Redigerer Bjarmeland

[[Fil:Bjarmaland,Carta Marina.jpg|miniatyr|Bjarmeland, eller ''Biarmia'', vist på [[Carta Marina]] (1539), av [[Olaus Magnus]].]]
'''Bjarmeland''' ([[latin]] ''Biarmia'', ''Biarmonia'') og ''[[bjarmer]]'' er i den gammelnordiske [[litteratur]]en et vanlig navn på trakten og folket ved [[Kvitsjøen]], omkring [[elv]]en [[Nordre Dvina|Dvina]], hvor det fantes en by litt ovenfor elvemunningen.

Bjarmene var et pelsjegerfolk bosatt langs [[Hvitsjøen]]. Folkets navn er [[etymologi]]sk satt i forbindelse med [[østersjøfinske språk|østersjøfinsk]] ''perä-maa'' (= fjerntliggende land) og komi-syrjensk ''parma'' (= [[villmark]]).<ref>[https://books.google.no/books?id=9UnAmSso7xkC&pg=PA80&lpg=PA80&dq=h%C3%A5kon+stang+bjarmer&source=bl&ots=Zd4dA288f9&sig=ACfU3U1ufK02FKF7KstJuJCL4rYt5dlWSg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiyg5favJD2AhUVv4sKHdbKD0wQ6AF6BAgbEAM#v=onepage&q=h%C3%A5kon%20stang%20bjarmer&f=false Inger Ekrem, Lars Boje Mortensen, Karen Skovgaard-Petersen: ''Olavslegenden og den latinske historieskrivning i 1100-tallets Norge]</ref>

De nevnes først i [[Ottar fra Hålogaland]]s beretning til den [[angelsaksere|angelsaksiske]] kongen, [[Alfred av England|Alfred]], om en reise han foretok dit omkring år [[890]]. I angelsaksiske kilder kalles Ottar ''Ohthere'', og bjarmene kalles ''beormas''.<ref>[https://dokumen.pub/the-quotterfinnasquot-and-quotbeormasquot-of-ohthere-2ndnbsped-0903521148-9780903521147.html Alan Ross: ''The Terfinnas and Beormas of Ohthere]</ref>

Ottar fortalte at bjarmenes språk minnet ham om [[samisk]], og gjennom arbeid av blant andre [[historiker]]en Håkon Stang anses det sannsynliggjort at bjarmene kan identifiseres som den østersjøfinske folkegruppen [[vepsere]].<ref>[https://books.google.no/books?id=9UnAmSso7xkC&pg=PA80&lpg=PA80&dq=h%C3%A5kon+stang+bjarmer&source=bl&ots=Zd4dA288f9&sig=ACfU3U1ufK02FKF7KstJuJCL4rYt5dlWSg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiyg5favJD2AhUVv4sKHdbKD0wQ6AF6BAgbEAM#v=onepage&q=h%C3%A5kon%20stang%20bjarmer&f=false Inger Ekrem, Lars Boje Mortensen, Karen Skovgaard-Petersen: ''Olavslegenden og den latinske historieskrivning i 1100-tallets Norge]</ref>

Bjarmene fikk besøk av norske handelsfolk, men også av rene røvere selv etter [[vikingtiden]]. Bjarmene og deres allierte svarte med [[hevn]]tokter mot norskekysten. Den mest kjente av deres norske besøkende var [[Tore Hund]] fra [[Bjarkøy]]. Ifølge ''[[Olav den helliges saga]]'' kjøpte han først [[pelsverk]] i området der [[Arkhangelsk]] ligger nå.<ref>Heikki Kirkinen: «Europa blir til», ''Cappelens verdenshistorie'' (s. 216) bind 7, 1984, ISBN 82-02-04926-1</ref> Deretter forsynte han seg av guden Jomales skatter.<ref>[https://lenvik-museum.no/meny5/Bjarmeland/Tore_Hunds_Bjarmelandsferd.pdf] [[Tore Hund]]s ferd til Bjarmeland</ref> Bjarmelandshandelen kom til å utgjøre noe av bakgrunnen for [[slaget på Stiklestad]], ettersom [[Olav Haraldsson]] var en trussel mot Tore Hunds kontroll med den.<ref>Viken, Øystein Lydik Idsø; Allkunne: «Bjarmeland» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 21. februar 2022 fra [https://snl.no/Bjarmeland]</ref>

I [[1217]] ble Ogmund (eller Augmund) fra [[Hardanger]] grepet av [[tid]]ens begeistring for [[korstog]]. Han og tre andre utrustet en hær for å omvende bjarmene. Den ene slo vinterleir ved [[elv]]en [[Dvina]] og ble overfalt og drept av [[hedning]]er, mens to andre dro hjem. Ogmund avla imidlertid besøk hos slektninger i [[Suzdal]] og [[Kiev]], fortsatte så til [[Konstantinopel]] og lyktes i å nå frem til [[det hellige land]].<ref>Kurt Villads Jensen: ''Korstogene'' (s. 160), forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2</ref>

Fra ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' vet vi at ''bjarmar rymdi fyrir tattarum'' – at i [[1242]] flyktet bjarmene for [[Djengis Khan]]s fremrykkende hær. De fikk slå seg ned ved [[Malangen]], ikke langt fra dagens [[Tromsø]], mot å påta seg forsvaret mot inntrengende [[russere]] og [[karelere]].<ref>http://home.no.net/nordafor/bakgrunn_pomor.htm</ref> I en beretning fra [[921]] forteller araberen Ibn Fadlan om sin reise til området øst for [[Moskva]], og skildrer folkeferdet ''visu'' som holdt til helt opp mot [[Nordishavet]].<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kilder/vikingtid/K0809-Ibn-Fadlans-reisebeskrivelse.html Ahmad Ibn Fadlans reise]</ref> Håkon Stang oppdaget at ''visu'' fremdeles finnes, bosatt i [[Karelen]], og at andre navn på dem i [[norrøn]]e kilder er «bjarmer» og «kylfinger».<ref>http://www.mamut.net/JansnesDistriktspsyk/subdet19.htm</ref>

Fra [[1300-tallet]] ble området mer og mer avhengig av [[Novgorod]].

== Bjarmland ==
Forretningsmannen og [[Nasjonal Samling|NS]]-medlemmet [[Finn Sofus Støren]] fikk under [[andre verdenskrig]] etablert et eget «russisk kontor» under Direktoratet for spesialorientering, som ble ledet av ham selv. Størens plan var å opprette en [[koloni]] under norsk siviladministrasjon i Nord-Russland med navnet '''Bjarmland'''. Kontoret gikk i gang med å utarbeide et [[leksikon]] til hjelp for nordmenn som skulle kolonisere området.<ref>Bjørn Westlie: ''Fars krig'', forlaget Aschehoug, Oslo 2008, ISBN 978-82-03-29125-8</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://snl.no/Bjarmeland Bjarmeland], artikkel i [[Store norske leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vikingtiden i Russland]]
[[Kategori:Historiske regioner i Russland]]