Redigerer Bilisme

{{Flett fra|Effekten biler har på samfunn}}
[[Fil:Circulation Dingue (Parisian Traffic), Place De Roubaix, Gare Du Nord, Paris, 25 mar 2005 - panoramio.jpg|thumb|Biltrafikk i [[Paris]].]]
<!-- Skjult tekst -->'''Bilisme''' (eller ''motorisme'') brukes om en samfunnssituasjon hvor [[samferdsel]]en domineres av biltrafikk, og hvor kjøp og bruk av biler setter et tydelig preg på hele samfunnet – og om en [[ideologi]] som har ført til og forsvarer denne situasjonen. Bilismen, spesielt privatbilismen, er et fenomen som har bidratt sterkt til den individuelle mobiliteten og velstandsveksten{{trenger referanse}} i vestlige samfunn.

==Bilismens fremvekst==
''Bilisme'' brukes ofte synonymt med ''privatbilisme'' og ''massebilisme''. Den vant for alvor frem i [[USA]] på 1940- og 50-tallet, og i Vest-Europa på 1960-tallet - godt hjulpet av sterke [[lobby]]organisasjoner. I USA tok [[General Motors]] i [[1932]] initiativet til National Highway Users Conference – senere Highway Users Federation for Safety and Mobility, HUFSAM (Snell 1974). ''Permanent International Association of Road Congresses'' (PIARC) begynte alt i [[1909]] å organisere internasjonale veikongresser<ref>{{Kilde www |url=http://www.piarc.org/en/about-piarc/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-23 |arkiv-dato=2014-03-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140328112224/http://www.piarc.org/en/about-piarc/ |url-status=død }}</ref>, hvorav arrangementet i [[München]] [[1934]] samlet ca. 2000 deltagere; trolig 35 norske.<ref>Kristina Skåden: 1934 – Da norske vegfolk hentet inspirasjon i Tyskland; http://samferdsel.toi.no/nr-10/1934-da-norske-vegfolk-hentet-inspirasjon-i-tyskland-article32166-1357.html</ref> Senere kom PIARC i skyggen av IRF ([[International Road Federation]]), stiftet [[1948]], med avleggeren [[Opplysningsrådet for Veitrafikken|Opplysningsrådet for Biltrafikken]] i Norge. I Norge kan en neppe snakke om massebilisme før bilrasjoneringen ble opphevet i 1960. Bilismen er fortsatt mer dominerende i USA enn i Europa.

==Påvirkning av samfunnet==
Bilismen har påvirket samfunnene på en rekke områder. Det har blitt mulig for langt flere å bo i enebolig, og samtidig arbeide sentralt i en større by, takket være økende mobilitet. Fremveksten av [[forstad|forsteder]] henger nøye sammen med bilismen. Privatbilismen gjør det ofte lettere for begge ektefellene i samme familie å arbeide ute.

Bilbruk er en vesentlig utgift for husholdninger og myndighetene. I 2017 ble det brukt 37,7 mrd. kroner til vei i Norge, og det er et vedlikeholdsetterslep på mellom 77 og 125 milliarder.<ref>{{Kilde www|url=https://ofv.no/politikk/veistandard-2-0|tittel=Veinettet|besøksdato=2022-04-12|verk=Opplysningsrådet for veitrafikken}}</ref>

Bilbruk medfører en del problemer for andre, som ([[myk trafikant|myke]]) trafikanter i tillegg til [[miljø]]messige konsekvenser og bilenes plassbehov:
*I mange vestlige samfunn utgjør bilulykker en av de største ikke-naturlige dødsårsakene. Av totalt drøyt 40&nbsp;000 dødsfall i Norge i 2007, ble 233 mennesker drept i trafikken.
*[[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|Miljøproblemene]] forårsakes av bilproduksjon, bilbruk og -deponering. Bilproduksjonen er svært råstoffkrevende: For hver bil som produseres, genereres det tjue- til trettidobbelte av bilens vekt i avfall. Bileksos utgjorde tidligere en stor miljøbelastning gjennom [[bly]]- og [[svoveldioksid]]utslipp, mens fokuset nå har skiftet til [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>). Bly var en farlig miljøgift, og nitrogenoksider ([[NOx]]) og svoveldioksid (fra dieselbiler) viktige kilder til [[sur nedbør]]. Endringer i [[bensin]]ens sammensetning har løst problemene med forurensninger fra bly, delvis også NOx. Dieselbiler slipper imidlertid ut betydelige mengder av NOx, og disse utslippene har økt etter hvert som dieselbilene har fått partikkelfiltre.<ref>{{Kilde www |url=http://www.nilu.no/index.cfm?ac=news&folder_id=4316&text_id=33184&view=text |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110215111600/http://www.nilu.no/index.cfm?ac=news |arkivdato=2011-02-15 |url-status=død }}</ref> CO<sub>2</sub>-utslipp kan neppe fjernes så lenge [[fossilt brensel]] brukes som drivstoff. CO<sub>2</sub> er en viktig [[drivhuseffekt|drivhusgass]]. Totalt bidrar imidlertid ikke verdens biler med mer enn 10 prosent av de samlede menneskelige utslippene av klimagasser.
*I tillegg til forurensninger pga. avgasser fra eksosen, hvirvler vind og biltrafikken opp store mengder svevestøv, som særlig stammer fra bruk av piggdekk på bar asfalt. Dieselbiler og -busser slipper dessuten ut kreftfremkallende partikler.
*I mange land, også Norge, er biltrafikken den [[støyforurensning|støykilden]] som plager flest mennesker. I Norge er over 1,4 millioner mennesker utsatt for veitrafikkstøy på mer enn 55 [[desibel|dBA]] ved bolig i gjennomsnitt over døgnet. Hvert år dør mellom 200 og 250 mennesker i Norge pga. støy fra veitrafikk, iflg. forsker Truls Gjestland ved Sintef. Dette skyldes bl.a. støyrelaterte [[hjerte- og karsykdommer]], samt [[arbeidsulykke]]r og trafikkulykker bl.a. fordi folk har vært trette og uopplagte etter å ha fått nattesøvnen forstyrret av støy.<ref>{{Kilde www |url=http://stoyforeningen.no/node/480 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071204155735/http://stoyforeningen.no/node/480 |arkivdato=2007-12-04 |url-status=død }}</ref>
*Bilens store plassbehov er et problem fordi [[byplanlegging]]en i mange tiår har tatt sikte på å gjøre byer mest mulig bilvennlige (jfr. f.eks.<ref>Colin A. Buchanan 1963: Traffic in Towns, utgitt på oppdrag fra det britiske transportdepartementet</ref>), noe som har resultert i mange løsninger som kan være uheldige for både andre trafikanter og for byenes innbyggere generelt (lange veier til butikker eller offentlige kontorer, dårlig fremkommelighet for myke trafikanter, lite grønnareal, støyproblemer m.m.)<ref>Kenneth R. Schneider1972: Bilen mot mennesket, norsk overs. v/Michael Sars; Grøndahls hvitbøter. ISBN 8250400054</ref><ref>Cliff Kuang: How to Design Cities for People Instead of cars; http://www.fastcompany.com/pics/how-design-cities-people-instead-cars</ref>

==Språklig==
Ordet ''bilisme'' forekom i [[Aftenposten]] for første gang 28. august [[1925]], men var lite brukt før [[1950]], og vanligst etter ca. [[1970]]. ''Bilisme'' forekommer også på dansk, og på svensk og finsk i formen ''bilism''. På tysk og tsjekkisk brukes formen ''Automobilismus''. På rumensk brukes ''automobilism'' om racerkjøring. På engelsk brukes ''motorism'' i omtrent samme betydning som ''bilisme'' på norsk.

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*Bradford C. Snell 1974: American Ground Transport: A Proposal for Restructuring the Automobile, Truck, Bus and Rail Industries. Report presented to the Committee of the Judiciary, Subcommittee on Antitrust and Monopoly, United States Senate, February 26, 1974, United States Government Printing Office, Washington, 1974, s. 16-24.
* [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veitransport]]