Redigerer Bjarkøyætten

[[Fil:ToreHund-Bjarkoy.jpg|thumb|300 px|Bjarkøyætten hadde hovedsete på øya Bjarkøy i Troms - markert med rød sirkel.]]'''Bjarkøyætten''' er en [[Norge|norsk]] høvdingætt i [[Hålogaland]] og lendemannsslekt fra [[middelalderen]] som hadde hovedsete på [[Bjarkøy]]a i [[Troms]], men som etter hvert hadde omfattende jordgods flere steder i Norge. Ætten blir gjerne delt i eldre og en yngre del.

Til den eldste delen kjennes [[Tore fra Bjarkøy]], som under et besøk til sin fostersøster [[Sigrid Storråde|Sigrid (Storråde)]] ble brent inne sammen med [[Harald Grenske]], far til [[Olav Haraldsson]]. Tores sønner var [[Sigurd Toresson]] på [[Trondenes]], rett sør for Bjarkøy, og [[Tore Hund]] på Bjarkøy som var med på å lede oppstanden mot kong Olav Haraldsson og personlig var med på å drepe kongen i [[slaget ved Stiklestad]] i [[1030]]. Sigurds sønn [[Asbjørn Selsbane]] ble drept av kongens menn, men Tore Hunds sønn, [[Sigurd Toresson fra Bjarkøy]], fikk ingen sønn, dog en datter, Ragnhild Sigurdsdatter, som ble giftet inn med [[Giskeætten]] ved [[Jon Arnesson]] fra [[Giske]], sønn av [[Arne Arnesson]]. Jon nedstammet fra [[Erling Skjalgsson]] på [[Sola]] og [[Astrid Tryggvesdatter]], søster av kong [[Olav Tryggvason]]. Ragnhild og Jon fikk sønnen [[Vidkun Jonsson]] fra Bjarkøy som deltok i kong [[Magnus Berrføtt]]s hær i Irland. [[Sigurd Jorsalfare]]s sønn [[Magnus Blinde|Magnus]] ble oppfostret hos Vidkun på Bjarkøy.

[[Fil:Troms våpen.svg|thumb|left|150px|Motivet på Troms' fylkesvåpen er hentet fra Bjarkøyættens våpenskjold; en [[griff]] i gull på rød bunn.]]Den yngre delen stammer fra Ragna, søster til Vidkun Jonsson. Ragna var gift med [[Bjarne Mardsson]] lagmann i Hålogaland. Til denne greina hører lendemann [[Erling Ivarsson]] som deltok i hærtoktet mot [[Skottland]] i [[1263]]&ndash;[[1264]]. Han hadde to sønner, baron [[Bjarne Erlingsson]] (død [[1313]]) og ridder [[Vidkun Erlingsson]] (død [[1302]]). Ætten dør ut på mannssiden med sønnen til Vidkun Erlingsson, [[Erling Vidkunsson]] som også er ridder. Erlings datter, [[Ingebjørg Erlingsdatter]], var gift med [[Sigurd Havtorsson]] og med det gikk Bjarkøyættens store gods over til [[Suderheimsætten]] (''Sudrheimsætten''). Sysselmannen [[Bjarne Erlingsson]], som deltok i riksstyret rundt 1300, døde før sin far og hadde ikke avkom. 

Ætten hadde en [[griff]] som den sentrale figuren i sitt [[våpenskjold]] og [[segl]], uten at våpenfargene ([[tinkturer]]) er kjent i dag. Dagens [[fylkesvåpen]] for [[Troms]] og [[kommunevåpen]] for Bjarkøy, er basert på segl fra Bjarkøyætten.<ref name="Huitfeldt-Kaas1924"/>

==Referanser==
<references>
<ref name="Huitfeldt-Kaas1924">[[#Huitfeldt-Kaas1924|Huitfeldt-Kaas 1924]]</ref>
</references>

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref=Huitfeldt-Kaas1924
  | forfatter=[[H.J. Huitfeldt-Kaas|Huitfeldt-Kaas, H.J.]]; Brinchmann, Chr.; Kolsrud Oluf 
  | utgivelsesår=1899–1950
  | artikkel=Første bind. Verdslige Sigiller indtil aar 1400.
  | tittel=Norske Sigiller fra Middelalderen. Udgiven efter offentlig foranstaltning
  | forlag= Kristiania Lithografiske Aktiebolag og det Mallingske Boktrykkeri, Kristiania 1924
  | isbn=
}}
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bind I, Oslo 1928, side 32 ff, side 155 ff og side 336 ff, særlig side 375-382 («Bjarkøy-Giske-ætten»)
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]] og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987, side 201-203 (med kommunevåpen Troms og Bjarkøy samt [[segl]]tegninger for Bjarne Erlingsson 1288 og 1303)


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Adelige slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]
[[Kategori:Bjarkøy]]