Redigerer Bispedømmeråd

'''Bispedømmeråd''' ble innført ved lov av [[16. juni]] [[1933]] som et organ i alle [[bispedømme]]ne i [[Den norske kirke]]. Bestemmelser om bispedømmeråd finnes nå i [[kirkeloven]] av 7. juni 1996 (§ 23).

== Sammensetning ==
Rådet har følgende medlemmer i hvert bispedømme: [[Biskop]]en, en [[prest]] valgt av prestene, en [[Lekmann|lek]] tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte, og sju andre leke valgt av kirkens medlemmer.<ref name="Forskrift">[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-04-08-1370/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1 Regler for valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet] lovdata.no</ref>

I de tre nordligste bispedømmene skal det i tillegg være en [[samer|samisk]] representant: [[sørsamisk]] i [[Nidaros bispedømme]], [[lulesamisk]] i [[Sør-Hålogaland bispedømme]] og [[nordsamisk]] i [[Nord-Hålogaland bispedømme]]. I Oslo bispedømmeråd er det en representant fra døvemenighetene i Oslo.<ref name="Forskrift"/>

Bispedømmerådenes medlemmer utgjør til sammen majoriteten av [[Kirkemøtet (Den norske kirke)|Kirkemøtet]] i Den norske kirke.

===Valg===
Flertallet av bispedømmerådets medlemmer velges for en periode av fire år. Alle medlemmer over 15år har stemmerett. Valget har etter 2011 vært holdt samtidig med [[kommunestyre- og fylkestingsvalg]], men [[valgordning]]en har variert. Før 2009 ble bispedømmerådets medlemmer valgt indirekte av menighetsrådene i bispedømmet.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-71-l-20112012/id675339/sec3 Prop. 71 L (2011–2012)]</ref> I 2009 ble det avholdt valg samtidig med [[Stortingsvalget 2009|Stortingsvalget]], og valg av bispedømmeråd ble gjort frem til 2015 ved [[forholdstallsvalg]], men med noen indirekte kandidater i noen bispedømmer. I [[Kirkevalget i Norge 2015|2015]] ble valgordningen endret til [[listevalg]].

===Nominasjonslista===
''Nominasjonslista'', eller ''Nominasjonskomiteens liste'' er en valgliste til bispedømmerådsvalg med kandidater som bispedømmets nominasjonskomité har tillit til. Ved [[Kirkevalget i Norge 2019|kirkevalget i 2019]] var lista en av tre lister. Ved [[Kirkevalget i Norge 2015|valget i 2015]] stod valget mellom [[Åpen folkekirke]] og nominasjonskomiteens liste. Ved [[Kirkevalget i Norge 2011|valgene i 2011]] og [[Kirkevalget i Norge 2009|2009]] ble det brukt [[preferansevalg]] og nominasjonslista var da en felles liste for alle kandidatene. Fra 2015 har bispedømmerådsvalget vært [[listevalg]], og nominasjonslista blir da sammenlignbar med et parti.

Nominasjonskomiteen velges av menighetsrådslederne innen hvert prosti, av ungdomsrådet og i de tre nordligste bispedømmene, en samisk representant. Nominasjonskomiten skal lage en liste over valgbare leke kandidater til kirkevalget med 40 prosent kandidater av hvert kjønn, minst 20 prosent andel kandidater under 30 år samt kandidater fra minst tre prostier i bispedømmet.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-04-16-584 Kirkevalgreglene §7.1]</ref> Reglene sier at «Nominasjonskomiteen bør tilstrebe bredde i kandidatenes syn på aktuelle kirkelige spørsmål.»<ref>Kirkevalgreglene §6.2</ref>

Nominasjonskomiteens liste består av de kandidatene som er blitt nominert innen fristen for innlevering av lister til kirkevalget er ute. Lista sikrer reelle valg i bispedømmer der det ikke finnes andre eller bare finnes én annen valgliste. Nominasjonsista har ikke noe partiprogram, men er uavhengige tillitsvalgte som representerer seg selv og sin lokalmenighet.

Ved [[Kirkevalget i Norge 2019]] stilte [[Åpen folkekirke]] og [[Bønnelista]] til valg i alle bispedømmer sammen med nominasjonslista. Nominasjonslista er til forskjell fra de andre to ikke en medlemsorganisasjon, og starter helt på nytt hvert valg. Ettersom menighetsrådslederne og medlemmer i nominasjonskomiteen kan være medlemmer i Åpen folkekirke (eller Bønnelista etter 2019) kan disse organisasjonene påvirke hvem som står på nominasjonskomiteens liste.

Nominasjonslista kan ifølge reglene ikke kumulere sine kandidater, og stiller derfor med åpne lister der velgerne kan prioritere kandidatene selv.

Før 2015 brukte kirken [[preferansevalg]], og ikke [[listevalg]] for å velge sine kandidater. Ved preferansevalg laget kirken en offisiell valgliste med alle kandidatene på, og så var det velgernes oppgave å prioritere kandidatene. Nominasjonslista er langt på vei en slik felles liste, men opprettelsen av Åpen folkekirke og Bønnelista gjør at medlemmer i disse organisasjonene står på egne lister, og fører at nominasjonslista i praksis består av kandidater som er kritiske til partidannelser og ønsker et lavere konfliktnivå i kirken.

I kirkemøtets sak 10/21 foreslo kirkerådet å endre valgordningen og avvikle nominasjonslista, men kirkemøtets flertall valgte å beholde ordningen med nominasjonsliste.<ref>https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkemotet/2021/vedtak/endelig%20innstilling%20-%20km%2010.4.21%20overordnede%20problemstillinger%20kirkevalg.pdf</ref>

== Oppgaver ==
Bispedømmerådet skal ha sin oppmerksomhet på alt som kan vekke og nære det kristelige liv i menighetene. Som regionalt samordningsorgan skal rådet fremme samarbeid mellom de enkelte menighetsrådene og andre lokale arbeidsgrupper innen bispedømmet, men det kan ikke instruere menighetsmøter, menighetsråd eller kirkelige fellesråd. Bispedømmerådet tilsetter [[menighet]]sprester, fordeler statlige tilskudd til stillinger innen undervisning og [[diakoni]], og utvikler planer for kirkens virksomhet innenfor bispedømmet m.m. Departementet har delegert mange og viktige forvaltningsoppgaver til bispedømmerådene.

==Referanser==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den norske kirke]]
[[Kategori:Kirkelige organer]]