Redigerer Bjølstad gård

{{infoboks geografi|zoom=12}}
[[File:Bjølstad gård HHB-07927.jpg|thumb|Bjølstad gård i Heidal i [[Gudbrandsdalen]] 1910.{{Byline|Kristoffer Horne / [[Hedmarksmuseet]]}}]]
[[File:Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426012-165.jpg|thumb|Fremstilt i ''[[Nordiska taflor]]'' i 1865.]]
'''Bjølstad''' er en gård i [[Heidal i Sel]] kommune i [[Innlandet]], nevnt i skriftlige kilder tilbake til [[1270]]. Eirik Bjørnsson, som kjøpte gården stykkevis på 1430-tallet, ble stamfar til Bratt-ætta, som lenge bodde på gården. I [[1680]] rådde gården over 26 [[husmannsplass]]er og til sammen 700 hus. En av husmannsplassene er Søre Lykkja, også kalt Bjølstadløkken. Veslesetra tilhører gården. I 1904 hadde gården 1000 [[dekar]] innmark og 30000 dekar skog. Gården er i privat eie.

[[Bjølstad kapell]] med plass til 75 er en [[lafteverk|laftet]] bygning fra rundt 1531, med [[beitski]]er som kan være gjenbrukte [[portal]]planker fra en tidlig [[stavkirke]]. De har utskjæringer i [[urnesstil]]. Kapellet ble en tid brukt som stabbur og låve.  

Loftet (også kalt stabburet, kornbua eller magasinhuset) er et av de største i Gudbrandsdalen og står på den tidligere tomten til Bjølstad-kapellet.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071908128|tittel=Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen|forfatter=Engen, Arnfinn|forlag=Thorsrud|isbn=8290439660|side=|utgivelsesår=1992}}</ref>  

Ni hus på gården ble fredet etter [[Fredningsloven]] av 1920.

Gården var innspillingssted for den [[Und ewig singen die Wälder|tyske filmateriseringen]] (1959) av [[Trygve Gulbranssen]]s bok «[[Og bakom synger skogene]]» (1933). Ved 850-årsjubileet for Bratt-ætten i 1970 møttes et par tusen medlemmer til slektstreff og reiste i den anledning en [[bautastein]]. 

Bjølstad er viet et eget illustrert kapittel i reiseskildringen ''[[Tre i Norge ved to av dem]]'' (utgitt 1882):
{{Sitat|Søndag 19. september. - Bjølstad er en eldgammel norsk gård, som består av en hel del adskilte bygninger rundt en firkantet gårdsplass. Det huset vi bodde i er fra 1818 og er det nyeste og største av dem alle. Det har en hel rekke stasværelser til bruk for kongen når denne en sjelden gang besøker denne delen av sine riker. Når vi står i døren til det huset hvor vi er innlosjert, har vi på venstre hånd en gammel, eiendommelig og malerisk bygning med en vakkert utbygget inngang. Den bærer årstallet 1743, og i denne bygningen bor eieren når han oppholder seg her på gården. Rett foran oss er et annet hus av likeså eiendommelig bygningsmåte og betydelig eldre. Den fjerde siden opptas av en nyere bygning, som sannsynligvis brukes til forrådshus. Men dessuten er det mange adskilte uthus hvor det oppbevares sleder, ploger, forskjellige gårds- og kjøkkenredskap, tepper og forskjellige andre nyttige gjenstander, foruten en hel del tilbehør, hvoriblant til og med en værhane fra en gammel kirke som en gang sto ved gården, men som nå er nedrevet og til dels er brukt som brensel.|Clutterbuck og Lees (1884): ''[[Tre i Norge ved to av dem]]'' <ref>Lees, James A. og Walter J. Clutterbuck (1884/2005): ''Tre i Norge / ved to af dem''. Oversat fra engelsk ved H.J. Müller, med 59 træsnit. Ny utgave 2005, Cappelen, s.251.</ref>}}
[[File:Heidal Bjølstad 2023.jpg|thumb|left|upright=1.5|Bjølstad i skråningen (til venstre) med loftet for seg selv litt nedenfor tunet; Heidal sentrum på dalbunnen nedenfor.]]
{{-}}
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|86324}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Gårder i Sel]]
[[Kategori:Kulturminner i Sel]]