Redigerer Billighetserstatning

{{norgesfokus}}
'''Billighetserstatning''' er den [[jus|juridiske]] betegnelsen på en økonomisk godtgjørelse som kan gis i tilfeller der man lider tap som det ellers ikke finnes muligheter til å få erstattet direkte etter lover og regler. En annen betegnelse for billighetserstatning er erstatning for '''«tort og svie»'''. En form for billighetserstatning er også [[ex gratia]] erstatning. 

Billighetserstatning ytes som regel ikke der forholdet omfattes av andre erstatningsordninger. 

Billighetserstatning kan gis i tre ulike sammenheng:
# ''Ved en [[Dom|rettsavgjørelse]]''. I en rettssak der noen har lidt overlast av økonomisk- eller ikke-økonomisk karakter skal retten, i tillegg til de dokumenterbare tap, og erstatninger som kan gis «etter lovens bokstav», også ta hensyn til «billigheten», dvs. hva som er skjønnsmessig rett og rimelig. I slike tilfelle, kan en del av billighetserstatningen også bli tilkjent som [[oppreisning]] ''(se [[Hetle-saken]], der det etter oppreisningen i 1943 også ble gitt billighetserstatning i 1959).''
# ''Billighetserstatning etter søknad.'' Alle enkeltpersoner, firmaer, selskaper, organisasjoner o.l. kan søke om slik erstatning. Billighetserstatningen kan dekke alle typer tap av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Søknader om billighetserstatning skal sendes til [[Statens sivilrettsforvaltning|Sivilrettsforvaltningen]], og avgjøres av [[Stortingets billighetserstatningsutvalg]] i saker der erstatningssummen er inntil kr {{formatnum:200000}} (i enkelte tilfeller kr {{formatnum:300000}}).
# ''Billighetserstatning etter stortingsvedtak''. I enkelttilfeller der erstatningssummen overskrider kr {{formatnum:200000}} ({{formatnum:300000}}). I tilfeller som gjelder grupper av personer, eller saker som tas direkte opp i [[Stortinget]].

==Historisk utvikling og praksis i Norge==
Billighetserstatning eller «rettferdsvederlag» er en svært gammel ordning, der staten har gitt vederlag i saker der det har vært ansett at enkeltpersoner har lidt urimelig overlast fra det offentliges side, og der erstatning ikke har vært direkte lovhjemlet. Siden [[1814]] kunne enkeltpersoner etter forordning om ''«andragender, søknader og bønneskriv»'' sende søknad til Stortinget om erstatning. Antall søknader økte årlig, og utover på [[1900-tallet]] ble saksbehandlingen etterhvert uoversiktlig. I [[1938]] ble det vedtatt at alle saker skulle sendes over til [[Finansdepartementet]], som skulle foreta en vurdering, for deretter å oversende dem til Stortinget. Søknadsmengden fortsatte å øke, og i [[1953]] ble det opprettet et utvalg («Rettferdsvederlagsutvalget») som kunne avgjøre sakene i første instans, med klagerett til Sortinget. I [[1972]] ble dette ansvaret overført til [[Forbruker- og administrasjonsdepartementet]], og i [[1981]] til [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]]. Fra [[1. januar]] [[2004]] overtok [[Justissekretariatene]] oppgaven som sekretariat. 

===Utviklingen i antall saker===
Noen illustrerende tall for utviklingen i antallet saker:
* 1814 – 4 saker.
* 1938 – 19 saker.
* 1947 – 1952 – I gjennomsnitt 26 saker pr. år.
* 1990 – 238 saker.
* 1995 – 682 saker.
* 1998 – ca. 1 400 saker.
* 2000 – 540 saker.
* 2001 – 532 saker.
* 2002 – 2006 – Data mangler.

==Mediefokuserte erstatninger==
[[Kronologi]]sk sortert:
===Enkeltsaker===
* [[Hoel-sakene]].
* [[Hetle-saken]].
* [[Liland-saken]].
* [[Lillehammer-saken]].
* [[Rødseth-saken]].
* [[Hage-saken]].
* [[Moen-saken]].

===Fellessaker===
* Erstatninger til «personer som er blitt uberettiget overvåket av Politiets overvåkingstjeneste ([[POT]]) i perioden 8. mai 1945 til og med 8. mai 1996». (2001). Fristen for å kreve innsyn i overvåkingen gikk ut 31. desember 2002, og maksimalt erstatningsbeløp var kr. {{formatnum:100000}},-.
* Erstatninger til «[[krigsbarn]]» (2004). – Siste søknadsfrist 1. januar 2008.
* Erstatninger til [[romanifolket]] og [[tatere]]. (2004).
* Erstatninger til «eldre utdanningsskadelidne [[same]]r og [[kvene]]r». (2005).
* Erstatninger til «barn i [[barnehjem]] og [[spesialskole]]r og barn med adferdsvansker». (2005).
* Erstatninger til etterlatte etter [[Mehamn-ulykken]]. (2006).

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20120404090841/http://sivilrett.no/nb/Innhold/rettferdsvederlag/ Statens sivilrettsforvaltning]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Erstatningsrett]]
[[Kategori:Juridisk terminologi]]