Redigerer Bevarte trehus i Norge fra middelalderen

[[Norge]] er et av de land i verden som har bevart nest flest tømmerhus fra tiden før [[reformasjonen]],<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Berg, Arne  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Arne Berg: et utvalg av hans artikler om bygningshistorie samlet i anledning hans 80-års dag | isbn = 8290359616 | utgivelsessted = Øvre Ervik | forlag = Alvheim & Eide akademisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092103011 | side = }}</ref> kun [[Japan]] som har bevart flere<ref>{{Kilde bok|tittel=Den norske byggeskikken|etternavn=Christensen Lie|fornavn=Arne|utgiver=Pax Forlag A/S, Oslo|år=1999|isbn=82-530-1735-9|utgivelsessted=Norge|side=51|kapittel=Materialer og byggeteknikk|sitat=Norge er - nest etter Japan - det landet i verden som har bevart flest trehus fra tiden før reformasjonen.}}</ref>. Utenom Skandinavia finnes det knapt laftede hus fra før 1500, og i Skandinavia er det særlig i Norge laftede bygg fra før 1500 er bevart.<ref name="Berg6" /><ref name="Hauglid" /> 

Bortsett fra alpene finnes det knapt laftebygg fra 1600-tallet utenom Norge, og de mange fint tømrede kirkene i Russland og østområdene ellers er stort sett fra 1700-tallet eller senere.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=39}} Det har blitt bevart omkring 250 bygninger hvor noen er i sin helhet og noen har kun enkelte bygningsdeler av så høy alder.<ref name=":2" /> Telemark har alene like mange bevarte tømmerhus som resten av Norge til sammen.<ref name=":2" />{{rp|side=120}} Av de 250 middelalderhusene er 136 fra før svartedauden, av disse er 83 (over halvparten) i Telemark.<ref name=":4">Telemark, fylket med det lange minnet. ''Dag og Tid'', 28. juni 2019, s.22.</ref> Alle hus fra [[middelalderen]] er i Norge automatisk fredet [[lov om kulturminner]].<ref name="Berg4" />
[[Fil:Rygnestad våning og loft.jpg|thumb|«Gamlestoga» (lengst til venstre) på [[Rygnestadtunet|Nordigard Rygnestad]] ([[Valle]] i [[Setesdal]]) er fra middelalderen, den panelte delen er «forstoge», deretter «nyestoge» og «trihåglopt» (det vil si loft i tre høgder) med gavlen ut. Nyestoga har skorstein, gamlestoga har [[Åre (ildsted)|åre]] og [[ljore]]. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Det er gjennom [[Arne Berg (bygningshistoriker)|Arne Berg]] sitt store registreringsarbeid at interessen for trebygningene har økt som igjen har ført til at flere nye hus blir oppdaget fra [[middelalderen]]. Arne Bergs arbeid resulterte i en oversikt over [[lafting|laftede]] trebygg i flere bind utgitt mens han var pensjonist, det første i 1989.<ref name=":1" /> Dokumentasjonsarbeidet ble utført med støtte fra [[Miljøverndepartementet]], [[Riksantikvaren]] og [[Norsk Kulturfond]]. Dokumentasjonsarbeidet omfattet Sør-Norge til og med Trøndelag, det er ikke påvist bevarte middelalderske trebygg i [[Nord-Norge]]. Oversikten for [[Vestlandet]]/Sørlandet omfatter også [[Færøyene]] (bind 5).<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Berg, Arne (1917-2012) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norske tømmerhus frå mellomalderen | isbn = 8252913814 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforlaget/Riksantikvarn | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603032 | side = }}</ref> I Telemark alene er det så mange trebygg fra middelalderen at det fyller to av fem bind i bokserien som sammenfatter Arne Bergs dokumentasjonsarbeid. Det sjette bindet er tillegg og omfatter bygg som har blitt påvist i ettertid.<ref name="Berg4" />

En utfordring ved registrering er at gammelt tømmer har blitt skjult av panel både innvendig og utvendig. Derfor kan tømmervegger fra middelalderen dukke opp ved fjerning av panel. Ved sluttstilling av bind nummer 6 (tillegg) i bokserien var antall registrerte tømmerbygg antatt fra middelalderen 282, 57 av disse ble påvist uten å bli omtalt i bind 6 eller foregående bind. [[Dendrokronologi]]sk tidfesting konkluderte med at treverket i minst 38 av 282 var fra etter [[reformasjonen]]. Bind 6 konkluderte med høyst 243 er fra før reformasjonen. Dateringsproblemene skyldes blant annet at det i blant annet Numedal og Telemark var en del byggevirksomhet like etter reformasjonen, omkring 1550, fordi folketallet i bygdene da trolig var på vei oppover etter [[Svartedauden]].<ref name="Berg6" />

Det er i tiden mellom ca. år 1200 og 1350 at de fleste husene ble byd. [[Svartedauden]] førte til at byggevirksomheten gikk sterkt tilbake og hus fra de tre følgende århundrene ble nesten ikke bevart. I 2022 ble tømmeret i en [[årestue]] på gården [[Bolkesjø]] i Telemark ved hjelp av [[dendrokronologi]] datert til 1220-tallet. Årestuen har har vært flyttet flere ganger og veggene er svarte av sot innvendig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/et-av-europas-eldste-bolighus-i-tre-star-i-bolkesjo-1.16143093|tittel=Et av Europas eldste bolighus i tre står i Bolkesjø|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-10-23|fornavn=Aina Beate|etternavn=Indreiten|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==Bakgrunn==
{{utdypende|Lafteverk}}
===Opphav til lafteteknikken===
Laftehus finnes i Alpene, i de østeuropeiske fjellområdene, russiske skogsområder og i Norden. Dette tilsvarer omtrent barskogenes utbredelse. Den gang barskog dekket større deler av Sentral-Europa var trolig lafting vanligere, men det finnes få arkeologiske spor. De er påvist spor av laftebygg fra rundt eller før år 0. I Øst-Europa var lafting vanlig fra omkring år 500. I Skandinavia ble laftebygg vanlig i løpet av [[vikingtiden]] og i Norge er trebygg lite kjent fra eldre tid der stein og jord har vært det vesentlige byggematerialet slik det er påvist langs kysten. Laftede bygg kan ha eksistert i det indre av landet og i skogsområdene før vikingtiden, men det finnes nesten ingen arkeologiske spor. Laftede hus etterlater få arkeologiske spor.<ref name="Christie1974" /> I Norge er ingen laftehus kjent før på 1000-tallet.<ref name="Hauglid" />{{rp|36}} [[Bryggen i Bergen]] ble fra siste del av 1100-tallet bygget ut med steinfylte bolverkskar i laftet tømmer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Solberg, Per | utgivelsesår = 1983 | tittel = Vågen: Bergen havn 1070-1800 : [utstillingkatalog] : Bryggens museum | isbn = 8290289111 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Museet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108044 | side = }}</ref>

I Norge og Norden ble [[Langhus (bygning)|langhusenes]] tak holdt oppe av stolper inne i rommet, mens veggene kunne bestå av stein eller torv. [[Roar Hauglid]] skriver at i Mellom-Europa gikk byggeskikken over til mur eller utmurt [[bindingsverk]], mens i det nordlige Skandinavia og store deler av Øst-Europa begynte man i stedet for de store hallhusene (med alt under ett tak) å lage flere mindre hus i liggende tømmer sammenbundet i hjørnene. Med denne konstruksjonen støtter veggene hverandre og blir i stand til å bære taket uten stolper. Laftebygg ble vanlig på Den skandinaviske halvøy, i Finland, store deler av Russland, Baltikum, Belarus, Polen og sørover langs Karpatene. I Alpene og fjellstrøk i Nord-Spania har lafting også vært vanlig.  Laftede gravkammer er funnet i Europa og i [[Altai]] i det vestlige [[Sibir]] det siste med til dels avansert laftteknikk.<ref name="Hauglid">{{ Kilde bok | forfatter = Hauglid, Roar  | utgivelsesår = 1980 | tittel = Laftekunst: laftehusets opprinnelse og eldste historie | isbn = 8209018507 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyers forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071005042 | side = }}</ref>{{rp|side=1-36}}

I Finland, de baltiske landene og Russland har spor etter laftebygg fra før år 1000. I Latvia er laftebygg kjent fra vikingtid og tidligere. [[Egils saga]] forteller om reise i år 925 til Kurland der de besøkte et av hus laget av  mektige stokker og med en overetasje med soverom. I Russland, Belarus og Ukraina er trolig lafteteknikken svært gammel og kjent fra 400-500 år e.Kr..<ref name="Hauglid" />{{rp|side=39-44}} Den eldste delen av [[Danevirke]] er det avdekket lafteverk av godt håndverk, laftekassene i eik fra før år 800 var fylt med sand som støttekonstruksjon.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=58}} 

Hauglid konkluderer med at laftebygg er eldre i slaviske områder enn i Skandinavia. I perioden 800-1000 var lafting nærmeste enerådende i Russland og delvis i Polen, mens reisverk dominerte i Vest-Europa.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=59-62}}  Tysk ''Stube'', norsk ''stue'' og slavisk ''izba'' var opprinnelig navnet på rommet med ildsted, da izbaen ble utvidet med flere rom gikk ''izba'' over til navn på hele bygget.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=66-72}}

Det er uklart om laftebyggene har et rent slavisk opphav eller om de ble utviklet ved tysk innflytelse da russiske stammer vandret fra de skogfattige steppene og nordover til skogsområdene.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=96}}

===Teknikk===
I middelalderen ble tømmermannen som tilpasset stokkene i hjørner og på langs kalt tresmed (''tresmiðr'') eller kanskje bare smed (''smiðr'') slik det fremgår blant annet av rettsdokumenter fra Bergen (1280) og runeinnskrift i Nigard Rauland (1325).<ref name=":2" />{{rp|side=122}} 

Til tradisjonell lafting ble trestokken brukt nesten i sin naturlige fasong. For å unngå at veggen ble høyere i ene enden, ble de ofte lagt vekselvis med rotenden og toppenden. Det krever mye material og mye arbeid for å gjøre stokkene jevnhøye. Sammenføyning av stokkene i hjørnene kalles ''laft'' og har gitt navn til byggemåten. Lafting gir vanligvis ender av stokker som stikker ut fra hjørnet, med unntak av sinklaft der hjørnene blir helt rette.<ref name="Christie1974" /> 

Tømrerens viktigste redskap var øksen og [[Bile (øks)|bilen]]. [[Naver]] ble brukt til å lage hull for tretapper. [[Medrag]] var et jernredskap som ble brukt til nøyaktig tilpasning av laftestokkene i lengderetningen. [[Skavjern]] og [[høvel]] ble brukt til å lage fine overflater, og [[kniv]] til å lage dekorasjoner. Sag ble lite brukt i middelalderen. [[Åstak]] er vanlig på laftebygg, [[sperretak]] har også vært brukt. Med sperretak vil vekten av taket med last gjøre at sperrene presser langveggene ut. Dette problemet har til dels vært løst med «beter» som er vannrette bjelker på tvers av rommet på høyde med raftet.<ref name="Christie1974" />

Utforming av laftingen klassifiserer byggene i forskjellige typer. Dette gir grunnlag for å undersøke byggenes alder og laftetypenes spredningsmønster, ifølge Håkon Christie har ikke forskning med dette utgangspunktet gitt klare resultater. En vanlig antakelse er at de enkleste laftetypene er de eldste.<ref name="Christie1974" />

== Type bevarte bygninger ==
[[Fil:Kravik Mellom, Nore & Uvdal kommune.jpg|thumb|[[Kravikloftet]] i Nore og Uvdal ble trolig reist på 1300-tallet. [[Numedal]] har en stor konsentrasjon av gamle trebygg.]]
* [[Stavkirke]] (ikke omfattet av Bergs kartlegging)
*To bevarte kapell i tømmer fra sen middelalder.<ref name=":2" />
*[[Loft (bygning)|Loft]] (sove- og forrådshus på to etasjer), den mest tallrike typen med om lag 100 med stort og smått. Av disse er 15 fra Numedal, 64 fra Telemark<ref name=":2" />{{rp|side=81}} (et annet sted oppgir Berg 55 før 1550<ref name=":2" />{{rp|side=119}})
* Stuer, om lag 10 bevarte, 3 fra Numedal, 4 i Hardanger<ref name=":2" />{{rp|side=81}} (et annet sted oppgir Berg 26<ref name=":2" />{{rp|side=119}})
* [[Stabbur]], også kalt bur eller stolpehus, forrådshus på en etasje, om lag 25 av disse 17 i Telemark.<ref name=":2" />{{rp|side=81}}
*En [[løe]] er kjent fra Setesdal.<ref name=":2" />{{rp|side=81}}
Det er bevart flest loft fra middelalderen.<ref name=":2" />{{rp|side=81}} Eksempler er [[Finnesloftet]] på Voss, [[Alfstadloftet]] i Numedal og [[Vangestadloftet]] i Numedal. 

===Typer som ikke er bevart===
Noen bygningstyper er det ikke bevarte eksemplarer av: hus for husdyr, [[høyløe]]r, [[smie]]r, [[tørkehus]], [[badstue]], [[sjøbod]]er og [[naust]]. Dette var bygg av lavere status, som lettere ble ødelagt av fukt eller brann, og har i deler av landet vært oppført med annen byggeteknikk.<ref name=":2" />{{rp|side=120}} 

Arkeologiske spor etter typer av trehus som er forsvunnet viser at det var en større variasjon i byggemåter og konstruksjonsformer enn det stavkirkene og tømmerhusene representerer. De bevarte laftebyggene og stavkirkene er trolig blant de best utførte av de spesielt motstandsdyktig type bygg og ikke nødvendigvis representative for periodens byggeskikk. På [[Bryggen]] i Bergen er det funnet rester av et stavbygg i to etasjer, av en type det ikke finnes bevarte eksemplarer av.<ref name="Christie1974" /> 

På Vestlandet fra Agder nord til Romsdal har [[Grindverk|grindbygg]] vært vanlig i [[naust]] og låver helt til 1900-tallet. Grindbyggene er en lett og luftig stavkonstruksjon som egner seg til bygg uten krav til varmeisolering. Til forskjell fra stavkirkene har ytterveggene (kledningen) i et grindbygg ingen bærende funksjon. De er bevart grindbygg fra 1500-tallet. Fra Møre og nordover kysten har [[stavline]]hus og [[skjelterverk]]shus, som ligner på grindbygg og stavkirkenes konstruksjon, vært vanlig.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Grindbygde hus i Vest-Norge: NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98 | isbn = 8242610495 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120300109 | side = }}</ref>

== Områder ==
I de større byene i Norge har det også vært trebygg i middelalderen, men alle er nå forsvunnet og finnes bare som noen få arkeologisk spor i grunnen.<ref name=":2" />{{rp|side=119}}

[[Numedal]] og Telemark har særlig konsentrasjon av gamle loft og stabbur. For alle tømmerhus fra middelalderen har [[Telemark]] om lag like mange bevarte bygg som resten av landet til sammen. Ellers har særlig Numedal mange bygg, dessuten finnes en del i øvre bygder i [[Aust-Agder]] og [[Oppland]] samt i indre [[Hordaland]] (Hardanger og Voss). I områder der det har vært høy andel selveiende bønder er det også bevart mange loft og stabbur, dette mønsteret gjelder særlig Telemark, Numedal og [[Setesdal]]. Forskjeller i klima og materialkvalitet gir ufullstendige forklaringer på den store geografiske forskjellen.<ref name=":2" />{{rp|side=81, 120}} Byggeskikken i Vest-Telemark og Agder har mange fellestrekk med byggeskikken på Vestlandet.<ref name=":4" />

===Antall registrerte bygg etter område===
[[Fil:Vindlausloftet.jpg|thumb|[[Vindlausloftet|Loft på Øvre Vindlaus]] (Oppistog), [[Tokke]] i [[Telemark]]. En 66 cm lang runeinskripisjon lyder i nynorsk oversettelse: «Desse runer riste Vestein. Heil både den som riste og likeins den som rår» (det vil si både den som skriver og leser runene). Runene og lafteteknikken tyder på at bygget er fra før 1350. [[Dendrokronologi]]sk datering viser at tømmerstokkene ble hugget i år 1167, og bygget er i så fall det eldste daterte ikke-kristelig bygg i Norge.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2008 | tittel = Årbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381150_001 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/telemark/stalekleivloftet-er-848-ar-gammelt-1.12664693|tittel=Stålekleivloftet er 848 år gammelt|besøksdato=2019-08-09|forfattere=|dato=2015-11-23|fornavn=Lars Tore|etternavn=Endresen|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Men ved hjelp av dendrokronologisk teknikk, som går ut på å telle årringer på tømmerstokkene, fant man frem til den riktige alderen på bygningen. Og det skulle vise seg at bygningen var langt eldre enn først antatt. Det viste seg da at tømmerstokkene i Stålekleivloftet ble hogd i løpet av vinteren 1167.}}</ref> {{byline|Sjur Fedje, Norsk folkemuseum}}]]
* Buskerud: 45<ref name=":2" />{{rp|side=120}} eller 49 (bare 4 utenfor [[Numedal]]), av disse:<ref name="Berg6" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600013|tittel=Norske tømmerhus frå mellomalderen. Band 1.|forfatter=Berg, Arne|fornavn=|forlag=Landbruksforlaget/Riksantikvaren|år=|isbn=8252913784|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1990}}</ref>
**[[Rollag]]: 17
**[[Nore og Uvdal]]: 25
* Oppland: 12<ref name=":1" />
* Akershus: 1 bygg<ref name=":2" />{{rp|side=120}}
* Vestfold: 2 bygg<ref name=":2" />{{rp|side=120}}
* Telemark: 125 bygg, av disse 80 fra før 1350,<ref name=":2" />{{rp|side=120}} av disse i (basert på Bergs bind 3 og 4, samt bind 6 dere flere bygg kom i tillegg<ref name="Berg4" /><ref name="Berg3" />)
**[[Sauherad]]: 11 (10<ref name="Berg3">Berg, Arne: ''Norske tømmerhus frå mellomalderen. Band 3: Austre Telemark.''. Riksantikvaren/Landbruksforlaget, Oslo, 1991.</ref> + 1<ref name="Berg6" />)
**[[Tinn (kommune)|Tinn]]: 18 (12<ref name="Berg3" /> + 6<ref name="Berg6" />)
**Notodden: 16 (10<ref name="Berg3" /> + 6<ref name="Berg6" />)
**[[Hjartdal]]: 14 (11<ref name="Berg3" /> + 3<ref name="Berg6" />)
**[[Seljord]]: 10(9<ref name="Berg3" />+1<ref name="Berg6" />)
**[[Kviteseid]]: 10 (9<ref name="Berg4">Berg, Arne: ''Norske tømmerhus frå mellomalderen. Band 4: Vestre Telemark.''. Riksantikvaren/Landbruksforlaget, Oslo, 1991.</ref> + 1<ref name="Berg6" />)
** [[Fyresdal]]: 21 (6<ref name="Berg4" /> + 15<ref name="Berg6" />)
** [[Tokke]]: 32 (24<ref name="Berg4" /> + 8<ref name="Berg6" />)
** [[Vinje]]: 21 (19<ref name="Berg4" /> + 2<ref name="Berg6" />)
* Aust-Agder: 19<ref name=":2" />{{rp|side=120}} eller 23 bygg, av dette<ref name="Berg6" /><ref name=":0" />
** [[Åmli]]: 7 bygg
** [[Bygland]] 3 
** [[Valle]]: 12
[[Fil:Heggestøyl, Heggjestøyl, Heggstøyl, Heggestøl, Telemark - Riksantikvaren-T177 01 0065.jpg|thumb|Omtrent halvparten av de bevarte, middelalderske tømmerhusene i Norge er fra Telemark. Bildet viser loftet på [[Heggjestøyl]] i [[Vinje]], lafteteknikken tyder på før 1350.<ref name="Berg4" /> {{byline|[[Johan Meyer]], før 1932}}]]
* Vest-Agder: 2 bygg<ref name=":2" />{{rp|side=120}}
* Rogaland: 2<ref name=":0" />
* Hordaland: 13<ref name=":2" />{{rp|side=120}} eller 16 bygg, av dette<ref name="Berg6" /><ref name=":0" />
** [[Voss]]: 4
* Sogn og Fjordane: 9<ref name=":2" />{{rp|side=120}} eller 11 bygg<ref name="Berg6" /><ref name=":0" />
* Møre og Romsdal: 5<ref name=":2" />{{rp|side=120}} eller 8 bygg, av dette<ref name="Berg6">{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Arne | utgivelsesår = 1998 | tittel = Norske tømmerhus frå mellomalderen. Band 6. Tillegg og tidfesting. | isbn = 8252921515 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032203006 | side = }}</ref><ref name=":0" />
** [[Ørsta]]: 4<ref name=":0" />
* Sør-Trøndelag: 2<ref name=":0" />

==Se også==
* [[Liste over kulturminner i Telemark]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Christie1974">{{Kilde bok | forfatter = Christie, Håkon  | utgivelsesår = 1974 | tittel = Middelalderen bygger i tre | isbn = 8200013952 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900009 | side = }}</ref>

<ref name="Hauglid">{{ Kilde bok | forfatter = Hauglid, Roar  | utgivelsesår = 1980 | tittel = Laftekunst: laftehusets opprinnelse og eldste historie | isbn = 8209018507 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyers forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071005042 | side = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.riksantikvaren.no Riksantikvaren]
* [https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/kulturminner-og-kulturmiljo/id1198/ Klima- og miljødepartementet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Norge]]
[[Kategori:Norske kulturminner]]
[[Kategori:Norsk trearkitektur]]