Redigerer Biologisk krigføring

{{Navigasjonsboks militærhistorie}}
'''Biologisk krigføring''', også kjent som ''bakteriologisk krigføring'', er å gjøre bruk av enhver form for [[mikroorganisme]] ([[bakterie]], [[virus]] eller [[sopp]] [[Protozo]] ), eller et [[giftstoff]] (''toksin'') fra disse, som ''[[stridsmiddel]]''. Formålet er å uskadeliggjøre, drepe eller virke demotiverende på en motstander (fiende).

[[FNs konvensjon om biologiske våpen]] av [[1972]] forbyr produksjon og lagring av biologiske våpen, og er undertegnet av over 100 medlemsland, i forbindelse med de grusomme virkningene slike våpen har. Bruk er ikke inkludert, slik at ''utilsiktet bruk'' ikke medfører straffeansvar (ved for eksempel at noen som er smittet, overfører smitten til andre).

Ut ifra et militært synspunkt er bruken av biologiske våpen av mindre interesse. Hovedsakelig fordi de ikke har en ''øyeblikkelig virkning'', men at det tar flere dager før en ønsket virkning gjør seg gjeldendene på de som blir eksponert, og slik sett ikke egner seg for å stanse en fiende i fremrykning. Det er også vanskelig å forhindre at egne styrker blir smittet. Ved bruk mot et annet lands sivilbefolkning gjør [[inkubasjonstid]]en det mulig for en motstander å svare med samme midler.

I enkelte tilfeller kan likevel biologiske stridsmidler tenkes brukt, da spredningsmåten tross alt er vanskelig å oppdage. Slik bruk kan lamme et samfunn og dermed gjøre det lettere å oppnå en militær seier.

==Historikk==
Bruk av biologiske våpen er ikke av nyere dato; allerede før det 20. århundre ble det brukt i følgende tre hovedformer:

* tilsiktet forgiftning av matvarer og vann med infiserende midler.
* mikroorganismer, giftstoffer eller dyr (levende eller døde), brukt som et stridsmiddel.
* klesstoff (klær), innsatt med [[smittestoff]]er.

Opp gjennom historien har biologisk krigføring gjentatte ganger blitt brukt som virkemiddel for å vinne en konflikt. I det 6. århundre f.kr. dopet [[Assyria|assyrerne]] sine fiender ved å ha giftig sopp i drikkevannsbrønnene deres. I år 184 f.kr. fikk [[Hannibal]] giftige slanger puttet i leirkrukker, som hans soldater siden kastet om bord i [[pergamon]]iske skip. Rundt middelalderen skal engelske soldater ha skutt kuer med katapult etter at kuene hadde vært døde i flere uker, som en del av forgiftning for å gjøre fiendene svake eller døde.

Historiske opptegninger fra middelalderen beskriver i detalj hvordan [[Dsjengis-khan|mongoler]], [[Det osmanske riket|tyrkere]] og andre folkegrupper tok i bruk infiserte dyreskrotter for å forgifte sine fienders drikkevann. Forut for [[svartedauden]] skal mongolske og [[Det osmanske riket|osmanske]] styrker etter sigende ha kastet mennesker, som hadde dødd av [[pest|byllepest]], inn i beleirede byer ved hjelp av [[katapult]]. I [[1710]] gjorde [[Russland|russiske]] styrker bruk av samme metode under beleiringen av [[Sverige|svenske]] styrker som hadde forskanset seg i [[Tallinn]]. Dette er forøvrig det siste kjente tilfelle hvor dette skal ha bli gjort.

Mange, eller kanskje flesteparten av [[indianer]]ene i Amerika, ble smittet av europeere, med sykdommer som blant annet [[kopper (sykdom)|kopper]], [[tyfus]], [[influensa]], [[meslinger]], [[byllepest]], [[kikhoste]] og [[gulfeber]], som på grunn av de innfødtes mangelfulle [[immunforsvar]] medførte stor [[dødelighet]]. Det var også enkelte sykdommer som ble overført andre veien, blant dem sannsynligvis en form for '''''[[syfilis]]'''''. Selv om disse smittene var utilsiktet fra europeernes side, er det tilfeller der de bevisst tok i bruk smittsomme sykdommer, slik som [[Storbritannia|britenes]] bruk av koppe-infiserte tepper utdelt til [[Lenape]]-folket under [[Pontiac-krigen]]. Det er også mistanke om at biologisk krigføring ble brukt mot indianerne i andre tilfeller, uten at dette er blitt dokumentert.

Under [[den amerikanske borgerkrigen]] rapporterte [[William Tecumseh Sherman|general Sherman]] at [[Amerikas konfødererte stater|konfederasjonshæren]] drepte husdyr og la dem i kilder som [[den amerikanske borgerkrigen#Et splittet folk|unionshæren]] var avhengig av for å få drikkevann.

Bruk av biologiske våpen ble forbudt ved internasjonal lov i henhold til [[Genève-protokoll]]en av [[1925]]. [[FNs konvensjon om biologiske våpen]] av 1972 utvidet denne til å gjelde forbud mot nesten all produksjon, lagring og transport. På tross av å ha undertegnet protokollen, fortsatte [[Sovjetunionen]] med forskning og produksjon av biologiske våpen, under sitt [[«biopreparat»]]-program. Dette programmet var ukjent for omverdenen inntil doktor [[Kanatjan Alibekov]], første visedirektør for biopreparat, hoppet av til [[Vesten]] i [[1992]]. I løpet av [[1996]] hadde 137 land undertegnet konvensjonen. Det er dog antatt, etter at konvensjonen ble undertegnet, at antall land som har mulighet til å produsere biologiske våpen, har øket.

Under den [[kinesisk – japanske krig]] og [[andre verdenskrig]] gjennomførte «[[Enhet 731]]» fra den [[keiserlige japanske hær]] eksperimenter  på flere tusen mennesker, flesteparten [[Kina|kinesere]]. I løpet sin fremrykning  tok den japanske hæren i bruk biologiske våpen både mot kinesiske soldater og sivilbefolkningen. Denne bruken har i stor grad blitt ansett som lite virkningsfull, grunnet ineffektive utplasserings&ndash;metoder. I løpet av de siste ti årene har det dog fremkommet hentydninger om en mer bevisst bruk  fra japansk side. Øyenvitner  har hevdet at japanerne  forgiftet befolkningen både med pestsmittet mat, som grønsaker og bakverk, så vel som gjennom vannforsyningene. Det er anslått at over 580 000 kinesere døde, hovedsakelig som følge av  pest- eller kolera-smitte, i tillegg til ytterlige ofre som følge av gjentatte sesongbetonte utbrudd de senere årene.

Som en følge av mistanken om at Tyskland og Japan utviklet biologiske stridsmidler, startet [[USA]], [[Storbritannia]] og [[Canada]] et biologisk våpenprogram i 1941 og videreutviklet [[miltbrann]], [[bruselose]] og [[botulisme]] til mulige våpen. [[U.S. Army Medical Research Institute of Infectious Diseases|Det amerikanske senteret for biologisk våpenforskning]] lå i [[Fort Detrick]]  i [[Maryland]], mens noe forskning på bekjempelse av kjemiske og biologiske våpen ble foretatt i [[Utah]], ved det som ble kalt «Dugway Proving Grounds». Britisk forskning og eksperiment med miltbrann under andre verdenskrig førte til at den [[Skottland|skotske]] øya [[Gruinard]] ble såpass forurenset at den var ubrukelig for mennesker og dyr i over 48 år.

Betydelig forskning på området ble gjort av USA, Sovjetunionen og antakelig andre større nasjoner, under [[den kalde krigen]], men det er en gjennomgående oppfatning at disse våpnene aldri har vært tatt i bruk. Dette synet er blitt bestridt av Kina og Nord-Korea, som har anklaget USA for i stor skala å ha gjennomført utprøvning av biologiske våpen mot deres styrker under [[Koreakrigen]]. Disse anklagene er blitt støttet opp om av Stephen Endicott og Edward Hagerman i boken ''The United States and Biological Warfare: secrets of the early Cold War and Korea'' (Bloomington, Indiana University Press, 1998), men aldri blitt bevist.

I 1986 brukte den amerikanske regjeringen 42 millioner dollar på forskning til utvikling av botemidler mot smittsomme sykdommer og giftstoffer, noe som var ti ganger mer enn det som ble brukt i 1981. Pengene gikk til 24 amerikanske universiteter i håp om at det ville bli utviklet antistoffer mot blant annet  [[japansk hjernebetennelse (encefalitt)]], [[tularemi|harepest]] og [[shigella]]. Da biologi-avdelingen ved [[Massachusetts Institute of Technology]] (MIT) vedtok å fraskrive seg midlene de mottok fra Pentagon for forskning på området, truet Reagan-administrasjonen  med å stoppe annen økonomisk støtte, slik at forskningen  fortsatte.

Det har blitt rapportert at den amerikanske hæren har utviklet miltbrann-sporer til bruk som våpen ved Dugway Proving Ground allerede siden 1992. I henhold til konvensjonen om biologiske våpen har nasjoner lov til å utvikle små mengder biologiske våpen, til forsvarsmessig forskning. USA vedtok for øvrig i november 1969 (under [[Richard Nixon]]s regjeringstid) å aldri bruke biologiske våpen under noen omstendigheter.

Ved lagring over tid mister biologiske våpen sin virkningskraft og må derfor kasseres (kastes). Flere [[NATO]]-land benytter seg av USAs avfallsanlegg for kjemiske våpen på den lille [[Johnston-atollen]], beliggende midt i [[Stillehavet]], for å bli kvitt sitt avfall.

Ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet har for tiden over ti land et biologisk våpenprogram, eller er i ferd med å utvikle et. Mistanker om dette er rettet mot blant annet [[Russland]], [[Israel]], [[Kina]], [[Iran]], [[Libya]], [[Syria]] og [[Nord-Korea]].

==Egenskaper==
Ideelt sett (''ønskelig'') har biologiske våpen: 1) kraftig påvirkning, 2) høy smitteevne, 3) motstandsdyktighet overfor vaksine og 4) mulighet til å spres ved hjelp av [[aerosol]]er. De smittestoffer som da ville bli brukt, ville medføre høy dødelighet (ved riktig utplassering) og ha stor overlevelsesevne (og slik gjøre bruk av aerosoler mulig).

Per i dag er biologiske smittestoffer, tenkt brukt som våpen, enkle å lage og har kort produksjonstid. Hovedproblemet er å få utplassert dem på en effektiv måte mot '''lett''' tilgjengelige mål.

For eksempel er miltbrann ansett som et utmerket stridsmiddel/våpen. Den er her valgt som eksempel fordi den er historisk viktig og nok informasjon er kjent om den, slik at dette ikke kan brukes som en «bruksanvisning» for produksjon av et biologisk våpen. Først og fremst gjør det at den danner herdede sporer, den utmerket for bruk som aerosol. Dernest gir lungeinfeksjoner utløst av miltbrann ingen tilleggsinfeksjoner hos andre mennesker. Dermed forblir sykdommen vanligvis begrenset til selve «målet».  Et sykdomsforløp starter med symptomer som på en vanlige forkjølelse, men går raskt over i en mer alvorlig tilstand, med en dødelighet på over 80 %. Avgjørende for bruk er at eget personell lett kan beskyttes på forhånd med eksisterende antibiotika.

Et masseangrep med bruk av miltbrann ville kreve partikler i dråpeform i størrelsesorden 1,5 – 5&nbsp;µm(mikrometer). Er de for store vil de bli filtrert ut gjennom [[åndedrett]]ssystemet, er de for små vil de rett og slett bli pustet rett ut igjen.  Ved denne størrelsen vil uladet støv feste seg til dråpene grunnet elektrostatisk spenning og lage store klumper, noe som gir begrenset spredning. Derfor vil smittestoffet måtte behandles med [[silikat]]er for å avisolere det. Aerosollene må spres på en måte som gjør at sol og regn ikke kan bryte dem ned, men allikevel kunne smitte et menneske. Det finnes i tillegg ytterlige teknologiske vanskeligheter for å få til den ønskede virkningen.

Smittestoffer/sykdommer som er kjent brukt, eller vurdert brukt, som stridsmiddel er: miltbrann, [[Ebola (virus)|ebola]], [[byllepest]], [[kolera]], [[tularemi|harepest]], [[bruselose]], [[shigella]], [[tyfus]], [[papegøyesyke]], [[japansk hjernebetennelse (encefalitt)]], [[gulfeber]] og kopper.

===Typer av smittestoffer===
[[Miltbrann]] (''en: anthrax'') er en bakterie som smitter lett og gir en ondartet [[infeksjonssykdom]], og kan smitte både mennesker og dyr.  Sykdommen er ofte dødelig, og symptomene kan i begynnelsen ligne en vanlig [[forkjølelse]].  Sykdommen smitter ikke fra menneske til menneske, og det finnes vaksine, selv om den er lite effektiv og har mange [[bivirkning]]er.

Siste registrerte tilfelle av miltbrann i Norge hos et menneske, var på [[1930-tallet]]. Sykdommen har en lang historie. [[Bibelen]]s beskrivelse av den femte [[landeplage]]n i [[Egypt]] antas å kunne ha vært miltbrann hos [[buskap]]en.

[[kopper (sykdom)|Kopper]] er en svært smittefarlig sykdom.  Den ble erklært utryddet rundt 1980, men det finnes virus i amerikanske og russiske forskningsinstitusjoner. Sykdommen er dødelig i 20 &ndash; 60 % av tilfellene.

[[Botulisme]] er en sykdom som kommer fra en gift-bakterie (''[[Clostridium botulinum]]'') som finnes i mudder og jord. Botulisme-toksinet er et av de mest giftige stoffer man kjenner til.  Symptomene på forgiftning er lammelse av øyemusklene og problemer med å svelge og snakke. I alvorlige tilfeller kan den medføre [[åndedrettskollaps]], som igjen kan føre til døden. Det finnes en [[motgift]] (antitoksin) mot toksinet.

==Angrep på avlinger og buskap==
Biologiske våpen kan også utvikles spesielt for å ødelegge planter og avlinger. I løpet av andre verdenskrig utviklet [[USA]] og [[Storbritannia]] sprøytemidler som virket hemmende (og drepende) på planters utvikling og tok disse i bruk under [[Vietnamkrigen]] og [[Malakka-konflikten]].

I løpet av den kalde krigen utviklet USA avlingsdrepende midler som kunne ødelegge en motstanders landbruk. Tanken var at ved å legge landbruket i den kommunistiske delen av verdenen øde, ville man kunne forhindre disse statene å fortsette en igangsatt krig.

Moderne [[plantevernmiddel|plantevernmidler]] til bruk mot insekter stammer fra tysk forskning på nervegasser.

==Beskyttende tiltak==
Bruken av biologiske våpen er vanskelig å oppdage før sykdommen har brutt ut og sykdomstegn viser seg hos mennesker eller dyr.

Den beste måten å beskytte seg mot biologiske våpen, er å vaske hendene i varmt vann og med såpe eller andre [[desinfiserende]] midler etter å ha vært i kontakt med noe man har mistanke om er infisert. Det er også viktig at rifter og sår blir godt tildekket. Ved inntak av mat og drikke bør man forsikre seg om at disse er kontrollert og godkjent av autorisert personell.
En medisinsk metode i forsvaret av sivilbefolkningen er lagre av antibiotika og vaksiner, og en opplæring av medisinsk personell for raskt og nøyaktig å kunne stille en diagnose og gjennomføre behandling. Allmennpraktiserende leger og helsepersonell er stort sett ukjent med hvordan smittestoffer er blitt omgjort til potensielle våpen og hva det innebærer.

Beskyttelsesrom med et høyere trykk enn luften utenfor er én mulighet, og vil gi god beskyttelse, men dette vil ikke være «lønnsomt» i stor skala, og bør derfor bare benyttes for særs viktige installasjoner (slik som '''[[Stortinget]]'''). Dette fordi i de fleste situasjoner vil et smittestoff spre seg i en smal, elipseformet sky ''med'' vindretningen fra utslippsstedet. Personer utenfor dette området vil ikke bli rammet, med unntak av sekundære infeksjoner. Personer innenfor området vil allerede ha blitt rammet og ikke kunne bli behandlet med eksisterende forsvarsmetoder. De vil trenge øyeblikkelig medisinsk behandling.

Nye forbindingsmetoder, slik som «biobandasjering», er ment å hjelpe til i behandlingen av personer som er skadelidende i områder rammet av biologiske våpen.

==Helsevesenets rolle==
Det er verdt å merke seg at mange klassiske og moderne smittestoffer i biologiske våpen er hentet fra syke dyr (dyresykdommer), med unntak av kopper. Sånn sett er det sannsynlig at husdyr vil vise tegn på smitte samtidig som, eller til og med før, mennesker.

I forbindelse med det største «uhellet» som hittil er kjent, miltbrann-utbruddet i [[Jekaterinaburg|Sverdlovsk]] (Jekaterinaburg), 1979, ble sauer som befant seg så langt unna som {{nowrap|200 km}} fra utslippstedet (kjent som ''Område 15''), smittet av sykdommen. Anlegget er den dag i dag fremdeles avstengt for utenforstående.

Sett i lys av dette kan muligens et velutviklet overvåkingssystem, hvor medisinske personell og veterinærer deltar, identifisere et biologisk angrep i starten av en epidemi og forhindre utbrudd blant den delen av befolkningen og/eller buskapen som er blitt smittet, men ennå ikke har utviklet sykdommen. For eksempel vil det ved et utbrudd av miltbrann være sannsynlig at en liten del av befolkningen (de med nedsatt immunforsvar eller som befant seg nære utslippstedet ) innen 24–36 timer vil fremvise klassiske symptomer på smitte. Ved gjentatte [[modell (vitenskap)|modelleringer]] har det vist seg at hvis disse opplysningene blir gjort tilgjengelig for lokalt helsepersonell i sanntid, vil mer enn 80 % av de som er blitt smittet kunne behandles med antibiotika, og slik forhindre nye utbrudd av sykdommen og dermed redusere dødeligheten.

==Kilder==
* [[Wendy Orent]], ''Plague, The Mysterious Past and Terrifying Future of the World's Most Dangerous Disease'', Simon & Schuster, Inc., New York, NY (2004), ISBN 0-7432-3685-8
*Alan Zelicoff og Michael Bellomo, ''Microbe: Are we Ready for the Next Plague?'', AMACOM Books, New York, NY (2005) ISBN 0-8144-0865-6
* Edward M.Eitzen Jr., M.D., M.P.H., FACEP, FAAP og Ernest T.Takafuji, M.D., M.P.H., Brigader Russ Zajtchuk, MC, U.S. Army.  (1997). [https://web.archive.org/web/20060117213301/http://www.nbc-med.org/SiteContent/HomePage/WhatsNew/MedAspects/Ch-18electrv699.pdf Historical Overview of Biological Warfare]. I ''[https://web.archive.org/web/20060118093104/http://www.nbc-med.org/SiteContent/HomePage/WhatsNew/MedAspects/contents.html Medical Aspects of Chemical and Biological Warfare]'', side 415-423. Office of The Surgeon General, Washington, DC.
* [[Jim Keith]] ''Biowarfare In America'', Illuminet Press (1999) ISBN 1-881532-21-6
* [https://web.archive.org/web/20060117223333/http://www.forskning.no/Artikler/2004/februar/1075989023.08 Forskning.no: Hva er biologiske våpen?]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.upmc-biosecurity.org Center for Biosecurity of UPMC] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20131029211456/http://www.biodefenseeducation.com/ BiodefenseEducation.org] (engelsk)
* [http://www.cbwinfo.com  Info on chemical and biological weapons for emergency and security personnel] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20060113060354/http://www.sgaus.org/dahlke.htm The Terrorist Threat, Parts I, II & III ] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20060113213350/http://www.emergency.com/2001/bio-treatment.htm US Army Treatment Summary Sheet] (engelsk)
* [[Monterey Institute of International Studies]] [https://web.archive.org/web/20060213060513/http://cns.miis.edu/pubs/week/020805.htm article on the Yellow Rain controversy] (engelsk)
* Lewis, Susan K. "History of Biowarfare." ''NOVA Online'', 2001. [http://www.pbs.org/wgbh/nova/bioterror/history.html http://www.pbs.org/wgbh/nova/bioterror/history.html] (2003&ndash;04&ndash;24)
* [https://web.archive.org/web/20040902165227/http://deconference.com/ DECONference: Yearly conference on decontamination, including a decontamination drill] (engelsk)
* [http://www.fda.gov/cder/drugprepare/default.htm Drug Preparedness and Response to Terrorism] (engelsk)
* [http://groups.google.ca/group/alt.war.biological alt.war.biological] {{Wayback|url=http://groups.google.ca/group/alt.war.biological |date=20060818193912 }} Usenet – Google
* [http://www.gao.gov/new.items/d0113.pdf Rapport counter measures of Coalition in War of Gulf] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20170616104339/http://gene-watch.org/ Council for Responsible Genetics] (engelsk)
* [http://forskning.no/bakterier-sykdommer-virus-krig-og-fred-terrorisme/2008/02/hva-er-biologiske-vapen Hva er biologiske våpen?] - artikkel fra forskning.no 11.2.04

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Biologisk krigføring| ]]