet av et døgn kan en blåhval spise opp mot 3,6 tonn med krill, hvorav magen (den første av fire) rommer 1 tonn per måltid.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:BlueWhaleWithCalf.jpg|thumb|300px|Ku med kalv utenfor [[Ólafsvík]] på [[Island]] {{Byline|Andreas Tille}}]]
Man vet lite om reproduksjonmønsteret til denne hvalarten. Kuene blir kjønnsmodne ved 5–10 årsalderen, og hannene i 10-15 årsalderen. Blåhvalene i dag blir tidligere kjønnsmodne enn den gang de var langt mer tallrike. I så måte er det påvist at hunner i Sørishavet nå gjerne blir kjønnsmodne når de er omkring 6-7 år gamle, mens de før den store nedslaktingen i mellomkrigsårene først ble kjønnsmodne da de var omkring 10-15 år gamle (Eugen Gravningen Sørmo). Paringen foregår normalt sent på vinteren. Blåhvalkua er drektig i 10-12 måneder og føder typisk en kalv, unntaksvis tvillinger, like under havoverflaten. Fra kua parer seg første gang føder hun gjerne en ny kalv hvert 2.-3. år. Sen reproduksjonstakt er trolig årsaken til at arten har hatt så store vanskeligheter med å ta seg opp igjen.

Kalven veier ca. 2,5-3,5 tonn ved fødselen og måler omkring 7-8 meter.<ref>[http://marinebio.org/species.asp?id=41 ''Balaenoptera musculus''. MarineBIO.org]</ref> Den svømmer instinktivt mot overflaten, godt hjulpet av mora. Etter 30 minutter er den svømmedyktig. Mora produserer over 200 liter [[morsmelk]] i døgnet, raskt økende etter som kalven vokser til. På det meste kan en kalv konsumere over 400 liter morsmelk i døgnet. Melken inneholder 35-50 prosent melkefett og er svært nærende. Kalven kan ikke patte moren på normalt vis, så melken må sprutes fra brystvorten og inn i munnen på kalven med stort trykk. Blåhvalkalver kan legge på seg opp mot 80–90&nbsp;kg i døgnet. I de første 7-8 månedene lever kalven utelukkende av morsmelk, hvoretter den avvennes og forlater mora. På denne tiden kan kalven veie mer enn 17 tonn.

Blåhvalen har på grunn av størrelsen få naturlige fiender, og det har lenge vært debatt rundt hvorvidt voksne blåhval er byttedyr for andre hvaler.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The first three records of killer whales ( Orcinus orca ) killing and eating blue whales ( Balaenoptera musculus )|publikasjon=Marine Mammal Science|doi=10.1111/mms.12906|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/mms.12906|dato=juli 2022|fornavn=John A.|etternavn=Totterdell|etternavn2=Wellard|fornavn2=Rebecca|etternavn3=Reeves|fornavn3=Isabella M.|etternavn4=Elsdon|fornavn4=Brodie|etternavn5=Markovic|fornavn5=Pia|etternavn6=Yoshida|fornavn6=Machi|etternavn7=Fairchild|fornavn7=Ashleigh|etternavn8=Sharp|fornavn8=Gemma|etternavn9=Pitman|fornavn9=Robert L.|serie=3|språk=en|bind=38|sider=1286–1301|issn=0824-0469|besøksdato=2022-09-14}}</ref> I de siste årene har det blitt registrert at [[spekkhogger|spekkhuggere]] i [[flokk]] kan angripe og drepe både kalver og voksne individer.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/06/australia/orcas-hunt-kill-adult-blue-whale-intl-scli/index.html|tittel=Scientists record orcas hunting and killing an adult blue whale for the first time|besøksdato=2022-09-14|dato=2022-02-06|fornavn=Sana Noor|etternavn=Haq|språk=en|verk=CNN}}</ref><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.smithsonianmag.com/smart-news/scientists-witness-orcas-kill-blue-whales-for-the-first-time-180979522/|tittel=Scientists Witness Orcas Kill Blue Whale for the First Time|besøksdato=2022-09-14|fornavn=Smithsonian|etternavn=Magazine|fornavn2=Corryn|etternavn2=Wetzel|språk=en|verk=Smithsonian Magazine}}</ref> I kalvens tilfelle opplevde en gruppe forskere fra ''Hubbs-Sea World Research Institute'' i California en del år tilbake et slikt angrep på en kalv, som de også dokumenterte gjennom fotografier. I perioden fra 2019 til 2021 ble det for første gang observert at en flokk med spekkhoggere drepte en voksen blåhval, og dette ble observert ved tre ulike hendelser.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> Det er antatt at blåhval kan leve opp mot 80-100 år.

=== Kommunikasjon ===
[[Fil:Blue whale atlantic3.ogg|miniatyr|Lydopptak av hvalsang]]
Blåhval [[kommunikasjon|kommuniserer]] med hverandre med [[infralyd]], gjennom såkalt [[hvalsang]], som på grunn av sin lave [[frekvens]] bærer over enorme avstander i vann. Blåhvalen er kjent som det dyret i verden som «roper høyest» av alle dyr. Lydnivået kan overstige 150 [[Desibel|dB]] (opp mot 186&nbsp;dB har blitt målt), hvilket ville ha oversteget den menneskelige smertegrensen om vi kunne hørt det. Heldigvis kan vi ikke det, fordi mennesket ikke kan oppfatte infralyd.

Sangen ligger normalt i området 8-40 [[Hertz|Hz]], med et primærområde mellom 16 og 28&nbsp;Hz. Sangen deles gjerne inn i såkalt AB og D lyder. Det er bare kjent at hanner kommuniserer med AB-lyder, mens D-lyder brukes av begge [[kjønn]], typisk når de spiser. At bare hanner bruker AB-lyder mener forskerne kan ha med reproduksjon å gjøre.

Det er også kjent at ulike grupper med blåhval har sine egne [[dialekt]]er. Det er således distinkte forskjeller i hvalsangen mellom eksempelvis nordlig blåhval og sørlig blåhval. Trolig er det også distinkte forskjeller både mellom underartene og mellom de ulike gruppene av blåhval som lever i et område. På grunn av de distinkte forskjellene i måten å kommunisere på mener nå stadig flere forskere at blåhvalen må grupperes i henhold til dialekter i stedet for geografiske områder.

Det er ikke kjent om blåhvalen har utviklet en form for [[ekkolokalisering]], som ellers er kjent blant [[tannhvaler]], men nyere forskning har antydet at også bardehvaler kan ha en mindre avansert form for ekkolokalisering.

== Hvalfangst ==
[[Fil:Whaling harpoon.jpg|thumb|Moderne [[harpun]]kanon]]
Det var rikelig med blåhval i de fleste hav fram til begynnelsen av det [[20. århundre]]. Årsaken til at det ikke var fangst av blåhval før skyldes i hovedsak at blåhvalen er et hurtig dyr. Før [[harpun|granatharpunen]] ble oppfunnet på [[1860-årene|1860-tallet]] var ikke [[hvalbåt]]ene tilstrekkelig hurtige og manøvreringsdyktige til å jakte blåhval. Det ble det imidlertid en endring på da [[nordmann]]en [[Svend Foyn]] i [[1864]] monterte [[Erik Eriksen (skipper)|Erik Eriksens]] oppfinnelse, granatharpunen, på den dampdrevne hvalfangstskuta «''[[DS «Spes & Fides»|Spes & Fides]]''». Harpunen ble skutt ut av en såkalt [[harpun]]kanon montert i [[baug]]en på båten. Etter dette blomstret [[hvalfangst]]næringen til høyder som nesten utryddet både blåhvalen og flere av dens slektninger.

Fra 1904 til 1967 ble mer enn 340&nbsp;000 blåhval drept i [[Sørishavet]] alene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nhm.ac.uk/bluewhale/ocean/era-of-whaling|tittel=The life of the blue whale, The era of whaling|besøksdato=2022-09-14|språk=en|verk=The life of the blue whale {{!}} Natural History Museum}}</ref> Fangsten toppet seg i 1931, da 29&nbsp;000 dyr ble drept<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/Nightline/story?id=4464998|tittel=Unknown Population of Blue Whales Discovered in Waters of Southern Chile|besøksdato=2022-09-14|fornavn=A. B. C.|etternavn=News|språk=en|verk=ABC News}}</ref>. Tusener til ble drept (noen hevder opp mot 100&nbsp;000 dyr eller mer), men ikke rapportert, av [[Sovjetunionen]] på [[1960-årene|1960-tallet]] og [[1970-årene|1970-tallet]] (Cetacean Specialist Group, 1996). Alt i 1965 klassifiserte ''P. Scott'' blåhvalen som «meget sjelden», noe som bidro til at den [[Den internasjonale hvalfangstkommisjonen]] totalfredet den mot slutten av 1966<ref>{{Kilde www|url=https://iwc.int/about-whales/whale-species/blue-whale|tittel=Blue whale|besøksdato=2022-09-14|språk=en|verk=iwc.int}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://marinemammalscience.org/facts/balaenoptera-musculus/|tittel=Balaenoptera musculus - Society for Marine Mammalogy|besøksdato=2022-09-14|språk=en|verk=marinemammalscience.org}}</ref>. Den [[Atlanterhavet|nordatlantiske]] bestanden ble fredet alt i 1955<ref name=":3" />.

== Trusler ==
Selv om blåhvalen er fredet via internasjonale avtaler er det fortsatt menneskeskapte påvirkninger som kan skade bestanden. Den største utfordringer er kollisjon med store lasteskip, og det har vært flere kollisjoner mellom blåhval og skip i både farvann utenfor USA<ref>{{Kilde www|url=https://www.aquaticmammalsjournal.org/index.php?option=com_content&view=article&id=471:association-between-blue-whale-balaenoptera-musculus-mortality-and-ship-strikes-along-the-california-coast&catid=8:volume-36-issue-1&Itemid=89|tittel=Aquatic Mammals|besøksdato=2022-09-15|fornavn=Michelle Berman-Kowalewski, Frances M. D. Gulland, Sarah Wilkin, John Calambokidis, Bruce Mate, Joe Cordaro, et|etternavn=al.|verk=www.aquaticmammalsjournal.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fisheries.noaa.gov/resource/document/recovery-plan-blue-whale-balaenoptera-musculus-0|tittel=Recovery Plan for the Blue Whale (Balaenoptera musculus) {{!}} NOAA Fisheries|besøksdato=2022-09-15|dato=2021-02-11|fornavn=NOAA|etternavn=Fisheries|språk=en|verk=NOAA}}</ref>, i Sør-Amerika, og i Asia<ref>{{Kilde www|url=https://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.1050.9703&rep=rep1&type=pdf|tittel=Review of the Sri Lanka blue whale (Balaenoptera musculus) with observations on its distribution in the shipping lane|besøksdato=2022-09-15|forfattere=Randage, S. M et al.|verk=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hindawi.com/journals/jmb/2016/8420846/|tittel=Anthropogenic Threats and Conservation Needs of Blue Whales, Balaenoptera musculus indica, around Sri Lanka|besøksdato=2022-09-15|språk=en|verk=www.hindawi.com}}</ref>. Kollisjonene kan i verste fall være direkte dødelige for blåhvalen. Det er primært shippingindustrien som er en trussel mot blåhvalen, og det er ikke registrert problemer med kollisjoner hos kommersielle fiskeskip. 
[[Fil:Blue whale ship strike death.jpg|miniatyr|Blåhval som har dødd som følge av kollisjon med et lasteskip. ]]
Blåhvalen blir trolig også påvirket av lydforurensning fra skipstrafikk<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Blue whale call intensity varies with ambient noise level|publikasjon=The Journal of the Acoustical Society of America|doi=10.1121/1.4777708|url=https://asa.scitation.org/doi/10.1121/1.4777708|dato=2001-11-01|fornavn=Sean M.|etternavn=Wiggins|etternavn2=Oleson|fornavn2=Erin M.|etternavn3=Hildebrand|fornavn3=John A.|serie=5|bind=110|sider=2771–2771|issn=0001-4966|besøksdato=2022-09-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Underwater radiated noise from modern commercial ships|publikasjon=The Journal of the Acoustical Society of America|doi=10.1121/1.3664100|url=https://asa.scitation.org/doi/10.1121/1.3664100|dato=2012-01-01|fornavn=Megan F.|etternavn=McKenna|etternavn2=Ross|fornavn2=Donald|etternavn3=Wiggins|fornavn3=Sean M.|etternavn4=Hildebrand|fornavn4=John A.|serie=1|bind=131|sider=92–103|issn=0001-4966|besøksdato=2022-09-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Case Study of a Near Vessel Strike of a Blue Whale: Perceptual Cues and Fine-Scale Aspects of Behavioral Avoidance|publikasjon=Frontiers in Marine Science|doi=10.3389/fmars.2019.00761|url=https://doi.org/10.3389/fmars.2019.00761|dato=2019-12-10|fornavn=Angela R.|etternavn=Szesciorka|etternavn2=Allen|fornavn2=Ann N.|etternavn3=Calambokidis|fornavn3=John|etternavn4=Fahlbusch|fornavn4=James|etternavn5=McKenna|fornavn5=Megan F.|etternavn6=Southall|fornavn6=Brandon|språk=English|bind=6|issn=2296-7745|besøksdato=2022-09-15}}</ref>, og seismiske undersøkelser<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Blue and fin whales observed on a seafloor array in the Northeast Pacific|publikasjon=The Journal of the Acoustical Society of America|doi=10.1121/1.413565|url=https://asa.scitation.org/doi/10.1121/1.413565|dato=1995-08-01|fornavn=Mark A.|etternavn=McDonald|etternavn2=Hildebrand|fornavn2=John A.|etternavn3=Webb|fornavn3=Spahr C.|serie=2|bind=98|sider=712–721|issn=0001-4966|besøksdato=2022-09-15}}</ref> hvor det brukes ulike lydbaserte metoder for å søke etter olje, naturgass og andre forekomster på havbunnen. Lydforurensningen har vist seg blåhvalen unngikk å dykke dypt for å søke etter næring, men det er usikkerhet rundt hvor alvorlig forurensningen er for hvalen. 

Også kjemisk forurensning i havet er en trussel mot blåhvalen, og forskere frykter at dyrene kan samle opp store menger med tungmetaller og stoffer fra insektsmidler over tid<ref>{{Kilde artikkel|tittel=First assessment of persistent organic pollutant contamination in blubber of Chilean blue whales from Isla de Chiloé, southern Chile|publikasjon=Science of The Total Environment|doi=10.1016/j.scitotenv.2018.09.070|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0048969718335071|dato=2019-02-10|fornavn=J.|etternavn=Muñoz-Arnanz|etternavn2=Chirife|fornavn2=A. D.|etternavn3=Galletti Vernazzani|fornavn3=B.|etternavn4=Cabrera|fornavn4=E.|etternavn5=Sironi|fornavn5=M.|etternavn6=Millán|fornavn6=J.|etternavn7=Attard|fornavn7=C. R. M.|etternavn8=Jiménez|fornavn8=B.|språk=en|bind=650|sider=1521–1528|issn=0048-9697|besøksdato=2022-09-15}}</ref>. 

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48145">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/48145
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-01
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-01
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12142
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av blåhval ''Balaenoptera musculus'' som VU for Norge
 | besøksdato = 2023-03-29
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20061108175609/http://www.seaworld.org/animal-info/info-books/baleen/pdf/ib-baleen.pdf BALEEN WHALES. A Sea World Education Department Publication]
* [http://www.pmel.noaa.gov/vents/acoustics.html VENTS Program – The Acoustic Monitoring Project (hvalsang m.m.)]
* [http://www.planetboredom.net/video.php?id=2469|denne Video av blåhval]{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bardehvaler]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Angolas pattedyr]]
[[Kategori:Argentinas pattedyr]]
[[Kategori:Australias pattedyr]]
[[Kategori:Bahamas' pattedyr]]
[[Kategori:Bangladeshs pattedyr]]
[[Kategori:Benins pattedyr]]
[[Kategori:Bermudas pattedyr]]
[[Kategori:Brasils pattedyr]]
[[Kategori:Canadas pattedyr]]
[[Kategori:Chiles pattedyr]]
[[Kategori:Colombias pattedyr]]
[[Kategori:Cookøyenes fauna]]
[[Kategori:Costa Ricas pattedyr]]
[[Kategori:Djiboutis pattedyr]]
[[Kategori:Ecuadors pattedyr]]
[[Kategori:Ekvatorial-Guineas pattedyr]]
[[Kategori:El Salvadors pattedyr]]
[[Kategori:Elfenbenskystens pattedyr]]
[[Kategori:Eritreas pattedyr]]
[[Kategori:Falklandsøyenes pattedyr]]
[[Kategori:Filippinenes pattedyr]]
[[Kategori:Frankrikes pattedyr]]
[[Kategori:De franske sørterritoriers pattedyr]]
[[Kategori:Færøyenes fauna]]
[[Kategori:Gabons pattedyr]]
[[Kategori:Ghanas pattedyr]]
[[Kategori:Gibraltars fauna]]
[[Kategori:Grenadas fauna]]
[[Kategori:Guatemalas pattedyr]]
[[Kategori:Grønlands pattedyr]]
[[Kategori:Hellas' pattedyr]]
[[Kategori:Indias pattedyr]]
[[Kategori:Indonesias pattedyr]]
[[Kategori:Irans pattedyr]]
[[Kategori:Irlands pattedyr]]
[[Kategori:Islands pattedyr]]
[[Kategori:Japans pattedyr]]
[[Kategori:Jemens pattedyr]]
[[Kategori:Kameruns pattedyr]]
[[Kategori:Kapp Verdes pattedyr]]
[[Kategori:Kenyas pattedyr]]
[[Kategori:Kinas pattedyr]]
[[Kategori:Taiwans pattedyr]]
[[Kategori:Kokosøyenes fauna]]
[[Kategori:Komorenes pattedyr]]
[[Kategori:Madagaskars pattedyr]]
[[Kategori:Malaysias pattedyr]]
[[Kategori:Maldivenes fauna]]
[[Kategori:Marshalløyenes fauna]]
[[Kategori:Mauritanias pattedyr]]
[[Kategori:Mauritius' pattedyr]]
[[Kategori:Mexicos pattedyr]]
[[Kategori:Marokkos pattedyr]]
[[Kategori:Mosambiks pattedyr]]
[[Kategori:Myanmars pattedyr]]
[[Kategori:Namibias pattedyr]]
[[Kategori:New Zealands pattedyr]]
[[Kategori:Nicaraguas pattedyr]]
[[Kategori:Nigerias pattedyr]]
[[Kategori:Nord-Marianenes fauna]]
[[Kategori:Ny-Caledonias fauna]]
[[Kategori:Omans pattedyr]]
[[Kategori:Pakistans pattedyr]]
[[Kategori:Palaus fauna]]
[[Kategori:Panamas pattedyr]]
[[Kategori:Perus pattedyr]]
[[Kategori:Pitcairnøyenes fauna]]
[[Kategori:Portugals pattedyr]]
[[Kategori:Réunions pattedyr]]
[[Kategori:Russlands pattedyr]]
[[Kategori:Saint-Pierre og Miquelons fauna]]
[[Kategori:São Tomé og Príncipes pattedyr]]
[[Kategori:Senegals pattedyr]]
[[Kategori:Seychellenes fauna]]
[[Kategori:Somalias pattedyr]]
[[Kategori:St. Helena, Ascension og Tristan da Cunhas fauna]]
[[Kategori:Spanias pattedyr]]
[[Kategori:Sri Lankas pattedyr]]
[[Kategori:Storbritannias pattedyr]]
[[Kategori:Sør-Afrikas pattedyr]]
[[Kategori:Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes fauna]]
[[Kategori:Tanzanias pattedyr]]
[[Kategori:Thailands pattedyr]]
[[Kategori:Togos pattedyr]]
[[Kategori:USAs pattedyr]]
[[Kategori:Uruguays pattedyr]]
[[Kategori:Vest-Saharas pattedyr]]
[[Kategori:Øst-Timors pattedyr]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Pattedyr på norsk rødliste]]
[[Kategori:Sterkt truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]