Redigerer Biri Sparebank

'''Biri Sparebank''' var en norsk [[sparebank]] som ble opprettet i [[1857]], og som i 1981 ble en del av [[Sparebanken Vestoppland]]. Den er i dag del av sammenslutningen Sparebanken NOR, som på sin side er del av [[DNB]]-konsernet. Biri Sparebank var den femte av 27 [[sparebanker i Oppland]] som ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet og de første tiårene på 1900-tallet.

== Etablering ==
[[1855]] startet arbeidet med å etablere en bank for Biri. Det var [[Anders Lysgaard d.y.]], pleiesønn av Eidsvollsmannen [[Anders Lysgaard]], som tok initativ overfor formannskapet i Biri. Lysgaard den eldre hadde i 1820-årene opprettet "Det Lysgaardske legat for fattige i Birid", og det var grunnkapitalen fra dette fondet som var grunnlaget for sparebanketableringen. I første omgang var ikke dette nok, og en arbeidet derfor fra Lysgaards side videre med planene.
[[4. oktober]] [[1856]] hadde formannskapet i [[Biri]] et møte, der et brev fra [[Anders Lysgaard d.y.]] ble lagt fram. I brevet tok han til orde for en sparebank for [[Biri]] og omegn. Formannskapet sluttet seg så til dette, med følgende [[protokoll]] fra møtet:

"Beslutninger:
a, En sparebank forsøges oprettet for Biri Præstegjæld.
b, En Komite bestaaende af 5 Medlemmer udvælges for at udarbeide Plan for Sparebanken, samt forsøge tilveiebragt et Grundfond, enten som uopsigeligt Laan paa længere Tid, eller som Gave.
Til Komite Medlemmer valgtes derpaa Enstemmig:
A. Lysgaard, F. Semb, A. Berg, S. Ekkeren og Ole Brændhaugen.
Disse Mænd anmodes velvilligen om snarest muligt at udføre det dem paadragne Hverv og derefter at indsende den udarbeidede Plan til Kommunalbestyrelsen.
Forhandlingene hermed sluttet."

Planen for den nye banken ble opprettet [[6. juni]] samme år av formannskapet i [[Biri]] og approbert av [[Finansdepartementet]] [[15. august]]. Bankens plan hadde 18 paragrafer, der § 1 har slik ordlyd:

"Denne Sparebank, som er grundlagt ved et Sammenskud som Gave af 410 Spd. og ved i 5 Aar rentefrit og uopsigeligt Indskud av 217 1/2 [[Speciedaler]], er oprettet for at virke som en almengavnlig Indretning - fornemmelig for Biri Præstegjæld - og skal bestyres i Overensstemmelse med følgende nærmere Bestemmelser:
* Ved Modtagelse og Forrentning af Indskud i smaa Beløb at give især Tjenestefolk og Arbeidere en opmuntrende Anledning til at spare og holde samlet, hvad de af deres Fortjeneste ikke straks maatte tiltrænge at benytte.
* Ved Modtagelse og Forrentning af Pengeindskud, ogsaa for større Summer at tilbyde en sikker og bekvem Anbringelse.
* Ved Diskontolaan fornemmelig at bistaae nyttig Virksomhet under Opstaaende Trang til Driftskapital, og hvorved Præstegjældets Indvaanere - under ellers lige Omstændigheter - skulde gives Fortrinnet.

En del av Biris innbyggere gikk etter dette sammen og gitt en gave på 410 [[spesidaler]] og dette dannet den nye bankens grunnfond. Banken tilhørte på dette tidspunktet Biri prestegjeld, som omfattet både [[Biri]] og [[Snertingdal]] sogn.

== Kasserere ==
Det var formannskapet i Biri som fungerte som bankens direksjon i begynnelsen. Etter hvert fikk også banken sitt eget forstanderskap. Forstanderskapet bestod av 16 personer fra [[Biri]] og åtte fra [[Snertingdal]].

Den første kassereren i Biri Sparebank var O. Larssen som var utdannet lærer og kom opprinnelig fra [[Fåberg]]. Han satt som kasserer fra oppstarten i [[1857]] til [[1861]]. Hans årslønn var 10 [[Speciedaler]]. Øvrige kjente ansatte fra oppstarten og fram til sparebankkonsolideringene på 1980-tallet, er som følger:

* Klokker O. Larssen (1857 - 1860)
* Gårdbruker Lars O. Klundby (1861 - 1872)
* Lensmann Hans Dahl (1873 - 1882)
* Poståpner Peter Gulbrandsen (1883 - 1910)
* Kasserer Paul Bue (1911 - 1920)
* Filialkasserer Lars Kalbakken (1918 - 1930)
* Kasserer Leiv Bue (1920 - 1939)
* Kasserer Arne Enge (1939 - 1945)
* Kasserer Ivar Taraldsrud (1945 - 1981)

Den første tiden hadde styret (formannskapet) ett fast møte i måneden, der de fattet vedtak om bevilgning av lån til bankens kunder. To ganger i måneden møtte kundene opp for å få utført sine forretninger. Det var en ansatt kasserer og to av formannskapets medlemmer som sørget for dette.

== Banklokalene ==

I begynnelsen hadde banken sine møter på "Fastskolen", det som var forløperen til Skrinnhagen skole, i stuen til lærerboligen. I 2. etasje på bygningen lå klasserommet til elevene. Men stuen var også stedet for all kommunal virksomhet så sent som fram til [[1896]].
Da den nye Skrinnhagen skole ble bygget på starten av 1890-årene, inngikk man en avtale om at banken skulle ha tilhold i to rom der. Men snart ble skolen for liten for elevene, og banken måtte flytte ut.
I [[1919]] kjøpte man så våningshusene på Erdman von Enzbergs eiendom Elverhøi på Biri for 57.000 kroner. Da hadde banken altså hatt sine møter der i 62 år. På Elverhøi hadde man banklokalene fram til natten mellom 14. og 15. april [[1940]]. Da flyttet bankkasserer Arne Enge hele pengebeholdningen og de viktigste regnskapsbøkene til Nordre Taraldsrud i Biri Øverbygd. Dette viste seg å være en meget klok avgjørelse, for natt til [[24. april]] [[1940]] brant lokalene ned til grunnen etter å ha blitt satt i brann av tyskerne. Bankens gamle arkiv, billedgalleri og annet inventar gikk med i brannen.
Banken åpnet igjen i poståpner Hemmingsens hus på Altona [[18. mai]] [[1940]], og hadde sine lokaler der inntil Biri herredshus tok imot banken i kommunens nye lokaler [[6. mars]] [[1948]].
Biri Sparebank fikk sitt eget banklokale 27. september 1956, 16 år etter brannen i 1940, på nabotomten til herredshuset i Biri.

== Forvaltningskapital ==
I de første 80 årene utviklet forvaltningskapitalen seg slik:

{| class="wikitable"
|-
! Årstall !! Forvaltningskapital !! Fond
|-
| 1860 || 8 429 spesidaler || 600 spesidaler
|-
| 1880 || 132 381,00 kroner || 23 315,00 kroner
|-
| 1900 || 325 451,00 kroner || 62 013,00 kroner
|-
| 1915 || 638 482,00 kroner || 148 294,00 kroner
|-
| 1920 || 2 434 140,00 kroner || 233 281,00 kroner
|-
| 1925 || 3 095 187,00 kroner || 313 228,00 kroner
|}

== Krisetid ==
Den økonomiske krisen etter 1. verdenskrig fra [[1914]]-[[1918]] fikk også store konsekvenser for Biri sparebank. Årsaken var at sparebanken lånte ut betydelige midler til en etableringen av Moelven Cellulosefabrik. På grunn av krisen i celluloseindustrien, holdt banken på å gå over ende. Dette var også sammenfallende med at banken hadde gitt store lån til utbyggingen av elektrisitetsforsyningen i Biri og Snertingdal.

I 1936 hadde banken en forvaltningskapital på 1 705 461,00 kroner, mens banken hadde et eget fond på 66 094 kroner i tillegg til innskyternes garantifond som var på 197 593 kroner. Krisen etter utlånet i 1928 fikk altså store økonomiske konsekvenser for den lokale sparebanken i de påfølgende årene.

== Konsolideringstid ==
Sammen med sparebankene i Vardal, Gjøvik og Land dannet Biri sparebank i [[1981]] [[Sparebanken Vestoppland]] og fra [[1986]] [[Sparebanken Østlandet]]. I [[1990]] dannet [[Sparebanken ABC]], [[Sparebanken Buskerud]], [[Sparebanken Vestfold]], [[Sparebanken Østfold]] og [[Sparebanken Østlandet]], sammenslutningen Sparebanken Nor.

== Litteratur ==
* Jubileumsskriftet for kommunejubileet 1837-1937, ''Biri og Snertingdal herreder i Oppland fylke''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske banker]]
[[Kategori:Næringsliv i Innlandet]]
[[Kategori:Banker etablert i 1857]]
[[Kategori:Banker opphørt i 1981]]
[[Kategori:1857 i Norge]]