Redigerer Bivirkning

En '''bivirkning''' er en uønsket eller skadelig effekt av et [[legemiddel]] eller en behandling. De mest vanlige bivirkningene oppstår i [[sentralnervesystemet]] (trøtthet, [[svimmelhet]]), [[mage- og tarmsystem|magetarmsystemet]] ([[kvalme]], [[forstoppelse]]), [[hud]]en ([[utslett]], [[kløe]]), og [[hjertekarsystemet]] ([[svimmelhet]]).<ref name="Reiter (2017)"/>

Når en [[lege]] vurderer om en pasient skal få et preparat, må han alltid ta bivirkningene med i betraktning. Hvis bivirkningene er verre enn plagen som skal behandles må man kanskje vurdere andre legemidler eller å ikke ta noen i det hele tatt. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor man må ta andre tunge medikamenter for å bli kvitt bivirkningene. Dersom plagen medikamentet taes for er alvorlig og bivirkningene er mindre alvorlige, kan det være aktuelt å ta medikamentet selv om man vet at det vil oppstå bivirkninger.

==Inndeling==
Bivirkninger betegnes som:<ref name="Legemiddelverket"/>
* ''vanlig'' hvis den forekommer hos mer enn 1 % av pasientene
* ''mindre vanlig'' hvis den forekommer hos 0,1-1 % av pasientene
* ''sjelden'' hvis den forekommer hos færre enn 0,1 % av pasientene
* ''svært sjelden'' hvis den er beskrevet kun i enkelte tilfeller (forekommer hos færre enn 0,01 % av pasientene)

==Nye legemidler==
Det vil ofte ta tid før man har oversikt over bivirkningene for et nytt legemiddel. Derfor beskrives ofte nye preperat ved lav bivirkningsprofil. Ofte forsvinner relativt nye perperater fra markedet fordi det oppdages alvorlige, eventuelt livstruende bivirkninger. Gamle legemidler har ofte en lang liste med kjente sjeldne bivirkninger.

For pasienter med sammensatte plager kan det være ønskelig å utnytte bivirkninger. En pasient med senil forvirring, søvnvansker og kvalme kan få behandlet alt med et mildt [[nevroleptika]] med søvnighet som bivirkning, i stedet for å bruke flere preperater.

==Interaksjoner==
En spesiell gruppe bivirkninger kalles [[Interaksjon (legemiddel)|interaksjoner]]. Dette er bivirkninger som ikke oppstår ved at ett enkelt preperat gis, men når to eller flere preperater gis til samme pasient. Dette kan ha sammenheng med at ett preperat påvirker nedbrytningen av et annet legemiddel så konsentrasjoner blir større eller mindre enn normalt.

Når det oppstår nye, ukjente bivirkninger skal leger melde dette til [[Bivirkningsnemnda]]. Slike meldinger kan resultere i at bivirkningen blir beskrevet i legemiddelets [[Felleskatalogen|Felleskatalogtekst]].

==Referanser==
<references>
<ref name="Legemiddelverket">[http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____30189.aspx legemiddelverket] {{Wayback|url=http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____30189.aspx |date=20091016060201 }}</ref>

<ref name="Reiter (2017)">Reiter, Lillian. (2017, 2. mai). bivirkninger. I Store medisinske leksikon. Hentet 8. mars 2020 fra https://sml.snl.no/bivirkninger</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20091016060201/http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____30189.aspx Legemiddelverket: Bivirkninger av medisiner]
* [https://web.archive.org/web/20101217121930/http://legemiddelverket.no/templates/InterPage____15969.aspx Legemiddelverket: Bivirkninger]
* [http://www.relis.no/Bivirkninger.aspx Relis: Bivirkninger]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.interaksjoner.no/ Oppslagsverktøy for å søke etter interaksjoner]

{{Helsenotis}}

[[Kategori:Medisinsk terminologi]]
[[Kategori:Farmakologi]]

[[en:Adverse effect]]
[[eu:Albo-ondorio]]
[[it:Effetto collaterale (medicina)]]
[[pl:Efekt uboczny]]
[[zh:不良反应 (医学)]]