Redigerer Bislett stadion

{{Infoboks arena
| påbegynt = [[1917]] 
| åpnet = [[1922]]/[[2005]] 
}}
[[Fil:Bislett Stadion exterior views.jpg|miniatyr|301x301pk|Bislett stadions fasade {{Byline|Benyamin Farnam}}]]
'''Bislett stadion''' er en [[idrett]]splass på [[Bislett]] i [[bydel St. Hanshaugen]] sentralt i [[Oslo]]. Stadionet er, sammen med [[Holmenkollbakken]], [[Norge]]s internasjonalt mest kjente idrettsanlegg, og åsted for 14 verdensrekorder på [[hurtigløp på skøyter|skøyter]] og mer enn 50 i [[friidrett]]. Stadionet er i nyere tid mest kjent for friidrettsarrangementet [[Bislett Games]]. Bislett har en høy stjerne internasjonalt, og har blant annet blitt kåret til det tyvende århundrets femte beste stadion av det amerikanske sportsbladet ''[[Sports Illustrated]]''.<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[Sports Illustrated]]
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 
| tittel= SI's Top 20 Venues of the 20th Century
| url= http://sportsillustrated.cnn.com/centurys_best/news/1999/06/02/top_venues/
| besøksdato= 2007-06-18
| kommentar= 
| arkiv-dato= 2010-06-10
| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20100610081329/http://sportsillustrated.cnn.com/centurys_best/news/1999/06/02/top_venues/
| url-status= yes
}}</ref>

Fotballaget [[Lyn Fotball|Lyn]] har siden 2007 hatt Bislett stadion som hjemmebane.

== Etymologi ==
Navnet ''Bislett'' skriver seg fra en løkkeeiendom («Bi saa lit» på [[1600-tallet]]).

== Historie ==
Tomten som stadionet ligger på ble opprinnelig brukt av ''Bislet Teglverk'', kjøpt av Kristiania kommune i [[1898]] og lagt ut til idrettsplass i [[1908]]. Kjøpmannen, skøyteløperen, turneren og idrettsorganisatoren [[Martinus Lørdahl]] var pådriver for byggingen. Selve stadionet ble påbegynt i [[1917]] og offisielt innviet med nytt klubbhus i [[1922]] – men det ble arrangert landskamp i [[fotball]] her allerede i [[1913]]. Arkitekt var [[Ole Sverre]]. I mellomkrigstiden var Bislett stadion hovedbanen for [[Arbeidernes idrettsforbund]], og fra cirka [[1940]] Norges hovedarena for friidrett og skøyter, da [[Frode Rinnan]]s funksjonalistiske tribuneanlegg sto ferdig (kapasitet ca. 20&nbsp;000 tilskuere). Frode Rinnan var også ansvarlig for oppgraderingen av Bislett til [[Vinter-OL 1952|Vinter-OL]] i [[1952]]. 

== Nye Bislett ==
[[Fil:Ezinne Okparaebo 2010-06-04 Bislett Games NR.jpg|thumb|[[Mikele Barber]] (venstre) og [[Ezinne Okparaebo]] under Bislett Games 2010.{{Byline|Chell Hill}}]]
Bislett ble nedlagt som skøytebane i [[1988]], til tross for at banen ikke oppfylte internasjonale mål for andre idretter. Etter en langvarig og til dels bitter strid ble det til slutt klart at det forfalne anlegget skulle rives og erstattes med et nytt til en verdi av 451 millioner kroner. Det danske [[arkitektfirmaet C.F. Møller]]s tegnekontor i Oslo vant i 1995 en internasjonal arkitektkonkurranse om nytt stadion.<ref>[http://www.cfmoller.com/f/Historie-i12348.html ''Historie''. C.F. Møllers hjemmeside] (besøkt 28. april 2013)</ref> Nye Bislett sto klart til [[Bislett Games|Golden League-stevne]] [[29. juli]] [[2005]], etter at entreprenørselskapet [[NCC]] hadde bygd stadionet på bare ti måneder.

Samtidig med gjennomføringen av Golden League-stevnet ble det holdt en severdig åpningsfest, der gamle skøytehelter som [[Fred Anton Maier]], [[Knut Johannesen|Knut «Kupper'n» Johannesen]] og [[Hjalmar Andersen|Hjalmar «Hjallis» Andersen]], og friidrettshelter som [[Egil Danielsen]], [[Sebastian Coe]] og [[Ingrid Kristiansen]], paraderte foran et fullsatt stadion. Før og etter stevnet var det konsert med blant annet [[Lene Marlin]], [[Kaizers Orchestra]] og [[Ivar «Ravi» Johansen|Ravi]] og [[DJ Løv]].

Under stevnet satte spydkasteren [[Andreas Thorkildsen]] ny norsk rekord med et kast på 87,66 meter. Han forbedret rekorden ytterligere to ganger i 2005.

Nye Bislett stadion har 15 400 tilskuerplasser ved friidrettsstevner og fotballkamper. Ved konserter kan stadionet romme 17 000 tilskuere, 9000 på tribunene og 8 000 på banen.<ref>[http://www.bislettstadion.no/?content=hjem Bilsettalliansens hjemmeside, se Arena] (besøkt 28. april 2013)</ref> 

Bislett tilfredsstiller internasjonale krav for friidrett. Det er nå åtte løpebaner mot seks på det gamle stadionet. Svingradiusen er på 37,5 meter. Banedekket har fått klasse 1-sertifisering, som bare noen få andre baner i Nord-Europa har. I tillegg er det innendørs løpebane under tribunene, som er 546 meter lang og har to løpebaner. 

Våren 2010 ble det bygd en kampsportarena innendørs på Bislett, og montert permanent tak over hovedtribunen. Stadionet oppfyller nasjonale krav til fotballanlegg i [[Eliteserien i fotball|eliteserien]]. Fotballbanen måler 105 x 68 meter. 

Skøytesporten har mer eller mindre flyttet innendørs. Dagens skøytebaner har kortere svingradius enn friidrettsbaner, slik at deler av isen dekker gressteppet. Dette gjør det meget vanskelig å oppnå tilfredsstillende kvalitet på isen. Derfor ble det besluttet at Bislett ikke lenger skal være skøytearena, kun friidretts- og fotballstadion.

== Bislett som skøytearena ==
[[Fil:Clas Thunberg Bislett OB.NW3251.jpg|thumb|[[Clas Thunberg]] på Bislett, ca. 1925.{{Byline|Ukjent / Oslo Museum}}]]
Det første [[VM på skøyter, allround for herrer|VM]] ble arrangert på Bislett allerede i [[Allround-VM på skøyter 1925, menn|1925]], men på [[1920-årene|20]]- og [[1930-årene|30-tallet]] ble skøytebanen stort sett brukt til internasjonale arbeideridrettsstevner, mens [[Frogner stadion]] var hovedarena for skøyteløp i Oslo.

Det nye tribuneanlegget sto ferdig i 1940, og en rakk å avholde [[Allround-VM på skøyter 1940, menn|ett uoffisielt verdensmesterskap]] [[3. februar|3.]] – [[4. februar]] før krigen kom. Det første offisielle VM ble avholdt i [[Allround-VM på skøyter 1947, menn|1947]], og det ble senere arrangert elleve verdensmesterskap her – det siste i [[Allround-VM på skøyter 1983, menn|1983]]. [[EM på skøyter, allround for herrer|EM]] har gått på Bislett ti ganger, siste gang i [[EM på skøyter 1986, herrer|1986]]. Første norske verdensmester på Bislett var [[Per Ivar Moe]] i [[Allround-VM på skøyter 1965, menn|1965]], den neste [[Amund Sjøbrend]] i [[Allround-VM på skøyter 1981, menn|1981]], og den siste [[Rolf Falk-Larssen]] i 1983. Hjalmar Andersen ([[EM på skøyter 1951, menn|1951]]), Knut Johannesen ([[EM på skøyter 1960, menn|1960]]), Fred Anton Maier ([[EM på skøyter 1968, menn|1968]]) og [[Kay Stenshjemmet]] ([[EM på skøyter 1976, menn|1976]]) er blitt europamestere på Bislett.

Det største enkeltarrangementet var [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952|skøyteløpene under OL i 1952]], der Hjalmar Andersen tok tre gullmedaljer. 

Bislett har ved flere anledninger kunnet fremby rekordis, og det er gjennom tidene satt ti verdensrekorder på enkeltdistanser og fem sammenlagt. [[26. januar]] [[1963]] satte Knut Johannesen verdensrekord på 5000 m med 7.37,8, og slettet dermed [[Boris Sjilkov]]s åtte år gamle rekord fra [[Medeo]]-banen i [[Alma Ata]]. Under VM i 1965 satte [[Jonny Nilsson]] verdensrekord med 7.33,2. I [[1966 ]] satte Fred Anton Maier verdensrekord på 10&nbsp;000 m med 15.32,2, og under EM i [[1968]] underskred han sin egen gjeldende rekord med nesten ti sekunder, og gikk inn til 15.20,3. To ganger senere er det blitt satt verdensrekord på 10 000 m på Bislett, og begge gangene ble rekorden tatt tilbake fra Medeo: under EM i [[1976]] gikk [[Sten Stensen]] på 14.50,31, og under EM i [[EM på skøyter 1982, menn|1982]] kom [[Tomas Gustafson]] inn på 14.23,59 – Bisletts siste verdensrekord.

Siste skøyteis ble lagt på Bislett sesongen 1987/88.

== Bislett som fotballarena ==
[[Fil:Skeid - Levanger 30082008 01.jpg|thumb|[[Skeid Fotball|Skeid]] - [[Levanger FK|Levanger]] på Bislett, 2008. {{Byline|Anders Vindegg}}]]
Bislett har fra tidlig av vært åsted for fotball på toppnivå. Allerede i 1913, mens Bislett fortsatt var en rimelig spartansk idrettsplass, ble det spilt landskamp i fotball, mellom {{F|Norge}} og {{F|Sverige}}. Kampen trakk 10&nbsp;000 tilskuere og endte 1-1, med Per Schou som Norges målscorer.

Eliteserielaget [[Vålerenga Fotball|Vålerenga]] hadde Bislett som hjemmebane i 55 sesonger. Her satte klubben sin tilskuerrekord i [[1962]], en rekord som besto helt til 2004. Klubbens fire første seriemesterskap ble alle vunnet mens laget spilte på Bislett, og stadionet fikk etterhvert kallenavnet «Leikegrinda». På [[1990-årene|90-tallet]] var Bislett i så dårlig forfatning at Vålerenga ikke lenger kunne spille der. Etter et opphold på [[Ullevaal Stadion]] returnerte klubben for en kort stund til sin tidligere hjemmebane, før de igjen forlot den – etter all sannsynlighet for godt. Fra [[1999]] spilte Vålerenga sine hjemmekamper på Ullevaal, men flyttet inn i [[Intility Arena]] på [[Valle Hovin]] høsten 2017.

Etter at Nye Bislett stadion sto ferdig i 2005, har det vært varierende grad av interesse for å spille toppfotball der. Som friidrettsarena er det nye anlegget intimt og flott, men som fotballstadion er det enda mindre egnet enn før. Med to nye løpebaner er det nå tolv meter fra fotballbanen til tribunene på langsidene og hele 37 meter fra mål til tribunene bak. Dessuten er kun halvparten av setene på langsidene. Dette, samt mangelen på tak over hovedtribunen, bidro til at hovedstadens andre eliteserielag, [[Fotballklubben Lyn|Lyn]], i 2005 valgte bort Bislett til fordel for fortsatt spill på Ullevaal. 

Førstedivisjonsklubben [[Skeid Fotball|Skeid]] benyttet i sesongen 2007 Bislet som sin hjemmebane, siden hjemmebanen Voldsløkka ikke ble godkjent for spill i [[1. divisjon fotball for herrer]]. Skeid hadde tidligere Bislett som fast hjemmebane. [[9. november]] [[1947]] spilte laget mot [[Dynamo Moskva]] for utrolige 32&nbsp;000 tilskuere, noe som fortsatt er Skeid<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.skeid.no/avdelingerlag/skeid-senior/9-skeid-kvinner?layout=default&start=30
 |tittel = Bislett stadion
 |besøksdato = 2011-05-02
 |utgiver = Skeid.no
 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og Bisletts<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.stadionsiden.com/index.asp?stadium_id=211
 |tittel = Bislett stadion
 |besøksdato = 2011-05-02
 |utgiver = Stadionsiden.com
}}</ref> tilskuerrekord.

Skeid spilte også mesteparten av sine hjemmekamper her i 2008. Bislett var også Skeids hjemmebane i 2009 og i 2010 etter nedrykket til [[2. divisjon fotball for herrer|2. divisjon]]. I 2010 var også banen [[Fotballklubben Lyn|FK Lyns]] hjemmebane i [[Adeccoligaen]].

== Største enkeltarrangementer ==
* [[Europamesterskap|EM]] i [[friidrett]] [[1946]] 
* [[Vinter-OL 1952]] 
* 13 [[VM på skøyter, allround for herrer|VM]] og 10 [[EM på skøyter, allround for herrer|EM]] på skøyter fra [[1925]] til [[1986]]
* [[VM i bueskyting]] 1939, 1953 og 1961
* Årlige internasjonale friidrettsstevner siden [[1950-årene]] 
* Toppseriekamper i fotball, finalearena for [[Norway Cup]]
* Cupfinalen i fotball for kvinner

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Soldiers Bislett OB.NW7344.jpg|Militærøvelse, ca. 1920–1925.{{Byline|Valborg Graff Buchholdt / Oslo Museum}}
Fil:Gymnastics Bislett OB.NW3237.jpg|Turnstevne, ca. 1925–1926.{{Byline|Ukjent / Oslo Museum}}
Fil:Ketil Askildt Bislett OB.FS0898.jpg|Diskoskaster [[Ketil Askildt]] under NM 1933.{{Byline|Ukjent / Oslo Museum}}
Fil:Boxing Bislett OB.FS0896.jpg|Boksekamp, ca. 1930–1940.{{Byline|Ukjent / Oslo Museum}}
Fil:Opening Holmenkollstafetten Bislett OB.Ø51 1295a.jpg|Åpningsseremoni for [[Holmenkollstafetten]] 1946.{{Byline|Leif Ørnelund / Oslo Museum}}
Fil:Bandy Frigg Mjøndalen Bislett OB.Ø47 0181.jpg|[[NM i bandy 1947|Bandyfinale]] mellom [[Frigg Oslo Fotballklubb|Frigg]] og [[Mjøndalen Idrettsforening|Mjøndalen]], 1947.{{Byline|Leif Ørnelund / Oslo Museum}}
Fil:Christian youth Bislett OB.Ø47 0667j.jpg|Verdenskongress for kristen ungdom, 1947.{{Byline|Leif Ørnelund / Oslo Museum}}
Fil:3943 Hjalmar Andersen.jpg|[[Hjalmar Andersen|Hjalmar «Hjallis» Andersen]], ca. 1950.{{Byline|Ukjent / Oslo Museum}}
Fil:18671 Vinter-OL 1952 - åpningsseremoni.jpg|Åpningsseremoni for [[vinter-OL 1952]].{{Byline|P.A. Røstad / Oslo Museum}}
Fil:Bislett OB.NW7892.jpg|Antakelig 1922.{{Byline|Ingimundur Eyolfson / Oslo Museum}}
Fil:Bislett A-20027 Ua 0002 077.jpg|1948.{{Byline|Vilhelm Skappel / Widerøes Flyveselskap / Oslo byarkiv}}
Fil:Bislett Stadion St. Hanshaugen Oslo Norway (2021.12.22).jpg|Bislett stadion i desember{{Byline|Geir J. M. Hval (2021)}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Dag Solstad]], [[Kjartan Fløgstad]] og [[Jan Erik Vold]] (red.): ''Folkets stadion. Bislett''. Oslo, 2005

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

* [http://www.bislettstadion.no/?content=hjem Bilsettalliansens hjemmeside] (besøkt 28. april 2013)
* [https://web.archive.org/web/20091225102058/http://www.bislettgames.com/ Bislett Games]
* [http://bislett.info Løpskalkulator for innendørsbanen]
*[http://www.nordicstadiums.com/bislett-stadion/ Nordic Stadiums]- bilder og video
* [http://bislett.macwhale.eu/ Nettside med bilder fra byggingen av Nye Bislett]
* {{Speedskatingnews|bane|id=NOBI}}

{{OLArenaerHurtigløpSkøyter}}
{{VM på skøyter, allround}}
{{EM på skøyter}}
{{Allround-NM skøytebaner}}
{{Fotballstadioner i Tippeligaen}}
{{Arbeidermesterskapet på skøyter – Norge}}
{{Allround-NM junior skøytebaner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fotballstadioner i Oslo]]
[[Kategori:Friidrettsarenaer i Norge]]
[[Kategori:Tidligere skøytearenaer i Norge]]
[[Kategori:Idrettsanlegg i Oslo]]
[[Kategori:Sport i bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bislett]]
[[Kategori:Sportsanlegg under Vinter-OL 1952]]
[[Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1922]]