Redigerer Bjørnsgard

[[Bilde:Bogstad IMG 4353 björnsgaard rk 86174.JPG|thumb|Bjørnsgard den 8. desember 2012 {{byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
[[File:Secretary Kerry Stands With Norwegian Foreign Minister Brende Before Their Working Dinner at the Bjornsgard Retreat Outside Oslo (27086359783).jpg|thumb|Utenriksministrene John Kerry og Børge Brende fotografert på Bjørnsgard før en arbeidsmiddag på eiendommen. {{Byline|U.S. Department of State (15. juni 2016)}}]]
'''Bjørnsgard''' er en samling laftehus beliggende ved nordenden av [[Bogstadvannet]] utenfor [[Oslo]].<ref>Teksten bygger på Anton Raabes notater i forbindelse med innsamlingen og flyttingen av bygningene.</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/GQ8q4/bonderomantikk-i-oslo|tittel=Bonderomantikk i Oslo|besøksdato=2023-12-22|dato=2008-05-25|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Et lite "folkemuseum" får du øye på om du stikker bortom Bjørnsgard ved Bogstadvannet. Oslo-mannen og legen Anton Raabes store lidenskap var gamle bygninger. Kirurgen reiste rundt til dalfører i Sør-Norge og gjorde oppkjøp. Han fikk kjøpt en tomt ved Bogstad gård og flyttet bygningene dit. Raabe ønsket at stedet skulle komme offentligheten til gode. Derfor overlot han det til Oslo kommune etter krigen. Stedet ble nærmest stående ubrukt frem til 1989, da det igjen ble ført tilbake til familien Raabe. Anton Raabes sønnesønn, Nils Raabe, skriver i et brev til Aftenposten at stedet var i dårlig forfatning da familien fikk det tilbake. I dag eies stedet av Anton Raabes tre sønnesønner og Knut Kloster. Bjørnsgard er forbeholdt lukkede selskaper, men daglig leder Thorleif Hoel sier på telefonen at han godt kan tenke seg å gjøre stedet mer kjent.}}</ref>

Bygningene er flyttet fra Gudbrandsdalen, Østerdalen, Telemark, Setesdal og Akershus. Kirurgen Anton Raabe (1889–1959) kjøpte tomten fra Tangen/[[Bogstad gård]] i 1930. Han ønsket seg en skihytte i marka og gjenreiste en 1700-talls tømmerstue fra en av Egnergårdene nord i Akershus til dette formålet. Noen år senere begynte han i tillegg å avertere etter hus som stod til forfalls. Et utvalg av disse ble kjøpt inn og flyttet til Bjørnsgard med god hjelp av håndverkere som ellers arbeidet for [[Anders Sandvig]] på [[Maihaugen]]. I 1939 var flere av de "nye" husene på plass, og Bjørnsgard begynte å ta form. Da valgte Anton Raabe å bosette seg her. Gårdseiendommen ble oppkalt etter familien Bjørnsgard fra [[Lesja]], som hadde gitt noen av bygningene.<ref>Odd Roar Lange, ''Helt vilt–innerst i Oslo'' i Dagbladet den 4. november 2006.</ref>

Ved utbruddet av andre verdenskrig var Raabe redd for at tyskerne skulle ta Bjørnsgard i besittelse. Men okkupasjonsmakten var opptatt av denne typen kulturminner og lovet i 1941 at krigen ikke skulle få skade Bjørnsgard. I 1945 giftet Raabe seg på nytt med skuespillerinnen [[Tore Segelcke]] (1901–1979). Da var det knapt plass til flere bygninger på Bjørnsgard, men de to fortsatte å samle gamle hus til Huldreheimen i Bykle i Setesdal, samt til Streitlien i Folldal, som de brukte som feriesteder.

Raabe døde i 1959. Enken Tore Segelcke fortsatte å bo på Bjørnsgard. I 1978 ble det kjent at hun donerte hele anlegget til Oslo kommune<ref>''Bjørnsgard gitt til Oslo kommune'' i VG den 7. november 1978.</ref>; dette skjedde året før hun døde. Begge ektefellene er gravlagt på eiendommen. Etter problemer med økonomien og diverse interessekonflikter la kommunen i 1988 den 12 mål store eiendommen ut for salg for elleve millioner kroner.<ref>''Kommunen må selge Bjørnsgard'' i Aftenposten den 6. mai 1988.</ref> Kommunen overdro det i 1989 for om lag to millioner kroner til Bjørnsgard ANS, som besto av flere av Raabes etterkommere og skipsrederen Knut Kloster jr.<ref name=":0" />  I 1991 fant man ut at kommunen nesten hadde gitt eiendommen gratis til avisen [[Dagbladet]] som trengte ei firmahytte.<ref>''Bjørnsgard skulle gis bort'' i Aftenposten den 25. april 1991.</ref> Da [[Bill Clinton]] besøkte stedet sammen med [[Kjell Magne Bondevik]] senhøstes 2003, ble han tatt imot av Morten Raabe.<ref>''Clinton: —Kommer gjerne til Norge igjen'' i Stavanger Aftenblad den 5. november 2003.</ref> I 2014 ble det drevet utleie av eiendommen.

I 2016 besøkte USAs daværende utenriksminister [[John F. Kerry]] Bjørnsgard sammen med den daværende norske utenriksministeren Børge Brende og deres respektive staber.

==Bygninger==
*[[Sauarloftet]] også kalt Storloftet. Fra gården Su-Sauar i [[Heddal]] i Telemark. Antatt bygget ca 1280. Fredet.
*[[Årestue fra gården Kruke]] i Heidal. Antatt bygget sent på 1500-tallet da gården ble tatt i bruk igjen etter svartedauden. Det sies at Pillarguri ble født der. Fredet.
*[[Rygnestadloftet]] fra Oppigard Rygnestad, Bykle i Setesdal. Deler av laftet og konstruksjonen er eldre enn 1350. Fredet.
*[[Brokkeloftet]] fra gården Brokke i Bykle i Setesdal. Fra 1589, nøyaktig datert med dendrokronologi. Fredet.
*Trollburet fra Vinje i Telemark. Antatt bygget ca. 1600. Laftet av halvkløyvninger med store dimensjoner. Buret sies å være laget av ett eneste stort tre.
*Teigestuen  er et stort midtgangshus fra [[Kvam (tettsted)|Kvam]] i Gudbrandsdalen, antatt bygget siste halvdel av 1700-tallet.
*Østerdalsstua fra Dalsbygda nord i Østerdalen. Kan opprinelig være fra 1608 men er ombygget og forandret flere ganger.
*Badstue fra Bykle i Setesdal, mangler datering
*Kvernhus fra Nordigard Rygnestad, Bykle i Setesdal. Bygget av grovt gjenbrukstømmer i 1745.
*Eldhus fra Moan gård i Folldal, antatt bygget siste halvdel av 1700-tallet.
*Rikestallen fra gården Rike i Valle i Setesdal. Antatt bygget i 1773 med tilbygg av eldre gjenbrukstømmer.
*Høistøilsbui fra Røisland i Valle i Setesdal. Høstseter bygget i 1708.
*Rustanburet fra Telemark, mangler datering.
*Harildstadburet fra Skåbu i Gudbrandsdalen, antatt bygget siste halvdel av 1700-tallet.
*Sauefjøset, usikker datering, tidligere brukt i forbindelse med sauehold på Bjørnsgard
*Setra; en stor seterbygning fra Dovretraktene, antatt bygget en gang på 1700-tallet.
*Skihytta, senere kalt Vinterstua. (omtalt i teksten over)
*Selstabburet fra Sel i Gudbrandsdalen. Usikker datering. Bygget sammen med vinterstua med en drombegang.

==Referanser==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Friluftsmuseer i Norge]]
[[Kategori:Museer i Oslo]]
[[Kategori:Etableringer i 1930]]