Redigerer Bhutan

{{Koord|27|27|34|N|90|28|21|E|type:country_region:BT|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Druk Yul<br />'''{{Unicode|འབྲུག་ཡུལ}}
| norsknavn = Kongeriket Bhutan
| flagg = Flag of Bhutan.svg
| våpen = Emblem of Bhutan.svg
| våpenstørrelse = 80px
| motto = Stor nasjonal lykke
| antallspråk = 1
| språk = [[Dzongkha]]
| hovedstad = [[Thimpu]]
| innbyggernavn = Bhutaner, bhutansk
| styreform = delvis [[konstitusjonelt monarki]]
| leder1t = [[Liste over Bhutans konger|Konge]]
| leder1p = [[Jigme Khesar Namgyel Wangchuck|Jigme K. N. Wangchuck]]
| leder2t = [[Liste over Bhutans statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Lotay Tshering]]
| arealrang = 128
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsrang = 139
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| valuta = [[Bhutansk ngultrum]]
| valutakode = BTN
| tidssone = +6
| nasjonaldag = [[17. desember]]
| nasjonalsang = [[Druk tsendhen|«Druk tsendhen»]]
| ISO 3166 = BT
| toppnivådomene = [[.bt]]
| plassering = Bhutan
| kart = Bt-map-no.png
}}

'''Bhutan''',{{efn|[[dzongkha]]: {{Unicode|འབྲུག་ཡུལ}}, [[Wylietranslitterasjon|wylie]]: ''druk yul''; [[tibetansk pinyin]]: ''Zhugyü''; [[nepalsk]]: भूटान}} offisielt '''Kongeriket Bhutan''', er et [[monarki|kongedømme]] og en [[innlandsstat]] i [[Himalaya]] i [[Sør-Asia]], lukket inne mellom [[India]] i øst, sør og vest og [[Folkerepublikken Kina]] i nord. Landet er til en viss grad økonomisk og politisk avhengig av India. Inntil [[1961]] var landet lukket for tilreisende, og fremdeles er turismen kontrollert. Landet er det eneste hvor [[mahayana]]buddhisme er statsreligion, og myndighetene legger stor vekt på å stimulere tradisjoner, slik som bruk av nasjonal klesdrakt.

Det nasjonale navnet {{Unicode|འབྲུག་ཡུལ}} ('''Druk Yul''') betyr ''Tordensdrakens rike''. Leddet ''Druk'' brukes i mange sammensetninger: kongens «tittel» ''Druk Gyalpo'', flyselskapet [[Druk Air]] og internettselskapet [[#Massemedia|DrukNet]].

== Naturgeografi ==

[[Fil:Bhutan topo en.jpg|thumb|left|Topografisk kart over Bhutan.]]
Bhutan er et fjelland i sørskråningen av [[Himalaya]]. Den overveiende delen av landet er et alpint platå som går fra ca. 4&nbsp;000 moh. og høyere. Landets høyeste fjell er [[Kula Kangri]] (7&nbsp;554 moh.) og [[Gangker Punsum]] (7&nbsp;570 moh.).

=== Klima ===

Nordøstlige vinder opp til [[kuling]] styrke som drønner ned gjennom fjellpassene skal være opphav til navnet ''Druk Yul'', Tordendrakens rike.

Landet har tre distinkte klimasoner:
* De høye Himalaya-nære nordlige (særlig nordvestlige) delene av landet har et arktisk klima, med julitemperatur opp til 5&nbsp;°C, og lite nedbør.
* En temperert sone, hvor blant annet hovedstaden [[Thimpu]] ligger, med høyder mellom 2&nbsp;000 og 4&nbsp;000 moh. Varm sommer, nattefrost om vinteren. [[Monsun]]regn, 600–1400&nbsp;mm nedbør årlig. Temperaturer mellom 15&nbsp;°C og 26&nbsp;°C i juni-september; fra −4&nbsp;°C opp til 16&nbsp;°C i januar. 
* En tropisk sone i lavland og skråninger opp til 2&nbsp;000 moh. lengst sør i landet, ca. 50&nbsp;km bred. Lang, varm og våt sommer, kort og tørr vinter. Sommermonsun og inntil 2&nbsp;500&nbsp;mm nedbør årlig. Angivelig nedbørsrekord ca. 7 800&nbsp;mm. Temperaturer mellom 15&nbsp;°C og 30&nbsp;°C året rundt, noen ganger opp mot 40&nbsp;°C om sommeren.

[[Fil:Glacial lakes, Bhutan.jpg|thumb|left|Isbresjøer i Bhutan{{Byline|NASA}}]]

=== Vann ===

I dalene som går fra nord til sør i landet, renner flere elver som har sitt utløp i [[Brahmaputra]] i India, den mektige elva som til slutt munner ut i [[Bengalbukta]]. [[Vannkraft]] regnes som Bhutans største naturressurs, og man regner med at krafteksport etterhvert vil gi landet et etterlengtet overskudd i utenrikshandelen.<ref>[http://www.hydrosphere.com/projects/environmental_quality/bhutan.htm Kart over vannkraftanlegg] {{Wayback|url=http://www.hydrosphere.com/projects/environmental_quality/bhutan.htm |date=20050507201218 }} fra hydrosphere.com</ref><ref>[http://www.bloomberg.com/news/articles/2015-03-23/bhutan-wants-a-kickstarter-deal-from-wall-street-to-protect-its-massive-water-supply Bhutan Wants a Kickstarter Deal From Wall Street to Protect Its Massive Water Supply]; Bloomberg Business; 23. mars 2015</ref>

Breene i de alpine nordområdene er en viktig kilde for vannforsyningen i Bhutan, og er årsak til sesongvariasjonen i vannføring og vannkraftproduksjonen.<ref>[http://www.raonline.ch/pages/bt/visin/bt_map02e.html Kart over breer og bresjøer] fra RAO Online</ref> Breene er også en potensiell miljøkatastrofe, idet global oppvarmning - kombinert med monsunregnet - kan føre til enorme vannmengder, flom, store ødeleggelser og tap av menneskeliv langs Brahmaputras folkerike elvesletter.

Bhutan har fem vassdrag:
* '''Nyera Ama Chhu''' er en liten elv lengst øst, uten vesentlige sideelver.
* '''Drangme Chhu''' er den østligste av de store vassdragene, med sideelvene '''Kuri Chhu''' og '''Kulong Chu'''. Flere av sideelvene har sitt opphav nord og nordvest for Bhutan. Den møter de store elvene '''Mangde Chhu''' (i [[Trongsa]]dalen) og '''Bumthang Chhu''' i lavlandet nær den indiske grensen. Disse tre elvene dekker mer enn halve landet. Den samlede elven kalles '''Manas Chhu''' på sin vei inn i India. 
* '''Puna Tsang Chhu''' – også kalt ''Sankosh'' – har sitt utspring fra bre-elvene '''Mo Chhu''' og '''Pho Chhu''' i [[Gasa]] i det nordvestre Bhutan, og er 320&nbsp;km lang. 
* '''Wang Chhu'''s kilder er i Tibet, og sideelvene går gjennom de sentrale vestlige dalførene '''Ha Chhu''' i [[Haa]]dalen, '''Pa Chhu''' forbi [[Paro]] og '''Thim Chhu''' forbi [[Thimpu]]. Wang Chhu er den tidligst regulerte og mest omfattende regulerte av elvene.
* '''Amo Chhu''' – eller ''Torsa Chhu'' lenger sør – er det minste av vassdragene. Fra kilder i Tibet renner den gjennom [[Chumbi]]dalen vest i landet, forbi [[Phuentsholing]].
Navneleddet ''Chhu'' betyr elv.
[[Fil:GangkharPuensum3.jpg|thumb|right|[[Gangkhar Puensum]]]]

=== Planteliv ===

Bhutan har stor artsrikdom, og mange arter som er særegne for landet. I alt er 5&nbsp;000 ulike plantearter registrert.<ref>Om en norsk/internasjonal botanisk forskningsreise til Bhutan, se {{kilde www |url=http://www.uib.no/bot/qeprg/bhutan.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2005-09-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051025074202/http://www.uib.no/bot/qeprg/bhutan.htm |arkivdato=2005-10-25 }}</ref> Det er et mål for myndighetene å bevare 60 % av landet skogkledt. En skogkartlegging i 2005 dokumenterte at skogdekningen i dag er 64 %. 26 % av landet er vernet som [[nasjonalparker i Bhutan|nasjonalparker]] og andre vernekategorier.<ref>[http://www.raonline.ch/pages/bt/visin/bt_map02b.html kart over verneområder]</ref>

300 ulike medisinplanter er kjent, og tibetanerne kaller landet ''Lho Jong Men Jong'', «det sydlige landet med legeurter». Bhutan har et unikt genetisk materiale for den som arbeider med plantekultur. Bortimot 170 plantearter er innført til Europa, blant annet ville slektninger av kulturplanter som [[jordbær]], [[kirsebær]] og [[Epleslekten|epler]]. Bhutan har 50 arter [[rhododendron]], flere enn noe annet land, og ca. 600 ulike [[orkide]]arter.

* Det tropiske lavlandet har fuktig monsunskog med [[hamp]], saltre, skruepalmer, [[bambus|kjempebambus]] og [[banan]]trær. Hamp brukes tradisjonelt som grisefor, i tillegg til som tau og i tekstiler. 
* I den tempererte sonen vokser blant annet [[Granslekten|gran]], skarntyde, sypresser, [[tårefuru]] og [[einer]].
* I den alpine sonen vokser rhododendron, gress og urter.

Stor valmuesøster (''[[Meconopsis grandis]]'') er Bhutans nasjonalblomst.<ref>{{Kilde www |url=http://www.windhorsetours.com/bhutan/national_symbols.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080214003826/http://www.windhorsetours.com/bhutan/national_symbols.php |arkivdato=2008-02-14 |url-status=død }}</ref> Bhutans nasjonaltre er [[tåresypress]] som utnyttes både som tømmer og til røkelse og massasjeolje.

=== Dyreliv ===

[[Fil:RedPanda.jpg|thumb|[[Rødpanda]]]]
I Bhutan er det registrert 165 pattedyrarter. Noen av artene er særegne for landet og regionen, slik som «nasjonaldyret» [[takin]]. Takin ser ut som en krysning mellom en gnu og en moskushjort. Takin lever i de alpine områdene nordvest og nordøst i landet. [[Kragebjørn]] og [[rødpanda]] er karakterarter, sammen med [[Sambarhjort|sambar]], landets største hjortedyr og [[indiamuntjak]], kjent som «den bjeffende hjorten».{{Tr}} Andre karakteristiske dyrearter er [[rhesusape]]r, langurer, spesielt ''Golden Langur'' (''Trachypithecus geei''), som bare lever i Bhutan og i tilsvarende biotoper sør for den indiske grensen. Den gyldne languren særpreges – ikke uventet – av dens gyldne pels, og den lever i skogområdene i det sydlig-sentrale Bhutan, mellom elvene Puna Tsang Chhu og Manas-elvene.

[[Asiatisk elefant|Elefanter]] og [[tiger|tigre]] finnes flere steder, men særlig i [[Nasjonalparker i Bhutan|Royal Manas National Park]]. [[Snøleopard]]en lever i høytliggende områder, men følger etter sitt favorittbyttedyr [[blåsau]] til lavereliggende områder om vinteren.

=== Fugler ===

Til nå er 675 fuglearter registrert i Bhutan. Blant de mest kjente er [[svarthalstrane]] (''Grus nigricollis''), en trekkfugl som spiller en betydelig rolle i bhutansk folklore; [[keiserhegre]] (''Ardea insignis''), som omtales som en av verdens femti mest sjeldne fugler; og [[båndhavørn]] (''Haliaeetus leucoryphus'').

== Demografi ==

{{Utdypende|Folk og språk i Bhutan}}
[[Dzongkha]] er offisielt språk i Bhutan. Det har sin base i folkegruppen '''Ngalop''' som utgjør om lag 50 % av innbyggerne i landet, og hører til i Vest- og Sentral-Bhutan. Dzongkha skal brukes i all offentlig embedsutøvelse, men i mange sammenhenger har engelsk tatt over. '''Shapchopka''' snakkes av om lag 15 %, særlig i Øst-Bhutan. Språket er forståelig vis-à-vis Dzongkha.

[[Nepalsk]] snakkes av en stor minoritet på 35-40 % [[Nepalere i Bhutan|nepalere i det sørlige Bhutan]].

[[Tibetansk buddhisme]] er hovedreligionen i Bhutan. Det finnes to buddhistiske skoler som historisk er sterkt knyttet til Bhutan: [[Nyingma|Nyingma-tradisjonen]] som ble grunnlagt av Pema Lingpa i det 15. århundre, og [[Drukpa-Kagyu|Drukpa-Kagyu-tradisjonen]]. Det finnes også noen tilhengere av [[Gelug]]- og [[Kagyu|Karma-Kagyu-tradisjonen]] i Bhutan.

== Historie ==

[[Fil:TrongsaDzong.jpg|thumb|[[Trongsa]] [[dzong]] bygget i 1655{{Byline|William L. Devanney}}]]
[[Fil:Inside Trongsa dzong.jpg|thumb|fra innsiden av [[Trongsa]] [[dzong]]]]
:''Utdypende artikkel: [[Bhutans historie]]''
Bhutan ble etablert som statsdannelse i første halvdel av [[1600-tallet]], av den tibetanske lamaen og prinsen [[shabdrung]] [[Ngawang Namgyal]] (død 1651). Med ham ble det også etablert en [[teokrati]]sk tradisjon, hvor tibetansk buddhisme har avgjørende innflytelse på statsskikken. Fra 1705 til 1907 ble landet styrt av to sideordnede parter; ''erkebiskopen'' [[Je Khenpo]] og ''stattholderen'' [[Druk Desi]].

I perioden 1772-1865 var det flere trefninger mellom Bhutan og britiske kolonistyrker fra India. Ved en fredsslutning i [[1865]] måtte Bhutan avstå landområder til India, men fikk til gjengjeld en årlig erstatning. I tiårene som fulgte var det stadige borgerkrigstilstander i Bhutan, mellom den pro-britiske [[penlop]] i [[Trongsa]], [[Liste over Bhutans konger|Ugyen Wangchuck]] og hans rival, den pro-tibetanske penlop av [[Paro]]. Ugyen fikk kontroll over landet og hjalp siden, i [[1904]], de britiske kolonimaktene til å inngå en avtale med myndighetene i Tibet. Ugyen ble adlet for dette, og lyktes i [[1907]] i å bli innsatt som Bhutans første konge.

Gjennom [[1900-tallet]] har det vært flere grep i retning av en «normalisering» av Bhutans statsskikk og samfunnsliv. Ved Indias uavhengighet i 1947 begynte Bhutans prosess med å etablere normale utenrikspolitiske relasjoner til omverdenen, en prosess som kulminerte med at landet ble medlem av [[FN]] i [[1971]]. Tidlig i 2005 ble det presentert en ny grunnlov som gjorde landet mer likt et demokratisk, konstitusjonelt monarki. De første parlamentariske valgene fant sted i desember 2007 og mars 2008.

== Politikk og administrasjon ==

{{Utdypende|Bhutans politiske system}}
[[Fil:Bhutan-divisions-numbered.png|thumb|Bhutan har 20 administrative enheter på fylkesnivå, kalt ''[[dzongkhag]]''. Hvert fylke administreres av en ''dzongda''. Hvert fylke er videre inndelt i [[gewog]]; det er i alt 201 gewog i landet.<br />
<br />
1. [[Bumthang]] <br />
2. [[Chukha]] (tidligere ''Chhukha'')<br />
3. [[Dagana]]<br />
4. [[Gasa]]<br />
5. [[Haa]]<br />
6. [[Lhuntse]] (tidligere ''Lhuntshi'')<br />
7. [[Mongar]]<br />
8. [[Paro]]<br />
9. [[Pemagatshel]] (tidligere ''Pemagatsel'')<br />
10. [[Punakha]]<br />
11. [[Samdrup Jongkhar]]<br />
12. [[Samtse]] (tidligere ''Samchi'')<br />
13. [[Sarpang]]<br />
14. [[Thimpu]]<br />
15. [[Trashigang]] (tidligere ''Tashigang'')<br />
16. [[Trashiyangtse]]<br />
17. [[Trongsa]] (tidligere ''Tongsa'')<br />
18. [[Tsirang]] (tidligere ''Chirang'')<br />
19. [[Wangdue Phodrang]] (tidligere ''Wangdi Phodrang'')<br />
20. [[Zhemgang]] (tidligere ''Shemgang'')]]

Bhutans politiske system har de siste førti årene vært i langsom utvikling, og forslaget til landets første grunnlov som ble lagt frem i mars 2005 var et vesentlig steg i retning av et konstitusjonelt monarki etter vestlig modell. [[Valget i Bhutan 2008|Landets første frie valg]] mellom politiske partier ble gjennomført [[24. mars]] [[2008]]. Den nykonstituerte nasjonalforsamlingen vil fra 2008 bestå av 25 medlemmer av «overhuset» og 47 medlemmer av «underhuset». Partirepresentantene vil sitte i underhuset.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===

Bhutans utenrikspolitikk er i hovedsak basert på en bilateral avtale med India. I den opprinnelige avtalen fra 1949 het det i §2 at:
{{Sitat|The Government of India undertakes to exercise no interference in the internal administration of Bhutan. On its part the Government of Bhutan agrees to be guided by the advice of the Government of India in regard to its external relations.|<ref>http://mea.gov.in/treatiesagreement/1949/chap26.htm Treaty of 1949</ref>}}
Avtalen gjennomgikk i 2006-07 en vesentlig revisjon som forsterket og understreket Bhutans status som uavhengig, gjennom de nye formuleringene «Reaffirming their respect for each other's independence, sovereignty and territorial integrity». 
Den nye avtalen ble underskrevet 8. februar 2007 og sier at: {{Sitat|In keeping with the abiding ties of close friendship and cooperation between Bhutan and India, the Government of the Kingdom of Bhutan and the Government of the Republic of India shall cooperate closely with each other on issues relating to their national interests. Neither government shall allow the use of its territory for activities harmful to the national security and interest of the other.|<ref>{{PDFlink|[http://www.mea.gov.in/pressrelease/2007/03/treaty.pdf Indo-Bhutan Friendship Treaty]|30.6&nbsp;[[Kibibyte|KiB]]<!-- application/pdf, 31383 bytes -->}}</ref>}}

Landets militære styrker består av ''Hæren'', ''Den kongelige livgarden'' og ''Politiet''. Hæren ble etablert i 1950 og omfatter en stående styrke på ca. 6 000 soldater, for det meste lett [[infanteri]]. Hæren utfører grensekontroller, sikkerhetskontroller ved [[Paro flyplass]], og enkelte støtteoppdrag for politiet. Styrkene får sin militære utdannelse av instruktører fra den indiske hæren, på IMTRAT-basen. Offiserene er normalt utdannet i India. Hæren er en av få karriereveier i Bhutan som gir rett til pensjon. Pensjonene kommer fra inntektene av destillerier og bryggerier som drives av hæren.

Livgarden er en elitestyrke på ca. 1 000 mann, direkte underlagt kongen.

Bhutan har ingen formelle relasjoner til nabolandet i nord, [[Kina]]. Grensekrenkelser fra kinesisk side har ført til en anstrengt klima mellom de to landene.

Bhutan har vært medlem av FN siden 1971, og deltar nå i 150 internasjonale organisasjoner.<ref>{{kilde www |url=http://2008.bhutan-360.com/2007/11/28/foreign-relation-of-bhutan/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-27 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090105212242/http://2008.bhutan-360.com/2007/11/28/foreign-relation-of-bhutan/ |arkivdato=2009-01-05 }}</ref> Landet har diplomatiske forbindelser med 23 land, inklusive Norge, Sverige, Danmark og Finland.<ref>Vår ambassadør i [[India]], [[Ann Ollestad]], fikk i 2007 utvidet sitt ansvarsområde til også å omfatte Bhutan. Den norske ambassaden ligger i [[New Delhi]].</ref> Landet har svært få ambassader i utlandet: i [[Kuwait]], [[Dhaka]], [[New Delhi]], og [[Bangkok]]; i tillegg til delegasjoner ved [[FN]]kontorene i [[New York]] og [[Genève]] og 17 konsulater.<ref>{{kilde www |url=http://www.bhutan.gov.bt/government/azIndexGov.php?azid=11 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-27 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080315004342/http://www.bhutan.gov.bt/government/azIndexGov.php?azid=11 |arkivdato=2008-03-15 }}</ref> Ambassaden i New York er også landets representasjon overfor USA. Bangladesh og India har ambassader i Bhutans hovedstad Thimbu, mens FN og 7 andre land har konsulat/representasjonskontorer.<ref>{{Kilde www |url=http://www.embassypages.com/bhutan.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080821140712/http://www.embassypages.com/bhutan.php |arkivdato=2008-08-21 |url-status=død }}</ref> Danmark er blant de største bidragsyterne av [[utviklingshjelp]] til Bhutan.

Norges representasjon overfor Bhutan skjer gjennom vår ambassade i New Delhi, mens Bhutans representant i Norge er ambassaden i Genève.

=== Rettsvesen ===

Bhutan har aldri vært koloni, og rettsvesenet har derfor aldri vært påtvunget noen europeisk rettstradisjon. Lovgivningen avspeiler derfor i større grad landets egne tradisjoner. Bhutans lovgivning og rettsvesen bygger på gamle buddhistiske tradisjoner, iblandet noen aspekter av moderne/vestlig rettsskikk.

Landet har ikke utdannede jurister i vestlig forstand, men den som er anklaget kan utpeke en talsmann, en ''jabmi'', som kjenner lovene. Ved en reform i 1996 ble det gjennomført en obligatorisk skolering av alle ''jabmi'' for å sikre en kvalifisert og ensartet rettsbehandling. Landets [[høyesterett]] ble etablert i 1968, og består av ni dommere. Dommerne utpekes av [[Jigme Singye Wangchuk|kongen]]. Kongen er også den endelige appelldomstol, og har den lovgivende myndighet.

Dødsstraff ble opphevet ved et kongelig dekret [[20. mars]] [[2004]].<ref>Dødsstraff, ref https://web.archive.org/web/20060321222807/http://web.amnesty.org/library/Index/ENGACT500012005?open&of=ENG-BTN</ref> Siste dødsdom falt i 1974, men den ble omgjort av kongen. Siste eksekverte dødsdom var i 1964.

Bhutan lever bare delvis opp til anerkjente [[menneskerettigheter]]. For eksempel forekommer fengsling uten dom. Både Amnesty og Røde Kors konstaterte ved besøk på 1990-tallet at utviklingen i fengselsvesenet gikk i riktig retning, men at det fortsatt gjensto forbedringer.

[[Amnesty International]] har fremdeles alvorlige innvendinger mot Bhutans praksis overfor den [[Nepalere i Bhutan|nepalske minoriteten i Syd-Bhutan]].<ref>[https://web.archive.org/web/20030430184221/http://web.amnesty.org/library/eng-btn/index Amnesty om Bhutan]</ref>

== Næringsliv ==

[[Fil:Bhutan landscape.jpg|thumb|Terassedyrking i [[Punakha]]dalen]]
[[Fil:HaaValley.jpg|right|thumb|Fra [[Haa]]dalen, september 2006]]

[[Ngultrum]] er Bhutans valuta. Den er bundet til [[indisk rupi]], og rupien er også gyldig betalingsmiddel i Bhutan.

Selv om Bhutans økonomi er liten i verdensmålestokk, har den hatt betydelig vekst, med ca. 8% i 2005 og 14% in 2006. Mesteparten av denne veksten skyldes åpningen av de gigantiske Tala vannkraftverkene.<ref>{{kilde www |url=http://bhutannewsonline.com/tala_hydroproject.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080323235522/http://bhutannewsonline.com/tala_hydroproject.html |arkivdato=2008-03-23 }}</ref> Økonomien bygger på jordbruk, skogbruk, turisme og salg av vannkraft til India. Landbruket utgjør hovedsysselsettingen for mer enn 80% av befolkningen. Landbruket omfatter jordbruk til eget forbruk, og husdyrhold. Landbruksprodukter er [[ris]], [[chili]], melk (både fra [[yak]] og [[ku]]er), [[bokhvete]], [[bygg (korn)|bygg]], rotfrukter, epler, sitrusfrukter, og (i lavlandet) [[mais]]. Håndverk, spesielt veving og produksjon av religiøse kunstgjenstander, utgjør en betydelig hjemmeindustri.

Bhutan er delvis veiløst, og mange av de veiene som finnes er nylig anlagt. På grunn av dette, og på grunn av at landet ikke har tilgang til sjøen, har landet i svært liten grad tradisjon for eksportproduksjon. Landet har ingen jernbane, men ifølge en avtale fra 2005 planlegger indiske myndigheter å knytte de sørlige delene av Bhutans til Indias jernbanenett.<ref>[http://www.tribuneindia.com/2005/20050126/main5.htm ''The Tribune'']</ref> Landet har lite industri, men myndighetene er positive til industriinitiativ, og det finnes noen fabrikker innenfor [[sement]], [[stål]], trelast, [[jern]], fruktforedling, alkoholproduksjon og [[kalsiumkarbid]]. Mange utviklingsprosjekt, slik som veibygging, baserer seg på indiske arbeidere.

Inntekter over 100 000 ngultrum blir beskattet, men det er få som tjener så mye. Inflasjonen var ca. 3% i 2003.

Statsinntektene utgjør €122 millioner, mens utgiftene utgjør €127 millioner. 60 % av utgiftssiden er imidlertid dekket av Indias utenriksdepartement.<ref>Kilde: CIA factbook</ref><ref>India's Ministry of External Affairs provides financial aid to neighbouring countries under "technical and economic cooperation with other countries and advances to foreign governments."&nbsp;[http://www.tribuneindia.com/2002/20020301/budget.htm ''The Tribune'', Chandigarh]</ref> Landets eksport omfatter [[vannkraft]], [[kardemomme]], [[gips]], [[trelast]], husflid, sement, frukt og krydder. Eksporten utgjør €128 millioner <small>(2000, estimat)</small>. Importen utgjør imidlertid €164 millioner, noe som fører til underskudd i handelsbalansen. Hovedimportvarer er drivstoff, korn, maskiner, ris og kjøretøy. India mottar 87,9% av Bhutans eksport. Bangladesh mottar 4,6% og Filippinene mottar 2%. Bhutan importerer 71,3% fra India, 7,8% fra Japan og 3% fra Australia. Ettersom grensen til Tibet er stengt, er (den offisielle) handelen med Kina nesten ikke-eksisterende.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| USD 0,9 mrd
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  8,5 %
|  
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Industriproduksjon
|  5,0 %
|
|   2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser
| 7,5 % 
|   
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Renter 3 mnd
|  
|
|  
|-
| Arbeidsløshet
|  
|
|  
|-
| Handelsbalanse
| USD ÷0,24 mrd
|
|  2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Betalingsbalanse
|   n.a.
|  
| 2006, ''WTO Trade Profiles''
|-
| Utviklingshjelp
|  
|  
|
|-
| BNP per innb<ref>Det er usikkerhet knyttet til alle tall ''pr innbygger'' for Bhutan, ettersom innbyggerestimatene varierer fra 700 000 til 2,1 mill.</ref>
|  USD 424
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|}

=== Samferdsel ===

{{Utdypende|Samferdsel i Bhutan}}
Transportmulighetene er påvirket av landets høye og trange dalføre. Mange bygder har liten eller ingen veiforbindelse, og halvparten av innbyggerne har en halv dags gange til bilvei. Den første veien i Bhutan ble bygget i [[1962]], med indisk bistand. Den går fra [[Phuentsholing]] ved den [[India|indiske]] grensen, til [[Paro]] og [[Thimpu]] og derfra østover i landet.

Landets eneste internasjonale flyplass, [[Paro flyplass]], ligger ved [[Paro]] by, og betjenes bare av det nasjonale flyselskapet [[Druk Air]].

== Samfunn ==

[[Fil:Thimphu.jpg|thumb|Hovedstaden [[Thimpu]] i bakgrunnen{{Byline|Steve Evans}}]]
[[Fil:Bhutanese thanka of Mt. Meru and the Buddhist Universe.jpg|thumb|En [[thanka]] fra 18-tallet som viser et bilde av [[fjellet Meru]] i buddhistisk mytologi. Fra [[Trongsa]] [[dzong]]]]

=== Massemedia ===

[[Fil:Wangdue Phodrang 4.jpg|thumb|left|[[Wangdue Phodrang]] dzong]]
Bhutan har én statlig eid ukeavis, [[Kuensel]], etablert i 1986.<ref>Se også [http://www.businessweek.com/2000/00_38/b3699294.htm korrespondentbrev i The Economist 2000] om massemedier i Bhutan</ref> Kuensel utkommer ukentlig på de tre språkene [[dzongkha]], engelsk og nepalsk.<ref>[http://www.kuenselonline.com/ Kuensels nettutgave]</ref> I april [[2006]] ble det etablert to private ukesaviser: [[Bhutan Observer]] og [[Bhutan Times]].

Bhutan har en statlig eid radiokanal, [[Bhutan Broadcasting Service]], som ble opprettet i 1973, og reorganisert i 1986. BBS sender på FM-båndet i hovedstaden [[Thimpu]], og på kortbølge i resten av landet. Programmer sendes på språkene dzongkha, sharchopkha, nepalsk og engelsk. Landet tillot satellittfjernsyn og internettoppkobling i 1999, i forbindelse med kongens 25-årsjubileum som statsoverhode.<ref>:''[http://www.guardian.co.uk/weekend/story/0,3605,975769,00.html korrespondentbrev i Guardian 2003] om tv's effekt på bhutansk dagligliv og kriminalitet</ref> Man hadde tidligere, i 1989, forbudt innbyggerne å se utenlandsk fjernsyn. BBS' første fjernsynssending var fra kongens jubileum, og man sender nå 4 timer daglig, hovedsakelig på dzongkha.

Internettselskapet ''Druknet'' tilbyr nett-tilgang til landets voksende middelklasse, som i henhold til tall fra 2003 eier 5 pc-er pr 1000 innbyggere.

I den årlige rangeringen av verdens pressefrihet fra organisasjonen [[Reporters Sans frontiérs]], offentliggjort i februar 2011, hadde Bhutan rangering som nr 64.<ref>[http://www.bhutanobserver.bt/bhutan-continues-to-improve-in-press-freedom/ bhutanobserver.bt «Bhutan continues to improve in press freedom», 20.2.2011]</ref> Dette er en vesentlig forbedring fra 2007, da landet var rangert som nr 116 av 169 land. Ved tidligere rangeringer la RSF i negativ retning vekt på at staten utøver et aktivt eierskap i Kuensel, og på at myndighetene ikke tillot reportere adgang til kampområder hvor indiske og bhutanske styrker bekjempet separatister. Siden 2006/07 har flere privateide medier blitt etablert.

=== Helse ===

Forventer levealder ved fødsel er nå 66 år, eller 54,3 år, mot 47,4 år i 1984.<ref>Levealder, 66 år ifølge http://www.unicef.org/bhutan/unicefbh.htm, og 54 år ifølge CIA World Factbook https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/bt.html {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/bt.html |date=20101228202246 }}</ref>

Spedbarnsdødeligheten er på de siste ti årene redusert fra 10,32 % til 6,05 % av levendefødte.<ref>Spedbarnsdødelighet: ref UNICEF. World Factbook oppgir 10,4 %)</ref> Bhutan nådde allerede i 1990 UNICEFs mål om ''Vaksinering for alle barn (Universal Child Immunization)''.

== Kultur ==

Bhutans kultur er preget av buddhismen, og av landet isolerte tilstand. Myndighetene er i økende grad opptatt av å bevare og beskytte landets uberørte natur og unike kulturarv, som i rikt monn utgjør et potensial for turisme. Bhutan har ofte blitt beskrevet som ''det siste [[Shangri-La]]''. Bhutan har ingen formelle begrensninger på turismen, men høye avgifter og obligatorisk deltagelse i pakketurer gjør at landet er et eksklusivt reisemål. 
[[Fil:Spectators at the Tsechu.jpg|thumb|left|Kvinnedrakten ''kira'' og mannsdrakten ''[[gho]]'']]
[[Fil:Bhutan archery.jpg|thumb|left|[[Bueskyting]] på Changlimithang stadion i Thimpu]]
[[Gho]] er den tradisjonelle mannsdrakten i Bhutan. Til festbruk brukes drakten med skjerfet [[Kabney]]. Drakten har opphav i folkegruppene Ngalop og Sharchopka. Drakten ble aktivt fremmet i offentlig politikk på 1980-tallet, gjennom initiativet ''Driglam namzha'' (nasjonale skikker). Gho er en knelang frakk, som knyttes i livet. Kvinner bruker en ankellang kjole, kjent som ''kira''. Kira bæres over en skulder og knyttes på hoften. Kira bæres sammen med en langermet bluse kalt ''toego''. Rang og klasse er avgjørende for stoff, farger og dekorasjoner på plaggene.

Ris, bokhvete og i økende grad mais er basisvarer i kostholdet. Kjøtt fra svin, storfe, jak, fjørfe og mutton er vanlig. Supper og gryteretter med kjøtt og tørkede grønnsaker serveres, ofte med chili og ost. Retten ''ema datshi'', som serveres sterkt krydret med ost og chili, kan oppfattes som en nasjonalrett, både fordi den spises av alle over alt, og på grunn av de positive følelsene bhutanerne har for den. Melkeprodukter som ost og smør fra både jak og storfe er utbredt, faktisk blir nesten all melk foredlet til ost eller smør. Populære drikkevarer er te, [[smørte]], risvin og øl. Bhutan er det eneste landet i verden som har totalforbud mot salg av [[tobakk]]. 
Bhutans nasjonalsport er [[bueskyting]], og det tevles regelmessig i de fleste landsbyer. Bueskyting er både idrett og en sosial begivenhet, og konkurranser arrangeres mellom byer i form av større begivenheter med servering, bevertning og oppvisninger i sang og dans. Idretten foregår mot to store blinker som er plassert med 100 meters avstand. Hver deltager har to skudd i hver runde, og deltagerne både heies fram av publikum og sjikaneres av motstanderne. En variant av dart, kalt ''khuru'', er også en populær idrett. En annen populær idrett er ''digor'', som best kan beskrives som en blanding av [[kulestøt]] og [[hesteskokasting]]. Etter at indisk tv ble vanlig i Bhutan har cricket blitt en populær idrett, og Bhutans cricketlandslag gjør det bra i regionen. Fotball blir stadig mer populært – jfr [[Khyentse Norbu]]s film ''Fotballmunken'' – men landslaget er fremdeles et av verdens dårligste. I 2002 spilte Bhutan landskamp mot [[Montserrat]] på samme dag som Brasil og Tyskland møtte hverandre i [[Fotball-VM 2002|VM-finalen]]. Landskampen ble presentert som ''Den andre finalen'', forsåvidt som de to landene lå lavest på FIFAs rankingliste.

Innen musikken er ''[[Rigsar]]'' en nyutviklet sjanger som forener populærmusikk inspirert av indiske [[Bollywood]]-filmer med tradisjonelle musikksjangre og instrumenter. 
En [[dzong]] er et særegent byggverk som er en kombinasjon av befestning, administrasjonsbygg, kloster, tempel og festivalsted i regionale sentre. Bygningstypen er typisk for Bhutan, men finnes også i andre land i regionen.

Bhutan har flere offentlige høytidsdager, både religiøse og andre. Noen av dem er vintersolverv – ''dongzhi'' feires ca. ved vårt nyttår, nyttår feires i januar/februar, kongens fødselsdag, kroningsdagen, starten på [[monsun]]sesongen (22. september) og flere buddhistiske og hinduistiske festdager.

Maskerte dansere, og dansegrupper som fremfører drama er vanlige innslag under høytider, vanligvis til folkemusikk. Danserne med masker forestiller helter, demoner, dyr, guder og karikaturer av vanlige folk. Danserne nyter godt av kongelig beskyttelse og ivaretar gamle kulturelle og religiøse tradisjoner, både innen dansen og maske-kunsten.

Arverett følger i Bhutan vanligvis den kvinnelige linjen. Døtre arver foreldrenes hus. Arrangerte ekteskap er fremdeles vanlig på landsbygda, og både [[polygami|polygyni]] og [[polyandri]] aksepteres, ofte som ledd i en løsning for å bevare arv udelt, eller for å skaffe nok arbeidskraft til familien.

== Litteratur ==
* Ellen Buch-Hansen. ''Bhutan – en politisk og økonomisk oversigt''. København, Danida, 1996 
* Fredrik Barth. ''Vi mennesker, fra en antropologs reiser''. Gyldendal, 2005. ''s 155-195 om bl.a. ekteskapsskikker i Bhutan

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Globalis|Bhutan}}
* [https://web.archive.org/web/20141007060328/http://www.landsider.no/land/bhutan/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Bhutan] 
* [https://web.archive.org/web/20080905202132/http://2008.bhutan-360.com/2007/12/18/1907-to-2007-bhutan-through-100-years/ 1907 to 2007 – Bhutan through 100 years] fra anonym, men velinformert blogg
* [http://www.bhutantimes.com/ The Bhutan Times newspaper]
* [http://www.kingdomofbhutan.com/ kingdomofbhutan.com] reiseinformasjon
* {{World Factbook|bt}}

{{Emner om Bhutan}}
{{Asia}}

{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bhutan| ]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier|Bhutan]]