Redigerer Biceps

{{Infoboks anatomi|
  Navn         = Biceps |
  Latin        = musculus biceps brachii|
  GrayEmne     = 124|
  GraySide     = 443|
  Bilde        = Biceps (PSF).jpg|
  Bildetekst   = | 
  Bilde2       = |
  Bildetekst2  = |
  Bredde       = |
  System       = [[Muskelsystemet]]|
  MeshNavn     = |
  MeshNummer   = |
}}

I [[menneskets anatomi]] er '''biceps''' (av [[latinsk|lat.]] ''biceps'', som betyr «tvehodet») en [[muskel]] med to hoder. Den tohodete armmuskel er den store muskelen på forsiden av [[arm|overarmen]]. Den virker både på [[skulder]]leddet og albuleddet. Den tohodete [[lårmuskel]] ligger på baksiden av [[lår]]et. Den strekker [[hofte]]n og bøyer [[kne]]et. Biceps har flere funksjoner, men den viktigste er altså å rotere (strekke) underarmen ([[supinasjon]]) og bøye (flektere) [[albue]]n. Biceps brachiis [[antagonist (fysiologi)|antagonist]] er ''[[Triceps brachii|m. triceps brachii]]''.

== Terminologi ==
Termen ''biceps brachii'' er et latinsk uttrykk som betyr «armens tohodete [muskel]» eller «tohodede overarmsmuskel», noe som sikter til at muskelen faktisk består av to muskelbunter, hver med sitt eget opphav i armen. De to buntene har imidlertid et felles innsettelsespunkt ved [[albuledd]]et. 

Den riktige [[pluralis|flertallsformen]] av det latinske [[adjektiv]]et ''biceps'' er ''bicipites'', en form som ikke er i bruk i vanlig engelsk. I stedet blir ''biceps'' brukt i både [[Grammatisk tall|entall]] og flertall (f.eks. når man refererer til begge armene). Formen ''bicep'' ''{{Sic|bicep}}'', som til og med er vanlig å bruke i profesjonell sammenheng, blir ikke sett på som riktig. Feilen kan stamme fra en mistroelse om at ''biceps'' er et substantiv i flertallsform (snarere enn at det er et adjektiv i entall), siden engelsk vanligvis får sine flertallsformer ved å legge til bokstaven ''s'' i slutten av et substantiv. 

== Anatomi ==
[[Fil:Biceps brachii.png|right|thumb|250px|Biceps brachiis plassering i armene.]]
Biceps brachii har sitt utspring i to øvre ([[proksimal]]e) hoder: [[Biceps brachiis lange hode|Det lange hodet]] (''[[Musculus biceps brachii caput longum|caput longum]]'') og [[Biceps brachiis korte hode|det korte hodet]] (''[[Musculus biceps brachii caput breve|caput breve]]''). 

Det korte hodet i biceps er proksimalt festet til (strekker seg fra) [[ravnenebbsbenet]] (coracoid), som er en del av [[skulderblad]]et. Det korte hodet går ut sammen med [[Coracobrachialis|m. Coracobrachialis]] fra ravnenebbsbenets ytterste [[distal]]e punkt. Det lange hodet strekker seg i en lang [[sene]] fra skulderbladet tett inntil [[skulderledd]]ets leddpanne (''[[Cavitas glenoidalis]]'') ved ''[[tuberculum supraglenoidale]]'', ''[[labrum glenoidale]]''. 

Nederst (distalt) har biceps brachii to fester under albuet i de to underarmsbeinene: [[Bicepssene]]n (''[[Tendo musculi bicipitis brachii|tendo m. bicipitis brachii]]'') som fester i [[spolebein]]et (''[[radius]]'', ''[[tuberositas radii]]'') og [[bicepsaponeuros]]en (''[[Aponeurosis musculi bicipitis brachii|aponeurosis m. bicipitis brachii]]'') som fortsetter ut i underarmens [[fascia]] (''[[fascia antebrachii]]''). Ettersom [[aponeuros]]en fester i [[Ulna|albubenet]] (''Ulna'') virker biceps brachii også på [[radioulnarledd]]et (''[[Articulatio radio-ulnaris proximalis|art. radio-ulnaris proximalis]]'') og bidrar derfor til at [[hånd]]en (''[[hånd|manus]]'') roteres ([[supinasjon]]/[[pronasjon]]).

Biceps brachii innerveres av ''[[Nervus musculocutaneus|n. musculocutaneus]]''.

== Funksjoner ==
Biceps virker på tre [[ledd]]. De viktigste funksjonene er som nevnt å supinere underarmen og bøye albuen. 

Disse tre leddene og de tilknyttede oppgavene er listet som følgende etter deres betydning<ref>{{Cite book
 | title = Travell & Simons' Myofascial Pain and Dysfunction
 | chapter = 30: Biceps Brachii Muscle
 | author = Simons David G., Travell Janet G., Simons Lois S.
 | publisher = Williams and Wilkins
 | year = 1999
 | editor = Eric Johnson
 | edition = 2nd
 | publication-place = Baltimore, Maryland
 | isbn = 0683083635
 | pages = 648&ndash;659}}</ref>:
  
* [[Proksimal radioulnarledd]] – I motsetning til hva de fleste tror, er ikke biceps brachii den kraftigste bøyeren i underarmen. Det er derimot den dypereliggende [[brachialis]]muskelen. Biceps brachii fungerer hovedsakelig som en kraftig supinator i underarmen (svinger håndflaten oppover). Denne handlingen som blir støttet av [[supinator]]muskelen, krever at albuen skal være bøyd til en viss grad. Dersom albuen eller humeroulnarleddet (''Articulatio humeroulnaris'', en del av albuleddet) ikke er bøyd (og armen er forlenget mest mulig), vil supinasjonen fremfor alt utføres av supinatormuskelen.  

* [[Humeroulnarledd]] (albue) – Biceps brachii fungerer også som en viktig bøyer i underarmen, spesielt når underamen er supinert. Denne handlingen foregår når en gjenstand løftes, som f.eks. en sekk eller vektstang. Når underarmen er i pronasjon (håndbaken mot bakken) virker brachioradialis og supinator for å bøye underarmen, med minimal hjelp fra biceps brachii. 

* [[Skulderledd]] – Flere svake funksjoner finner sted i skulderleddet. Biceps brachii hjelper lite til i foroverbøyning av skulderleddet (bringe armen forover og oppover). Biceps brachii kan også bidra til [[abduksjon]] (utoverføring, bringe armen ut til siden) når armen er utoverrotert (eller siderotert). Det korte hodet i biceps brachii hjelper også til med den horisontale bevegelsen kalt [[adduksjon]] (innoverføring, bringe armen mot kroppen fra siden) når armen er innoverrotert (eller medialrotert). Til slutt hjelper det lange hodet i biceps brachii med stabiliseringen av skulderleddet når noe tungt blir løftet av armen, siden det er festet til skulderbladet. 

== Trening ==
Biceps kan trenes opp ved [[styrketrening]] og [[motstandstrening]]. Det er så å si umulig å isolere denne muskelen, men om man nøyer seg med overarmens fremside finnes det en rekke øvelser. Et eksempel på en velkjent og enkel bicepsøvelse er biceps curl. To øvelser som først og fremst isolerer overarmens fremside er scott curl og konsetrasjonscurl.

Biceps er i mange tilfeller et maskulint begrep akkurat som [[Store brystmuskel|brystmusklene]], og størrelsen til disse skal i denne sammenheng vise tegn til fysisk styrke. Dette kan i verste fall føre til en usunn fokusering på denne muskelen når det gjelder trening. Deler av overarmsstørrelsen bidrar biceps med, men triceps står oftest for rundt to tredjedeler av den.

Det å ha godt trente biceps brachii er fordelaktig i mange [[idrett]]er. Som et eksempel kan idrettene [[tennis]], [[golf]], [[bordtennis]], [[boksing]], [[bryting]], [[fekting]] og [[sprintløp]] nevnes. 

[[Deltamuskelen]] er en [[synergist]] når det gjennomføres mange øvelser med fokus på biceps brachii.

== Tilleggsbilder ==
<gallery>
 Fil:Biceps brachii.png|Plassering i overkroppen.
 Fil:Arm_flex_pronate.jpg|Et eksempel på en arm som er bøyd i '''pronert''' stilling; med biceps delvis sammentrukket.
 Fil:Arm_flex_supinate.jpg|Et eksempel på en arm som er bøyd i '''supinert''' stilling; med biceps helt sammentrukket.
 Fil:Shoulder joint.svg|En skisse av det menneskelige skulderleddet.
 
 Fil:Gray203.png|Venstre skulderblad, sett fra ryggsiden (dorsal).
 Fil:Gray213.png|Den venstre underarmens bein, fra ventralt aspekt. 
 Fil:Gray411.png|Brysthulens, skulderens og overarmens dype muskler.
 Fil:Gray413_color.png|Tversnitt av overarmens midtre del.
 Fil:Gray414.png|Forsiden av venstre underarm. Overfladiske muskler.
 Fil:Gray525.png|Brakialarterien.
 Fil:Gray809.png|Høyre brakial pleksus (infraklavikulær del) i aksillære fossa, sett nedenfra og forfra.
 Fil:Nerves_of_the_left_upper_extremity.gif|Nerver i venstre arm.
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | forfatter= Michael Budowick, Jan G. Bjålie, Bent Rolstad, [[Kari C. Toverud]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1992
  | artikkel=
  | tittel= Anatomisk atlas
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag= Liber
  | side=
  | isbn= 9788200037705
  | id=
  | språk= Bokmål
  | kommentar=
  | url=
 }}
* {{Kilde bok
  | forfatter= Finn Bojsen-Møller, Poul Dyhre-Poulsen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2000
  | artikkel=
  | tittel= Rörelseapparatens anatomi
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag= Liber
  | side=
  | isbn= 9789147048847
  | id=
  | språk= Svensk
  | kommentar=
  | url=
 }}
* {{Kilde bok
  | forfatter= Manocchia P., Wright R., Purcell M. m.fl.
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2008
  | artikkel=
  | tittel= Anatomi og styrketrening – din personlige treningsguide
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag= Exlibriz
  | side=
  | isbn= 9788281730519
  | id=
  | språk= Bokmål
  | kommentar= Original tittel: ''Anatomy of exercise''
  | url=
 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Muskler]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]