Redigerer Bjørnefamilien

{{Taksoboks
| bilde=Ours des pyrenees aspe 2002.jpg
| bildetekst=[[Brunbjørn|Pyreneisk brunbjørn]] (''Ursus arctos pyrenaicus'')
| norsknavn=bjørner, bjønner og ursider
| vitenskapsnavn=Ursidae
| autor=[[Gotthelf Fischer von Waldheim|Fischer von Waldheim]]
| autorår=[[1817]]
| synonymer=Ailuropodinae,<br />Ursinae
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| unranked_subordo = [[Hundelignende rovpattedyr]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=8
| utbredelse=hele verden (unntatt [[Oseania]] og [[Antarktis]])
| habitat=terrestrisk}}
'''ekte bjørner'''
* [[svartbjørn]]
* [[kragebjørn]]
* [[brunbjørn]]
* [[isbjørn]]
* [[leppebjørn]]
* [[malayabjørn]]
'''kortfjesbjørner'''
* [[brillebjørn]]
'''pandabjørner'''
* [[Panda|kjempepanda]]
{{Taksoboks-slutt}}
<!-- La stå av hensyn til taksoboksen ovenfor -->
'''Bjørnefamilien''' (Ursidae), også kalt '''bjørner''', '''bjønner''' og '''ursider''', er en relativt liten gruppe av store [[rovpattedyr]] som deles inn i åtte [[art]]er. Selv om gruppen av bjørner er liten, er artene i denne [[familie (biologi)|familie]]n spredt utover store landområder. De har vært kulturelt svært viktige [[dyr]] for [[menneske]]lige populasjoner i de områder hvor de finnes.

== Evolusjonær utvikling ==
[[Fil:Panda Vienna.jpg|thumb|left|[[Panda|Kjempepandaen]] regnes ikke som en ''ekte bjørn'', men er [[søstergruppe|søsterarten]] til disse.]]
Som alle rovpattedyr nedstammer også bjørnene fra [[miacider]], en gruppe rovpattedyrlignende [[pattedyr]] som trolig oppsto for omkring 48 millioner år siden.<ref>Kilde: [http://www.lioncrusher.com/family.asp?family=Ursidae Evolution of the Bear Family (Lioncrusher's Domain)] {{Wayback|url=http://www.lioncrusher.com/family.asp?family=Ursidae |date=20060617201036 }}</ref> Evolusjonsbiologisk forskning slår fast at bjørner tilhører de [[hundelignende rovpattedyr]]ene, sammen med [[halvbjørnfamilien|halvbjørner]], [[hundefamilien|hundedyr]], [[mårfamilien|mårdyr]], [[seler]], [[stinkdyrfamilien|skunker]] og den [[rød panda|røde pandaen]]. [[Evolusjon]]ært sett skilte bjørnene først lag med [[hundefamilien|hundedyrene]] og [[bjørnehunder|bjørnehundene]] (Amphicyonidae, †), senere (for rundt 30 millioner år siden) fra [[seler|selene]] og til slutt fra de [[mårlignende rovpattedyr]]ene (inkl. [[halvbjørnfamilien|halvbjørner]] og den [[rød panda|røde pandaen]]). De eldste kjente bjørnene klassifiseres i [[slekt (biologi)|slekten]] ''Ursavus'' ([[latin]] for «bjørnebestefar»).

[[Panda|Kjempepandaen]]s linje var den første som skilte seg ut fra linjen som alle andre nålevende bjørnearter tilhører, trolig for omkring 17,9–22,1 millioner år siden. Den tidligst kjente fossile arten i slekten ''Ailuropoda'' er ''A.&nbsp;microta'' som levde for 2,4–2 millioner år siden.<ref name="Krause"/>

Den neste i rekken var [[brillebjørn]]en, som kan ha skilt lag fra de øvrige ekte bjørnene for omkring 12,4&ndash;15,6&nbsp;millioner år siden. Man tror den sprang ut fra såkalt [[morgengrybjørn]] (''Ursavus elmensis''). I samme slekt som brillebjørnen finner man også den utdødde [[floridahulebjørn]]en (''Tremarctos floridanus''). Begge nordamerikanske kortfjesbjørner. Disse og deres nærmeste avdøde slektninger kan tilhøre en egen underfamilie - Tremarctinae.<ref name="Krause" /> Andre utdødde bjørneslekter fra denne tiden er ''Protursus'', ''Tremarctine'', ''Pilonarctus'' og ''Arctodus''. De mest kjente av disse har vært de nordamerikanske kortfjesbjørnene (''Arctodus simus'' og ''Arctodus pristinus''), [[buenosairesbjørn]] (''Arctodus bonariensis''), [[pampasbjørn]] (''Arctodus pamparus'') og [[brasilbjørn]] (''Arctodus brasiliensis''). I senere tid har man også oppdaget arten ''Arctotherium angustidens'' som levde i Sør-Amerika og trolig døde ut i begynnelsen av [[pleistocen]]. En nyere studie (Kieren ''et al.'', 2016) viser at denne er nærmere beslektet med brillebjørn enn artene i ''Arctodus''.<ref name="Kieren&al2016"/> Det er imidlertid ''Protursus'' som ser ut til å ha vært nærmest [[Slektskap (evolusjon)|beslektet]] med de øvrige nålevende bjørnene.

[[Fil:Tremarcos ornatus GOG.JPG|thumb|right|Innenfor de ekte bjørnene, er [[brillebjørn]]en søsterarten til resten.]]
Brunbjørnslekten (''Ursus'') oppsto trolig for omkring 5 millioner år siden, med arten ''Ursus minimus''. For omtrent 1,2&ndash;1,4 millioner år siden (Krause m.fl hevder cirka 2,8 millioner år siden<ref name="Krause" />) dukket [[hulebjørn]] (''Ursus spelaeus'') opp i Europa<ref name="Kurten&Anderson2001"/><ref>Loreille O, Orlando L, Patou-Mathis M, Philippe M, Taberlet P, Hanni
C: Ancient DNA analysis reveals divergence of the cave bear, Ursus spelaeus, and brown bear, Ursus arctos, lineages. Curr
Biol 2001, 11:200-203</ref>, og det er funnet utallige bein- og tannrester etter den. Tannutrustningen antyder at hulebjørnen levde av planteføde. Moderne forskning antyder at den døde ut for omkring 27&nbsp;800&nbsp;år siden.

== Fylogeni ==
=== Anetre ===
[[Fylogeni]]en under viser gruppens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005).<ref name="Wesley-Hunt&Flynn2005"/>

{{Clade| style=font-size:85%;line-height:85%
    | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;'''[[Bjørnelignende rovpattedyr|Arctoidea]]'''&nbsp;&nbsp;&nbsp;
    | 1 = {{Clade
      | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
      | 1 = {{Clade
        | 1 = [[Hundebjørner|Hemicyonidae]]†
        | 2 = Ursidae
        }}
      | 2 = {{Clade
        | label1 = [[Seler|Pinnipedia]]
        | 1 = {{Clade
          | 1 = [[Enaliarctos|Enaliarctidae]]†
          | 2 = {{Clade
            | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
            | 1 = [[Selfamilien|Phocidae]]
            | 2 = {{Clade
              | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
              | 1 = [[Øreselfamilien|Otariidae]]
              | 2 = [[Hvalross|Odobenidae]]
              }}
            }}
          }}
        | label2 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Mårlignende rovpattedyr|Musteloidea]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;
        | 2 = {{Clade
          | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
          | 1 = [[Rød panda|Ailuridae]]
          | 2 = {{Clade
            | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
            | 1 = [[Stinkdyrfamilien|Mephitidae]]
            | 2 = {{Clade
              | label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;
              | 1 = [[Halvbjørnfamilien|Procyonidae]]
              | 2 = [[Mårfamilien|Mustelidae]]
              }}
            }}
          }}
        }}
      }}
    }}
=== Inndeling ===
Inndelingen av bjørner følger Yu & Li ''et al.'' (2007)<ref name="Yu&Li2007"/> Den viser at [[kjempepanda]]en er den mest basale av dagens arter. Dette har ikke vært kontroversielt siden arten ble oppdaget i 1864. Det nye i dette treet er at [[malayabjørn]], [[leppebjørn]], [[svartbjørn]] og [[kragebjørn]] ser ut til å være [[søstergruppe]]r. Likeledes viser fylogenien at [[isbjørn]] og [[brunbjørn]] er søsterarter (noe som nyter allmenn aksept) som har splittet fra nevnte søstergruppe. Cronin et ''al.'' (2014) antyder at splittelsen mellom isbjørn/brunbjørn og svartbjørn oppsto for omkring 2,3 millioner år siden, og at splittelsen mellom isbjørn og brunbjørn trolig skjedde for omkring 1,2 millioner år siden.<ref name="Cronin&al2014"/>
{{Tre}}
* [[Bjørnefamilien]] (Ursidae)
** [[Panda|Kjempepanda]], ''Ailuropoda melanoleuca''
*** [[Brillebjørn]], ''Tremarctos ornatus''
**** [[Malayabjørn]], ''Helarctos malayanus''
**** [[Leppebjørn]], ''Melursus ursinus''
**** [[Svartbjørn]], ''Ursus americanus''
***** [[Brunbjørn]] ''Ursus arctos''
***** [[Isbjørn]] ''Ursus maritimus''
**** [[Kragebjørn]], ''Ursus thibetanus''

=== Alternativ fylogeni ===
{{Tre}}
* [[Bjørnefamilien]], Ursidae:
** Pandabjørner, Ailuropodinae:
*** [[Panda|Kjempepanda]], ''Ailuropoda melanoleuca''
*** Kortfjesbjørner, Tremarctinae:
**** [[Brillebjørn]], ''Tremarctos ornatus''
*** Ekte bjørner, Ursinae:
**** [[Leppebjørn]], ''Melursus ursinus''
**** [[Malayabjørn]], ''Helarctos malayanus''
**** Is- og brunbjørner:
***** [[Brunbjørn]], ''Ursus arctos''
***** [[Isbjørn]], ''Ursus maritimus''
**** Svartbjørner:
***** [[Svartbjørn]], ''Ursus americanus''
***** [[Kragebjørn]], ''Ursus thibetanus''

== Beskrivelse ==
[[Fil:Ours brun parcanimalierpyrenees 1.jpg|thumb|left|[[Pyrineisk brunbjørn]] er en lite anerkjent [[underart]] av [[brunbjørn]]]]
Bjørnen er det største av alle landbaserte rovpattedyr. Den er kompakt bygget og har kraftige lemmer som ender opp i store labber med fem tær utstyrt med lange, kraftfulle klør. Kjempepandaen har i tillegg den såkalte ''pandatåa''. Dette er ikke ei riktig tå, men en potebekledt forstørrelse av en beinvekst. Bjørner varierer mye i størrelse, fra den småvokste malayabjørnen på omkring 25&ndash;65&nbsp;kg og opp mot de enorme isbjørnene der hannene kan veie opp mot 1&nbsp;000&nbsp;kg på det meste. Generelt kan man også si at hannene er nær dobbelt så store som binnene. Ekte bjørner er dessuten tyngre og langt mer robust bygget enn pandabjørner.

Alle bjørner har et relativt stort, rundt hode med små, runde ører og små øyne. Snuten er lang og spiss, og kjevene er svært kraftfulle. Den dentale utrustningen består av 3/3, 1/1, 3-4/4, 2/3 = 40&ndash;42 tenner. Bjørner flest har svært dårlig utviklede rovtenner sammenlignet med andre rovpattedyr, selv om det varierer noe mellom artene. Tannutrustningen bærer ellers preg av å være spesialisert på å kunne knuse vegetabilsk føde. Isbjørn er et unntak. Den har et tannsett spesialisert på å kunne partere kjøtt mest mulig effektivt. Den har også noe mer utviklede rovtenner. Bjørner har kun en kort hale. De fleste artene har røff, tykk og lang pels, der hvert hårstrå gjerne er flerfarget. Malayabjørnen har glatt pels.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:Inspecting Newborn Black Bear Cubs.jpg|thumb|right|[[Svartbjørn]] tilhører slekten ''Ursus'' og er kanskje den mest tallrike bjørnearten.]]
Binner og hanner sosialiserer normalt kun kort i paringstiden. Hannen overvåker binnenes brunst i sitt territorium og vil holde seg i nærheten noen dager når ei binne er mottakelig. Gjentatte [[paring]]er er vanlig blant begge kjønn.<ref>Lariviere, S. 2001. «Ursus americanus. Mammalian Species», 647: 1-11</ref><ref>Nowak, R. 1991. «Walker's Mammals of the World», Fifth Edition. Baltimore: The Johns Hopkins University Press.</ref> Det er også vanlig at ei binne kan pare seg med flere hanner og få avkom med flere fedre.

Det er vanlig at binna føder en til fire unger, normalt to, i intervaller på ett til fire år. Det er dokumentert at alle artene har såkalt ''[[embryonisk diapause]]''<ref>A. P. F. Flint, Marilyn B. Renfree og Barbara J. Weir: {{Bibsys-oria|pid=961283866|tekst=«Embryonic diapause in mammals»}}, 1981, ISBN 0-906545-05-6</ref> (en pause i utviklingen), hvilket betyr at binna selv kan bestemme om og når det [[befruktning|befruktede]] egget skal plasseres i [[livmor]]en. Det skjer som regel først når binna ligger trygt plassert i [[hi]]et for vinteren. Dersom binna ikke har spist nok mat til å legge på seg nok fett, vil hun ikke bli [[drektighet|drektig]] i det hele tatt. Implantasjon av egget, og dermed begynnelsen på [[fosterutvikling]]en som varer kun seks&ndash;åtte uker, skjer kun dersom binna har tykt nok lag av fett til vinteren. Drektighetstiden kan derfor variere mye, men er vanligvis omkring 95&ndash;266 dager, noe som inkluderer en diapause på ca. 45&ndash;120 dager. Den virkelige drektighetstiden er således normalt 60&ndash;70 dager i snitt. I tempererte soner føder binna ungene på vinterstid, under vintersøvnen. Ungene dier således mora mens hun sover vintersøvn, noe som medfører at melkeproduksjonen må tære på binnas fettreserver. Malayabjørnen kan føde unger året rundt.

Bjørner regnes som seksuelt modne når de er omkring tre&ndash;sju år gamle (binner noe tidligere enn hanner), selv om de også vokser etter dette. Hanner kan faktisk vokse til de er ti&ndash;elleve år gamle, mens binnene gjerne er fullt utvokste når de er omkring fem år.

[[Fil:Ursus maritimus Steve Amstrup.jpg|thumb|right|[[Isbjørn]]ene tilhører [[Slekt (biologi)|slekten]] ''Ursus'' og har trolig sitt utspring fra [[brunbjørn]]er.]]
Binna føder ungene på et beskyttet sted, gjerne et hi av en eller annen type. Der blir de til ungene kan komme seg greit rundt på egen hånd, gjerne i noen måneder. Ungene er svært små når de blir født, normalt kun 90&ndash;680&nbsp;[[gram]]. De fødes med lukkede øyne og ører og er gjerne hårløse eller nesten hårløse. Valpene vokser raskt på den næringsrike morsmelken. En isbjørnunge kan vokse fra ca. 600&nbsp;gram til 10&ndash;15&nbsp;kg på fire måneder. Avvenning skjer etter ca. 3,5 ([[kragebjørn]]) til 9 ([[panda]]) måneder. Ungene blir gjerne hos mora til de er nærmere ca. 18&ndash;24 måneder gamle, i noen tilfeller helt til de er omkring tre år gamle. I denne perioden er mora gjerne svært beskyttende overfor ungene, spesielt i den første tiden, samtidig som hun lærer dem å finne mat og å beskytte seg.

=== Hybridisering ===
[[Fil:Ursidae hybridisation.png|thumb|left|[[Hybrid]]isering mellom artene]]
Det er kjent at [[hybrid]]isering<ref>[http://www.creationresearch.org/creation_matters/97/cm9709.html Adaptations within the Bear Family (David J. Tyler, Ph.D.)] {{Wayback|url=http://www.creationresearch.org/creation_matters/97/cm9709.html |date=20060615111738 }}</ref> mellom flere av artene i bjørnefamilien foregår. I så måte er det kjent en rekke tilfeller av hybridisering mellom de fire artene i slekten ''Ursus'', men det skal også ha skjedd hybridisering mellom malayabjørn og leppebjørn<ref>Gray, 1972; Asakura, 1969; Scherren, 1907</ref>, blant annet i ''Tama Zoo'' i [[Tokyo]], slik at hybridisering blant seks av de åtte artene er kjent. Det er kun blant kjempepandaer og brillebjørner at hybridisering ikke er kjent.

I [[1859]] ble en amerikansk svartbjørn og en europeisk brunbjørn paret i London Zoo, men de tre ungene binna fikk, rakk aldri å bli kjønnsmodne.

Det første kjente tilfellet av vellykket hybridisering mellom isbjørn og brunbjørn fant trolig sted i en liten dyrehave i [[Stuttgart]], Tyskland, i [[1876]].<ref>P.L. Martin, 1876. «Ursus arctos and Ursus maritimus. On bastards between these species born in Nill's menagerie at Stuttgart.» ''Der Zoologische Garten'', 1876:20-22.</ref> Ei europeisk brunbjørnbinne ble paret med en isbjørnhann og produserte to unger som begge var fertile. Disse bjørnene paret seg ytterligere tre ganger og fikk fertile unger etter hver paring.

I [[1936]] kom en isbjørnhann ved et ulykkestilfelle seg inn i innhegningen med kodiakbjørnbinner ved US National Zoo, noe som resulterte i tre unger. Den ene ungen fikk navnet «Willy» og skal ha blitt enormt stor. Alle ungene var fertile.<ref>[http://msnbc.msn.com/id/12738644/?GT1=8199 Wild find: Half grizzly, half polar bear (Associated Press)]</ref> 

Den [[6. april]] [[2006]] ble en antatt isbjørn skutt ved [[Banksøya]] i [[Nordvestterritoriene]] i Canada, men en DNA-test av dyret, publisert [[11. mai]] s.å., viser at bjørnen var en hybrid mellom en hanngrizzly og ei isbjørnbinne. Jegeren hadde betalt 50&nbsp;000 kanadiske dollar for å skyte en isbjørn, men fikk i stedet en bot på 1&nbsp;000 dollar for å ha skutt en grizzly. Det fortelles at bjørnen hadde mørke ringer rundt øynene, nesten som en pandabjørn. Den skal også ha hatt bemerkelsesverdig lange klør og ellers innslag av brune flekker i den hvite pelsen. Tilfellet viser at hybridisering også skjer naturlig i [[natur]]en.

Slik hybridisering reiser en rekke spørsmål omkring klassifiseringen av artene i bjørnefamilien, noe som i lang tid har vært en betydelig medvirkende årsak til forvirringen omkring hva som er [[art]]er og hva som er [[underart]]er og [[variasjon|varieteter]].

=== Levetid ===
Bjørner kan bli svært gamle om de overlever de første kritiske leveårene. Frafallet av unger er altså størst i denne perioden, og dødsfall skjer oftest som følge av matmangel. Det har blitt estimert at diende isbjørnunger har en dødsprosent på 10&ndash;30%, mens avvendte unger har en dødelighet på ca. 3&ndash;16%. Avvendte [[svartbjørn]]unger i [[Alaska]] hadde en dødelighet på hele 52&ndash;86%.

I vill tilstand har det blitt estimert at bjørner kan leve til de blir ca. 25 år gamle, mens de kan bli omkring 50 år i fangenskap.

=== Atferd ===
[[Fil:Sloth bear 1.jpg|thumb|left|[[Leppebjørn]]en er trolig den eldste av [[art]]ene i [[Slekt (biologi)|slekten]] ''Ursus'']]<!-- men er den i slekten Ursus??! -->
Bjørner er stort sett solitære dyr (lever alene), men de er ikke [[revir]]hevdende. Unntak er binner som har unger, og sammenkomster i paringstiden. Det er også registrert at brunbjørn og isbjørn kan flokke seg sammen når de spiser, for eksempel bjørn som fisker etter gyteklar [[atlanterhavslaks|laks]] om høsten, eller isbjørner som fråtser i et strandet hvalkadaver. Bjørner regnes stort sett som skumrings- og nattaktive, selv om de også kan være aktive på dagtid. Isbjørnen er derimot døgnaktiv, noe som nok skyldes at det er [[midnattssol]] i sommerhalvåret der denne bjørnen ferdes.

[[Fil:Himalayanblackbear.jpg|thumb|right|[[Kragebjørn]] tilhører [[Slekt (biologi)|slekten]] ''Ursus'' og er trolig en nær slektning av [[svartbjørn]], men den er mye mindre.]]
Bjørner flest søker tilflukt i naturlige huler, hule trestokker og under røtter når de skal hvile eller bygge hi. Malayabjørnen tilbringer imidlertid svært mye tid i trær, der den gjerne også bygger en hvileplass blant greinverket. Bjørner beveger seg normalt ganske langsomt og har en litt subbete gangart som er normal for sålegjengere. Om nødvendig kan bjørner også bevege seg svært hurtig, stå og gå på to bein, og i mange tilfeller også klatre i trær. Isbjørner er dessuten ypperlige svømmere. De fleste bjørner vandrer over store distanser for å tilfredsstille sitt matbehov.

Bjørner som lever i den tempererte sonen har normalt [[dvale|vintersøvn]], en mild form for [[dvale]] der bjørnen sover og døser seg igjennom store deler av den kalde årstiden. For å klare dette, spiser bjørnen seg god og tykk gjennom sommeren og høsten, slik at den kan tære på de energirike fettreservene mens den sover. Vintersøvnen gjør den i et hi, der den ligger godt beskyttet mot vær og vind. Under vintersøvnen, som ikke er en ekte dvale, reduseres gjerne kroppstemperaturen og hjertefrekvensen noe. Bjørner kan lett vekkes fra denne tilstanden, i motsetning til dyr som går i ekte dvale.

=== Kommunikasjon ===
Syn og hørsel hos bjørner er ikke spesielt godt utviklet, men de har en utmerket luktesans og svært følsomme lepper, som de bruker aktivt når de skal lokalisere og spise mat. Svartbjørn har fargesyn<!-- er det virkelig bare denne som har det, eller er det ikke undersøkt hos de andre??? -->, og det er dokumentert at denne bjørnen bruker synet til å lokalisere mat og skille mat på korte avstander.

Lite er kjent omkring bjørnens måte å kommunisere på, men det er registrert at de fleste bjørneartene grynter, anker seg og brøler. Spesielt bjørneunger er vokale og kan både bjeffe og hvine høyt når de stresses. Det er også kjent at hannene markerer sitt territorium med både duft og kloremerker, så både visuelle tegn og lukt er utvilsomt viktige faktorer når bjørner kommuniserer.

=== Matvaner ===
[[Fil:Brown Bear Feeding on Salmon.jpg|thumb|right|[[Brunbjørn]]ene tilhører [[Slekt (biologi)|slekten]] ''Ursus'' og er den [[art]]en som har størst spredning i verden.]]
Bjørner er altetende, opportunistiske rovpattedyr. Maten kan variere fra sted til sted og fra årstid til årstid. Den nordamerikanske brunbjørnen kan for eksempel livnære seg på [[bær]], [[frukt]] og [[insekter|insektlarver]] gjennom hele sesongen, men også spe på med å ta [[klovdyr]]kalver under kalvingen og gytefisk som vandrer i elvene. Selv om bjørner gjerne spiser bær, frukt og insekter, sper de gjerne på kostholdet med små [[virveldyr]], fisk, kadavre, [[honning]], [[frø]], [[nøtt]]er, [[planter]] og [[fugleegg|egg]] om anledningen byr seg. Kjempepandaen spiser helst skudd og stilker av frisk [[bambus]], men den kan også spe på kosten med små virveldyr, insekter og kadavre av og til. Isbjørner spiser helst [[seler]], men også den sper på med fisk, små [[pattedyr]], [[fugler|fugl]], egg og kadavre etter [[hvaler|hval]] og [[hvalross]] med mer.

Bjørner bruker sin formidable styrke, massive framlabber og robuste klør til å rive sund og dele opp mat den kommer over eller byttedyr den selv har nedlagt.

== Geografisk utbredelse ==
[[Fil:Map of Bear species distribution.png|thumb|left|Distribusjon av bjørnearter]]
Bjørner finnes på alle [[kontinent]]er, unntatt i [[Antarktis]] og i [[Oseania]]. De er imidlertid mest vanlig på [[nordlige halvkule|den nordlige halvkule]]. Historisk sett har bjørnen vært utbredt fra [[Atlasfjellene]] i [[Afrika]], [[Andes]]fjellene i [[Sør-Amerika]] og [[Sundaøyene]] i [[Asia]] i [[sør]], til [[Arktis]] i [[nord]]. Utbredelsesområdene har imidlertid minsket, som følge av menneskelig [[jakt]] og ødeleggelser av [[habitat]]. I Afrika mener man at bjørnene i Atlasfjellene er utdødd, mens utbredelsen i [[Europa]] og [[Nord-Amerika]] har blitt betydelig redusert.

Den arten som har størst utbredelse er brunbjørnen, som finnes over store deler av det nordvestre Nord-Amerika og i [[Eurasia]], der den er mest tallrik i [[Russland]]. Det finnes spredte populasjoner av brunbjørn i en rekke europeiske land, men disse er så små at de ikke framgår av kartet. Derimot finnes det en stor populasjon av brunbjørn i området sør og nord for grensen mellom Mongolia og Kina. En tilsvarende populasjon av brunbjørn befinner seg også i et stort område mellom sørøstspissen av [[Svartehavet]] og de sørvestre og søndre delene av [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]]. Isbjørn (Arktis) og brillebjørn (Andesfjellene i Sør-Amerika) har imidlertid sine habitat for seg selv. Mest tallrik er svartbjørn, som trolig teller omkring 500&nbsp;000&ndash;1&nbsp;000&nbsp;000 dyr.

I Nord-Amerika har populasjoner av brunbjørn og svartbjørn i praksis store deler av sitt habitat felles. Likeledes har asiatiske populasjoner av brunbjørn kryssende habitat med bl.a. kjempepanda og kragebjørn noen steder i Asia. Populasjoner av kragebjørn har dessuten habitat som krysser med både kjempepandaens, leppebjørnens og malayabjørnens habitater.

I [[2008]] eksisterer det bjørner i [[Norge]], i grenseområdene mot [[Sverige]], [[Finland]] samt [[Russland]], hovedsakelig i [[Hedmark]], Midt-[[Norge]] samt Øst-[[Finnmark]].

I [[Finnmark]] utgjør bjørnen en del av en norsk/finsk/russisk bestand.

Norge har en nasjonal målsetning om femten årlige ynglinger av bjørn: Region 5 [[Hedmark]] (tre ynglinger), region 6 Midt-[[Norge]] (fire ynglinger), region 7 [[Nordland]] (to ynglinger) samt region 8 [[Troms]] og [[Finnmark]] (seks ynglinger).

Arten er representert i [[Namsskogan Familiepark]] og [[Polarzoo]].

=== Månebjørner i Kina og Vietnam ===
Månebjørner blir anvendt i galletapningsgårder i [[Kina]] samt [[Vietnam]], hvor bjørnene står i opp til 25 år. [[Tradisjonell kinesisk medisin|Medisiner]] blir laget av bjørnenes [[galle]]. De kinesiske myndighetene har stengt enkelte av disse gårdene. I [[1988]] fattet britiske Jill Robinson interesse for disse bjørnene og etablerte sentre i Kina og Vietnam, der bjørnene blir reddet.

=== Habitat ===
[[Fil:200408 Ours des cocotiers.JPG|thumb|right|[[Malayabjørn]]en tilhører [[Slekt (biologi)|slekten]] ''Helarctos'' og kan være den yngste av alle bjørneartene.]]
Bjørner finnes i nærmest alle typer [[habitat]], fra polarisen i [[Arktis]] i [[nord]], til [[fjell]], sletteland og tropisk [[regnskog]] i [[sør]]. Noen arter trives i skrinne, tørre strøk, men nærhet til [[vann]] er alltid viktig. Bjørner er imidlertid mest vanlige i tempererte strøk på [[nordlige halvkule|den nordlige halvkule]], der man kan si at de er habitatgeneralister. De varierer hva de spiser, [[atferd]] og bo etter de lokale forholdene. Et unntak er imidlertid [[panda|kjempepandaen]], som utelukkende lever i fjellstrøk i [[Folkerepublikken Kina|Kina]], der det vokser [[bambus]].

=== Bevaringsstatus ===
Bjørnen har blitt [[jakt]]et på og forfulgt av mennesket siden «tidenes morgen». De fleste bjørnebestander opplever fortsatt press. Alle står således oppført på [[IUCNs rødliste]]. Gjennom [[Species Survival Commission|SSC]] (ved ''Bear Specialist Group'') hevder [[Verdens naturvernunion|IUCN]] at mangelfulle opplysninger (DD) gjør det vanskelig å si noe konkret om malayabjørnens trusselstatus, mens isbjørn, [[kragebjørn]], leppebjørn og brillebjørn kategoriseres som sårbare (VU). Kjempepandaen er den arten det står dårligst til med. Den står oppført som direkte truet (EN) på rødlista. I tillegg er en rekke [[underart]]er av brunbjørnen truet, eksempelvis [[meksikansk grizzlybjørn]], [[tibetansk brunbjørn]] (også kjent som ''hestebjørn'') og flere lokale [[genetisk variasjon|varianter]] av [[eurasisk brunbjørn]].

* [[CITES]]' ''Appendix I'' (ei liste over de mest truede artene, hvor handel i praksis stort sett er forbudt) fører opp brillebjørn, kjempepanda, kragebjørn, malayabjørn, leppebjørn og populasjoner av brunbjørn i [[Bhutan]], Kina, [[Mexico]] og [[Mongolia]].
* Alle andre populasjoner av brunbjørn står på CITES' ''Appendix II'' (ei liste over truede arter der internasjonal handel er begrenset).

Et av de eldste skriftlige belegg vi har for bjørn her i landet, er [[Egils saga|Egilssoga]]. Sommeren år 934 kom den fredløse [[Egil Skallagrimson|Egil Skallagrimsson]] til [[Askøy]] utenfor [[Bergen]] og fikk høre om den lokale [[Slagbjørn|slagbjørnen]], som hadde en pris på sitt hode. I [[Finnbogesoga]] beskrives et ekstra [[Ting (forsamling)|ting]] på [[Helgeland]] som ble samlet i 970 for å erklære en slagbjørn fredløs og utlove fellingspremie på den.

==== Bjørnejakt i Norge ====
I [[år]]ene [[1850]]&ndash;[[1860]] ble det skutt 200&ndash;300 bjørner årlig i [[Norge]]. Rundt 1850 var det i [[Skandinavia]] en bjørnebestand på ca. 4.500 individer, hvorav ca. to tredjedeler holdt til i [[Norge]]. I 2005 var det litt mer enn tusen bjørner igjen, hvorav mellom 35 og 55 holdt til i Norge. Utvidet [[seter]]bruk fra 1600-tallet økte antallet konflikter mellom bjørn og mennesker, basert på tap av husdyr. Man skilte mellom ''grasbjørnen'', en sky bamse som lot seg skremme vekk ved bruk av rop og fakler, og ''slagbjørnen'', som var ansett som nærmest mannevond. Ved forordning 8. mai 1733 ble det innført [[skuddpremie]] på to [[riksdaler]] (en stor sum i de tider) for voksne bjørner og en riksdaler for bjørnunger.<ref name="Furseth"/>

Skuddpremieordningen i Norge eksisterte frem til [[1973]], da bjørnen ble totalfredet her i landet. Da hadde den vært så godt som utryddet siden før [[andre verdenskrig|den andre verdenskrig]].

Bjørn i [[Norge]] har i [[2008]] status som sterkt truet. Via [[DNA]]-materiale fra [[2006]] samt [[2007]] har en registrert 126 individer.

== Bjørn og menneske ==
[[Peder Claussøn Friis]] (1545-1612) forteller i sin ''Norges beskrivelse'' om en jeger fra [[Nedenes]] i [[Agder]] som rundt 1560 felte femten bjørner på én vinter. Bevæpnet med [[stålbue]] dro han etter den sekstende bjørnen; men den slengte ham utfor et fjell og gjorde ende på jegeren. Bjørnejakt ble regnet som så farlig at det ble sidestilt med [[selvmord]]; en kongelig forordning slo fast at den som mistet livet under bjørnejakt, ikke måtte gravlegges i vigslet jord.<ref name="Furseth" />

Den siste som ble drept av bjørn i Norge, var den 13 år gamle gjetergutten [[Johan Sagadalen]] i [[Vassfaret]] i 1906.

== Kulturell betydning ==
[[Fil:Coat of arms of Berlin.svg|thumb|upright|[[Berlin]]s byvåpen]]
Bjørnen har bestandig vært imponerende sett fra et menneskelig synspunkt, og symboliserer styrke og makt. Fra vestlig kultur finner man også uttrykk som «sterk som en bjørn» og «den russiske bjørn», som begge signaliserer styrke og makt, men man finner også bamsen som et kosedyr, en såkalt [[teddybjørn]], som symboliserer trygghet.

Dette store rovpattedyret har blitt dyrket av flere kulturer i ulike sammenhenger, ikke minst i den norske navnekulturen. Man finner spor av bjørn i både [[toponymi|stedsnavn]], [[navn|fornavn]] og [[etternavn]], og ikke minst i en rekke [[eventyr]]. I mange [[kirke]]r har det vært oppbevart bjørneskinn, som [[Uvdal]], [[Tuft]], [[Halsa]], [[Åsskard]], [[Valsøyfjord]] og [[Gløshaug kirke|Gløshaug]]. I [[Hedalen]] kirke skal to jegere i tiden etter [[svartedauden|svartedøden]] ha funnet en bjørn i vinterdvale foran [[alter]]et. De drepte og flådde den, og skinnet ble hengt opp på kirkeveggen, der det fremdeles er å finne, nå i [[Glass (materiale)|glass]] og ramme. Alderen er aldri blitt undersøkt, men allerede i 1743 beskrev den lokale presten skinnet som nærmest råtnet av elde.<ref name="Furseth" />

Navnene til [[Skiskyting|skiskytteren]] [[Ole Einar Bjørndalen]], [[musiker|musikeren]] [[Lillebjørn Nilsen]] og den norske øya [[Bjørnøya]] er andre eksempler på den betydning bjørnen har hatt i vår navnekultur.

I mange land er bjørn et viktig [[symbol]] og en figur i [[heraldikk]]en. En finner bjørn i mange [[våpen (heraldikk)|våpenskjold]] helt fra [[middelalderen]] og inn i vår tid. Det er bjørn i norske [[landskapsvåpen|kommunevåpen]] for [[Eidsberg|Eidsberg kommune]], [[Flå|Flå kommune]] (bjørneansikt – det var i Flå Johan Sagadalen ble drept av bjørn), og [[Hammerfest|Hammerfest kommune]] ([[isbjørn]]). I [[Buskerud]]s fylkesvåpen finner man også en blåfarget bjørn, selv om bjørnen er utdødd i fylket. Bjørner inngår i [[Berlin]]s og [[Bern]]s byvåpen, samt i offentlige og private våpenskjold fra alle europeiske land. [[Pave]] [[Benedikt XVI]] hadde en bjørn som del av i sitt våpenskjold. I Norge er det bjørn i [[slektsvåpen]] for bl.a. slektene [[Anker]] ([[skjoldholder]]), Arctander, Barnholdt, Beer, Colbjørnsen, Lütken ([[hjelmtegn]]), [[munthe af Morgenstierne|von Munthe af Morgenstierne]] (skjoldholdere) og Ursin.

[[Fil:Jade bear.jpg|thumb|Jadebjørn fra Shanghai museum]]En annen måte å oppdage bjørnens kulturelle betydning på er å se til [[kunst]]en. I Kina har man for eksempel funnet en bjørn gjort av [[jade]]. som dateres til [[Shang-dynastiet]]s tid (ca. 1550&ndash;1045 f.Kr.). Likeledes finner man bjørner avbildet på skisser, malerier og gjort som skulpturer rundt om i hele verden. Bjørnen har også gjennom alle tider vært et viktig [[troféjakt|trofé for jegere]], som i mer moderne tid ofte har latt seg avbilde på både tegninger, malerier og senere også på fotografier. Så viktig var dette for noen at de til og med [[avl]]et frem spesielle [[tamhund|hunder]] for bjørnejakt, eksempelvis [[karelsk bjørnehund]] og en rekke andre [[hunderase]]r.

== Se også ==
* [[Liste over pattedyr i Norge]]

== Referanser og noter ==
<references>
<ref name="Cronin&al2014">Matthew A. Cronin, Gonzalo Rincon, Robert W. Meredith, Michael D. MacNeil, Alma Islas-Trejo, Angela Cánovas and Juan F. Medrano (2014). ''[http://dx.doi.org/10.1093/jhered/est133 Molecular Phylogeny and SNP Variation of Polar Bears (Ursus maritimus), Brown Bears (U. arctos), and Black Bears (U. americanus) Derived from Genome Sequences.]'' J Hered (2014) '''105'''(3):312-323. {{nowrap|doi: 10.1093/jhered/est133}}</ref>
<ref name="Furseth">Astor Furseth: ''Drept av bjørn og ulv'', Landbruksforlaget, Oslo 2005, ISBN 82-529-2878-1</ref>
<ref name="Kieren&al2016">Kieren J. Mitchell, Sarah C. Bray, Pere Bover, Leopoldo Soibelzon, Blaine W. Schubert, Francisco Prevosti, Alfredo Prieto, Fabiana Martin, Jeremy J. Austin, Alan Cooper (19. april 2016). ''[http://dx.doi.org/10.1098/rsbl.2016.0062 Ancient mitochondrial DNA reveals convergent evolution of giant short-faced bears (Tremarctinae) in North and South America].'' Royal Society. {{nowrap|DOI: 10.1098/rsbl.2016.0062.}} Besøkt 2016-06-13</ref>
<ref name="Krause">Johannes Krause, Tina Unger, Aline Noçon, Anna-Sapfo Malaspinas, Sergios-Orestis Kolokotronis, Mathias Stiller, Leopoldo Soibelzon, Helen Spriggs, Paul H Dear, Adrian W Briggs, Sarah CE Bray, Stephen J O'Brien, Gernot Rabeder, Paul Matheus, Alan Coope, Montgomery Slatkin, Svante Pääbo and Michael Hofreiter. 2008. ''[http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1471-2148-8-220.pdf Mitochondrial genomes reveal an explosive radiation of extinct and extant bears near the Miocene-Pliocene boundary]''. BMC Evolutionary Biology 2008, '''8''':220 doi:10.1186/1471-2148-8-220</ref>
<ref name="Kurten&Anderson2001">Kurten B, Anderson, E:  Pleistocene Mammals of North America New York: Columbia University Press; 1980</ref>
<ref name="Wesley-Hunt&Flynn2005">[http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=285902 Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). ''Phylogeny of the Carnivores''. Journal of Systematic Palaeontology 3: 1-28.] Besøkt 2014-08-21</ref>
<ref name="Yu&Li2007">Li Yu, Yi-Wei Li, Oliver A Ryder and Ya-Ping Zhang (2007). ''[http://dx.doi.org/10.1186/1471-2148-7-198 Analysis of complete mitochondrial genome sequences increases phylogenetic resolution of bears (Ursidae), a mammalian family that experienced rapid speciation].'' BMC Evolutionary Biology 2007 '''7''':198. {{nowrap|DOI: 10.1186/1471-2148-7-198}}. Besøkt 2016-06-13</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Larsen, Thor. «Isbjørnen». I: ''Norges dyr. Pattedyrene. Bind 1''. Cappelen, 1990 ISBN 82-02-09169-1
* Sørensen, Ole Jakob. «Bjørnen». I: ''Norges dyr. Pattedyrene. Bind 1''. Cappelen, 1990 ISBN 82-02-09169-1
* Elgmork, Kåre. ''Bjørnens liv''. Kolltopp forlag, 1999 ISBN 82-993810-3-7
* Elgmork, Kåre «Bjørn og ulv på Østlandet de siste 250 år» I: ''Årbok / Det norske videnskaps-akademi'' 1997 (2001)
* Hyldmo, Egil. ''Bjørneboka''. Snøfugl, 1998 ISBN 82-7083-219-7
* Larsen, Thor. ''Isbjørnen: nomade i nord''. Aventura, 1987 ISBN 82-588-0468-5
* Mauritzen, Mette. «Isbjørnens arealbruk i Barentshavområdet» I: ''Ottar'', nr 5, 2001
* Wikan, Steinar. ''Bjørn, ulv, jerv: rovviltforskning i dag''. Tiden, 1983 ISBN 82-10-02436-1
* Wikan, Steinar. ''Bjørnens år: villmark og rovvilt i Pasvik''. Schibsted, 1996 ISBN 82-516-1633-6

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.miljostatus.no/Bjorn/ Miljøstatus i Norge: Bjørn]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.bearbiology.com International Association for Bear Research and Management (IBA)] {{Wayback|url=http://www.bearbiology.com/ |date=20110511110121 }}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://pbsg.npolar.no IUCN/Polar Bear Specialist Group (PBSG)] {{Wayback|url=http://pbsg.npolar.no/ |date=20090422084105 }}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20060627052851/http://www.bearden.org/ BearDen.org]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.bears.org/ Bears.org]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20060617201036/http://www.lioncrusher.com/family.asp?family=Ursidae The Ursidae Family (Lioncrusher's Domain)]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.iucn.org/themes/ssc/publications/bears511.htm Status Survey and Conservation Action Plan: Bear (IUCN)]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://web.archive.org/web/20070927040621/http://www.animalplanet.no/bjoerner/index.shtml Bjørner (Animal Planet)]
* [http://www.animalsasia.org www.animalsasia.org Om bjørnene i Kina og Vietnam (på engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20170924225500/http://moonbears.co.uk/ www.moonbears.co.uk Om bjørnene i Kina og Vietnam (på engelsk)]

{{Rovpattedyr}}

{{Anbefalt}}

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bjørner| ]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1817]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Gotthelf Fischer von Waldheim]]