Redigerer Big Foot

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks biografi}}
'''Big Foot''' ('''Si Tanka''') (født ca. [[1824]], død [[29. desember]] [[1890]]), også kjent som ''Spotted Elk'' (Flekkede Elg), var navnet på lederen av en undergruppe av [[Lakota]]- og [[Sioux]]folket. Han var sønn av høvding [[Lone Horn]] som styrte over en Minneconjou-stamme, en undergruppe av [[Lakota|Teton Lakota]] ([[Sioux]]). Si Tanka ble høvding etter sin fars død i 1875. Han ble en høyt aktet høvding, han hadde gode stridsevner og var en god forhandler. Han ble drept i [[Massakren ved Wounded Knee]], [[Sør-Dakota]] i 1890 sammen med nesten 300 andre medlemmer av stammen han tilhørte. 

== Høvding Big Foot ==
[[Fil:Miniconjou Indian Grass Dance on Reservation by Grabill 1890.jpg|left|thumb|300px|Big Foot sine Miniconjou indianere.]]

=== Dyktig forhandler ===
Som høvding var Big Foot regnet som en forkjemper for fred og kjent blant sitt folk for sine politiske og diplomatiske evner. Han var dyktig til å dempe konflikter mellom rivaliserende parter, men også kjent for sitt mot til å drepe bjørner.

=== Allianse med Sitting Bull og Crazy Horse ===
I [[1870-årene]] allierte han seg med sin halvbror, [[Sitting Bull]], og [[Crazy Horse (Lakota-høvding)|Crazy Horse]] i kampen mot [[U.S Army]], men kom ikke i strid med dem i krigen i 1876&ndash;1877. [[Miniconjou|Miniconjou Lakota]]ene led selv under [[Black Hills krigen]], og i likhet med de andre urfolkegruppene i området overgav de seg under USAs opprenskingskampanje etter slaget ved Little Bighorn. Big Foot oppfordret sine tilhengere til å vende seg til den hvite manns levemåte, men å beholde Lakota-språket og deres kulturelle arv.

=== Reservat ===
Etter overgivelsen  plasserte den amerikanske regjering [[Miniconjou|Miniconjou-indianerne]] i [[Cheyenne River reservatet]] i [[Sør-Dakota]]. Big Foot oppmuntret folket sitt til å tilpasse seg livet i reservatet ved å drive med jordbruk og å opprette skoler for Lakota-barn. Big Foot oppfordret også til å forholde seg fredelig overfor hvite nybyggere.

== Flukten fra reservatet ==
Etter at [[Sitting Bull]] ble drept i [[Standing Rock reservatet]] 15. desember 1890, flyktet tilhengerne hans til naboreservatet Cheyenne River og Big Foot. Big Foot fryktet for arrestasjon og represalier fra regjeringen mot ham, da han var redd for at de ville mistenke ham for å ha noe å gjøre med urolighetene og flukten fra Standing Rock. Han flyktet derfor sørover sammen med 350 menn, kvinner og barn til Pine River-reservatet hvor høvding [[Red Cloud|Red Clouds]] lakotaindianere holdt til. Her håpet han at han kunne finne fred. Men Big Foots flukt skapte reaksjoner hos myndighetene, som oppfattet flukten som opprør, og sendte straks ut militære styrker for å stanse dem. Dette hørte også Red Cloud om, og da Big Foot ankom Pine Ridge-reservatet, ble han bedt om å reise tilbake for å ikke sette Red Cloud og hans folk i fare. Big Foot og hans følge snudde og var nå motløse på vei tilbake til Cheyenne River-reservatet.   Under reisen førte de også et hvitt flagg for å markere sine fredelige hensikter . I den vinterlige kulden pådro Big Foot seg [[lungebetennelse]] og ble trukket med i en kjerre.

== Wounded Knee ==
=== Fredelig overgivelse ===
Den [[28. desember]] [[1890]] tok det 7. [[kavaleri]] igjen Big Foots følge, som overgav seg uten videre. De var utmattede, forfrosne og utsultede. Kavaleriet tok dem i varetekt og eskorterte dem til et sted nær [[Wounded Knee Creek]], hvor de slo leir og fikk mat. Leirplassen var satt opp fra før med et lager og tømmerhytter. 

=== Massakren ved Wounded Knee,  ===
[[Fil:DeadBigfoot.jpg|right|thumb|Big Foot ligger død i snøen ved Wounded Knee.]]

I løpet av natten ble Big Foot og hans følge omringet av tungt bevæpnede vakter. Sent på kvelden hadde [[oberst]] [[James Forsyth]] ankommet med en større militær styrke og tatt kommandoen over troppene og hele leiren. Obersten var ikke fornøyd med at Lakotaene i leiren ikke var blitt avvæpnet, og neste morgen ble alle samlet og pålagt å levere inn sine våpen. Dette skapte uro og misnøye blant Lakotaene, og selv om de motvillig gjorde som de ble bedt om, økte spenningen mot soldatene.  Mens soldater prøvde å avvæpne en person som ikke ville gi fra seg sitt gevær som han hadde prøvd å holde skjult, gikk det av et skudd. På en høyde overfor leiren hadde Oberst Forsyth stilt opp fire bemannede Hotchiss Mountain mitraljøse-kanoner som var vendt mot leiren, og skuddet virket som et signal til å åpne ild. Da røyken la seg var 153 menn, kvinner og barn døde, inkludert Big Foot (samt 25 soldater som selv havnet i skuddlinjen). 50 Lakotaer ble tatt til fange og ført tilbake til reservatet de hadde flyktet fra. 150 kunne ikke gjøres rede for og hadde antagelig flyktet ut på den snødekte prærien. Like etter hendelsen ble området rammet av en voldsom vinterstorm som varte i 3 dager. Ingen av de 150 ble sett igjen. 

Hendelsen 29. desember 1890 ble kjent som Slaget ved Wounded Knee og ble sett på som det siste og endelige slaget i «indianerkrigene».  På begynnelsen av 1970-årene, da holdningen til urfolkets historie endret seg, ble omtalen av hendelsen endret til [[massakren ved Wounded Knee]].{{tr}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ledere blant urfolk i USA]]
[[Kategori:Fødsler på 1800-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1890]]