Redigerer Billedbok

{{referanseløs}}
[[Fil:Joao Vítor.jpg|thumb|Selv enkle billedbøker påvirker [[barnebøker|barn]] og kan gi dem sterke leseropplevelser. Foto fra billedbokhyllene i en brasiliansk [[bokhandel]] 2004]]
[[Fil:Baby with book.jpg|thumb|En [[baby]] som undersøker ei [[pekebok]] med enkle, fargesterke bilder og stive sider.]]

'''Billedbok''', også skrevet '''bildebok''', er ei [[bok]] med mange [[bilde]]r. Betegnelsen brukes vanligvis om [[skjønnlitteratur]] for [[barnebøker|barn]], men omfatter i vid forstand alle typer bøker som er dominert av [[illustrasjon]]er. I noen [[litteraturvitenskap]]elige teorier blir billedbøker definert som «bøker med ett eller flere bilder på hvert [[oppslag]], der [[tekst]] og [[illustrasjon]] forteller en historie sammen». Ifølge denne definisjonen er ei illustrert bok der teksten kan stå selvstendig, ikke ei billedbok.

==Typer==
===Bøker med bilder===
[[Fil:Schubert Naturgeschichte der Reptilien.jpg|thumb|Billedbøker er bøker med mange bilder. Den tyske naturhistorieboka ''Naturgeschichte der Reptilien'' fra [[1890]] er et eksempel på en rikt illustrert [[faktabok]] for barn.]]

Bøker med mange bilder kan være både [[faglitteratur|fag-]] og [[skjønnlitteratur]], og ment for barn, ungdom eller voksne. Gjennomillustrerte praktverk, såkalte «coffee table books», fotobøker og rikt illustrerte [[kokebøker]] kan derfor også kalles billedbøker, selv om det ikke er like vanlig bruk av ordet. [[Svensk språk|Svenske]] ordbøker definerte «bilderbok» slik i [[1850]]: «Bok, prydd med bilder, taflor i koppar- eller stålstick, litografi, träsnitt, o.s.v.» og slik i [[1893]]: «bok som innehåller illustrationer; numera bl. om barnbok som uteslutande l. till väsentlig del består af taflor.» Begrepet «billedbøker» brukes vanligvis ikke om [[tegneserie]]r, [[illustrasjon|illustrerte]] [[roman]]er og [[fortelling]]sbøker der teksten dominerer.

===Billedbøker for barn===
Begrepet billedbøker brukes oftest om [[barnebøker|bøker]] for små barn, med store illustrasjoner gjennom hele boka. De færreste billedbøkene er laget for at barnet skal lese teksten selv. De er isteden tilpasset [[høytlesning]] eller laget for at barnet skal kikke på bildene aleine eller sammen med andre. 

De enkleste billedbøkene er [[pekebøker]] der bildene har tydelige konturer og klare fargeflater for å lære barnet grunnleggende begreper uten noen historie. Det finnes også aktivitets- eller [[myldrebøker]] med [[labyrint]]er og oppgaver<!--, av noen kalt «ligge-på-magen-bøker»,--> og bøker helt uten tekst. Vanligst er likevel illustrerte bøker der historien først og fremst ligger i teksten<!--, «sitte-på-fanget-bøker»--> som krever en lesekyndig formidler. Gode billedbøker for barn bør derfor kunne gi noe både til barnet og den voksne, gi dem en felles, det vil si samtidig, leseopplevelse og kanskje inspirere til samtaler. Dersom innholdet kan forstås på flere måter, altså har en [[undertekst]] eller dobbeltbetydning, og mer eller mindre tydelig henvender seg både til voksne og barn, kan bøkene kalles [[allalderlitteratur]], det vil si bøker uten aldersgrense.

==Kjennetegn og virkemidler==
[[Fil:H Hoffmann Struwwel 18.jpg|thumb|[[Heinrich Hoffmann (forfatter)|Heinrich Hoffmanns]] klassiske ''Busteper'' (''[[Der Struwwelpeter]]'') fra [[1844]] er en samling groteske barnerim og en forløper for den moderne billedboka. Bildet viser ei side fra boka med en kort historie om en kresen gutt som dør av sult. De [[vignett]]pregede illustrasjonene forteller historien i flere trinn som en tegneserie.]]
===Samspill mellom ord og bilde===
Billedboka er en enhet der leseren møter tekst og bilde samtidig. [[Ikonotekst]]en er samspillet og sammensmeltninga mellom tekst og bilde, og den sier mer eller noe annet enn verbalteksten og bildene gjør om de blir presentert hver for seg. I skjønnlitterære billedbøker skaper derfor teksten og bildene det narrative forløpet, det vil si forteller historien, sammen. Også i bøker der selve historieforløpet ikke er så viktig eller tradisjonelt rettlinja, danner ord og bilder en [[dramaturgi]]sk helhet.

Ofte formidler teksten selv handlinga og tankene, mens illustrasjonene forklarer eller kommenterer dette innholdet.

===Billedbøker som pedagogikk, underholdning og kunst===
Den svenske litteraturviteren [[Ulla Rhedin]] sier i sin avhandling ''Bilderboken - på väg mot en teori'' fra [[1992]] at den moderne billedboka er «ett estetisk och poetiskt alltmer avancerat medium». Hun anser at mange billedbøker ofte har mer til felles med andre kombinerte kunstformer som tegneserier, [[film]] og [[teater]] enn med [[litteratur]] og voksenbøker. I Norge blir skjønnlitterære billedbøker stadig oftere behandlet som en selvstendig [[kunst]]form og en litteratursjanger med samme status som annen litteratur. 

Både språket, temaene og motivene i [[barnelitteratur]]en har vært tilpasset barn. Ikke sjelden har bøkene i tillegg hatt et [[pedagogikk|pedagogisk]] og [[oppdragelse|oppdragende]] formål. I nyere barnebøker har forfatterne og [[illustratør]]ene et friere forhold til denne tradisjonen. Ofte er uttrykkene påvirket av den visuelle [[populærkultur]]en eller av samtidskunsten. Dette har ført til et rikere utvalg av bøker der nær sagt alle tanker og følelser blir behandlet, og formspråket varierer fra det trygge og velkjente til grafiske og språklige eksperimenter. Dermed kan ulike billedbøker tilsammen tilby både [[læring]], kommersiell [[underholdning]] og [[kunst]]neriske opplevelser.

===Bildenes fortellerfunksjon===
I eldre barnelitteratur hadde [[illustrasjon]]ene som regel en dekorativ eller en gjenfortellende funksjon. Bildene skulle med andre ord pynte, speile eller gjenta teksten. I nyere tid har bildene like ofte en tolkende funksjon der de forsøker å utvide fortellingene med egne kommentarer og innspill. Bildene kan på denne måten få en nesten selvstendig fortellerfunksjon som løper parallelt med teksten, for eksempel gjennom små sidehandlinger. Det er også billedbøker som er helt uten ord, men bare bruker bilder. 

===Visuelle virkemidler===
Illustratøren tar i bruk ulike visuelle virkemidler for å fortelle historien med bildene sine. Det viktigste er valg av motiv, men også bildekomposisjonen, det vil si plassering av bildeelementene og størrelsen på dem, bruk av linjer, kontraster og gjentakelser. Bildeutsnittet (heltotalbilde, totalbilde, halvtotalbilde, nærbilde, ultranært bilde) og [[perspektiv]]et (vanlig sentralperspektiv, fugle- eller froskeperspektiv og verdiperspektivering) er også med på å styre hvordan leseren oppfatter innholdet. Fravær av rammer kan fungere dramatiserende og det er ofte lite rammer i bøker som handler om sterke følelser og psykologiske konflikter. Ellers er det en rekke andre [[Tegnekunst|tegnetekniske]] og [[grafikk|grafiske]] virkemidler, blant annet bruk av [[farge]]r, som kan være realistiske eller forklarende, varme eller kalde, dramatiske, dempende eller symbolske. Også den [[grafisk design|grafiske designen]] og [[layout|sideoppsettet]] med skrift og bilde kan spille inn.

==Historie==
===Billedbøker før 1850===
[[Fil:Orbis Sensualium Pictus.png|thumb|''Orbis Pictus'' av den tsjekkiske pedagogen [[Jan Ámos Komenský]] regnes som den første billedboka for barn. Her er et oppslag fra en utgave med tekst på [[engelsk]] og [[latin]].]]

''[[Orbis Pictus]]'' fra [[1657]] av den tsjekkiske pedagogen [[Jan Ámos Komenský]] regnes for å være den første billedboka for barn. Det er en kombinert billedbok, latinsk tekst og naturhistorie, og boka var i hundre år den mest populære [[skoleboka]] i Vest-Europa. John Neberys ''The Child's New Plaything'' som kom ut i London i [[1743]], var den første illustrerte barneboka som bare skulle underholde. 

Barnebøker generelt var lavlitteratur og de tidlige billedbøkene holdt lav artistisk og trykketeknisk kvalitet. Illustrasjonene var gjerne utført som [[tresnitt]] eller [[litografi]]er, en steintrykkteknikk oppfunnet i Tyskland 1789, og kunne være «illuminerede“, det vil si fargelagt for hånd. Bøker ble også illustret med presise [[kobberstikk]] og [[xylografi]]er, en videreutvikling av tresnittet tidlig på 1800-tallet.  

Helt fra [[1532]] hadde det blitt utgitt illustrerte [[ABC-bøker]] i Tyskland. I Vest-Europa ble [[barneblad]] utgitt så tidlig som på 1700-tallet, med det tyske ''Leipziger Wochenblatt für Kinder'' fra [[1772]] som det første. 

<gallery>
Fil:Meister des Paraments von Narbonne (Umkreis) 001.jpg|Moderne billedbøker for [[barn]] har røtter tilbake til den eldste [[bokkunst]]en og de illuminerte [[manuskript]]ene fra før [[boktrykkerkunsten]]. Bildet her viser ''Kongenes tilbedelse'' fra et [[Frankrike|fransk]] [[pergament]] fra rundt 1380.

Fil:Illustration Ben Sira 25.jpg|En tyskspråklig [[billedbibel]] fra [[1751]] med [[ordtak]]et «Jeg vil heller bo med løver og draker enn en ond kvinne» (''Ich wolte lieber bey Löwen und Drachen wohnen, als bey einem bösen Weib'') fra den apokryfe visdomsboka [[Siraks bok]] (''Jesus Siraks sønns visdom'' eller ''Siraks visdom''). Teksten er her delvis erstattet av bilder.

Fil:Friedberg ABC-Buch.jpg|Også [[illustrasjon|illustrerte]] [[lærebøker]] og [[plansje]]verk er i slekt med billedbøkene. Her en side fra en tysk [[ABC-bok]] fra [[1830]] der illustrasjonen er utført som [[kopperstikk]] og fargelagt for hånd.

</gallery>

===Billedbøker etter 1850===

Fra tidlig på [[1900-tallet]] har det vært en mengde dyktige [[forfatter]]e og [[illustratør]]er som har jobbet seriøst med billedbøker. Blant de mest kjente kan nevnes engelske [[Beatrix Potter]] (''Peter Rabbit''), svenske [[Elsa Beskow]] (''Tante blå, tante brun og tante fiolett'' og andre) og franske [[Jean de Brunhoff]] (''Den lille elefanten Babar''). 

På 1940-, 50- og 60-tallet ble billedbøkene for alvor internasjonale, og det kom bøker blant andre av danskene [[Egon Mathiesen]] (''Aben Osvald'') og [[Arne Ungermann]] (''Abel Spandabel''), finske [[Tove Jansson]] (''Mummitrollet'') og amerikanerne [[Maurice Sendak]] (''Til Huttetuenes land'' og flere), [[Dr. Seuss]] (''The Cat In The Hat''), [[Richard Scarry]] (''Ja-nøff og nei-nøff'') og [[Eric Carle]] (''Larven Aldrimett'') økte produksjonen ytterligere, blant andre med engelskmannen [[Anthony Browne]]s gorillabøker, svenske [[Gunilla Bergström]] (''Albert Åberg'') og [[Ulf Löfgren]] (''Albin'', ''Ludde'' og andre) og tyskeren [[Wolf Erlbruch]] (''Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans''). Ofte har det vært samme person som både skriver og tegner. De aller fleste billedbokkunstnerne arbeider dessuten innen andre sjangre, både for barn og voksne. 

Siden 1970-tallet har billedbøkene fått et mer vitalt formspråk enn tidligere. Illustratører som har vokst opp med populærkultur som tegneserier og film, lager illustrasjoner som er like viktige som teksten og som er selvstendige tolkninger av historien, ikke bare gjenfortellende dekorasjoner. Innholdet har blitt både mer hverdagsrealistisk og problematiserende med [[tabu]]er, [[psykologi]] og samfunnskritikk. Samtidig er det blitt større rom for fri [[fantasi]] og lek med sjangeren.

<gallery>
Fil:Learfourline.png|[[Tegner]]en og [[dikt]]eren [[Edward Lear]]s tøysete [[limerick (vers)|limerick]]er ble utgitt fra [[1846]] og samlet i ''Nonsense Books'' i [[1888]].

Fil:Caldecott - John Gilpin.png|Barneboka ''John Gilpin'' fra [[1878]] inneholdt store fargeillustrasjoner av den engelske tegneren [[Randolph Caldecott]]. Han har gitt navn til barnebokprisen Caldecott-medaljen.

Fil:Little Nemo creature.jpg|På [[1900-tallet]] utviklet [[tegneserie]]ene seg parallelt med billedbøkene gjennom stadig nye eksperimenter. Tegneseriene påvirket etterhvert også tegnestilen i bøkene. Her en [[avis]]side med [[Winsor McCay]]s berømte tegneserie ''[[Little Nemo in Slumberland]]'' fra [[1905]] til [[1914]].

</gallery>
===Billedbøker i Norge===
[[Fil:Norskbilledbog.jpeg|thumb|Norsk Billedbog for Børn. Ny Samling (1890)]]
[[Fil:Theodor Kittelsen - Skogtroll, 1906 (Forest Troll).jpg|thumb|[[Theodor Kittelsen]]s [[troll]]tegninger er klassiske innen norsk [[illustrasjonskunst]]. De ble ikke utgitt i egentlige billedbøker, men blant annet som illustrasjoner til [[Asbjørnsen og Moe]]s folkeeventyr. Her ''Skogtroll'' fra [[1906]].]]

Situasjonen for billedbøker i Norge har vært preget både av små [[opplag (trykk)|opplag]] i en fattig kulturnasjon og et lite språksamfunn og av gode offentlige støtteordninger i moderne tid. 

Den første illustrerte norske boka var Nils Thomessøns ''Sestus Sapphicus'', illustrert av Toten-presten [[Knut Sevaldsen Bang]]. Dette var imidlertid ikke en barnebok. De første billedbøkene for barn i Norge ble importert som danske utgaver av tyske eller franske bøker. En av de aller første illustrete norskproduserte bøkene for barn var den enkle ''De fire Aarstider. Fortællinger for Børn'' som kom ut i Skien i [[1830]]. [[Peter Andreas Brandt]]s ''Billedsamling for Ungdommen og dens Venner indeholdene et Udvalg af interessante Fremstillinger af Historie, Georgraphie og Naturhistorie'' ble utgitt i Christiania i [[1831]] med tolv litografier eller steintrykk i hvert hefte holdt en noe høyere standard.

I Norge ble det brukt danske billed-ABC-er inntil den første norske kom i [[1836]]. Det var K. O. Knutzens ''Nyeste Billed-ABC for den norske Ungdom'', en enkel zoologi på 32 sider med noen linjer under hvert bilde. I Norge kom ''Billed-Magazin for Børn'' ut i 1838 og 1839.

''[[Norsk Billedbog for Børn]]'' er en av Norges aller første fargelagte billedbøker for barn. Den ble utgitt i 1888 av [[Elling Holst]] og [[Eivind Nielsen]] (illustrasjoner). Boka inneholder tradisjonelle barnerim fra Holsts familietradisjon pluss noen tekster av Vinje, Bjørnson og Wergeland. To oppfølgingsbind kom i 1890 (''Norsk Billedbog for Børn. Ny Samling'') og i 1903 (''Norsk Billedbog for Børn. Tredie Samling'').

[[Innkjøpsordningen]] for ny norsk skjønnlitteratur, [[Norsk Kulturfond]]s produksjonsstøtte til nye norske billedbøker (fra [[1969]]) og annen offentlig pengehjelp har stimulert produksjonen av billedbøker som ellers ville vært kommersielt ulønnsomme. Dette har ført til en voldsom utvikling både med hensyn til innhold og form. Flere profesjonelle utøvere har eksperimentert med sjangeren ved å kombinere det abstrakte [[ord]]et og det konkrete [[bilde]]t på nye og spennende måter, og norske billedbøker har fått en høy posisjon internasjonalt. I nyere tid er det særlig [[tegner]]e som [[Harald Nordberg]] (blant annet ''Aschehougs hvite serie''), [[Fam Ekman]] (''Hva skal vi gjøre med lille Jill?'' og flere) og [[Akin Düzakin]] vært toneangivende og nyskapende. Billedboka er ikke lenger utelukkende beregnet på småbarn, men er blitt en sjanger også for eldre barn, ungdom og voksne. Enkelte bokkunstnere, for eksempel [[Reidar Kjelsen]] og [[Ragnar Aalbu]], arbeider særlig med billedbøker for ungdom. [[Stian Hole]] har vakt internasjonal oppsikt med sin følsomme ''Garmanns sommer'' der illustrasjonene er utført som digitale kollasjer.

<gallery>
Fil:Nyhus Pappa 04.jpg|''Pappa!'' av [[Svein Nyhus]] er fra [[1998]] og et eksempel på en norsk billedbok med kort tekst og tolkende illustrasjon.

Fil:Johannes Jensen hos Dr. Fjeld.jpg| ''Johannes Jensen hos Dr. Fjeld'', illustrasjon fra ei billedbok av tegneren [[Torill Kove]] og forfatteren [[Henrik Hovland]]

Fil:Reidar Kjelsen work of art1.jpg|''Bøllebeistet'', illustrasjon fra den gjennomillustrerte barneboka ''Jon Demon'' av tegneren og barnebokforfatteren [[Reidar Kjelsen]]. 
</gallery>

==Billedbokskapere==
[[Fil:Max und Moritz.JPG|thumb|Tyskeren [[Wilhelm Busch]]' utgav mange bildefortellinger som minner om en blanding av illustrerte bøker, billedbøker og moerne [[tegneserie]]r. Historien om ''[[Max og Moritz]]'' ble utgitt som egen bok i [[1865]] og regnes som inspirasjonskilden tilt egneseriefigurene [[Knoll og Tott]].]]
[[Fil:God kväll, farbror! Hälsade pojken.jpg|thumb|I [[Sverige]] var [[John Bauer]] den store eventyrtegneren. Her illustrasjon til ''Pojken och trollen'' fra bokserien ''Bland tomtar och troll'' fra [[1915]].]]
Listene under viser et utvalg kjente og toneangivende billedbokforfattere og -illustratører ordnet etter opphavsland. 

===Europa===
;Norge
[[Louis Moe]] – [[Frithjof Sælen]] – [[Reidar Johan Berle]] – [[Haakon Bjørklid]] – [[Kari Grossmann]] og [[Werner Grossmann]] – [[Harald Nordberg]] – [[Fam Ekman]] – [[Iben Sandemose]] – [[Malgorzata Piotrowska]] – [[Gro Dahle]] – [[Svein Nyhus]] – [[Inger Lise Belsvik]] – [[Akin Düzakin]] – [[Bjørn Ousland]] – [[Hilde Kramer]] – [[Per Dybvig]] – [[Gry Moursund]] – [[Ragnar Aalbu]] – [[Øyvind Torseter]] – [[Kristin Roskifte]] – [[Annlaug Auestad]] – [[Rønnaug Kleiva]] – [[Stian Hole]]

;Sverige
[[Elsa Beskow]] – [[Lennart Hellsing]] – [[Barbro Lindgren]] – [[Jan Lööf]] – [[Gunilla Bergström]] – [[Ulf Löfgren]] – [[Ulf Nilsson]] – [[Inger Sandberg]] og [[Lasse Sandberg]] – [[Sven Nordqvist]] – [[Eva Eriksson]] – [[Anna-Clara Tidholm]] – [[Ilon Wikland]] – [[Jockum Nordström]] – [[Anna Höglund]] – [[Fibben Hald]] – [[Gunna Grähs]] – [[Eva Lindström]] – [[Anna Bengtsson]] – [[Pija Lindenbaum]]

;Danmark
[[Ingrid Vang Nyman]] – [[Egon Mathiesen]] – [[Svend Otto S.]] – [[Ib Spang Olsen]] – [[Jørgen Clevin]] – [[Arne Ungermann]] – [[Lilian Brøgger]] – [[Flemming Quist Møller]] – [[Dorte Karrebæk]] – [[Jon Ranheimsæter]] – [[Cato Thau-Jensen]] – [[Rasmus Bregnhøj]] – [[Bente Bech]] – [[Mette-Kristine Bak]] – [[Hanne Bartholin]]

;Finland
[[Tove Jansson]] – [[Taruliisa Warsta]] – [[Kristiina Louhi]]

;Tyskland
[[Heinrich Hoffmann (forfatter)|Heinrich Hoffmann]] – [[Wilhelm Busch]] – [[Margret Rey]] og [[Hans Augusto Rey]] – [[Fedor Flinzer]] – [[Eric Carle]] – [[Janosch]] – [[Wolf Erlbruch]] – [[Klaus Ensikat]] – [[Jutta Bauer]] – [[Fritz Baumgarten]] – [[Rotraut Susanne Berner]] – [[Helme Heine]] – [[Volker Kriegel]] – [[Ali Mitgutsch]] – [[Luis Murschetz]] – [[Gina Ruck-Pauquèt]]

;Sveits
[[Alois Carigiet]] – [[Jörg Müller (illustratør)|Jörg Müller]] – [[Roland Zoss]]

;Nederland
[[Max Velthuijs]] – [[Dick Bruna]] – [[Hans de Beer]] – [[Peter Spier]] – [[Rien Poortvliet]]

;Frankrike
[[Jean de Brunhoff]] – [[Tomi Ungerer]] – [[Francois Roca]]

;Belgia
[[Carll Cneut]]
<!-- ;Italia -->
;Tsjekkia
[[Peter Sis]] – [[Adolf Born]]

;Storbritannia
[[Randolph Caldecott]] – [[Beatrix Potter]] – [[Raymond Briggs]] – [[David McKee]] – [[Tony Ross]] – [[Anthony Browne]] – [[John Tenniel]] – [[E. H. Shepard]] – [[Quentin Blake]] – [[Eric Hill]] – [[Babette Cole]] – [[Martin Handford]]

===Utenfor Europa===
;USA
[[Richard Scarry]] – [[Ezra Jack Keats]] – [[Maurice Sendak]] – [[Dr. Seuss]] – [[William Steig]] – [[Eric Carle]] – [[Ian Falconer]] – [[Leo Lionni]] – [[Tomie dePaola]] – [[Ludwig Bemelmans]] – [[Jan Brett]] – [[Virginia Lee Burton]] – [[Ingri d'Aulaire|Ingri]] & [[Edgar Parin d'Aulaire]] – [[Clement G. Hurd]] – [[Mercer Mayer]] – [[Robert McCloskey]] – [[Peter Spier]] – [[Chris Van Allsburg]] – [[Loren Long]] – [[Maira Kalman]]

;Japan
[[Suekichi Akaba]] – [[Mitsumasa Anno]] – [[Ryôji Arai]]

;Russland
[[Gennadij Spirin]] – [[Olga Dugina]] og [[Andrej Dugin]]

;Argentina
[[Isol]]

==Se også==
*[[ABC-bok]]
*[[Barnebøker]]
*[[Ord & Bilde|Bildeboknettverket Ord & Bilde]]
*[[Bokkunst]]
*[[Caldecott-medaljen]]
*[[H.C. Andersen-prisen|Forfattere og illustratører som har mottatt H. C. Andersenprisen]]
*[[Illustrasjon]]
*[[Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur|Norske billedbøker som har blitt premiert av Kulturdepartementet]]
*[[Manuskript|Illuminerte manuskripter]]
*[[Myldrebøker]]
*[[Pekebøker]]
*[[Tegneserier]]
*[[Utbrettsbøker]]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070430054101/http://www.illuminated-books.com/children.htm En samling klassiske, engelske, illustrerte barnebøker (gjengitt i høy oppløsning)]
* [http://www.barnebokinstituttet.no/ Norsk barnebokinstitutt]
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/bildebok.pdf Bildebok]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
===Billedbokteori===
* [https://web.archive.org/web/20070702075226/http://bildeboka-abc.com/bildebokteori.htm Billedbokteori]
* [http://www.aha.cvujelling.dk/Dansk/Begreber/Billedb%F8ger%20(kildepr%E6sentation).htm Dansk billedbokteori (en oversikt)] {{Wayback|url=http://www.aha.cvujelling.dk/Dansk/Begreber/Billedb%F8ger%20(kildepr%E6sentation).htm |date=20060715034100 }}
* [http://www.gyldendal.no/toraage/innhold/anno2005/ordogbilde.html Thor Åge Bringsværd om samarbeidet mellom forfatter og illustratør i en billedbok] {{Wayback|url=http://www.gyldendal.no/toraage/innhold/anno2005/ordogbilde.html |date=20060524215049 }}
===Omtaler===
* [https://web.archive.org/web/20070927212647/http://www.barnebok.no/middle.asp?page_id=1017&color=5 Billedbøker omtalt på barnebok.no]
* [http://www.ala.org/ala/alsc/awardsscholarships/literaryawds/caldecottmedal/caldecotthonors/caldecottmedal.htm Prisbelønte amerikanske billedbøker]

===Bøker om billedbøker===
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121204055 Tone Birkeland og Frøydis Storaas: ''Den norske biletboka'' (Landslaget for norskundervisning, 1993)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022804043 Arne Marius Samuelsen: ''Billedboken – en glede og utfordring også for voksne'' (Pedagogisk forum, 1995)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bøker]]