Redigerer Bjørn Krogstad

{{Infoboks kunstner}}
'''Bjørn Arne Krogstad''' (født [[1. mars]] [[1943]] i [[Iveland]] i [[Aust-Agder]]) er en norsk maler, bosatt i [[Asker]]. Han debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i [[Oslo Kunstforening]] i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/177%3BBj%C3%B8rn-Krogstad |tittel=Kunstnerforbundets side om Krogstad, med CV |besøksdato=2021-01-26 |arkiv-dato=2010-09-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100924152845/http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/177;Bj%C3%B8rn-Krogstad |url-status=død }}</ref> Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap. 

{{Sitat|Bjørn Krogstads kunst har gjennomgått mange faser. Hans verk har allikevel et stedig særpreg som grunner seg i kritisk intellektualisme. Denne er parret med malerisk skjønnhet. Disse to grunntrekkene lar seg naturlig nok ikke umiddelbart forene. Vår tilværelses dystre sider er ikke vakre og heller ikke Krogstads bilder er bare vakre i konvensjonell forstand.|Svein Thorud, direktør for Sørlandets Kunstmuseum.<ref>Krogstad (1996), s. 7</ref>}}

Krogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen [[Gras (kunstnergruppe)|Gras]]. Han var, sammen med [[Øyvind Brune]], initiativtager til [[Sørlandsutstillingen]] og han var en av drivkreftene bak etableringen av [[Galleri Trafo]] i Asker. 
[[Fil:Bjørn Krogstad Dyrehode og fugl.jpg|miniatyr|''Dyrehode og fugl'' (2021–2023)]]
[[Fil:Bjørn Krogstad Jegeren drømmer.jpg|miniatyr|''Jegeren drømmer'' (2017–2019)]]
[[Fil:Bjørn Krogstad Triptykon.jpg|miniatyr|''Triptykon'' (2017)]]
== Livsløp == 
[[Fil:Bjørn Krogstad Barnet drømmer.jpg|thumb|''Barnet drømmer'' (2017–2019)]]Bjørn Krogstad ble født på [[Kringsjå (Vennesla)|Kringsjå]], som på den tiden var del av Iveland kommune.<ref>Området er i dag del av Vennesla kommune. Stedet er fraflyttet.</ref> Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved [[Kringsjå kraftstasjon]]. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner.<ref name="Opstad"> Opstad (1993)</ref> Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang [[Christianssands Kunstforening]] og fikk se originale kunstverk. «''Det ble en skjellsettende opplevelse''».<ref name="Opstad" />

Etter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Etter to år på lærerskolen, giftet Krogstad seg og de nygifte flyttet til Oslo, hvor han begynte på SHKS.<ref>Hamre, Astrid (1987) «Venndøl i storformat». ''Sørlandet'', 26.06.1987, s. 6</ref> 

Han ble tidlig oppfordret av sine lærere til å søke om opptak ved [[Statens kunstakademi]] og studerte ved akademiet i perioden 1966–1970. Vinteren 1969 hadde han et studieopphold i Statens Kunstakademis hus i [[Arcueil]], [[Paris]]. Hans hovedlærer ved akademiet var maleren, professor [[Alf-Jørgen Aas]]. Aas var i første rekke opptatt av fargen i maleriet,<ref name="Opstad" /> noe som passet Krogstad godt ettersom han alltid hadde vært interessert i å utforske fargens egenskaper og kvalitet.<ref name="askerkunst">[http://www.askerkunst.no/index.php?option=com_content&view=article&id=57%3Abjorn-krogstad-maleri&catid=5%3Autstillinger&Itemid=6stforening Innledning til separatutstilling i Asker Kunstforening] {{Wayback|url=http://www.askerkunst.no/index.php?option=com_content&view=article&id=57%3Abjorn-krogstad-maleri&catid=5%3Autstillinger&Itemid=6stforening |date=20160304213059 }}</ref> Han har selv fremhevet at også Aas' menneskelige egenskaper har hatt stor betydning for hans kunstneriske utvikling.<ref>PMF (psevd.) «Ekstrem kunst». ''Fædrelandsvennen'', 30.09.1967</ref>

I og etter akademitiden var [[Det europeiske fellesskap|EEC]]-kampen intens; [[Vietnamkrigen]] herjet og protesten mot det bestående kom ofte til uttrykk i de unge kunstnernes arbeider. I 1969 tok Krogstad og Øyvind Brune initiativet til en samfunnskritisk kunstutstilling i Christianssands Kunstforening.<ref name="GRAS" /> På inngangsdøra satte [[Willibald Storn|«Storn]] med flere» opp en plakat med teksten «''Jeg er for en kunst som gjør noe annet enn å sitte på ræva i et museum''», et sitat fra den amerikanske kunstneren [[Claes Oldenburg]].<ref>«''I am for an art that is political-erotical-mystical, that does something other than sit on its ass in a museum.''» [http://www.phillyhistory.org/blog/index.php/2011/09/after-all-these-years-the-political-erotical-and-mystical-claes-oldenburg/ PhillyHistory.orgs nettsted; gjengir Oldenburg-sitatet. Besøkt 2012-02-12]</ref> Utstillingen, som rett og slett fikk navnet ''En utstilling'', førte til mye bråk og avisskriverier og ble delvis sensurert.<ref>Et eksempel på en avisartikkel: Uleberg, Tormod «Anders Lange anmelder kunstutstillinga for pornografi». ''Sørlandet'', 16.10.1969, s. 1</ref> Krogstad var representert på utstillingen med ''Skjorta mi''<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021045810535/skjorta-mi-blandet-teknikk|tittel=Skjorta mi [Blandet teknikk]|besøksdato=2023-04-19|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>, et vertikalt verk i blandet teknikk («combine painting») som inngikk i en installasjon laget av [[Asle Raaen]].

Det siste året på akademiet ble Krogstad, sammen med malerne [[Odd Nerdrum]] og [[Bjørn Carlsen]]; grafikeren [[Victor Lind]] og billedhuggeren [[Geir Stormoen]], tatt ut til [[Nordisk ungdomsbiennale#Den tredje – og siste – biennalen, Oslo 1970|Den tredje nordiske ungdomsbiennalen]], som ble arrangert i Oslo i mai 1970. Biennalen utviklet seg til å bli en stor mediesak, da en gruppe danske kunstnere ville installere seg selv i [[Kunstnernes Hus]] i noe som lignet en rotet hybel, med porno og karikaturer av personer i den norske kongefamilien på veggen. [[Bildende Kunstneres Styre]] (BKS) nektet dem dette. De danske kunstnerne flyttet dermed utendørs og oppfordret andre til å møte opp i [[Slottsparken]] med hasj, mat og soveposer.<ref>[http://www.smk.dk/en/explore-the-art/the-royal-collections/work-in-artsdatabase/view/index/Start/kunstvaerk/plakat-for-parkbesaettelsen-i-forbindelse-med-nordisk-ungdomsbiennale-i-oslo-maj-1970/ Bjørn Nørgaards plakat med oppfordring til okkupering av Slottsparken]</ref> Fire av kunstnerne ble arrestert, og BKS besluttet å stenge utstillingen. Den åpnet igjen etter to dager, uten den danske avdelingen. Tre norske kunstnere hadde da trukket sine arbeider fra utstillingen, i protest mot utestengningen av danskene; blant dem var Krogstad.<ref>Krogstad, Bjørn «Dagens biennaleinnlegg». ''VG'', 11.06.1970, s. 30</ref>

[[Fil:Bjørn Krogstad serigraphy I.jpg|thumb|Krogstads silketrykk ''uten tittel'', til ''GRAS grafikkmappe 1971'']] 
Etter at han hadde fullført sin utdanning ved akademiet i 1970, ble han med i den radikale [[Gras (kunstnergruppe)|kunstnergruppen GRAS]]. Gruppen besto i stor grad av de samme billedkunstnerne som året før hadde gjort seg bemerket med ''En utstilling''.<ref name="GRAS" /> Kunstnerne i gruppen hadde et felles verksted i Oslo, der de laget silketrykk, planla aksjoner og utstillinger og diskuterte politikk.<ref name="GRAS" /> I 1971 utga de ''GRAS grafikkmappe 1971''. Her var Krogstad representert med et silketrykk. Medlemmene av GRAS fortsatte å vise sitt politiske budskap i de utstillingene de deltok i, både i de utstilte verkene og i politiske og kritiske «happenings» i tilknytning til utstillingene. Han var også med på disse utstillingene, bl.a. med samfunnskritiske installasjoner, i samarbeid med andre medlemmer i gruppen. På utstillingen ''Miljø –70'' i Trondhjems Kunstforening laget han en installasjon i samarbeid med Øyvind Brune.<ref>Flor, Harald (1970) «Omgivelser – innsigelser». ''VG'', 04.09.1970, s. 31</ref> Etter hvert følte Krogstad at gruppens politiske forventninger ble umulige å innfri. «''For ham var det viktigste å uttrykke det eksistensielle i kunsten, ikke det politiske''».<ref>Hennum (2007), s. 201</ref> I 1973 gikk han ut av gruppen, da han fikk en stilling ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] og flyttet til Trondheim.

Ved NTH arbeidet han som [[vitenskapelig assistent]] (vit.ass.) ved Institutt for form og farge ved [[Fakultet for arkitektur og billedkunst|Arkitektavdelingen]]. Han skulle undervise arkitektstudentene i fagene estetisk kommunikasjon, fargebruk og tegning. Her kom han inn i et rikt og aktivt kunstnermiljø: Arkitekten og maleren, professor [[Arne E. Holm]] var instituttets leder. I tillegg arbeidet flere andre kunstnere der: Malerne [[Roar Wold]] og [[Lars Tiller]] og billedhuggeren [[Kristofer Leirdal]] hadde allerede vært der i flere år, mens Geir Stormoen og [[Bruno Lundström]] ble ansatt i 1970-årene. Maleren [[Håkon Bleken]] var ansatt ved samme institutt frem til 1973, og var en viktig kunstnerkollega også etter denne tid. I 1979 begynte [[Jan Brockmann]] som professor ved instituttet. Med ham kom den estetiske teori inn både i undervisningen og som en inspirasjon for de unge kunstnerne rundt ham.<ref>Bjerke (2011), s. 74</ref> Den spansk-norske kunstneren [[Ramon Isern]] arbeidet også ved Arkitektavdelingen på denne tiden.

Etter at vit.ass.-perioden var omme, arbeidet Krogstad en kort tid som lærer ved [[Kunstakademiet i Trondheim|Kunstkolen i Trondheim]], før han ble tildelt et treårig universitetsstipend; etterfulgt av en amanuensisstilling ved Institutt for form og farge. Selv om kunstnerne hadde sine egne atelierer på NTH, syntes han det var vanskelig å kombinere en full undervisningsstilling med egen kunstnerisk utvikling.<ref>Opstad, Gunvald (1985) «Sterkt trekløver i kunstforeningen i høst». ''Fædrelandsvennen'', 1985</ref> I 1984 sluttet han derfor ved NTH for igjen å arbeide på heltid som kunstner.

I 1987 flyttet Krogstad, hans kone og deres datter (født i 1974) til Asker, der de hadde kjøpt boligen og atelieret etter hans lærer fra akademiet; Alf-Jørgen Aas. 

Krogstad var en av ildsjelene og drivkreftene bak utviklingen av [[Galleri Trafo]] i den gamle transformatorstasjonen ved [[Asker stasjon]]. Han var også en periode kunstkonsulent for Asker kommune, og sto blant annet for utvelgelse og montering av kommunens kunstsamling til åpningen av Galleri Trafo. 

Han har mottatt flere stipender og han har to ganger vært gjestekunstner i [[Schleswig-Holstein]]. I 1992 var han i Schleswig og i 1999 i [[Eckernförde]]. Vertskap var delstaten Schleswig-Holstein.

== Kunst ==
<gallery class="center" caption="Malerier vist på utstillingen i Trafo Kunsthall i 2023">
Fil:Bjørn Krogstad Gipshoder ser på fabrikk.jpg
Fil:Bjørn Krogstad Gipshoder ser på flyplass.jpg
Fil:Bjørn Krogstad Gipshode og trofé.jpg
Fil:Bjørn Krogstad Trofeers forgjengelighet.jpg
</gallery>

Bjørn Krogstad har vært innom flere ulike billedspråk. Da han i et intervju i 1980 ble konfrontert med det intervjueren, professor Jan Brockmann, kalte «brudd og helomkast» i karrieren, svarte han: «''Jeg har bare skiftet instrument. Du skifter ikke identitet selv om du skifter instrument.''»<ref>Krogstad (1996), s. 52</ref>

=== Studier og eksperimentering ===
[[Fil:Bjørn Krogstad Buksa mi.jpg|thumb|upright|''Buksa mi'', combine painting, 1968]]
I studietiden eksperimenterte han en tid med franskinspirerte komposisjoner.<ref name="NK"> G. Alfsen og B. Sørensen (1983)</ref> Han ble antatt til Høstutstillingen mens han ennå var student, og debuterte der i 1967 med oljemaleriet ''Mørk oppstilling'', et ekspresjonistisk og figurativt bilde.<ref name="NK" /> Maleriet fikk positiv omtale. VGs kunstkritiker skrev bl.a.: «På Høstutstillingen hadde Bjørn Krogstad et stilleben som skilte seg ut ved sine uvanlige maleriske kvaliteter».<ref>Michelet, J.Fr. (1967) «Debutanter fra høstutstillingen». ''VG'', 13.11.1967, s. 10</ref>

Han var tidlig opptatt av amerikansk samtidskunst og arbeidet både med [[action painting]] og [[combine painting]], inspirert av blant andre den amerikanske kunstneren [[Robert Rauschenberg]].<ref name="GRAS">[http://www.grasgruppa.no/tekster.html#hf Flor, Harald (1983) «Politisk grobunn for billedmessig mangfold». I: ''GRAS-10 år etter,'' utstillingskatalog. Les i fulltekst]</ref> Krogstads kunstverk ''Skjorta mi'' og ''Buksa mi'' er utført i combine painting-teknikk. I denne teknikken innlemmes ulike objekter i kunstverkene, som dermed blir en mellomting mellom malerier og relieffer/skulpturer. De nevnte bildene inkluderer klesplaggene som ga bildene deres titler.  Denne typen kunst  var noe nytt i Norge da ''Buksa mi'' første gang ble utstilt i 1968. Disse arbeidene har senere vært med i flere utstillinger. Begge verkene eies i dag av [[Trondheim Kunstmuseum]]. Våren 2017 valgte [[Sverre Koren Bjertnæs]] disse to verkene i utstillingsserien ''Kunstnerens valg'', der kunstmuseet inviterte kunstnere til å velge seg ut et favorittverk fra samlingene.<ref>[http://trondheimkunstmuseum.no/kunstnerens-valg Kunstmuseets informasjon om serien «Kunstnerens valg», med verk fra museets samlinger]</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Borgersen, Gustav|tittel=Hvor er buksa mi? Hvor er skjorta mi? …|publikasjon=Adresseavisen/Uke-Adressa|dato=4. mars 2017|side=34|kommentar=(Kunsthistorisk og -kritisk artikkel)}}</ref>

Da denne ekspressive perioden var over, malte han en tid rene fargeflater i et formspråk sterkt beslektet med de amerikanske [[Color-field painting|colorfield]]-malernes. Denne måten å male på fikk en brå slutt, da han en dag fikk se et av [[Ellsworth Kelly]]s malerier, som var nesten identisk med et han selv hadde malt. «''Da forsto jeg at dette formspråket var så basalt at det ikke kunne brukes til å uttrykke nyanserte ting''».<ref name="Opstad" /> 

Etter dette tok han utgangspunkt i egne opplevelser under et sykehusopphold.<ref name="Opstad" /> Resultatet ble de store «badescenene» som også har vært vist på senere utstillinger.

=== Figurkomposisjoner og fiktive portretter ===
[[Fil:Bjørn Krogstad Badebilde I.jpg|thumb|left|upright|''Badebilde I'', 1971]][[Fil:Bjørn Krogstad the head physician.jpg|thumb|upright|''Overlegen'', 1972]]
Fra første del av 1970-årene og fremover har Krogstad fremstått som en markant, figurativ maler.<ref>Bjerke (2011) s. 73</ref>
I 1972 hadde han sin første separatutstilling i Oslo Kunstforening. Der presenterte han flere figurative malerier i stort format, noen opptil 2,5 meter høye. Disse maleriene viste ensomme mannsskikkelser i udefinerte rom, der konturer, mønstre og former antydet badeværelser.<ref name="NK" /> Både Dagbladets og Aftenpostens kritikere trakk frem hans sans for fargens stofflige og koloristiske muligheter.<ref>Flor, Harald (1972) «Fra farge til handling». ''Dagbladet'', 25.09.1972, s. 5</ref><ref>Johnsrud, Even Hebbe (1972) «Strengt og dekorativt». ''Aftenposten'', 23.09.1972, s. 5</ref> 

En annen gruppe malerier fra midten av 1970-årene og fremover er fiktive portretter av representanter for maktmennesker i samfunnet, fra prelater til overleger. Han omtaler seg selv som en klassisk maler, og i disse maleriene er inspirasjonen fra de gamle mestere, som [[Diego Velázquez]], tydeligere enn i de tidligere arbeidene.<ref>Christiansen, Per (1971) «Krogstads største». ''Adresseavisen'', 06.09.1971</ref> Også disse maleriene er blitt lagt merke til på utstillinger, og både Nasjonalgalleriet og andre kunstmuseer har innlemmet Krogstad-malerier med denne tematikken i sine samlinger.

Noen av maleriene «handler også om» ofrene for maktens overgrep. Krogstad er født under [[Andre verdenskrig]], og tematikken i flere av maleriene fra 1990-årene og fremover er preget av hans oppvekst i etterkrigstiden.<ref name="Kristiansen">Kristiansen, Atle (1993) «Samtidslandskap i Christianssands Kunstforening». I: ''Vi ser på kunst'', 1993 nr 3, s. 22–24</ref> Flere av bildene har surrealistiske trekk,<ref>Paulsen, Brit (1999) ''Hvis sko fikk tær'', s. 84. Oslo, Tano Aschehoug. ISBN 8251838932 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030303038 Les i fulltekst]</ref> men de dystre motivene trer likevel klart frem i de bildene som kretser omkring krig og lidelse.<ref name="Kristiansen" /> I 1992 tok han, sammen med Svein Thorud, initiativ til utstillingen ''Slagskygger'', der tema opprinnelig skulle være krigens grusomheter, men ble utvidet til å omfatte konfliktsituasjoner i videre forstand.<ref>Thorud (1992)</ref>

I tillegg til motiver fra eget liv og egen samtid, har Krogstad, etter at han gikk over til å arbeide mer figurativt, ofte latt seg inspirere av skjønnlitteratur, spesielt av [[Günter Grass]] og [[Thomas Mann]]. I enkelte av maleriene, som i serien der Oskar Matzerath, hovedpersonen i Grass' ''[[Blikktrommen]]'', inngår, er inspirasjonen ekstra tydelig. 

<gallery class="center" caption="Malerier fra ulike perioder">
Fil:Bjørn Krogstad Fortelling.jpg|<small>''Fortelling''<br />1983</small>
Fil:Bjørn Krogstad Figur på flyplass.jpg|<small>''Figur på flyplass''<br />1983</small>
Fil:Blomster i skogen (Katyn).jpg|<small>''Blomster i skogen (Katyn)''<br />1997–2002</small>
Fil:Figures in evil landscape.jpg|<small>''Figurer i ondt landskap''<br />1999</small>
Fil:Bjørn Krogstad Jegerens diffuse nærvær.jpg|<small>''Jegerens diffuse nærvær …''<br />2019</small>
Fil:Bjørn Krogstad Sort jeger 2019.jpg|<small>''Sort jeger''<br />2019</small>
</gallery>

=== Ny utforskning av fargens egenskaper ===
[[Fil:Bjørn Krogstad Røde flater.jpg|thumb|''Røde flater'', 2007. Et eksempel på Krogstads utforskning av flate, takt, rytme og farge ]]
Krogstad arbeider fortsatt ofte med figurativt maleri,<ref name="askerkunst" /> men i årene etter 2000 har han i tillegg arbeidet med nonfigurativ kunst. I en serie malerier fra 2007–2008 gikk han tilbake til de visuelle problemstillingene han hadde arbeidet med på 1970-tallet.<ref>Bjerke (2011), s. 74</ref>
{{Sitat|Jeg har jo ofte arbeidet med figurkomposisjoner, ofte med et litterært eller allegorisk innhold, og i de senere årene har jeg ofte opplevd at selve motivet eller innholdet så og{{Sic}} si har tatt overhånd slik at det gikk ut over maleriets formale oppbygning. Jeg valgte å gjøre det ved å kaste et blikk bakover, til 1970-årene. Jeg [...] arbeidet da med et formspråk sterkt influert av amerikansk maleri. I de arbeidene jeg viser nå, har jeg valgt å arbeide med helt grunnleggende aspekter: Flate, takt, rytme og, ikke minst, farvens utstrekning, dens kvantitet, som en egen kvalitet. Noen ganger er det nødvendig å kaste et blikk bakover for å kunne se fremover, og det er det jeg håper å gjøre med denne utstillingen.|Bjørn Krogstad om separatutstillingen i Asker Kunstforening 11.10.–08.11.2008<ref>[http://www.askerkunst.no/index.php?option=com_content&view=article&id=57%3Abjorn-krogstad-maleri&catid=5%3Autstillinger&Itemid=6stforening Utdrag av Krogstads innledningstekst til utstillingen i Asker Kunstforening 2008] {{Wayback|url=http://www.askerkunst.no/index.php?option=com_content&view=article&id=57%3Abjorn-krogstad-maleri&catid=5%3Autstillinger&Itemid=6stforening |date=20160304213059 }}</ref>}}

== Offentlige innkjøp (utvalg) ==
[[Fil:Bjørn Krogstad Barnets drøm.jpg|miniatyr|400px|''Barnets drøm'' (2018). Innkjøpt av UiA 2018]]
[[Fil:Bjørn Krogstad Speilinger.jpg|miniatyr|''Speilinger'' (2016)]]

* [[Norsk kulturråd]] (1971, 1972, 1974)
* Christiandssands Billedgalleri (1973, 1985, 1992, 1994)
* Trondhjems faste galleri (1975, 1978, 1980, 1983, 1984)
* [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] (1974, 1982, 1983)
* [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Riksgalleriet]] (1976, 1980, 1985, 1986)
* [[Bergen Billedgalleri]] (1988)
* [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Museet for samtidskunst]] (1989)
* [[Asker|Asker kommune]] (1992, 1997, 2005, 2008)
* Nord-Trøndelag fylkesgalleri (1997)
* [[Universitetet i Oslo]] (2009)
*[[Universitetet i Agder]] (2018)

== Offentlige utstillinger (utvalg) ==
[[Fil:Bjørn Krogstad Maskemaker.jpg|miniatyr|upright|''Maskemaker'' (2018)]]
* 1967 Høstutstillingen (debut)
* 1969 ''En utstilling'' GRAS-gruppeutstilling i Christianssands Kunstforening
* 1970 ''Miljø 70'' GRAS-utstillingen gjentatt i [[Trondheim Kunstforening]] (nå Trondheim kunstmuseum)
* 1970 ''Unge norske omkring Akademiet'' i [[Liljevalchs konsthall]], Stockholm. Utstillingen ble gjentatt i [[Galleri F 15]], Moss, samme år
* 1970 ''[[Nordisk ungdomsbiennale]]'', Oslo
* 1974 ''Ung generation'', Stockholm
* 1983 ''Sesjon'' i Kunstnernes Hus, Oslo
* 1984 ''Ungt''. Jubileumsutstilling i Kulturhuset, Stockholm
* 2004 ''Berlin–Oslo–Berlin'' i Museum Ephraïm-Palais, Berlin
* 2005 ''Mensch ärgere Dich, Mensch ärgere Dich nicht'' i Oslo Kunstforening
* 2008 ''Allegorier'' i Drammen Museum
* 2023 ''Håkon Bleken velger kunstnere'', [[Soli Brug]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.soli-brug.no/blogs/utstillinger/samling-hakon-bleken-velger-kunstnere|tittel=Samling - Håkon Bleken velger kunstnere|besøksdato=2023-04-19|språk=nb|verk=Soli Brug}}</ref>

== Separatutstillinger (utvalg) ==
[[Fil:Bjørn Krogstad and Jon Arne Mogstad Billag Festival.jpg|alt=Maleri og to menn|miniatyr|Krogstad (med ryggen til) og [[Jon Arne Mogstad]] monterer Krogstads separatutstilling under Billag Festival 2021]]
[[Fil:From Bjørn Krogstad's solo exhibition in Trafo Kunsthall 2023.jpg|miniatyr|Fra Krogstads separatutstilling i Trafo Kunsthall, 2023]]
* 1972 Oslo Kunstforening
* 1973 Christianssands Kunstforening (+1985 og 1993)
* 1974 [[Trondheim kunstmuseum]] (+1983)
* 1978 Galleri Riis, Trondheim
* 1980 Ålesund Kunstforening
* 1986 Kunstnerforbundet, Oslo (+1997)
* 1988 Bergen Kunstforening (+1994)
* 1989 Galleri Haaken, Oslo (+1992)
* 1990 Trøndelag Kunstnersenter
* 1997 Nord-Trøndelag fylkesgalleri
* 2001 Bomuldsfabriken, Arendal
* 2003 Stavanger Kunstforening
* 2008 Asker Kunstforening
* 2017 Bomuldsfabriken kunsthall/ARTendal, Arendal.<ref>[http://bomuldsfabriken.no/artendal_program/bjorn-krogstad-malerier/ ARTendal om utstillingen]</ref>
*2019 Arteriet, Kristiansand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/kristiansand/event-kristiansand/utstilling-p%c3%a5-arteriet%3a-bj%c3%b8rn-krogstad/40762/|tittel=Utstilling på Arteriet: Bjørn Krogstad|besøksdato=2019-12-08|språk=no|verk=www.visitnorway.no|arkiv-dato=2019-12-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191208191432/https://www.visitnorway.no/reisemal/sorlandet/kristiansand/event-kristiansand/utstilling-p%c3%a5-arteriet%3a-bj%c3%b8rn-krogstad/40762/|url-status=død}}</ref>
*2021 Billag Festival, kunstsenteret [[Surnadal Billag (kunstsenter)|Surnadal Billag]], Surnadalsøra.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tk.no/5-51-1004528|tittel=Billag Festival er i gang igjen|besøksdato=2021-07-19|dato=2021-07-01|fornavn=Tor Helge|etternavn=Solli|språk=no|verk=Tidens Krav}}</ref>
*2023 [[Risør Kunstpark]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.visitsorlandet.com/risor/event-risor/utstilling-bj%c3%b8rn-krogstad-malerier/305464/|tittel=Utstilling Bjørn Krogstad Malerier|besøksdato=2023-03-11|språk=no|verk=www.visitsorlandet.com|arkiv-dato=2023-03-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230311151144/https://www.visitsorlandet.com/risor/event-risor/utstilling-bj%C3%B8rn-krogstad-malerier/305464/|url-status=yes}}</ref>
*2023 Trafo Kunsthall, Asker.<ref>{{Kilde www|url=https://samtidskunst.com/bjorn-krogstad-et-ikon-i-norsk-kunstsammenheng-stiller-ut-i-trafo-kunsthall/|tittel=Bjørn Krogstad; et ikon i norsk kunstsammenheng stiller ut i Trafo Kunsthall {{!}}|besøksdato=2023-12-06|forfattere=Holmedal, Wenche|dato=2023-11-25|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=nb-NO|forlag=Samtidskunst.com|sitat=Bjørn Krogstad; et ikon i norsk kunstsammenheng stiller ut i Trafo Kunsthall}}</ref>


== Referanser og fotnoter ==
<references />

== Litteratur ==
* Alfsen, G. og B. Sørensen (1983) «Krogstad, Bjørn Arne». I: ''Norsk kunstnerleksikon'', bd. 2. Oslo, Universitetsforlaget. ISBN 82-00-06535-9
* Bjerke, Øivind Storm (2011) «Kunstnerne på Gløshaugen». I: ''Arkitektur i hundre'', s. 67–88. Trondheim, Tapir. ISBN 978-82-519-2690-4
* Borgersen, Ivar og Rolf Rolfsen (1981) «Kunstner med stort format». I: ''Arena : trøndersk tidsskrift for kunst og kultur'', årg. 4, nr. 2, s. 2–11
* Brockmann, Jan; Jostein Kirkerud & Bruno Lundström (1985) ''Form og farge ved NTH gjennom 75 år – malerne på Gløshaugen''. Trondheim, NTH 
* Flor, Harald (19??) «Formale utbrudd og eksistensielle refleksjoner». I: ''Bjørn Krogstad''. Utstillingskatalog
* Gulliksen, Bjørn M. (1983) ''GRAS''. Utstillingskatalog 
* Hennum, Gerd (2007) ''Kunsten som våpen : unge kunstnere i opprør 1960–1975''. Oslo, Schibsted. ISBN 978-82-516-2439-8
* Johnsrud, E.H.; G. Sørensen & B.M. Gulliksen (1980) ''Norsk maleri 70-tallet''. Oslo, Tanum–Norli. ISBN 82-518-0990-8
* Opstad, Gunvald «Hadde man livet, trengte man ikke kunsten». I: ''Fædrelandsvennen'', 29. mai 1993, s. 10
* Krogstad, Bjørn; Svein Thorud, Jan Brochmann (1996) ''Bjørn Krogstad''. ISBN 82-994069-0-0 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061704140 Les i fulltekst]
* Thorud, Svein (1992) ''Slagskygger – Trondhjems kunstforening 12.01.–16.02.1992''. Utstillingskatalog. [http://www.nb.no/utlevering/nb/6d148b245ccca5a9bd617e43dfefbcb9 Les i fulltekst]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde www|url=https://visp.no/bjorn-krogstad/|tittel=Bjørn Krogstad|besøksdato=2024-01-04|dato=2024-01-01|fornavn=Aslak|etternavn=Høyersten|språk=nb-NO|verk=VISP}}Intervju med Krogstad, Månedens kunstner på VISP.no januar 2024 
* [http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/177;Bjørn-Krogstad Kunstnerforbundets side om Krogstad, med CV] {{Wayback|url=http://www.kunstnerforbundet.no/kunstnere/177%3BBj%C3%B8rn-Krogstad |date=20100924152845 }}
* [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/search/?qterm=bj%C3%B8rn+krogstad&sort=artifact.publishedDate&sortDir=desc Foto av åtte av Krogstads malerier i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Krogstad, Bjørn}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Personer fra Vennesla kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1943]]