Redigerer Bidøden

[[Fil:Honeybee-cooling cropped.jpg|thumb|Honningbier ved inngangen til kuben. Én går inn for landing; de andre bruker vingene for å kjøle ned kuben.]]
'''Bidøden''', det vil si tilbakegangen i bestanden av [[bier]] og [[humler]] i store deler av verden, er et sammensatt problem. Det kan få store konsekvenser for matforsyningen fordi bienes [[pollinering]] bidrar til opptil 30 prosent av verdens matvareproduksjon.<ref name="autogenerated2">[http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/280269/print forskning.no > Vet for lite om humla<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/280269/print |date=20130929235737 }}</ref> I tillegg kan den være et varsel om noe alvorlig galt i naturen. Hvis for eksempel giftige [[pesticider]] bidrar, som de ser ut til å gjøre, kan giftstoffene hope seg opp i [[næringskjede]]ne etter som biene blir spist av rovinsekter eller andre dyr. Bidøden har flere medvirkende årsaker.

Bidøden omfatter:
*'''Kubekollaps''' (''CCD'', ''Colony Collapse Disorder''): Arbeidere av [[honningbier]] vender ikke tilbake til kuben eller kolonien – og det i slikt omfang at det ikke er nok arbeidere til å gjøre nødvendige oppgaver som å fôre larvene og dronningen og bygge celler. I verste fall dør hele bifolket. Ofte er det dette som menes med ''bidød''. CCD er foreløpig ikke påvist i Norge.
*Færre birøktere og færre kuber – delvis pga. forgubbing blant birøkterne, og [[urbanisering]]. På ti år er antall bifolk i Norge redusert med 30&nbsp;%, til ca. 50&nbsp;000<ref>[http://www.nationen.no/2012/01/10/landbruk/norsklandbrukno/harald_oskar_buttedahl/biroktere/bier/7176268/ Statssekretær Buttedahl: – Birøkten viktig for norsk landbruk – Nationen.no<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.nationen.no/2012/01/10/landbruk/norsklandbrukno/harald_oskar_buttedahl/biroktere/bier/7176268/ |date=20120202203303 }}</ref>, [[Europa]] er nå bare ca. 50&nbsp;% selvforsynt med honning.<ref>[http://www.landbruksavisen.no/www__Doikos__Dno/_EU-med-massiv-forsking-p-biedden.php EU med massiv forsking på biedøden<!-- Bot generated title -->]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> CCD har fått noen birøktere til å gi opp.
*Nedgang i bestandene av ville bier og [[humler]]. 
[[Fil:Bombus.subterraneus.-.lindsey.jpg|thumb|Også mange arter av villbier og humler trues av utryddelse. [[Slåttehumle|Slåttehumla]] er sterkt truet i Norge fordi slåtteengene er blitt sjeldne. Foto James K. Lindsey]]

I tillegg kommer svingninger som skyldes kjølige og våte somrer, kalde vintrer, ekstrem tørke osv. Slike faktorer kan utrydde små, marginale og/eller svekkede bestander av humler og villbier. 

==CCD, kubekollaps==
I USA har antall domestiserte honningbier gått tilbake med 59 %.<ref name="autogenerated3">[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Blomster-og-bier-i-krise-6269701.html#.T3cWojHUPQA Blomster og bier i krise - Aftenposten<!-- Bot generated title -->]</ref> Dette kan riktignok neppe bare tilskrives CCD.

===Symptomer===
En bikube rammet av CCD har som regel følgende kjennetegn<ref>«Discussion of phenomenon of Colony disorder collapse». Canadian Honey Council. 27. januar 2007. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20070729004717/http://honeycouncil.ca/users/news_view.asp?FolderID=3219&NewsID=1146 originalen] samme dato.</ref>:
*Forlatte celler med yngel (egg, larver, pupper). Bier vil normalt ikke forlate kuben før all yngelen er klekket.
*Et intakt matlager med både honning og pollen – før kuben eventuelt blir invadert av honning- og pollenrøvere og skadet av [[mott|voksmøll]] og andre parasitter.
*Dronningen finnes. Hvis hun dør, vil bisamfunnet dø ut, men dette regnes ikke som CCD.

===Forvarsler=== 
*For få arbeidere til å stelle og passe yngelen.
*Arbeiderne virker påfallende unge.
*Den tilgjengelige maten blir ikke spist.

===Historikk===
CCD i det omfang vi kjenner til i dag kan være noe nytt. Men massedød blant honningbier er kjent langt tilbake i historien. I henhold til den romerske poeten [[Vergil]] i hans fjerde ''[[Georgica]]'' (utgitt 29 f.Kr.) var en gang alle [[bier|bie]]ne til [[Aristaios]] (sønn av [[Apollon]]) dødd av en sykdom.

I [[USA]] ble i 1869 beskrevet en begrenset mengde bifolk med symptomer som lignet på det vi nå kaller CCD. I 1918 og 1919 ble det fremlagt rapporter om noe tilsvarende. I 1965 ble det påvist at kuber med slike mannskapstap i Louisiana hadde rikelig med honning i cellene, slik at denne formen for bidød ikke skyldtes matmangel. I perioden 1972–2006 gikk antall forvillede honningbikolonier dramatisk ned, samtidig som også antall bikuber gradvis avtok.

I [[Europa]] rammet en alvorlig bidød på den engelske øya [[Isle of Wight]] i 1906, for deretter å spre seg til resten av [[Storbritannia]]. Senere er utbruddet forklart med en kombinasjon av dårlig vær, altfor intensiv biavl, og et [[virus]] (virus var ikke kjent på den tiden).

Betegnelsen CCD kom i 2006, samtidig som CCD i stort omfang ble påvist vest i USA.<ref>[http://www.aginfo.psu.edu/News/07Jan/HoneyBees.htm «Honey Bee Die-Off Alarms Beekeepers, Crop Growers and Researchers»]. Pennsylvania State University College of Agricultural Sciences. 29. januar 2007.</ref><ref>[http://www.ars.usda.gov/is/br/ccd/ccdprogressreport2010.pdf «Colony Collapse Disorder Progress Report»] (PDF). United States Department of Agriculture. Det amerikanske jordbruksdepartementet juni 2010. .</ref>

===Årsaker===
En har forsket mye på CCD de siste årene. Forskerne er likevel ikke enige om årsakene til CCD, hva en skal definere som CCD – eller om f.eks. uvanlig høy vinterdødelighet har noe med CCD å gjøre. De britiske bipopulasjonene avtok med 30 % fra 2007 til 2008, og i Italia ble dødeligheten samtidig anslått til 40-50 %. Dette ble tilskrevet Varroa-midd, våte somrer og pesticider.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/7739798.stm «Why are Europe's bees dying?»]. BBC News. 20 november 2008.</ref> Problemet er forsøkt forklart med bl.a. følgende årsaker, eller et samvirke mellom flere av dem:
*'''Giftige sprøytemidler'''. Neonikotinoider kan skade og i verste fall ødelegge bienes navigasjonssystem. I Slovakia er ganske alvorlig bidød forbundet med bruk av neonikotinoider og bruk av en spesiell såmaskin som genererer støv. Slik bruk er forbudt i Norge<ref>{{kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2014/juni/395905 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-07-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140714112228/http://www.forskning.no/artikler/2014/juni/395905 |arkivdato=2014-07-14 }}</ref>. [[EU]] har nå forbudt tre av nikotinoidene. To av disse stoffene er tillatt også i Norge – mens det farligste, klotianidin, er forbudt.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/-Sproytemidler-reduserer-antallet-nye-dronninger-med-opptil-85-prosent-6796913.html#.T3cWSDHUPQA «Sprøytemidler reduserer antallet nye dronninger med opptil 85 prosent»], Aftenposten 31. mars 2012</ref>
*'''Langtransport av bikuber'''. I USA flyttes bikuber ofte fra sted til sted for å pollinere ulike avlinger, og bifolk som langtransporteres i løpet av sesongen er gjennomgående hardest rammet.<ref name="autogenerated1">[http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/tror-giftige-zombiefluer-kan-forklare-mystisk-massedoed-av-bier-3674881.html «Tror giftige «zombiefluer» kan forklare mystisk massedød av bier»], TV 2 Nyhetene 12. januar 2012</ref>
*En [[snylteflue]] som legger egg i biene, noe som gjør at de mister orienteringsevnen.<ref name="autogenerated1" />
*Den parasittiske midden ''Varroa destructor''.
*En kombinasjon av et virus og en parasittisk [[sopp]].<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/jerry-har-loest-biemysteriet-3308929.html «Jerry har løst bie-mysteriet»], TV 2 Nyhetene 7. oktober 2010</ref>
*Mangel på [[protein]]et [[vitellogenin]]. Dette svekker [[immunsystemet]] og ser ut til å gjøre biene mer utsatt for parasitter.<ref name="autogenerated1" />
*'''[[Innavl]]''', mangel på genetisk diversitet.<ref>{{Kilde www |url=http://insects.about.com/od/antsbeeswasps/tp/CausesofCCD.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-07-17 |arkiv-dato=2014-07-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140712004047/http://insects.about.com/od/antsbeeswasps/tp/CausesofCCD.htm |url-status=yes }}</ref>.
*Overforbruk av [[antibiotika]].
*Stråling fra mobilmaster, som svekker bienes orienteringsevne.
*[[Genetisk modifisert organisme|Genmodifiserte planter]].
*[[Klimaendring]]er.

===Honningbienes naturlige fiender===
Honningbiene har naturlige fiender blant fugler (f.eks. [[bieter]]en) – og insekter, hvorav [[biulv]]en og den europeiske [[geithams]] de siste tiår har spredt seg nordover, mens den [[asiatisk geithams|asiatiske geithams]] er blitt innslept til Sørvest-Frankrike og har spredt seg. Til gjengjeld har bestanden av geithams i bl.a. Tyskland gått ned. Disse [[predator]]ene antas ikke å ha bidratt nevneverdig til bidøden i Europa eller USA. I [[Asia]] har det riktignok forekommet at geithamser (særlig den [[japansk kjempeveps|japanske kjempeveps]]) har utryddet hele bisamfunn. Men da har de invadert kubene eller operert i nærheten, og dette er naturligvis svært iøynefallende. I Tyskland har enkelte birøktere satt opp geithamskasser fordi de har funnet ut at geithamsene gjør mer nytte ved å fange voksmøll enn skadene ved at de tar noen bier.

==Tilbakegang for villbier og humler==
[[Fil:Humle.jpg|thumb|[[Åkerhumle]] på [[rødkløver]], en meget viktig plante i jordbruket. Den er avhengig av humler for pollineringen.]]
Vi vet langt mindre om bestandene av humler og villbier enn om honningbibestandene, hvor det jo føres statistikk over antall birøktere og antall kuber. De få undersøkelsene som er foretatt, viser tilbakegang for mange bestander både i Europa og USA. 

Humler er svært godt tilpasset kjølig klima, og for pollineringen er humler relativt viktigere i kjølige enn i varmere strøk. I tillegg har enkelte humler lang sugesnabel og kan derfor besøke blomster med dyptliggende nektarier som bier ikke (eller vanskelig) kan nå. Slike humler anses som de mest effektive pollinatorene av f.eks. rødkløver, en meget viktig plante både i [[økologisk jordbruk]] og for [[grovfôr]]produksjonen i annet jordbruk.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325331/print forskning.no > Bekymra for humlene<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325331/print |date=20140715020654 }}</ref> Frøavlingssvikten hos rødkløver skyldes trolig manglende pollinering<ref name="autogenerated3" /> I Norge står 6 av 34 humlearter og ca. 1/3 av 200 arter villbier på [[rødlisten]] over arter truet av utryddelse. Listen er ikke nødvendigvis fullstendig. Og også noen bestander av vanlige, ikke-truede arter kan ha gått tilbake. Fire av åtte studerte humlearter i USA er redusert med opptil 96 % de siste 20 årene.<ref name="autogenerated2" /> I Europa er 30 % av de ville bieartene utrydningstruet.<ref name="autogenerated3" />

===Giftvirkning av neonikotinoider===
Giftvirkninger av neonikotinoider er påvist også blant humler, f.eks.:
*'''De kan redusere antallet nye humledronninger med 85&nbsp;%'''.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/Sproytemidler-reduserer-antallet-nye-dronninger-med-opptil-85-prosent-6796913.html#.T-gFN7XUMXE Sprøytemidler reduserer antallet nye dronninger med opptil 85 prosent – Aftenposten<!-- Bot generated title -->]</ref> 
*'''Massedød blant humler forekom etter sprøyting med neonikotinoidet dinotefuran''' i forstaden Wilsonville, sør for [[Portland]] i [[Oregon]], USA. Lindetrær angripes ofte av store mengder [[lindebladlus]]. [[13. juni]] 2013 ble 55 slike trær på en parkeringsplass sprøytet med dinotefuran, som selges fritt i USA. Deretter fant en over 59 000 døde humler, fordelt på tre arter, under trærne. Kjemiske analyser påviste høye konsentrasjoner av dinotefuran både i humlene og løvverket.<ref>Dewey M. Caron 2013: Pesticide Causes Massive Bumble Bee Massacre; http://blog.beeculture.com/index.php/pesticide-causes-massive-bumble-bee-massacre/ {{Wayback|url=http://blog.beeculture.com/index.php/pesticide-causes-massive-bumble-bee-massacre/ |date=20131124124027 }}</ref>
*'''[[Mørk jordhumle]] (''Bombus terrestris'') får forringet evnen til å samle nektar hvis den utsettes for neonikotinoidet imidakloprid'''<ref>Richard J. Gill & Nigel E. Raine 2014: Chronic impairment of bumblebee natural foraging behaviour induced by sublethal pesticide exposure. Functional Ecology 2/2014; http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1365-2435.12292/pdf</ref> (i Norge tillates imidakloprid bare noen få steder, hvor bier ikke eksponeres<ref>{{Kilde www |url=http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/mer_kunnskap_om_imidakloprid.12196 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-07-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140812142236/http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/mer_kunnskap_om_imidakloprid.12196 |arkivdato=2014-08-12 |url-status=død }}</ref>, og bestanden av mørk jordhumle ser ut til å være i fremgang). 

===Tap av habitat===
Tap av [[habitat]] og fragmentering av leveområdene antas å være en viktig årsak til tilbakegangen<ref name="autogenerated3" />:
*Endringer i jordbruket: Mer intensivt jordbruk, med færre restarealer som gressbakker og åkerholmer, og mer gjødsling.
*Gjengroing og tilskoging av gamle jordbruksområder.
*Ensidig dyrking av [[korn]] og andre vekster som ikke er til nytte for bier og humler.
*Utbygging av hus, veier, parkeringsplasser, industri osv. Ofte går de gunstigste levestedene tapt fordi både folk og villbier liker sol.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Birøkt]]
[[Kategori:Humler]]
[[Kategori:Dyredød]]
[[Kategori:Dyresykdommer]]