Redigerer Birger Magnusson

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:COA_family_sv_Magnus_Ladulås.svg|thumb|Birger Magnussons våpenskjold.]]
'''Birger Magnusson''' (født [[1280]], død [[13. mai]] [[1321]]), først hertug, deretter konge av [[Sverige]], sønn av kong [[Magnus Ladulås]] og [[Helvig av Holstein]]. Birger ble valgt til konge allerede [[1284]] i [[Skänninge]] da han var fire år for at kong Magnus ville sikre at kongetronen ble i familien. Kroningen skjedde først den [[2. desember]] [[1302]] i [[Söderköping]], sammen med sin dronning. Etter at faren Magnus Ladulås døde i [[1290]] da Birger var ti år fungerte en formynderregjering fra til år 1298 under [[Torgils Knutsson]]s ledelse.

Birger ble gift i november [[1298]] i [[Stockholm]] med [[Margrete Eriksdatter]] av Danmark (eller ''Märta Eriksdotter'' som hun kalles i Sverige), datter av danskekongen [[Erik Klipping]]. Birger reiste utenlands etter Margretes død i [[1318]] og de er begge begravd i [[St. Bendts kirke|Sankt Bendts kirke]] i [[Ringsted]] på [[Sjælland]].

Da [[Russland|russerne]] i [[1292]] angrep området [[Tavastland]], som hadde vært svenskkolonisert siden [[Birger jarl]]s tid, foretok Torgils Knutsson et krigstog til [[Karelen]] hvor han grunnla [[Viborg (Finland)|Viborg]]s feste og en by i [[1293]].

Da Birger ble myndig oppsto det en konflikt med den svenske kirken over fortolkningen av kirkens privilegier som hadde blitt satt i [[1280]]. Kongens brødre, [[Erik Magnusson]] og [[Valdemar Magnusson]], grep som så mange ganger tidligere i svensk historie, fordel av konflikten. Valdemar Magnussons svigerfar Torgils Knutsson, tidligere leder av formynderregjeringen, ble henrettet i [[1306]] som et tegn på forsoningen mellom Birger og brødrene. Det samme året ble Birger tatt til fange av sine brødre. 

Striden endte med en ny fordeling av de svenske områdene i [[1310]]. Birger forble konge i navnet, men måtte gi opp sine kongelige landområder, byttet ut med østlige [[Uppland]], [[Närke]], [[Södermanland]], [[Östergötland|Østergøtland]], [[Gotland]] og borgen i Viborg. Hertug Erik fravristet de gamle norske området [[Båhuslen]] i enden av [[Oslofjorden]] fra [[Norge]] foruten nordlige [[Halland]], og disse ble omformet som et selvstendig kongedømme sentrert rundt [[Gøtaelven]].

I [[1317]] skal Birger ha slått tilbake, og i henhold til ''[[Erikskrøniken]]'', med list. Han skal ha lurt sine brødre, hertugene Erik og Valdemar til [[Nyköping]] og til et gjestehus hvor han lot dem bli fengselet og kastet i et fangetårn hvor begge sultet i hjel. Dette ''kan'' være historisk riktig, men det er kun nevnt i ''Erikskrøniken''.

Birger mistet grepet på nytt året etter og sendt i landflyktighet av brødrenes tilhengere. Han dro til sin svoger i Danmark og tok de kongelige arkivene, hele skriftsamlingen, med seg. Sønnen Magnus Birgersson ble igjen i [[Stockholm]] hvor han ble henrettet i [[1320]].

I årene 1318 til 1319 ble Sverige styrt av rikshøvedsmannen [[Mats Kettilmundsson]].

Sverige havnet da atter i en kongelig krise som ble forsøkt løst ved å utlyse den fire år gamle sønnen til hertug Erik Magnusson, [[Magnus Eriksson]], som på morssiden var dattersønn av kong [[Magnus VII|Håkon Magnusson av Norge]] ([[1270]]–[[1319]]) som døde uten sønner. Da kong Håkons dattersønn ble valgt til konge av Norge ble han samtidig konge av Sverige. Han var den første [[Folkunger|Folkungen]] på den norske tronen. Om den svenske kongekrisen ble løst var dette bare starten på en endeløs rekke av problemer for Norge som skulle føre til at det gamle norske riket opphørte som egen stat.

== Referanser ==
<references />

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Valdemar Birgersson]]|Hva=[[Liste over Sveriges monarker|Konge av Sverige]]|Startår=[[1290]]|Sluttår=[[1318]]|Etterfølger=[[Mats Kettilmundsson]]<br />[[rikshøvedsmann]]}}
{{Slutt boks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Svenske monarker]]