Redigerer Białystok

{{Infoboks geografi
| navn = Białystok
| land = Polen
| voivodskap = [[Podlasie voivodskap]]
| ordfører = Ryszard Tur
| areal = 102.13
| befolkning = 295223 
| befolkningsår = 2014<ref>[http://stat.gov.pl/obszary-tematyczne/ludnosc/ludnosc/powierzchnia-i-ludnosc-w-przekroju-terytorialnym-w-2014-r-,7,11.html Główny Urząd Statystyczny, dane za rok 2014, stan na 01.01.2014]</ref><ref>Główny Urząd Statystyczny. Baza Demografia. Stan i struktura ludności, dane na dzień 31.03.2014 [http://demografia.stat.gov.pl/bazademografia/Tables.aspx] {{Wayback|url=http://demografia.stat.gov.pl/bazademografia/Tables.aspx |date=20181226014634 }}</ref>
| grunnlagt = [[14. århundre]]
| url = www.um.bialystok.pl/
| breddegrad = 53.333333
| lengdegrad = 23.166667
}}
'''Białystok''' ({{IPAudio|Pl-Białystok.ogg|2=[{{IPA|bȋaːˈwɨstɔk}}]}}) er den største byen i det nordøstre [[Polen]], og er hovedstad i [[Podlasie voivodskap]]. Den er en [[powiat|distriktsnivåby]], og ligger nær grensen til [[Belarus]] (tidlig kalt Hviterussland). Det er den historiske hovedstad i [[Podlasie|Podlasie-regionen]] og har en befolkning på 295&nbsp;223 ([[2014]]). Byens historie daterer seg tilbake til [[1300-tallet]]. Byen har tradisjonelt vært sett på som et av de ledende sentrene for akademisk, kulturell og kunstnerisk utvikling i Podlasie, samt det økonomiske sentrum i det nordøstlige Polen. 

== Etymologi ==
Direkte oversatt til norsk betyr Białystok «hvite skråninger» eller (fra gammelpolsk) «ren strøm». Byen er kjent på [[belarusisk]] som Беласток ([[translitterasjon|translittereres som]]: ''Biełastok''), på [[ukrainsk]] som Білосток ([[translitterasjon|translittereres som]]: ''Bilostok''), på [[jiddisch]] som ביאַליסטאָק ([[translitterasjon|translittereres som]]: ''Byalistok ''eller'' Bjalistok''), på [[russisk]] som Белосток ([[translitterasjon|translittereres som]]: ''Belostok'') og på [[litauisk]] heter byen er Balstogė.

== Historie ==

=== 1400–1699 ===

Byen ble for første gang nevnt i skriftlige kilder fra [[1437]], da landområdet rundt elva Biala ble gitt til Raczko Tabutowicz av kong [[Kasimir IV av Polen|Kasimir IV]] av Polen. I [[1547]] gikk byen til familien Wiesiołowski, som fikk bygget en borg og en kirke i byen. Byen var da en del av [[Storhertugdømmet Litauen]]. Fra [[1569]] var Białystok en del av kronen til kongeriket Polen. I [[1645]] døde Krzysztof Wiesiołowski, den siste i familien, og Białystok kom inn under [[Det polsk-litauiske samveldet]]s eiendom. I [[1661]] ble byen gitt til [[Stefan Czarniecki]] som lønn for hjelpen han ga under seieren over svenskene. Fire år senere kom byen inn under [[Branicki-familien]] som medgift for datteren Aleksandra.<ref>{{Cite book| title=Hetmani Rzeczypospolitej Obojga Narodów | publisher=Bellona | author=Kądziela, Lukasz; Nagielski, Mirosław  | location=Warszawa | isbn=8311082758}} {{Språkikon|pl}}</ref><ref>{{Cite book| title=Stefan Czarniecki : żołnierz, obywatel, polityk | publisher=Kieleckie Towarzystwo Naukowe | author=Kowalski,Waldemar | year=1999 | location=Kielce | isbn=8386006285}} {{Språkikon|pl}}</ref>

=== 1700-tallet og 1800-tallet ===
I andre halvdel av [[1700-tallet]] ble sjefskommandør og [[Hetman]] [[Jan Klemens Branicki]] arvingen til Białystok-området.<ref name="bialystok.polska.pl">{{Cite web |url=http://bialystok.polska.pl/miastodawniej/article,Do_rozbiorow,id,323459.htm |title=Miasta w Dokumencie Archiwalnym |accessdate=2011-04-05 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101026041300/http://bialystok.polska.pl/miastodawniej/article%2CDo_rozbiorow%2Cid%2C323459.htm |archivedate=2010-10-26 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-04-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101026041300/http://bialystok.polska.pl/miastodawniej/article%2CDo_rozbiorow%2Cid%2C323459.htm |arkivdato=2010-10-26 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://bialystok.polska.pl/miastodawniej/article,Do_rozbiorow,id,323459.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-14 |arkiv-dato=2010-10-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101026041300/http://bialystok.polska.pl/miastodawniej/article,Do_rozbiorow,id,323459.htm |url-status=yes }}</ref> Det var han som omgjorde byen til en flott adelsby. Flere kunstnere og vitskapsmenn kom til Białystok for å utnytte de gode mulighetene som Branicki hadde gitt dem. Białystok fikk bystatus i [[1749]]. I andre halvdel av 1700-tallet var det en stor økning i den jødiske befolkningen i Białystok. Da byen rundt [[1750]] var bebodd i 70 % av polakker og 25 % av jødene, og også i 5 % av andre, utgjorde rundt [[1800]], jøder 45 % av byens befolkning, og polakker rundt 55 %. På 1800-tallet oversteg antallet jøder i Białystok antallet polakker.
[[File:Białystok, Pałac Branickich - panorama nocą.jpg|center|thumb|600px|Branicki-palasset]]
Etter [[delingene av Polen|den tredje delingen av Polen]] av [[Det polsk-litauiske samveldet]] i [[1795]] hørte byen først til under [[Kongedømmet Preussen]], og ble en del av [[Russland]] etter [[Tilsit-traktaten]] i [[1807]]. På [[1800-tallet]] var byen et stort senter for [[tekstil]]industrien. På grunn av den industrielle utviklingen økte folketallet fra 13&nbsp;787 innbyggere i [[1857]], til 56&nbsp;629 i [[1889]] og 65&nbsp;781 i [[1901]]. I denne perioden var mesteparten av innbyggerne jødiske. Den nest største etniske gruppen i Białystok, etter jødene, var polakker.

=== 1900-tallet ===
[[File:Białystok.jpg|thumb|right|300px|Białystok]]
Under [[den første verdenskrig]] begynte bombingen av byen 20. april [[1915]]. 13. august samme år kom det tyske soldater til Białystok. Byen ble en del av okkupasjonsområdet [[Ober Ost]]. I mars [[1918]] ble byen en erklært del av [[Den belarusiske folkerepublikken]], og juli [[1918]] en del av [[Den litauiske provinsen]] og hovedstad i [[Sør-Litauen]]. [[19. februar]] [[1919]] kom byen tilbake under [[Polen]]. I 1920 ble byen en kort stund okkupert av sovjetiske styrker under [[den polsk-sovjetiske krigen]] og var da hovedkvarteret for [[den polske revolusjonskomiteen]] under ledelse av [[Julian Marchlewski]], som prøvde å opprette [[Den polsk-sovjetiske sosialistrepublikken]].

I perioden [[1920]]&ndash;[[1939]] ble byen igjen en del av det selvstendige Polen. I [[1931]] hadde Białystok 91 335 innbyggere, hvorav 51% var polakker, 44% jøder og de resterende 5% (belarusere, russere, tyskere, tatarer, litauere, etc.). I 1939, før krigen brøt ut, hadde Białystok 107 063 innbyggere, hvorav 53 % var polakker, 43 % jøder og 4 % andre.  På 1920-tallet, etter mer enn 100 år, oversteg antallet polakker igjen antallet jøder i Białystok.

I september [[1939]] ble Białystok okkupert av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]], men ble en del av Sovjetunionen gjennom den hemmelige [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] og annektert inn i [[Belarusiske SSR]]. [[Biełastok vobłasć]] med senter i Bialystok ble opprettet i 1939.

Den [[27. juni]] [[1941]] ble Białystok erobret av tyske styrker da de invaderte [[Sovjetunionen]]. De forfulgte og utryddet den ikke-tyske befolkningen. 56&nbsp;000 jøder ble stengt inne i en [[getto]] som ble utryddet i løpet av august 1943. Om morgenen 27. juni [[1941]] fikk tropper fra Ordenspolitibataljon 309<ref>Goldhagen, Daniel J. ''Hitler's Willing Executioners: Ordinary Germans and the Holocaust'' New York, NY: Vintage Books, 1997</ref> ordre om å omringe byplassen ved Den store synagogen (den største tresynagogen i Øst-Europa), og tvinge innbyggerne fra hjemmene sine og ut på gatene. Rundt 800 menn, kvinner og barn ble låst inne i synagogen som deretter ble satt i brann. Alle omkom i brannen. Om lag {{formatnum:3000}} jøder mistet livet i løpet av den dagen.<ref>[https://web.archive.org/web/20030815103937/http://sg.geocities.com/raiha_evelyn/holocaust.html The Importance of World Peace: The Holocaust]</ref>

I juli 1944 ble Białystok frigjort av [[Den røde armé|sovjetiske styrker]], som en del av [[Operasjon Bagration]]. Byen ble 20. september 1944 overgitt fra [[Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk|Den belarusiske SSR]] til [[Folkerepublikken Polen]].

== Demografi ==
Etter andre verdenskrig ble byen etnisk homogen. I dag utgjør polakker 97 % av innbyggerne i Białystok, 2 % er belarusere og 1 % resten.

== Universitet ==
I 1997 fikk byen eget universitet, [[Universitetet i Białystok]]. Omkring 300 norske statsborgere studerte medisin der i 2012.

== Natur ==
[[Białowieska|Białowieska nasjonalpark]], som ble oppført på [[Verdensarven i Europa#Polen|UNESCOs Verdensarvsliste]] i 1979 etter [[Verdensarven#Kriterier|kriterium VII]]<ref name="unesco" />, [[Augustów]], [[Knyszyń]] og [[Puszcza Kurpiowska]] har en unik rikdom av flora og fauna. Vegetasjonen er rik og variert, noe som bidrar til diversiteten i dyrelivet som blant annet omfatter [[elg]], [[ulv]], [[ekte gauper|gauper]] og 800 [[Visent]]er i Białowieska- og Knyszyń-skogene.

== Sport ==

* [[Jagiellonia Białystok]], polsk fotballklubb

== Kjente personer fra Białystok ==
{{Utdypende artikkel|Liste over kjente personer fra Białystok}}
* [[Ryszard Kaczorowski]], Polens siste eksilpresident (1919–2010)
* [[Ludwik Lejzer Zamenhof]], skaperen av planspråket [[esperanto]] (1859–1917)
* [[Izabella Scorupco]], polskfødt svensk skuespillerinne, modell og sangerinne (1970– )
* [[Max Weber (kunstner)|Max Weber]], amerikansk maler (1881–1961)

== Vennskapsbyer == 
* {{Flagg|Polen}} [[Częstochowa]]<ref name="vennskapsbyer">[http://en.um.bialystok.pl/269-foreign-cooperation/lang/en-GB/default.aspx Białystoks vennskapsbyer (engelsk)] {{Wayback|url=http://en.um.bialystok.pl/269-foreign-cooperation/lang/en-GB/default.aspx |date=20150711232604 }} Besøkt 20. juli 2015</ref>
* {{Flagg|Nederland}} [[Eindhoven]]<ref name="vennskapsbyer" />
* {{Flagg|Russland}} [[Kaliningrad]]<ref name="vennskapsbyer" />
* {{Flagg|Litauen}} [[Kaunas]]<ref name="vennskapsbyer" />
* {{Flagg|Latvia}} [[Jelgava]]<ref name="vennskapsbyer" />
* {{Flagg|Belarus}} [[Hrodna]]<ref name="vennskapsbyer" />
* {{Flagg|USA}} [[Milwaukee]]<ref name="vennskapsbyer" />
* {{Flagg|Frankrike}} [[Dijon]]<ref name="vennskapsbyer" />

== Bildegalleri==
<gallery widths="115px" perrow="6">
Fil:Branicki Palace in Białystok.jpg|Branicki-palasset i Białystok
File:Ogrody Branickich pawilon włoski 2.JPG|
Fil:150913 Lubomirski Palace in Białystok - 03.jpg|Lubomirski slott
Fil:Białystok, zespół pałacowy Hasbacha, XIX-XX, 0001.jpg|Hasbach slott
Fil:Bialystok PKPdworzec fc02.jpg|
Fil:20210518 184503 May 2021 in Białystok.jpg|Fasaden på Opera Podlaska, som har adressen ul. Odeska 1, Białystok
Fil:Tysiąclecia 10 Białystok 1.jpg|
Fil:Waszyngtona 36 Białystok 3.jpg|
Fil:Kurier Poranny.jpg|
Fil:Yuniversal Poldlaski Białystok (Legionowa) 1.jpg|
Fil:Minor basilica in Bialystok 1.jpg|Domkirken i det romersk-katolske bispedømmet Białystok
Fil:Podlaskie - Białystok - Białystok - Antoniuk Fabryczny 13 - Cerkiew św. Ducha - ENE - Widok - v-W.jpg|
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="unesco">[[UNESCO]]: [http://whc.unesco.org/en/list/33 Białowieska på UNESCOs verdensarvliste] {{Språkikon|en}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}} {{Språkikon|polsk|polsk}} {{Språkikon|engelsk|engelsk}}

{{PL-byer}}
{{Autoritetsdata}}

{{DEFAULTSORT:Bialystok}}
[[Kategori:Voivodskapshovedsteder i Polen]]
[[Kategori:Białystok| ]]