Redigerer Biblioteca Ambrosiana

{{språkvask}}
{{Infoboks bibliotek}}
[[Fil:Milano - Pinacoteca Ambrosiana - 2024-09-20 18-44-45 001.jpg|miniatyr|Det ambrosianske bibliotek]]
[[Fil:Biblioteca_Ambrosiana_2010.jpg|thumb|Inngangen, nært på]]
[[Fil:4314 - Milano - Ambrosiana - Retro - Dettaglio - Foto Giovanni Dall'Orto 14-July-2007.jpg|miniatyr|Inngangsportalen]]
[[Fil:Veduta della Biblioteca Ambrosiana, Milano, di tre quarti.jpg|miniatyr|Bakinngangen]]
[[Fil:AmbrosianIliadPict20and21BattleScenes.jpg|miniatyr|[[Ilias Picta]]/Ilias Ambrosiana, ca 500-tallet]]
[[Fil:FedericoBorromeo.jpg|miniatyr|Grunnleggeren kardinal [[Federico Borromeo den eldre|Federico Borromeo]]]]
'''Det ambrosianske bibliotek''' ([[italiensk]]: ''Biblioteca Ambrosiana'', [[latin]]: ''Bibliotheca Ambrosiana'') er et historisk [[bibliotek]] i [[Milano]] i [[Italia]]. Biblioteket ble grunnlagt av kardinal [[Federico Borromeo]], åpnet i 1609 <ref name="A">[https://runeberg.org/nfaa/0601.html ], Nordisk Familjebok, Biblioteksartikkel, lest 4. april 2010</ref><ref name="D">{{Webbref|url=http://www.ambrosiana.eu/cms/storia_biblioteca-205-205.html |titel=Arkiverade kopian |hämtdatum=2010-04-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100323041027/http://www.ambrosiana.eu/cms/storia_biblioteca-205-205.html |arkivdatum=2010-03-23 }}, Biblioteca Ambrosiana, bibliotekets historie, lest 4. april 2010</ref> kort etter [[det bodleianske bibliotek]], og anses være det første allmene bibliotek på det europeiske kontinent <ref name="B">[http://www.ilgiornale.it/milano/quando_cardinale_battezzo_primo_google/02-12-2009/articolo-id=403584-page=0-comments=1 ] {{Wayback|url=http://www.ilgiornale.it/milano/quando_cardinale_battezzo_primo_google/02-12-2009/articolo-id=403584-page=0-comments=1 |date=20091205042541 }}, Il Giornale.it, Ambrosiana artikkel, lest 4. april 2010</ref><ref name="C">{{webbref |url=http://www.artvalley.org/live/level_news.php?news=349 |titel=Arkiverade kopian |hämtdatum=2010-04-05 |arkivurl=https://archive.today/20130112103724/http://www.artvalley.org/live/level_news.php?news=349 |arkivdatum=2013-01-12 }}, ArtValley, Ilias Picta artikkel, lest 4. april 2010</ref>.

==Bygninger==
Biblioteket ligger ved ''Piazza Pio XI'' nær ''Chiesa di San Sepolcro'' (Den hellige gravs kirke) i det sentrale Milano. Den eldste delen er ''Sala Federiciana'' bygd i 1603 og øvrige er ''Sala della Rosa'', ''Sala Hiemalis'' og ''Sala di Lettura''.

Det ambrosianske bibliotek rommer også ''Pinacoteca Ambrosiana'', bibliotekets [[pinakotek]] (kunstgalleri), som er i samme bygning.

==Historie==
Biblioteket ble grunnlagt i 1602 <ref name="A" /> av [[kardinal]] [[Federico Borromeo den eldre|Federico Borromeo]]. Det skulle våre åpent for forskere og så rikt utstyrt at det skulle kunne tjene som et katolsk bbolberk i [[motreformasjonen]]s tjeneste mot de traktater som ble produsert fra protestantiske trykkerier.

Kardinal Borromeo samlet bøker fra sin bekjentskapskrets og sendte også ut folk i Europa, fremst til [[Frankrike]], [[Grekenland]] og [[Spania]] og till [[Midtøsten]], fremst [[Egypt]] og [[Syria]] <ref name="E">[http://www.newadvent.org/cathen/01393a.htm ], Catholic Encyclopedia, Ambrosiana artikkel, lest 4. april 2010</ref> for å erverve bøker. Ytterligere samlinger ble skjenket av [[Abbediet Bobbio|benediktinerordenens kloster i Bobbio]] i det norlige Italia og fra [[cistercienserordenen]]. Et stort tilskudd kom i år 1608 ved innkjøpet av deler av [[padova|padua]]eren [[Gian Vincenzo Pinelli]]s private samling på ca 700 bind, kjøpt av Borromeos representant ''Fabio Leuco'' under en auksjon.

Den første bygningen Sala Federiciana ble tegnet av arkitekten ''Fabio Mangone'' og skulptøren ''Dionigi Bussola'' <ref name="E" />. I 1603 startet byggingen av det egne bibliotekshuset under ledelse av [[Francesco Maria Richini]] og [[Lelio Buzzi]].

Biblioteket er oppkalt etter en tidligere [[biskop]] av Milano, [[Ambrosius av Milano|Ambrosius]], en [[kirkefader]], [[kirkelærer]] og senere [[helgen]] innen [[den katolske kirke]] <ref name="D" />.

Den [[8. desember]] [[1609]] <ref name="A" /><ref name="B" /><ref name="C" /> ble det biblioteket åpnet for allmenheten.

Borromeo planla fra begynnelsen av å knytte et kollegium av 16 akademikere innen forskjellige spesialiteter til biblioteket som skulle spre konnskap om bibliotekets verker. Manglende økonomi innskrenket imidlertid dette kollegium til noen få medlemmer under navnet ''Doctores bibliothecæ Ambrosianæ'' <ref name="A" />.

I 1611 begynte man på tilbygg til biblioteket.

I 1618 innrettet de kunstgalleriet ''Pinacoteca Ambrosiana'' av Borromeo <ref name="Z" /> med ca 250 malerier. I 1621 ble det også innstiftet et kunstakademi ved biblioteket der kunstneren [[Giovanni Battista Crespi]] ble første forstander <ref name="G">{{Webbref|url=http://www.ambrosiana.eu/cms/storia-188-188.html |titel=Arkiverade kopian |hämtdatum=2010-04-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100413161920/http://www.ambrosiana.eu/cms/storia-188-188.html |arkivdatum=2010-04-13 }}, Biblioteca Ambrosiana, pinakotekets historie, lest 4. april 2010</ref>.

I 1863 besøkte [[Anders Uppström]] biblioteket for å her studere de gotiske ''ambrosianske håndskrifter'' ([[Codex Ambrosiano]]); disse studier førte i 1868 til den posthumt utgitte ''Codices gotici ambrosiani''.

På slutten av 1800-tallet omfattet samlingene ca 160&nbsp;000 bøker og ca 8&nbsp;000 manuskripter.

Under [[Andre Verdenskrig]] ble bygningen skadet av bombinger i 1943 <ref name="G" /> men ble reparert i 1952.

Årene 1990 til 1997 gjennomgikk hele bygningen en omfattende restaurering <ref name="G" />.

Sjefsbibliotekaren, tradisjonelt kalt ''chiamati Dottori'', har alltid vært en mann og gjennom årene har en lang rekke personer hatt denne tittel. Blant disse kan nevnes historikeren [[Giuseppe Ripamonti]], historikeren [[Ludovico Antonio Muratori]], historikeren [[Giuseppe Antonio Sassi]], kardinal [[Angelo Mai]] og Achille Ratti som senere ble pave [[Pius XI]] <ref name="D" />.

I september 2007 tiltrådte sjefsbibliotekaren biskop ''Franco Buzzi''.

==Samlingen==
===Biblioteket===
Bibliotekets samling omfatter i dag nesten 1 million bind med ca 900&nbsp;000 bøker, 3&nbsp;000 [[inkunabel]]er, 12&nbsp;000 håndskrifter og 35&nbsp;000 manuskript <ref name="X">{{webbref |url=http://www.ambrosiana.eu/cms/catalogo-251-251.html |titel=Arkiverade kopian |hämtdatum=2010-04-05 |arkivurl=https://archive.today/20130429152121/http://www.ambrosiana.eu/cms/catalogo-251-251.html |arkivdatum=2013-04-29 }}, Biblioteca Ambrosiana, bibliotekskatalog, lest 4. april 2010</ref>.

I samlingene finnes en rekke historiske originaleksemplarer, deriblant kan nevnes:

* [[Antiphonarium Benchorense]] fra 500-tallet, klosterskrifter fra Irland
* [[Bobbio Orosius]], fra 400-tallet, skrevet av [[Paulus Orosius]]
* [[Canone Muratoriano]] fra 400-tallet, eldste bevarte [[Bibelkanon]]
* [[Codex Ambrosiano]], fra 600-tallet, samlede bibelskrifter
* Hele 1119 blad av [[Codex Atlanticus]] fra 1480-tallet, en samling av [[Leonardo da Vinci]]s tegninger, skjenket av [[Galeazzo Arconati]] i 1637
* [[De Divina Proportione]] fra 1497, skrevet av [[Luca Pacioli]], med tegninger av Leonardo de Vinci
* [[De Prospectiva Pigendi]], fra 1480-tallet, skrevet av [[Piero della Francesca]]
* 51 fragmenter med 58 miniaturer fra [[Ilias Picta]], fra 500-tallet, en illustrert [[Iliaden|Iliade]]<nowiki/>ve<nowiki></nowiki>rsjon
* [[Gian Vincenzo Pinelli#Pinelliska handskriftsamlingen|Den pinelliske håndskriftsamling]], antikke manuskripter og bøker
* [[Peshitta]], en syriansk bibel fra 1500-tallet
* Autografer av [[Petrarca]], [[Giovanni Boccaccio]], [[Ludovico Ariosto]], [[Galileo Galilei]], [[Giuseppe Parini]], [[Alessandro Manzoni]] og den milanesiske dikter og sosialkritiker [[Carlo Porta]]

===Pinakoteket===
Pinakotekets samlinger omfatter idag ca 12&nbsp;000 bilder och teckningar <ref name="Y">{{Webbref|url=http://www.italnet.nd.edu/ambrosiana/eng/index.html |titel=Arkiverade kopian |hämtdatum=2010-04-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100410204944/http://www.italnet.nd.edu/ambrosiana/eng/index.html |arkivdatum=2010-04-10 }}, University of Notre Dame, Biblioteca Ambrosianas katalog, lest 4. april 2010</ref> deriblant er arbeider av:

[[Federico Barocci]], [[Sandro Botticelli]], [[Caravaggio]], [[Leonardo da Vinci]], [[Albrecht Dürer]], [[Bernardino Luini]], [[Tizian]] og [[Rafael (kunstner)|Rafael]] <ref name="A" /><ref name="Z">[http://www.ambrosiana.eu/cms/pinacoteca-241.html ] {{Wayback|url=http://www.ambrosiana.eu/cms/pinacoteca-241.html |date=20181021190732 }}, Biblioteca Ambrosiana, Pinakotekets katalog, lest 4. april 2010</ref>.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Pamela M. Jones: ''Federico Borromeo and the Ambrosiana. Art patronage and reform in seventeenth-century Milan.'' Cambridge University Press, Cambridge 1993, ISBN 0-521-42051-2.
* Chiara Continisio, Maria Luisa Frosio, Elena Riva. (Hrsg.): ''La biblioteca delle meraviglie. 400 anni di Ambrosiana.'' De Agostini, Novara 2010, ISBN 978-88-511-1508-1.
*{{Literatur |Autor=Marie Lezowski |Titel=L'abrégé du monde. Une histoire sociale de la bibliothèque Ambrosienne (v. 1590–1660) |Hrsg= |Sammelwerk= |Band= |Nummer= |Auflage= |Verlag=Classiques Garnier |Ort=Paris |Datum=2015 |Sprache=fr |Reihe=Bibliothèque d'histoire de la Renaissance |BandReihe=9 |Seiten= |ISBN=978-2-8124-5076-1}}

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Ambrosiana (Milan)}}
* [https://ambrosiana.it/ Biblioteca Ambrosiana – bibliotekets nettsted]
* [https://web.archive.org/web/20100322222708/http://www.ambrosiana.eu/cms/pincatpinacoteca.html Kart over pinakoteket]
* [http://www.archive.org/details/cataloguscodicu00martgoog ''Catalogus codicum graecorum Bibliothecae Ambrosianae''] (Mediolani 1906) Tomus I
* [http://www.archive.org/details/cataloguscodicu04bassgoog ''Catalogus codicum graecorum Bibliothecae Ambrosianae''] (Mediolani 1906) Tomus II

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Milano]]
[[Kategori:Biblioteker i Italia]]
[[Kategori:Etableringer i 1609]]
[[Kategori:Byggverk i Milano]]