Redigerer Biskopsaga

{{Sagalitteraturens sjangre}}
'''Biskopsaga''' (norrønt ''Biskupa sögur'') er en sjanger innenfor den [[island]]ske [[sagalitteratur]]en<ref>{{SNL|Biskupa_sögur}}</ref><ref name="FJ">[[Finnur Jónsson]]. [http://www.heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_Hungrvaka ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2'']. København, 1898/1923</ref>. Biskopsagaene ble skrevet i perioden ca 1200-1350 og skildrer personer og hendelser fra perioden ca 1000-1340.<ref name="KHNM">Magnús Már Lárusson. «Biskupa sögur» i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder|KLNM]]''. Gyldendal, 1956-78</ref> Flere av tekstene kan derfor oppfattes som ''samtidssagaer'' med en kortere historisk avstand til stoffet enn f.eks. [[islendingesaga]]ene <ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref>. Den eldste av biskopsagaene er ''[[Þorláks jærtegn]]'' (''Jarteinabók Þorláks byskups'') fra 1199. 
[[Fil:Jon_Ogmundsson_Icelandic_bishop.jpg|left|thumb|Biskop [[Jón Ögmundsson]]s (''bildet'') liv og virke skildres i [[hagiografi]]en ''[[Jóns saga helga]]'']]

== Inndeling ==
Tekstene kan inndeles i to grupper tematisk<ref name="KHNM"/><ref name="FR"/>: 
* helgenvita (''[[hagiografi]]er'') om islandske personer som ble erklært som [[helgen]]er, slik som ''[[Þorláks sögur helga]]'' og ''[[Jóns saga helga]]''.
* andre biografier og historieframstillinger, slik som ''[[Hungrvaka]]'' og ''[[Soga om biskop Laurentius|Lárentíus saga]]''. ''[[Kristnisaga]]'', som skildrer misjons- og kristningstiden på Island - og ikke egentlig biskopvita, regnes også vanligvis blant biskopsagaene.<ref name="FP">[[Fredrik Paasche]]. ''Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen''. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Biskopsagaen» s 255-263</ref>

Tekstene kan også grupperes i to etter hvilket bispedømme som skildres<ref name="KHNM"/>: 
* ''[[Þorláks sögur helga]]'' var den første av sagaene som ble skrevet om [[Liste over biskoper ved Skálholt|biskopene ved Skálholt]], og den ble fulgt av ''[[Hungrvaka]]'' - som skildret de fem første biskopene<ref>[http://snl.no/Hungrvaka Hungrvaka] i [[Store norske leksikon]]</ref>, og deretter ''[[Páls saga byskups]]'' og ''[[Biskop Arnes saga|Árna saga biskups]]'', som samlet dekker historien fra 1106 til 1291. 
* For [[Liste over biskoper ved Hólar|biskopene ved Hólar]] begynner det med ''[[Soga om Jon den heilage|Jóns saga helga]]'', om den første biskopen [[Jón Ögmundsson]], men ellers er ikke historien fortalt like ubrutt her som for Skálholts vedkommende. ''Hungrvaka'' dekker noen perioder, og en fortsettelse finnes i ''[[Guðmundar saga helga]]''.

Sjangeren fikk sitt navn da en trykt utgave av tekstene ble utgitt i to bind i København 1858–78. I tillegg til middelaldertekstene inneholder denne utgaven også korte biografier om de siste katolske biskopene på Island, og disse tekstene er skrevet i perioden 1575-1675.<ref name="KHNM"/>

Tekstene er gitt ut på ny i serien ''Íslenzk fornrit''; bd XV-XVII<ref name="FR">[http://hib.is/kynningar/fornrit2011_english.pdf Fornrit 2011]   {{Wayback|url=http://hib.is/kynningar/fornrit2011_english.pdf |date=20130124005159 }}, forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)</ref>. Et utvalg på to sagaer - ''[[Soga om Jon den heilage|Jóns saga helga]]'' og ''[[Soga om biskop Laurentius|Lárentíus saga]]'' - er oversatt til norsk og utgitt i sjette bind av bokverket ''Den Norrøne litteraturen'' (1961-63).

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn litteratur]]
[[Kategori:Islandsk litteratur]]
[[Kategori:Islands historie]]