Redigerer Bever

{{Andrebetydninger|Bever}}
{{Taksoboks
| bilde = Beaver pho34.jpg
| bildetekst = {{byline|Per Harald Olsen, 2006}}<br />[[Fil:Beaveranatomi av Severin Worm-Petersen 1890-1920.jpg|250px]]<br /><small>Beverens skjelett i forhold til kroppen{{byline|[[Norsk Teknisk Museum]] NTM UWP 22968, 2016}}</small>
| norsknavn = bever,<ref name="Artsdatabanken 2009"/><br />europeisk bever, <br />eurasisk bever
| vitenskapsnavn = ''Castor fiber''
| autor = [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| rødlistestatus = {{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse = <ref name="Batbold et al. (2016)"/>
| regnum = [[Dyr]]eriket
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Gnagere]]
| familia = [[Bevere|Beverfamilien]]
| genus = [[Bevere]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[terrestrisk]], [[semi-akvatisk]]
| kart = Biber in Europa 2003.jpg
| karttekst = <small>[[Europa]]</small><br />
[[Fil:European beaver map.PNG|250px|rammeløs|sentrer]]<br /><small>[[den palearktiske sone]]</small>
}}
'''Bever''' (''Castor fiber''), også kalt '''eurasisk bever''', er én av kun to gjenlevende arter med [[gnagere]] (Rodentia) i slekten [[bevere]] (''Castor''), som er eneste slekt i [[beverfamilien]] (Castoridae) med nålevende arter. Arten er [[terrestrisk]] og [[semi-akvatisk]], kjent for sin [[trefelling|trefellende]] aktivitet i og oppdemming av [[vannløp]] i naturen (spesielt i [[bekkefar]] og små [[elv]]er), til såkalte [[beverdam]]mer som [[oversvømmelse|oversvømmer]] området rundt. Arten er utbredt i sentrale deler av [[den palearktiske sone]], inkludert [[Norge]].

== Etymologi ==
[[Fil:Castor dents-haye.jpg|mini|venstre|Med de formidable fortennene kan beveren [[trefelling|felle]] et tre med en diameter rundt {{nowrap|15–20 cm}} i løper av et kvarters tid{{byline|Sylvain Haye, 2008}}]]
Ordet ''bever'' er innlånt fra [[lavtysk|mellomnedertysk]] og har nesten helt fortrengt det hjemlige ordet ''bjor'' som kommer fra det [[norrønt språk|norrøne]] ''bjórr''.<ref name="Falk (1903)"/><ref name="Zoëga (1910)"/><ref name="Bjorvand & Lindeman (2000)"/> Norske stedsnavn med ''Bjor-'' eller ''Bjør-'' som førsteledd kan være knyttet til forekomster av bever.<ref name="Zoëga (1910)"/><ref name="SNL (2009)"/>

== Taksonomi ==
[[Amerikansk bever]] (''C. canadensis'') og bever er de to siste av sitt slag på kloden vår. Alle andre bevere er enten [[utryddelse|utryddet]] eller naturlig [[utdødd]]. De to skilte trolig lag for omkring {{nowrap|7,5 millioner}} år siden, da beveren koloniserte [[Nord-Amerika]] fra [[Asia]], via landbroen som oppsto over [[Beringstredet]].<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/>

Beveren skiller seg ikke vesentlig fra sin amerikanske slektning, verken i utseende eller levesett. Amerikansk bever er en [[dørstokkart]]. I 1937 ble den nemlig utsatt i [[Finland|Sørøst-Finland]], der den klarer seg klart bedre enn bever og har økt betydelig i antall i forhold til den asiatiske beveren. Amerikansk bever ble også forsøkt utsatt i [[Finnmark]] i {{nowrap|1964-1965}}, men en undersøkelse i 2017 kunne ikke bekrefte at arten fortsatt var tilstede. Med bakgrunn i finske forhold, mener noen det er mulig at amerikansk bever kan utkonkurrere beveren, dersom den invaderer Norge og [[Sverige]], siden den har en høyere forplantningsrate. [[Hybridisering]] kan imidlertid ikke skje, siden disse artene har forskjellig antall [[kromosom]]er (bever har 48 kromosompar; amerikansk bever har 40 kromosompar).<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Bever osp.JPG|miniatyr|venstre|Beverens [[trefelling|trefellende]] egenskaper er formidable. Her felles [[osp]] ved [[Farriskilen]]]]
[[Fil:BODRUZAL Bobria stavba.jpg|mini|venstre|[[Beverdemning]]en kan anta anselige dimensjoner og [[oversvømme]] store områder{{byline|Peter Zelizňák, 2017}}]]
[[Fil:Baverhydda.JPG|mini|Ei [[beverhytte|beverhytta]] plasseres ofte i vannkanten, spesielt i [[elv]]er. Den har alltid minst to inn-/utganger, som begge ligger under vannspeilet{{byline|Tommy Halvarsson, 2008}}]]
[[Fil:Biberdamm (Merch) 2019-01-20 (02).jpg|miniatyr|Noen bevere plasserer [[beverhytte|beverhytta]] uti [[beverdemning|dammen]], med vann på alle kanter{{byline|Simon Mannweiler, 2019}}]]
[[Fil:Beaver holes Myczkow A234.jpg|mini|Bevere graver også ut [[jordhule]]r som bolig, og i dette tilfellet også en vannfylt [[Kanal (vannvei)|kanal]] som en støttefunksjon.{{byline|Ciacho5, 2013}}]]
=== Beskrivelse ===
Beverne er de største gnagerne på [[den nordlige halvkule]], og bare det søramerikanske [[flodsvin]]et (''Hydrochoerus hydrochaeris'') blir større i hele verden.<ref name="Christensen (2013)"/>

Den eurasiske beveren har en kroppslengde på inntil {{nowrap|80–100 cm}} og veier normalt {{nowrap|15–25 kg}} ({{nowrap|typisk 18–22 kg}}), og sjelden også opp mot {{nowrap|30–40 kg}}.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> I [[Namdalseid]] i [[Trøndelag]] ble det for eksempel i 2017 skutt en bever som veide hele 34&nbsp;kg, noe som trolig er norgesrekord.<ref name="Langseth (2017)"/> I tillegg til kroppslengde kommer den flate, kraftige og skjellkledde [[hale]]n med cirka {{nowrap|28–32 cm}} ({{nowrap|30 cm}} i snitt).<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> Hunner blir i snitt cirka {{nowrap|1–1,5 kg}} tyngre enn hanner, men de er umulige å skille fra hverandre med det blotte øyet, såfremt ikke hunnen en høygravid eller diegivende.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> Bevere skjuler nemlig sine ytre [[kjønnsorgan]]er og [[analåpning]]en i en ytre hudfold, som kan minne om en [[kloakk (zoologi)|kloakk]].<ref name="UiO (2019)"/>

Kroppen er tett, kraftig og massiv, og hodet og nakken er massive og går nærmest i ett med resten av kroppen. [[Kjeve]]r og kjevemuskulatur er meget kraftfulle, og de formidable fortennene, som er beverens arbeidsredskap, vokser kontinuerlig gjennom hele livet. [[Øre]]ne svært små og tilnærmet skjult av den tette vannavstøtende [[pels]]en. Både ører og nesebor kan lukkes når beveren dykker, mens de relativt små øyene dekkes av en beskyttende membran. De fremre ekstremitetene er korte og ganske spinkle, men hendene har gripeegenskaper og fingrene er utrustet med sterke [[klo|klør]]. Bakbena er noe lengre og ganske kraftige, og bakføttene er utrustet med [[svømmehud]] mellom de lange [[tær]]ne, som også er utrustet med lange klør.<ref name="Frafjord (2020)"/>

Den tette [[pels|to-lagspelsen]] skifter i nyanser av brunt, fra gulbrun og rødbrun til nøttebrun og gråbrun, og består av svært tettvoksende (cirka {{nowrap|12 000–23 000}} pelshår per kvadratcentimeter, avhengig av årstiden<ref name="Christensen (2013)"/><ref name="Pollock et al. (2018)"/>) og godt isolerende [[underull]] og lange oljeaktige stivere [[dekkhår]], som blir litt mørkere mot tuppene. Halen har tett pels nær roten, men huden er dekket av et mørkt skjell-lignende [[hornstoff]] fra der halen flater ut og danner den karakteristiske padleåre-lignende delen av halen. Fettet i halen fungerer som opplagsnæring for beveren utover vinteren. [[Sanseapparat]]et er velutviklet, bortsett fra synet. Det er dårlig. [[Luktesans]]en er imidlertid spesielt velutviklet.<ref name="Frafjord (2020)"/>

Bevere har en krum, såkalt hypsodont (tenner med åpne røtter som fortsetter vokse gjennom hele livet) [[fortann]] i hver kjevehalvdel, men ingen hjørnetenner. De har imidlertid vanligvis fire hypsodonte [[jeksel|jeksler]], som har kroner som kan være dekket av sement. Det er [[emalje]] bare på forsiden av fortennene, samt emalje og [[dentin]] på jekslenes tyggeflater. Når beveren tygger føres underkjeven frem og tilbake, slik at plantefibrene males opp. Tennene nydannes fra roten gjennom hele beverens liv, slik at de beholder lengden over tannkjøttet.<ref name="Fosse (2009)"/>

Tannformelen hos bevere er: {{nowrap|'''1 0 1 3/1 0 1 3 &#61; 20'''}}.<ref name="UiO (2019)"/>

=== Atferd ===
Bever er en semi-akvatisk territorial art, som utelukkende lever i [[ferskvann]].<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> Den lever i små sosiale familiegrupper som består av foreldrene og eventuelle unger fra årets og eventuelt også fjorårets kull og av og til også tidligere kull. Kun foreldrene formerer seg, selv om ungene har blitt kjønnsmodne. [[Territorium|Territoriet]] markeres med duftstoffer fra [[bevergjel]]pungen og [[analkjertel|analkjertlene]], og arten vil heftig forsvare territoriet sitt mot inntrengere fra en annen familiegruppe.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/> Arten er mest aktiv om natten, men den kan også observeres på dagtid, spesielt i grålysningen og skumringen. Det er en usedvanlig god svømmer, men på land beveger den mindre effektivt. Den padleåre-formede halen brukes både for framdrift i vannet og som et effektiv varslingsverktøy. Beveren slår i vannflaten med den flate halen for å dykke når den værer fare, som en sekundærfunksjon varsler smellet de andre, og smellet av halen er ganske kraftig.

Beveren er en meget god dykker, og det hevdes at den kan oppholde seg under vann i opptil 15 minutter. En norsk [[doktoravhandling]] fra 2017 bekrefter imidlertid at beveren dykker både kortere, sjeldnere og grunnere enn tidligere antatt. Studien omhandlet 33 bevere (hvorav 19 hanner og 14 hunner) som ble utrustet tri-aksial [[akselerometer|akselerometre]] og [[GPS]]-systemer, slik at atferden kunne studeres kontinuerlig. Metoden var i stand til å identifisere syv forskjellige atferdstyper; stående, gåing, svømming, fôring, pelsstell, dykking og søvn. Det viste seg at beverne i snitt bare dykket i {{nowrap|2,8 %}} av tiden. Gjennomsnittdykket varte i kun 30 sekunder og gikk typisk kun til én meters dybde. Det lengste dykket som ble registrert varte i 7 minutter.<ref name="Graf (2017)"/>

Beverpar er [[monogami|monogame]] og holder sammen livet ut. Parringstiden er i tidsrommet desember–februar, avhengig av breddegraden og klimaet. Hunnen går drektig i {{nowrap|105–107}} dager og nedkommer med ett årlig kull, typisk med 1–4 unger, på vårparten. Ungene er pelskledde fra første stund og veier typisk {{nowrap|300–700 g}}. Øynene åpner seg rett etter fødselen, og selv om ungene vil die mora de første 2–3 månedene, så vil de alt etter ei ukes tid være i stand til å konsumere vegetasjon. Ungene blir i hytta den første måneden eller to. Når de blir kjønnsmodne etter cirka 2 år, vil ungene som regel forlate foreldrene og forsøke å etablere sitt egen territorium. Noen unger kan imidlertid bli hos foreldrene i mange år, spesielt om det ikke finnes egnede nye habitat å etablere seg i. Disse vil imidlertid ikke formere seg.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/>

Bevere er [[planteetere]]. Føden består av bark og unge grener fra en rekke ulike [[løvtrær]], som [[bjørk]], [[hassel]], [[osp]], [[rogn]], [[selje (tre)|selje]] og [[vier]], og trolig mange [[urt]]eaktige vannplanter i sommerhalvåret.<ref name="Frafjord (2020)"/> Trærne felles i nærheten av [[dam (innsjø)|dammen]], og det hevdes at en bever kan gnage over og felle et 15–20&nbsp;cm tykt tre i løpet av et kvarters tid.<ref name="Frafjord (2020)"/> Trefelling er ellers den største oppgaven i livet til en bever, siden barken og de tynne greinene gir mat og stammen og de litt tykkere greinene gir byggematerialer til både beverhytta og demningene, som ellers tettes med [[jord]] og [[stein]].<ref name="Frafjord (2020)"/> Så dyktig er beveren, at den til og med feller trærne slik at de faller slik at jobben med å frakte det videre blir så minimal som mulig. Beveren samler ellers sammen greiner fra løvtrær som den legger på bunnen av dammen/vannet og bruker som mat igjennom vinteren.

Beverhytta plasseres ofte i vannkanten, slik at en del av den står i vann, og inngangen (det er to av dem) er alltid plassert under vann. Den kan imidlertid også plasseres ute i dammen, med vann på alle kanter. Byggverket er så kraftig at [[rovdyr]] ikke klarer å penetrere veggene, som består av et tett flettverk av kvister og greiner og kan være opp mot {{nowrap|30 cm}} tykke. Med inngangen under vann er derfor beverne trygge i hytta. Innvendig er hytta slett og gulvet dekket av tørt gress. Av og til kan også hytta ha to rom og en inngang som går via en tunnel i bakken og ut under vannoverflaten. Beveren bygger imidlertid ikke alltid hytter. Det hender også at boligen legges til [[jordhule]]r, som beveren graver ut i en bratt jordskrent, skråbakke eller lignende, men alltid så nært vannet som mulig. Det finnes eksempler på at beveren i slike tilfeller graver [[Kanal (vannvei)|kanaler]] fram til huleåpningene, om boligen må graves ut et lite stykke fra vannet. Beveren graver av og til også jordganger, for å få enklere tilgang fra vannet til landområdene, på steder der strandkanten er bratt.<ref name="Halley & Bevanger (2005)"/> Slike jordganger er også funnet i [[dike]]r og jorddemninger.<ref name="Halley & Bevanger (2005)"/>

[[Beverdemning]]en bygges på samme måte som hytta, men demningene består også av større stokker og steiner i fundamentet. Trestammer, greiner og kvister flettes sammen og tettes med løv, mose, jord, stein og annet rusk og rask (inkludert plast og metaller) som beverne måtte finne rundt om i territoriet. Demningen er et kontinuerlig prosjekt, som beverne må vedlikeholde hele tiden. Beverne graver også ofte kanaler ut fra dammen, for enklere å kunne frakte trevirke fra fellingsplassene til vedlikeholdet av demningen og hytta. Når beverne har oppholdt seg på et sted tilstrekkelig lenge, vil det bli mangel på virke i nærheten av dammen. Da må de flytte til et nytt sted og begynne på nytt.

Gjennom å demme opp skaper også beverne et levende [[økosystem]] i en [[biotop]] tilpasset artens behov.<ref name="Rosell, Bozser & Parker (2005)"/> Derfor er den også en [[nøkkelart]],<ref name="Rosell, Bozser & Parker (2005)"/> siden aktiviteten i innsjøer og vassdrag med å bygge demninger fører til at mange planter havner under vann og blir til næring for en mengde andre smådyr og kryp.<ref name="Rosell, Bozser & Parker (2005)"/> [[Fisk]] og [[ender]] er blant de som direkte nyter av beverens aktivitet, men i kantvegetasjonen rundt demningene finner også en rekke andre arter mat.<ref name="Christensen (2013)"/>

=== Inndeling ===
Inndelingen i underarter følger Gabryś & Ważna (2003,2014)<ref name="Gabryś & Ważna (2003,2014)"/> og Senn ''et al.'' (2014)<ref name="Senn et al. (2014)"/>. Status for de ulike underartene er imidlertid usikker, siden hybridisering har skjedd flere steder i forbindelse med tilbakeføringer (spesielt i sentrale deler av Europa). I så måte kan det se ut som om bare den norske nominatformen og den franske ''galliae'' er helt frie for hybridisering.<ref name="Senn et al. (2014)"/>
{{Tre}}
* [[gnagere|Rodentia]], gnagere
** [[bevergruppen|Castorimorpha]], bevergruppen
*** [[Bevere|Castoridae]], beverfamilien
**** [[Bevere|Castorinae]], 
***** ''[[bevere|Castor]]'', bevere
****** ''C. fiber'', bever
******* ''C. f. fiber'' <small>Linnaeus, 1758</small>, [[nominatform]]en, utbredt i [[Norge]] og [[Sverige]], og såvidt i [[Finland]]
******* ''C. f. galliae'' <small>Geoffroy, 1803</small>, utbredt rundt elven [[Rhône]], fra [[Frankrike]] til det vestre [[Sveits]]
******* ''C. f. albicus'' <small>Matschie, 1907</small>, fragmentert utbredt rundt elva [[Elben]] (Tyskland)
******* ''C. f. vistulanus'' <small>Matschie, 1907</small>, utbredt fra [[Polen]] og [[Baltikum]] til [[Hviterussland|Belarus]]
******* ''C. f. pohlei'' <small>Serebrennikov, 1929</small>, utbredt rundt elvene [[Ural (elv)|Ural]] og [[Konda]] i [[Sibir|Vest-Sibir]]
******* ''C. f. birulai'' <small>Serebrennikov, 1929</small>, utbredt rundt elven [[Bulgan (elv)|Bulgan]] i [[Mongolia]]/[[Kina]]
******* ''C. f. tuvinicus'' <small>Lavrov, 1969</small>, utbredt rundt elvene [[Jenisej]] og [[Azas]] i [[Tuva (republikk)|Tuva]], [[Sibir|Sør-Sibir]]
******* ''C. f. belorussicus'' <small>Lavrov, 1981</small>, utbredt rundt elvene [[Nemunas]] og [[Dnepr]], [[Litauen]], Belarus, [[Ukraina]] og [[Russland]]
******* ''C. f. orientoeuropaeus'' <small>Lavrov, 1981</small>, utbredt rundt elven [[Voronezj (elv)|Voronezj]] vest i [[Øst-Europa]] og det vestlige [[Orienten]]
****** ''[[amerikansk bever|C. canadensis]]'', amerikansk bever
****** †''[[kaliforniabever|C. californicus]]'', kaliforniabever ([[utdødd]])

== Bestandsutviklingen ==
[[Fil:Castoreum 01.jpg|miniatyr|venstre|[[Bevergjel]] (castoreum) etter [[amerikansk bever]]]]
[[Fil:Man's tailcoat detail with stock and beaver top hat.jpg|miniatyr|upright|De fornemste [[flosshatt]]ene var trukket med [[kastorfilt]]]]
Etter [[siste istid]] regner man med at beveren var utbredt i nesten hele Europa og videre østover gjennom [[boreal barskog|det boreale barskogbeltet]] til [[Stillehavskysten]], men gjennom [[middelalderen]] og fram til mot slutten av 1800-tallet ble bestanden kritisk redusert i antall og sterkt fragmentert, som følge av [[jakt]]trykket.<ref name="Halley (2015)"/>

Beverpels og [[bevergjel]] var ettertraktet og verdifullt, men folk åt også beverkjøtt,<ref name="Bandlien (2011)"/> og gjør det den dag i dag.<ref name="Kvernmo (2018)"/> Den fettrike beverhalen blir av mange regnet som en utsøkt [[delikatesse]].<ref name="Kvernmo (2018)"/> [[Helge Ingstad]] skrev i boka ''[[Pelsjegerliv – blant Nord-Canadas indianere]]'' (1931) at; «Når så beveren lå på bordet, brunstekt og lekker, hadde vi ikke lenger noen ønsker».<ref name="Kvernmo (2018)"/> Ingstad sa også at beverhale ble brukt som byttemiddel med [[amerikanske urfolk og stammefolk|indianerne]], ''som ville selge sin sjel for en slik fet godbit''.<ref name="Kvernmo (2018)"/>

[[Pelsverk]]et ble spesielt populært i Europa, der den europeiske [[hatt]]emoten krevde beverhårsfilt (også kalt [[kastorfilt]] og [[beverfilt]]), gjort av den tettvoksende [[underpels]]en på beveren. Beverhattens status kan trolig best beskrives med at, man kunne bære beverhatt, som forøvrig ble kalt «castors» og er synonym med den norske betegnelsen [[kastorhatt]], ved nær sagt alle anledninger, som i kirken og ved middagsbordet. Jakttrykket skapte en [[flaskehalshendelse]] for beverne, som nesten ble utryddet som følge av behovet hattenæringen hadde for beverpels. Bevergjel (castoreum) var etterspurt innen medisinen. Det hadde vært ettertraktet som [[legemiddel]] siden [[antikken]] og kunne brukes mot det meste later det til, både i pulverform og som tinktur (en spritholdig ekstrakt). Det ble blant annet brukt mot leddgikt og hoggormbitt, men også som et beroligende og krampestillende middel.<ref name="Bandlien (2011)"/><ref name="Kvernmo (2018)"/>

Det gikk hardt utover bestandene, og eksperter regner med at den globale populasjonen av eurasisk bever ble redusert til omkring {{nowrap|1 200}} individer ved inngangen til det [[20. århundre]].<ref name="Halley, Rosell & Saveljev (2012)"/> Disse overlevde også kun i et fåtall fragmenterte [[refugium (økologi)|refugium]].<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/><ref name="Halley (2015)"/><ref name="Halley, Rosell & Saveljev (2012)"/> I Europa var det rundt år 1900 kun seks slike refugium, men tre av dem (i [[Pripjatmyrene]]) lå såpass tett at de siden har blitt regnet som ett.<ref name="Halley (2015)"/> I tillegg fantes et femte refugium lenger øst i [[Asia]].<ref name="Halley, Rosell & Saveljev (2012)"/>

#) [[Norge]] (''C. f. fiber''): Vassdragene rundt [[Nidelva (Agder)|Nidelva]] og [[Tovdalselva]] på [[Sørlandet]]; 60–120 individer (i ett refugium)
#) [[Tyskland]] (''C. f. albicus''): Langs øvre del av [[Elben]]; <200 individer (i ett refugium)
#) [[Frankrike]] (''C. f. galliae''): Nedre del av [[Rhône]]; cirka 30 individer (i ett refugium)
#) [[Hviterussland|Belarus]]/[[Ukraina]] (''C. f. belarusicus''): [[Pripjatmyrene]]; <400 individer (i tre refugium)
#) [[Vest-Asia]] (''C. f. orientoeuropaeus''): [[Konda]]-[[Sosva]] 300

I løpet av 1900-tallet har beverbestanden tatt seg opp igjen, delvis gjennom vernetiltak og gjenutsetting på steder der den var utryddet, men selv den dag i dag er utbredelsen fragmentert. En studie fra 2014 viser dessuten at, populasjonen av eurasisk bever i dag har et signifikant lavere [[biologisk mangfold]] enn før flaskehalshendelsen som nesten førte til at arten ble utryddet.<ref name="Horn et al. (2014)"/> I 2012 ble bestanden av eurasisk bever anslått til over 1 million individer,<ref name="Halley (2015)"/><ref name="Halley, Rosell & Saveljev (2012)"/> hvorav {{nowrap|212 000}} med hele sin opprinnelse etter dyr fra refugiet på Sørlandet og {{nowrap|114 000}} fra dyr med delvis opprinnelse fra Sørlandet.<ref name="Halley (2015)"/> [[Verdens naturvernunion]] ga per februar 2018 denne oversikten av beverens utbredelse:<ref name="Batbold et al. (2016)"/>

#) Bever finnes naturlig i: [[Belarus]], [[Frankrike]], [[Kina]], [[Kasakhstan]], [[Luxembourg]], [[Mongolia]], [[Norge]], [[Russland]], [[Tyskland]]
#) Bever  er utdødd i: [[Moldova]], [[Portugal]], [[Storbritannia]], [[Tyrkia]]
#) Bever er gjeninnført i: [[Belgia]], [[Danmark]], [[Estland]], [[Finland]], [[Italia]], [[Kroatia]], [[Latvia]], [[Liechtenstein]], [[Litauen]], [[Montenegro]], [[Nederland]], [[Polen]], [[Romania]], [[Serbia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]], [[Spania]], [[Sveits]], [[Sverige]], [[Tsjekkia]], [[Ungarn]], [[Ukraina]], [[Østerrike]]
#) Bever finnes også med ukjent opprinnelse i: [[Bulgaria]]

== Gjeninnføring av bever ==
=== Norden ===
– I [[Danmark]] forsvant beveren allerede i [[bronsealderen]], for cirka {{nowrap|3 000 år}} siden. I oktober 1999 ble 18 bevere fra [[Elben]] i Nordtyskland gjeninnført til Klosterhede skov vest for [[Holstebro]]. De ser ut til å klare seg bra.

– I [[Sverige]] og [[Finland]] ble den utryddet rundt 1870.<ref name="Halley (2015)"/>

– I Norge ble arten aldri helt utryddet, i det noen få individer overlevde i et refugium på Sørlandet.<ref name="Halley (2015)"/>

==== Norsk eksport ====
[[Fil:Åmli komm.svg|miniatyr|upright|Kommunevåpnet til [[Åmli|Åmli kommune]] i [[Agder]] viser en bever]]
Bever ble fredet første gang i Norge i 1845, i skogene til [[Næs Jernverk]] (som da het ''Jacob Aall & Søn'') i [[Tvedestrand]],<ref name="Trædal (2016)"/> så i hele Norge fra 1898.<ref name="Trædal (2016)"/> I 1918 hadde den norske bestanden av bever tatt seg opp til omkring {{nowrap|7 000}} individer.<ref name="Trædal (2016)"/> På det mest kritiske var det trolig kun 60–100 individer igjen. Per 2015 har imidlertid den norske bestanden av bever økt til mer enn {{nowrap|70 000}} individer.<ref name="Halley (2015)"/> Med utgangspunkt i den lille overlevende bestanden på Sørlandet ble beveren senere også gjeninnført rundt om i Norge og til Sverige og Finland, og senere også til andre land i Europa.

Det var de to sørlendingene ''Peder Martinius Jensen'' og ''Sigvald Salvesen'' fra [[Åmli]] i [[Agder]] som var hovedmennene bak eksporten av sørlandsbever i [[mellomkrigsårene]],<ref name="Trædal (2016)"/> senere også ''Harald Jensen'', som var sønn av førstnevnte Jensen.<ref name="Halley (2015)"/><ref name="Trædal (2016)"/> De to opererte nærmest som konkurrenter og delte eksporten mellom seg. Jensen eksporterte bever for gjeninnføring i naturen, mens Salvesen eksporterte til [[zoologisk hage|zoologiske hager]] og [[dyrepark]]er med mer.<ref name="Trædal (2016)"/> I årene 1922–1939 ble i så måte 80 sørlandsbevere gjeninnført ved 19 ulike destinasjoner i Sverige.<ref name="Halley (2015)"/> I tillegg kom etter hvert også naturlig migrering over riksgrensen. I etterkrigsårene var fangstmannen ''Aslak Harstveit'' sentral i eksporten av norsk bever.<ref name="Trædal (2016)"/> Han samarbeidet blant annet med Harald Jensen. Harstveit og Jensen utplasserte det første beverparet i [[Sørreisa]] i 1953,<ref name="Trædal (2016)"/> og Harstveit drev på fram til og med 1970-årene.<ref name="Halley (2015)"/>

Den svenske bestanden teller per 2015 cirka {{nowrap|130 000}} individer og er etterkommere av maksimalt 49 sørlandsbevere.<ref name="Halley (2015)"/> I Finland ble 17 sørlandsbevere og 7 amerikanske bevere gjeninnført i perioden 1935–1937. Dette var før man forsto at eurasisk og amerikansk bever er to ulike arter. I ettertid har den amerikanske beveren klart seg bedre enn sørlandsbeveren, trolig som følge av artens høyere forplantningsrate. Finland har i dag cirka {{nowrap|3 000–5 000}} amerikanske bevere, mot cirka 800 sørlandsbevere.

=== De britiske øyer ===
Beveren ble trolig [[funksjonelt utryddet]] alt på 1500-tallet, kanskje som følge av hattemoten. Den [[29. mai]] [[2009]] ble 11 bevere reintrodusert til [[Argyll|Mid-Argyll]] i [[Skottland]].<ref name="BBC (2009)"/> Det foreligger også planer om utsetting andre steder på øyene, blant annet i [[Devon]].

=== Frankrike ===
De cirka 30 gjenlevende beverne langs Rhône ble fredet i 1909, og i 1929 ble det opprettet et reservat for å beskytte bestanden bedre. Fra 1959 av er det satt ut bevere flere steder over hele landet, og bestanden er i dag på cirka {{nowrap|5 000}} dyr.

=== Benelux ===
I Nederland ble det i 1988 satt ut 95 bevere fra Elben.

=== Tyskland ===
På begynnelsen av 1900-tallet var det cirka 200 bevere igjen ved Elben. Etter jaktforbud i 1910 økte bestanden, og i 1930-årene ble det også satt ut bevere andre steder i landet. [[Andre verdenskrig]] reduserte bestanden dramatisk, men etter krigen har den tatt seg opp igjen. Fra 1966 er det satt ut bevere en rekke steder, og den tyske bestanden er i dag på {{nowrap|13 000–15 000}} individer. Dette inkluderer også Rhône-dyr, som er naturlig innvandret fra Frankrike.

=== Russland, Belarus og Ukraina ===
I 1917 var det i det daværende [[russiske keiserdømmet]] cirka 800–900 bevere igjen, fordelt på fire ulike steder (to i den europeiske delen og to i den asiatiske). I 1922 ble den totalfredet. Med utgangspunkt i denne bestanden ble det i Sovjettiden satt ut bevere en rekke ulike steder.

== Beverjakt ==
Det er lange tradisjoner for [[beverjakt]] i hele beverens utbredelseområde. Etter at den nesten ble utryddet har det imidlertid vært mange begrensninger på grunn av fredning. I Norge har bestanden tatt seg opp igjen og beverjakt er igjen tillatt i perioden [[1. oktober]]–[[30. april]], i de kommuner som åpner for jakt på arten.<ref name="FOR-2017-04-26-519"/>

== Litteratur ==
* Lodberg-Holm, Hanna Kavli (2018) [https://www.naturdata.no/Portals/Naturdata/Konferanse%202018/09_%20Lodberg-Holm.pdf Beverens biologi og forvaltning]{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. Norwegian Beaver Project, University of Southeast Norway
* {{Kilde bok|forfatter=Roisin Campbell-Palmer, Derek Gow, Gerhard Schwab, Duncan Halley, John Gurnell, Simon Girling, Skip Lisle, Ruairidh Campbell, Helen Dickinson, Simon Jones, Howard Parker, Frank Rosell|tittel=The Eurasian Beaver Handbook: Ecology and Management of Castor fiber|utgivelsesår=2016|forlag=Pelagic Publishing Ltd|isbn=9781784271152|side=214}}
* Don E. Wilson, Thomas E. Lacher, Jr, Russell A. Mittermeier, ''Handbook of the Mammals of the World - Volume 6: Lagomorphs and Rodents'', pp.&nbsp;987, pub. July 2016, ISBN 978-84-941892-3-4
* Halley, D.J. & Bevanger, K. (2005) ''[https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/21.pdf Bever – forvaltning av jakt-, frilufts- og miljøressurser]''. NINA Rapport 21. 61 s.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Artsdatabanken 2009">Artsdatabanken 2009 [http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx Artsnavnebasen: ''Castor fiber''] {{Wayback|url=http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx |date=20100307102744 }} September 2009</ref>

<ref name="Bandlien (2011)">Bandlien, Bjørn (2011) [http://www.folkeminner.no/wp-content/uploads/2011/10/Nr58-2011-Bj%C3%B8rn-Bandlien-Bever-med-baller.pdf Bever med baller]. Norsk Folkeminnelag, Nr58-2011. s. 20–23</ref>

<ref name="Batbold et al. (2016)">Batbold, J, Batsaikhan, N., Shar, S., Hutterer, R., Kryštufek, B., Yigit, N., Mitsain, G. & Palomo, L. 2016. ''Castor fiber'' (errata version published in 2017). The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T4007A115067136. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T4007A22188115.en. Downloaded on 28 April 2020.</ref>

<ref name="BBC (2009)">{{Kilde www |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/scotland/glasgow_and_west/8072443.stm|tittel=Beavers return after 400-year gap|besøksdato=2009-07-28|utgivelsesdato=2009-05-29|utgiver=BBC|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Bjorvand & Lindeman (2000)">{{Kilde bok|tittel=Våre arveord. Etymologisk ordbok|etternavn=Bjorvand|fornavn=Harald|forfatter-lenke=Harald Bjorvand|etternavn2=Lindeman|fornavn2=Fredrik Otto|utgiver=Novus|år=2000|isbn=8270993190|utgivelsessted=Oslo|side=72}}</ref>

<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)">{{Kilde bok|forfatter=Roisin Campbell-Palmer, Derek Gow, Gerhard Schwab, Duncan Halley, John Gurnell, Simon Girling, Skip Lisle, Ruairidh Campbell, Helen Dickinson, Simon Jones, Howard Parker, Frank Rosell|tittel=The Eurasian Beaver Handbook: Ecology and Management of Castor fiber|utgivelsesår=2016|forlag=Pelagic Publishing Ltd|isbn=9781784271152|side=214}}</ref>

<ref name="Christensen (2013)">Christensen, Tor Bjarne (2013) [https://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/reddet-i-tolvte-time-article28799-1024.html Reddet i tolvte time] {{Wayback|url=https://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/reddet-i-tolvte-time-article28799-1024.html |date=20220705224727 }}. Natur & miljø, Naturvernforbundet, 22.03.2013.</ref>

<ref name="Falk (1903)">{{Kilde bok|tittel=Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog. B. 1 : A-M|etternavn=Falk|fornavn=Hjalmar|forfatter-lenke=Hjalmar Falk|etternavn2=Torp|fornavn2=Alf|forfatter2-lenke=Alf Torp|utgiver=Aschehoug|år=1903|utgivelsessted=Kristiania|side=91}}</ref>

<ref name="FOR-2017-04-26-519">FOR-2017-04-26-519 [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-26-519 Forskrift om forvaltning av bever]. Klima- og miljødepartementet, 15.05.2017.</ref>

<ref name="Fosse (2009)">Fosse, Gisle (2009)[https://www.nhm.uio.no/fakta/geologi/fossiler/faktablader/blad45.htm Tenner og tannbestemmelse hos vanlige norske pattedyr]. Naturhistorisk museum, UiO, 5. feb. 2009.</ref>

<ref name="Frafjord (2020)">{{snl|bever|Frafjord, Karl: ''bever'' i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. april 2020 fra https://snl.no/bever}}</ref>

<ref name="Gabryś & Ważna (2003,2014)">Gabryś, G., & Ważna, A. (2003,2014). Subspecies of the Eeuropean beaverCastor fiber Linnaeus, 1758. ''Acta Theriologica'', '''48'''(4), 433-439. DOI: 10.1007/BF03192490</ref>

<ref name="Graf (2017)">Graf, P. M. (2017). Observing animal behaviour and movement patterns remotely: A case study using bio-logging technology on free-ranging Eurasian beavers (''Castor fiber'').</ref>

<ref name="Halley (2015)">Halley, Duncan (2015) [https://www.kubenarendal.no/media/103745/aamli-forelesning-2015-v2-d-halley.pdf Bever fra Åmli erobrer Europa – historien om utsetting og spredning siden 1920-tallet] (fra en forelesning). Norsk institutt for naturforskning, 2015</ref>

<ref name="Halley & Bevanger (2005)">Halley, Duncan & Bevanger, Kjell (2005) ''Bever – forvaltning av en jakt-, frilufts- og miljøressurs. En håndbok om moderne metoder for praktisk forvaltning av beverbestander''. NINA Rapport 21. https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/21.pdf</ref>

<ref name="Halley, Rosell & Saveljev (2012)">Halley, Duncan, Rosell, F., & Saveljev, Alexander (2012). Population and distribution of Eurasian beaver (Castor fiber). ''Baltic Forestry'', '''18'''(1), 168-175. http://unexpectedwildliferefuge.org/uwr_public/literature/Halley_2012_Population.pdf</ref>

<ref name="Horn et al. (2014)">Horn, S., Prost, S., Stiller, M., Makowiecki, D., Kuznetsova, T., Benecke, N., ... & Hofreiter, M. (2014). Ancient mitochondrial DNA and the genetic history of E urasian beaver (C astor fiber) in E urope. ''Molecular ecology'', '''23'''(7), 1717-1729. DOI: https://doi.org/10.1111/mec.12691</ref>

<ref name="Kvernmo (2018)">Kvernmo, Heidi Jaksland (2018) [https://iglasset.no/2018/11/26/tre-viner-og-en-bever/ Tre viner og en bever]. I Glasset, 26. november 2018</ref>

<ref name="Langseth (2017)">Langseth, Marit (2017) [https://www.nrk.no/trondelag/tok-bever-pa-34-kilo---kan-vaere-norgesrekord-1.13498431 Tok bever på 34 kilo - kan være norgesrekord]. NRK Trøndelag, 2. mai 2017. Besøkt 2020-04-28</ref>

<ref name="Pollock et al. (2018)">Pollock, M.M., G.M. Lewallen, K. Woodruff, C.E. Jordan and J.M. Castro (Editors) 2018. The Beaver Restoration Guidebook: Working with Beaver to Restore Streams, Wetlands, and Floodplains. Version 2.01. United States Fish and Wildlife Service, Portland, Oregon. 189 pp. Online at: http://www.fws.gov/oregonfwo/ToolsForLandowners/RiverScience/Beaver.asp {{Wayback|url=http://www.fws.gov/oregonfwo/ToolsForLandowners/RiverScience/Beaver.asp |date=20190805115038 }}</ref>

<ref name="Rosell, Bozser & Parker (2005)">Rosell, F., Bozser, O., Collen, P., & Parker, H. (2005). Ecological impact of beavers Castor fiber and Castor canadensis and their ability to modify ecosystems. ''Mammal review'', '''35'''(3‐4), 248-276. DOI: https://doi.org/10.1111/j.1365-2907.2005.00067.x</ref>

<ref name="Senn et al. (2014)">Senn, H., Ogden, R., Frosch, C., Syrůčková, A., Campbell‐Palmer, R., Munclinger, P., ... & Stubbe, A. (2014). Nuclear and mitochondrial genetic structure in the E urasian beaver (C astor fiber)–implications for future reintroductions. ''Evolutionary applications'', '''7'''(6), 645-662. DOI: [https://doi.org/10.1111/eva.12162 10.1111/eva.12162]</ref>

<ref name="SNL (2009)">bjor- i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. september 2020 fra https://snl.no/bjor-</ref>

<ref name="Trædal (2016)">Trædal, Tonje Ramse (2016) [https://www.kubenarendal.no/media/175874/161014-Traedal-%C3%85mli-bever-reddar-Europa.pdf Åmlibever reddar Europa]. HELGhistorisk, Agderposten, fredag 14. oktober 2016</ref>

<ref name="UiO (2019)">[https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/p/placentale-hoyerestaende-pattedyr.html Placentale høyerestående pattedyr – Familien Bevere (Castoridae)]. Institutt for biovitenskap, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO, 15. jan. 2019.</ref>

<ref name="Zoëga (1910)">Geir T. Zoëga, ''A Concise Dictionary of Old Icelandic'', s.v. "bjórr 3" (London, England: Oxford University Press, 1910), 56.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Pattedyr i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gnagere]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]