Redigerer Biologisk klassifikasjon

{{Biologisk klassifisering}}

'''Biologisk klassifisering''' er en metode for å [[kategori|kategorisere]] [[organisme]]r i et [[hierarki|hierarkisk]] system. [[Kategori (biologi)|Kategori]]-baserte systemer bruker et gitt antall nivåer i hierarkiet slik som [[Rike (biologi)|rike]], [[Familie (biologi)|familie]], [[Slekt (biologi)|slekt]] og [[art]]. Ikke-kategoriske systemer bruker et vilkårlig antall nivåer i hierarkiet, som varierer fra art til art. [[Gruppe (biologi)|Gruppene]] i et klassifikasjonssystem kalles et [[taxon]].

Moderne biologisk klassifikasjon har røtter tilbake til [[Carl von Linné]], som grupperte arter etter deres bygningstrekk. Disse gruppene har senere blitt revidert for å passe med [[Charles Darwin]]s prinsipp. 

Tradisjonelt har dette vært etter organismenes likhetstrekk. I de senere årene har mange systematikere hoppet over klassifikasjonen og konsentrert seg om organismenes slektskap. Et system som utelukkende bygger på slektskap, vil «definerer gruppene selv». Kjenner man til [[stamtre (evolusjon)|stamtre]]et, trenger man ikke å ''definere'' grupper, fordi man allerede har ''oppdaget'' dem. Hver gren i stamtreet tilsvarer en [[monofyletisk gruppe]]. 

== Mono-, para- og polyfili ==
{{Main|Gruppe (biologi)}}
Denne nye måten å klassifisere på har ført til at enkelte eldre etablerte grupper, blir regnet som [[polyfyletisk gruppe|kunstige grupper]] fordi de inneholder arter som ikke er i nær slekt med hverandre.  Ett eksempel er [[hovdyr]], som er en samlebetegnelse på [[pattedyr]] som har tær som ender i harde tåspisser, hover. I eldre systematikk hadde hovdyr det «vitenskapelige» navnet ''Ungulata''. Hovdyr er ikke lengre noen naturlig systematisk gruppe, men en [[polyfyletisk gruppe]], eller en ikke-systematisk gruppe, det vil si en samlegruppe på dyr fra ulike slekter som har det til felles at de alle har hover.

Andre grupper ender opp som [[parafyletisk gruppe|parafyletiske]], det vil si at de ikke er «komplette», i og med at en av delgruppene ikke lenger regnes med. Et typisk eksempel er [[fisker]], som har gitt opphav til [[firbeinte virveldyr]].

== Taksonomiske nivåer ==
{{Main|Kategori (biologi)}}
I biologisk klassifikasjon er organismene tradisjonelt organisert i sju obligatoriske ulike [[taksonomi]]ske nivåer eller [[kategori (biologi)|biologiske kategorier]]. Enkelte tar med selve livet (alt liv) som det åttende nivå eller kategori. Det er likeså vanlig å dele disse nivåene inn i mellomnivåer, det vil si at en familie ofte har flere underfamilier (delgrupper). 

De sju obligatoriske kategoriene er (sortert etter stigende omfang) (i parentes ''latin/engelsk''):
* [[Art|art]] – (species/species) –  (menneske) ''[[Menneske|Homo sapiens]]''
* [[Slekt (biologi)|slekt]] – (genus/genus) – ''[[Mennesker|Homo]]''
* [[familie (biologi)|familie]] – (familia/family) – [[menneskeaper]]
* [[orden (biologi)|orden]] – (ordo/order) – [[primater]]
* [[klasse (biologi)|klasse]] – (classis/class) – [[pattedyr]]
* [[rekke (biologi)|rekke]] – (phylum/phylum) – [[ryggstrengdyr]]
* [[rike (biologi)|rike]] – (regnum/kingdom) – [[dyr]]

Eksempel på klassifikasjon er å sammenfatte: 
* [[enfrøbladete planter|enfrøbladete]] og [[tofrøbladete planter]] til gruppen [[blomsterplanter]]. 
* [[broøgler]], [[krokodiller]], [[skilpadder]] og [[skjellkrypdyr]] til [[krypdyr]].

== Kilder ==
* Hanne Hegre Grundt, NRK, Kristin Bøhle. [https://ndla.no/nb/node/65457 Introduksjon til systematikk og klassifikasjon]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Systematisk biologi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

[[kbd:Биологиэ систематикэ]]
[[ba:Биологик систематика]]
[[be:Біялагічная сістэматыка]]
[[de:Taxonomie#Taxonomie in der Biologie]]
[[hu:Rendszertan (biológia)]]
[[nl:Taxonomie#Taxonomie in de biologie]]