Redigerer Bitestyrkekvotient

[[Fil:BlackPirahna2010.jpg|miniatyr|[[Sort piranha]] (''Serrasalmus rhombeus'') har trolig det kraftigste bittet (kilo for kilo) blant alle nålevende [[dyr]]. Hele 320 [[Newton|N]].]]
'''Bitestyrkekvotient''', ofte forkortet '''BFQ''' (av [[engelske språk|eng.]] ''bite force quotient''), er en vektmessig utlignet (kilo for kilo) måte å måle bitestyrken (B<sub>S</sub>/BF<sub>ca</sub>/BF<sub>carn</sub>) til [[dyr]] på.<ref>The science and engineering of cutting: the mechanics and processes of separating and puncturing biomaterials, metals and non-metals, Antony Atkins, Butterworth-Heinemann, 2009, p. 311, 413pp, ISBN 978-0-7506-8531-3</ref><ref name="WroeEtAl">[http://dx.doi.org/10.1098/rspb.2004.2986 Stephen Wroe, Colin McHenry and Jeffrey Thomason. (2005-03-22). Bite club: comparative bite force in big biting mammals and the prediction of predatory behaviour in fossil taxa. Proc. R. Soc. B (2005) 272, 619–625.] Besøkt 2013-09-10</ref> 

Bitestyrkekvotienten er interessant i [[vitenskap]]elig sammenheng, som når man trenger å sammenligne [[evolusjon|evolusjonære]] trekk som har, eller kan ha, sammenheng med den [[økologi]]ske utviklingen hos enkelte [[art]]er eller [[gruppe (biologi)|grupper]] med [[dyr]], på tvers av dyras [[fysiologi]]. Dyr med en BFQ på omkring 100 kan hevdes å ha en gjennomsnittlig bitestyrke i forhold til kroppsstørrelsen.<ref name="Christiansen2007" />

== Størst bitestyrke ==
Blant våre nålevende skapninger har trolig [[sort piranha]] (''Serrasalmus rhombeus'') størst bitestyrke av alle dyr, om man sammenligner kilo for kilo. Hele {{nowrap|320 [[Newton|N]]}}, selv om denne {{nowrap|2–3 kg}} tunge tropiske [[fisk]]en sjelden blir over {{nowrap|35–40 cm}} lang.<ref name="Mega-Bites">[http://dx.doi.org/10.1038/srep01009 Justin R. Grubich, Steve Huskey, Stephanie Crofts, Guillermo Orti & Jorge Porto. ({{nowrap|2012-12-20}}). Mega-Bites: ''Extreme jaw forces of living and extinct piranhas (Serrasalmidae)''. Scientific Reports 2, Article number: 1009. doi:10.1038/srep01009.]</ref> Under [[miocen]] levde det imidlertid en [[megapiranha]] (''Megapiranha paranensis'') som trolig slo alt og alle hva bitestyrke  angår. Forskere har estimert at bitestyrken var omkring {{nowrap|1 240–4 749 N}}.<ref name="Mega-Bites" />

== Begrepsforklaringer ==
Tabellen nedenfor er basert på to ulike vitenskapelige studier av bitestyrkekvotienten hos dyr, publisert i henholdsvis 2005<ref name="WroeEtAl" /> og 2007<ref name="Christiansen2007">Per Christiansen; Stephen Wroe (2007). ''[http://www.academia.edu/attachments/963516/download_file Bite Forces and Evolutionary Adaptations to Feeding Ecology in Carnivores]''. [http://www.esapubs.org/esapubs/journals/ecology.htm Ecology] 88 (2): 347–358.</ref>.

'''Begrepsforklaringer:'''
* BFQ = bitestyrkekvotient (2005)
* BFQ<sub>ca</sub> = bitestyrke målt på [[hjørnetann|hjørne]]-/[[hoggtann]] (2007)
* BFQ<sub>carn</sub> = bitestyrke målt på [[rovtann]] (2007)
* B<sub>S</sub> = bitestyrke (2005)
* BF<sub>ca</sub> = bitestyrke målt på hjørne-/hoggtann (2007)
* BF<sub>carn</sub> = bitestyrke målt på rovtann (2007)
* BM = kroppsmasse/vekt (2007)
* BoM = kroppsmasse/vekt (2005)
* CB<sub>S</sub> = bitestyrke målt på hjørne-/hoggtann (2005)
* (''N'') = [[Newton (enhet)|Newton]] (måleenhet)

== Eksempler ==
I tabellen nedenfor er alle målinger justert til nærmeste hele tall. Artene som er inkludert består av et mindre utvalg med [[rovpattedyr]] og [[rovpungdyr]]. Sistnevnte gruppe var imidlertid bare representert i den første undersøkelsen, som dessuten avviker fra resultatene i 2007-studien.

{|class="wikitable sortable"
!Art !!Navn !!Familie !!BFQ<ref name="WroeEtAl" /> !!CB<sub>S</sub>(''N'')<ref name="WroeEtAl" /> !!BFQ<sub>ca</sub><ref name="Christiansen2007" /> !!BF<sub>ca</sub>(''N'')<ref name="Christiansen2007" /> !!BFQ<sub>carn</sub>(''N'')<ref name="Christiansen2007" /> !!BF<sub>carn</sub>(''N'')<ref name="Christiansen2007" /> !!BM ([[kilogram|kg]])<ref name="Christiansen2007" />
|-
| ''Acinonyx jubatus'' || [[Gepard]] || Felidae || 119 || 472 || 73 || 339 || 72 || 509 || 47
|-
| ''Ailuropoda melanoleuca'' || [[Panda]] || Ursidae || 0 || 0 || 151 || 1299 || 142 || 1816 || 118
|-
| ''Ailurus fulgens'' || [[Rødpanda]] || Ailuridae || 0 || 0 || 154 || 168 || 144 || 245 || 5
|-
| ''Alopex lagopus'' || [[Fjellrev]] || Canidae || 97 || 178 || 80 || 82 || 86 || 138 || 5
|-
| ''Canis latrans'' || [[Prærieulv]] || Canidae || 88 || 275 || 99 || 173 || 107 || 290 || 11
|-
| ''Canis lupus'' || [[Ulv|Ulv/gråulv]] || Canidae || 136 || 593 || 127 || 494 || 132 || 774 || 36
|-
| ''Canis lupus dingo'' || [[Dingo]] || Canidae || 125 || 313 || 0 || 0 || 0 || 0 ||0
|-
| ''Canis lupus familiaris''(i) || [[Tamhund]] || Canidae || 0 || 0 || 114 || 352 || 117 || 550 || 25
|-
| ''Canis lupus hallstromi'' || [[Ny-guinea syngehund]] || Canidae  || 100 || 235 || 0 || 0 || 0 || 0 || 0
|-
| ''Crocuta crocuta'' || [[Flekkhyene]] || Hyaenidae || 117 || 773 || 100 || 566 || 115 || 986 || 63
|-
| ''Cuon alpinus'' || [[Asiatisk villhund]] || Canidae || 0 || 0 || 132 || 262 || 131 || 398 || 13
|-
| ''Dasyurus maculatus'' || [[Kjempepungmår]] || Dasyuridae || 179 || 153 || 0 || 0 || 0 || 0 || 0
|-
| ''Felis catus'' || [[Tamkatt]] || Felidae  || 58 || 56 || 0 || 0 || 0 || 0 || 5
|-
| ''Felis silvestris'' || [[Villkatt]] || Felidae || 0 || 0 || 96 || 98 || 95 || 153 || 5
|-
| ''Genetta genetta'' || [[Småflekket genett]] || Viverridae || 48 || 73 || 113 || 82 || 117 || 132 || 3
|-
| ''Gulo gulo'' || [[Jerv]] || Mustelidae || 0 || 0 || 105 || 224 || 106  || 349 || 15
|-
| ''Hyaena hyaena'' || [[Stripehyene]] || Hyaenidae || 0 || 0 || 129 || 508 || 149 || 889 || 36
|-
| ''Lycaon pictus'' || [[Afrikansk villhund]] || Canidae || 142 || 428 || 131 || 375 || 128 || 557 || 22
|-
| ''Lynx lynx'' || [[Gaupe]] || Felidae || 0 || 0 || 85 || 202 || 85  || 310 || 17
|-
| ''Martes martes'' || [[Mår]] || Mustelidae || 0 || 0 || 125 || 73  || 127 || 117 || 2
|-
| ''Meles meles'' || [[Grevling]] || Mustelidae || 109 || 244 || 100 || 207 || 89 || 282 || 14
|-
| ''Mustela nivalis'' || [[Snømus]] || Mustelidae || 0 || 0 || 164 || 12 || 153 || 18 || 0,1
|-
| ''Mustela putorius'' || [[Ilder]] || Mustelidae || 0 || 0 || 149 || 60 || 137 || 88 || 1
|-
| ''Neofelis nebulosa'' || [[Treleopard]] || Felidae || 137 || 595 || 122 || 334 || 131 || 544 || 21
|-
| ''Panthera leo'' || [[Løve]] || Felidae || 112 || 1768 || 124 || 1315 || 128 || 2024 || 162
|-
| ''Panthera onca'' || [[Jaguar]] || Felidae || 137 || 1014 || 119 || 887 || 122 || 1361 || 96
|-
| ''Panthera pardus'' || [[Leopard]] || Felidae || 94 || 467 || 120 || 621 || 123 || 964 || 55
|-
| ''Panthera tigris'' || [[Tiger]] || Felidae || 127 || 1525 || 130 || 1472 || 129 || 2165 || 178
|-
| ''Parahyaena brunnea'' || [[Brunhyene]] || Hyaenidae || 113 || 545 || 136 || 560 || 165 || 1030 || 39
|-
| ''Proteles cristata'' || [[Jordulv]] || Hyaenidae || 77 || 151 || 61 || 122 || 0 || 0 || 13
|-
| ''Puma concolor'' || [[Puma]] || Felidae || 108 || 472 || 119 || 497 || 122 || 773 || 40
|-
| ''Puma yagouaroundi'' || [[Jaguarundi]] || Felidae || 75 || 127 || 80 || 88 || 76 || 130 || 5
|-
| ''Sarcophilus harrisii'' || [[Tasmansk djevel]] || Dasyuridae || 181 || 418 || 0 || 0 || 0 || 0 || 0 
|-
| ''Speothos venaticus'' || [[Bushhund]] || Canidae || 0 || 0 || 126 || 150 || 126 || 234 || 6 
|-
| ''Urocyon cinereoargenteus'' || [[Grårev]] || Canidae || 80 || 114 || 84 || 86 || 84 || 134 || 5
|-
| ''Ursus americanus'' || [[Svartbjørn]] || Ursidae || 64 || 541 || 77 || 744 || 70 || 1004 || 140
|-
| ''Ursus arctos'' || [[Brunbjørn]] || Ursidae || 78 || 751 || 99 || 1410 || 90 || 1895 || 251
|-
| ''Ursus maritimus'' || [[Isbjørn]] || Ursidae || 0 || 0 || 92 || 1647 || 89 || 2350 || 355
|-
| ''Ursus thibetanus'' || [[Kragebjørn]] || Ursidae || 44 || 312 || 96 || 858 || 85 || 1136 || 126
|-
| ''Vulpes vulpes'' || [[Rødrev]] || Canidae || 92 || 164 || 100 || 144 || 108 || 239 || 8
|}
* (i) Tamhund (''Canis lupus familiaris'') utgjør i undersøkelsen to [[grønlandshund]]er og tre [[dingo]]er. Sistnevnte blir av mange nå regnet som en egen underart (''Canis lupus dingo''), sammen med ny-guinea syngehund (nevnt som ''Canis lupus hallstromi'' i tabellen).

Andre tabellreferanser.<ref> Fish That Fake Orgasms: And Other Zoological Curiosities, Matt Walker, Macmillan, 2007, pp. 98-9, ISBN 978-0-312-37116-6</ref>

=== Formler benyttet ===
:Formel for beregning av BFQ (2005): '''BFQ''' = ['''CB<sub>S</sub>''' / 10^(0.6014 x Log<sub>10</sub> '''BoM''' + 1.7137)] x 100, ''r''² = 0.85.<ref name="WroeEtAl" />
:Formel for beregning av BFQ/på hoggtann (2007): BFQ<sub>ca</sub> = [BF<sub>ca</sub>/10/<sup>(0,663±0,028xlog(BM)+1,561±0,027)</sup>] x 100<ref name="Christiansen2007" />
:Formel for beregning av BFQ/på rovtann (2007): BFQ<sub>carn</sub> = [BF<sub>carn</sub>/10/<sup>(0,650±0,028xlog(BM)+1,762±0,028)</sup>] x 100<ref name="Christiansen2007" />

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}
{{stubb}}

[[Kategori:Zoologi]]