Redigerer Bette Davis

{{Andrebetydninger2|skuespillerinnen|sangen av Kim Carnes|Bette Davis Eyes}}
{{Infoboks skuespiller
| navn   = Bette Davis
| bilde     = Bette Davis - portrait.jpg
| bildetekst  = Promobilde for filmen ''[[Betal mitt liv]]'' (1951).
| fnavn    = Ruth Elizabeth Davis
| født    = {{Fødselsdato|1908|04|05}}
| fsted   = [[Lowell]], [[Massachusetts]], [[USA]]
| død    = {{Dødsdato og alder|1989|10|06|1908|04|05}}
| dsted   = [[Neuilly-sur-Seine]], [[Frankrike]]
| beskjeftigelse    = Skuespillerinne
| aktive år  = 1929&ndash;1989
| nettsted = {{URL|www.bettedavis.com}}
| ektefelle  = {{Unbulleted list
| {{Ekteskap|Harmon Nelson|1932|1938}}
| {{Ekteskap|Arthur Farnsworth|1940|1943}}
| {{Ekteskap|[[William Grant Sherry]]|1945|1950}}
| {{Ekteskap|[[Gary Merrill]]|1950|1960}}
}}
| barn = 3; inkludert [[B. D. Hyman|Barbara Sherry]]
}}
'''Ruth Elizabeth Davis''' (født [[5. april]] [[1908]], død [[6. oktober]] [[1989]]), bedre kjent som '''Bette Davis''', var en [[USA|amerikansk]] [[skuespiller]]. Hun regnes som en av filmhistoriens største skuespillere og var kjent for sin villighet til å spille usympatiske og sardoniske rollefigurer. Davis gjorde seg bemerket i en rekke filmsjangre, fra kriminalfilmer og melodrama fra samtiden, til historiske filmer og periodedrama, samt enkelte komedier. Hun hadde likevel størst suksess med romantiske dramafilmer.<ref>{{Cite book|last= Bourgoin |first= Suzanne Michele |title= Encyclopedia of World Biography|year= 1998 |publisher= Gale |isbn=0787622214|page=119}}</ref>

Davis vant to [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]], en for rollen som Joyce Heath i filmen ''[[Tilbake til livet]]'' (1935) og en for rollen som Julie Marsden i filmen ''[[Jezebel]]'' (1938). Davis var også nominert ytterligere ni ganger, siste gang i 1962 for rollen som Baby Jane Hudson i ''[[Hva hendte med Baby Jane?]]''. I 1999 ble hun kåret til tidenes nest [[AFI's 100 Years...100 Stars|største kvinnelige filmlegende]] av [[Det amerikanske filminstituttet]].

== Barndom ==
Ruth Elizabeth Davis, fra tidlig barndom kalt «Betty», ble født i 55 Cedar Street i [[Lowell]] i [[Massachusetts]]. Hun var datter av Harlow Morrell Davis, en jusstudent fra [[Augusta (Maine)|Augusta]] i [[Maine]], og Ruth Augusta «Ruthie» (pikenavn Favor), fra [[Tyngsborough]] i [[Massachusetts]].<ref>Ancestry.com fødselsattester fra Massachusetts 1840-1915, side 448 i boken i Somerville</ref> Betty ønsket å bli skuespillerinne etter å ha sett [[Rudolph Valentino]] i ''[[De fire Ryttere]]'' (1921) og [[Mary Pickford]] i ''[[Lille Lord Fauntleroy (1921)|Lille Lord Fauntleroy]]'' (1921).<ref>{{Cite book|last= Spada |first= James |title= More Than a Woman |url= https://archive.org/details/morethanwomanint0000spad |year= 1993 |publisher= Little, Brown and Company |isbn= 0-316-90880-0 |page = [https://archive.org/details/morethanwomanint0000spad/page/20 20]}}</ref> Hun endret skrivemåten på navnet sitt til «Bette» etter [[Honoré de Balzac]]s ''[[La Cousine Bette]]''.<ref>{{Cite book|last= Chandler |first= Charlotte |title= The Girl Who Walked Home Alone: Bette Davis, A Personal Biography |url= https://archive.org/details/girlwhowalkedhom00char |year= 2006 |publisher= Simon and Schuster |isbn=978-0-7432-6208-8 |page = [https://archive.org/details/girlwhowalkedhom00char/page/34 34]}}</ref>

== Karriere ==
=== 1930- 1950-tallet ===
Davis' hadde sin filmdebut i [[dramafilm]]en ''[[The Bad Sister]]'' (1931). Hun hadde filmkontrakt med [[Warner Bros.]] i 1930-årene, men var lite fornøyd med rollene og manuskriptetene hun ble tilbudt. Overbevist om at filmene hun ble tvunget til å spille inn skadet hennes framtidige karriere, takket Davis ja til en rolle i en [[England|engelsk]] film i 1936. Hun ble da stevnet av Warners. Saken pågikk i England, hvor Warners vant. [[Olivia de Havilland]] vant en lignende sak i 1943. 

Under [[andre verdenskrig]] frontet Davis flere kampanjer til innsamling av penger til forsvaret. Hun solgte flere millioner [[krigsobligasjon]]er, og dukket opp i reklamer som appellerte til det amerikanske folket. Hun framførte sangen «They're Either Too Young or Too Old» i [[Filmmusikal|musikalkomedien]] ''[[Takk din lykkestjerne]]'' (1943), hvor flere de største amerikanske skuespillerne og artistene opptrådte. Pengene gikk til [[Hollywood Canteen]], et spisested i [[Hollywood]] som Davis hadde vært med å stifte, der soldater ble tilbudt mat og underholdning. Davis spilte seg selv i musikalkomedien ''[[Hollywood Canteen (film)|Hollywood Canteen]]'' (1944), der handlingen er langt til spisestedet.

Mot slutten av 1940-årene var ikke Davis like populær blant publikum, og flere av filmene hennes tapte penger. Hun fikk et stort comeback i rollen som den aldrende teaterstjernen Margo Channing i dramafilmen ''[[Alt om Eva]]'' (1950). Davis ble kåret til beste kvinnelige skuespiller på [[Cannes filmfestival]] og av [[New York Film Critics Circle]]. Hun ble også kåret til beste kvinnelige skuespiller av [[San Francisco Film Critics Circle]], som hadde kåret henne til verste kvinnelige skuespiller i 1949, i [[film noir]]en ''[[Bakom skogen]]''. Davis takket ja til hovedrollen i [[musikal]]en ''[[Two's Company (musikal)|Two's Company]]'' i 1952. Det hadde 90 forestillinger på [[Neil Simon Theatre|Alvin Theatre]] i [[New York]], før Davis måtte trekke seg grunnet en operasjon. Mot slutten av 1950-årene hadde flere av Davis' filmer spilt inn lite penger, og hun spilte istedenfor gjesteroller i flere TV-serier. Fra 1959 til 1960 turnerte Davis i USA, sammen med sin daværende ektemann [[Gary Merrill]], med stykket ''[[The World of Carl Sandburg]]''. 

=== 1960- 1980-årene ===
[[Fil:Bette davis baby jane trailer.jpg|thumb|Davis ble nominert til både [[Oscar]], [[Golden Globe]] og [[British Academy Film Awards|BAFTA]] for rollen som Baby Jane Hudson i ''[[Hva hendte med Baby Jane?]]'' (1962).]]
Etter flere år med dårlig mottakelse av filmene sine, takket Davis ja til rollen som Maxine Faulk i [[Tennessee Williams]]' stykke ''[[Iguana-natten]]'' som åpnet på [[Bernard B. Jacobs Theatre|Royale Theatre]] 28. desember 1961. Hun forlot stykket fire måneder senere. Davis hadde et nytt comeback i rollen som den aldrende barnestjernen Baby Jane Hudson, i den [[Psykologisk thriller|psykologiske thrilleren]] ''[[Hva hendte med Baby Jane?]]'' (1962). Hun forhandlet seg til 10 prosent av filmens overskudd, i tillegg til den faste lønnen. Filmen ble en av årets største suksesser.<ref>{{Cite book|last= Spada |first= James |title= More Than a Woman |url= https://archive.org/details/morethanwomanint0000spad |year= 1993 |publisher= Little, Brown and Company |isbn= 0-316-90880-0 |page = [https://archive.org/details/morethanwomanint0000spad/page/353 353]–355}}</ref> Forholdet mellom Davis og [[Joan Crawford]] ble ofte omtalt i amerikanske medier, som satte de to kvinnene opp som konkurrenter. Mange var overrasket da Davis takket ja til å spille mot Crawford. Forholdet mellom de to kvinnene skal ha vært kaldt, men det var likevel planer om en ny film med dem i 1964, [[thriller]]en ''[[Hysj, hysj, Charlotte]]'', som Crawford senere ble byttet ut med til fordel for Olivia de Havilland. 

Davis' siste framføring på en teaterscene var i ''Miss Moffat'' i 1974, en musikalversjon av dramafilmen ''[[The Corn Is Green (1945)|The Corn Is Green]]'' (1945), som hun hadde spilt hovedrollen i. Stykket ble avsluttet ti dager etter at det åpnet på sin landsturné, i [[Philadelphia]], da Davis trakk seg grunnet ryggproblemer. Filmene Davis spilte i på 1970- og 1980-tallet fikk ikke spesielt mye oppmerksomhet, men hun var likevel en hyllet skuespiller. I 1974 ble hun belønnet med en [[Cecil B. DeMille Award]] og i 1977 ble hun den første kvinnen som mottok en [[AFI Life Achievement Award|Life Achievement Award]] av [[Det amerikanske filminstituttet]]. Siste del av karrieren var Davis mest aktiv innen TV. Hun vant en [[Primetime Emmy Award]] for ''[[Strangers: The Story of a Mother and Daughter]]'' (1979) med [[Gena Rowlands]], og ble nominert for rolletolkningene sine i ''[[White Mama]]'' (1980) og ''[[Millionarven Del 1]]'' (1982). Davis spilte også biroller i to [[Walt Disney Pictures|Disney]]-filmer, ''[[Dr. Gannon og hans roboter]]'' (1978) og ''[[En fremmed i skogen]]'' (1980). Hennes siste filmrolle var som en ond, gammel stemor i [[komedie]]n ''[[Wicked Stepmother]]'' (1989).

Davis har fått to stjerner på [[Hollywood Walk of Fame]], for film og fjernsyn. I 1999 ble hun kåret til tidenes nest [[AFI's 100 Years...100 Stars|største kvinnelige filmlegende]] av Det amerikanske filminstituttet, kun slått av [[Katharine Hepburn]].<ref>{{Cite web|url= http://www.afi.com/100Years/stars.aspx |title =  AFI's 100 Years...100 Stars |publisher = [[Det amerikanske filminstituttet]]}}</ref>

== Privatliv ==
Davis var gift fire ganger, først med Harmon Nelson fra 1932 til 1938, Arthur Farnsworth fra 1940 til hans død i 1943, [[William Grant Sherry]] fra 1945 til 1950, og tilslutt Gary Merrill, hennes motspiller i ''Alt om Eva'', fra 1950 til 1960. Hun fikk datteren [[B. D. Hyman|Barbara Davis Sherry]] i 1947 med Sherry, og adopterte barna Margot Merill og sønnen Michael Merill i 1950 og 1952 med Merrill.

Davis døde av [[brystkreft]] 6. oktober 1989 på [[American Hospital of Paris]] i [[Neuilly-sur-Seine]] i [[Frankrike]].<ref>{{Cite news|url= http://www.nytimes.com/1989/10/08/obituaries/bette-davis-a-queen-of-hollywood-dies-at-81.html|title= Bette Davis, a Queen of Hollywood, Dies at 81|work= [[The New York Times]]|date= 8. oktober 1989|last= Krebs|first= Albin}}</ref> Hun er gravlagt på [[Forest Lawn Memorial Park (Hollywood Hills)|Forest Lawn Memorial Park]] i [[Hollywood Hills]].

== Oscarmilepæler ==
[[Fil:Bette Davis in Dark Victory trailer.jpg|mini|Davis i traileren til ''[[Seier i mørket]]'' (1939). Dette var en av ti filmer hun ble nominert til [[Oscar]] for.]]

I 1962 ble Davis den første personen til å bli tildelt ti [[Oscar]]-nominasjoner for skuespill. Siden har kun fire skuespillere opplevd denne bragden: [[Meryl Streep]] (med 19 nominasjoner og tre seire), [[Katharine Hepburn]] (tolv nominasjoner og fire seire), [[Jack Nicholson]] (tolv nominasjoner og tre seire) og [[Laurence Olivier]] (ti nominasjoner og to seire).<ref>{{PDFlink|[http://awardsdatabase.oscars.org/ampas_awards/help/statistics/Act-5ormoreNoms.pdf Persons with 5 or More Acting Nominations]}}</ref> [[Steven Spielberg]] kjøpte Davis' Oscar-priser for ''Tilbake til livet'' (1935) og ''Jezebel'' (1938) da de ble auksjonert til prisen av henholdsvis 207 500 og 578 000 [[amerikanske dollar]], for så å gi dem til [[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]] (Oscarakademiet).<ref>{{Cite web|url = http://www.reelclassics.com/Scrapbook/dangerous-scrapbook.htm |title = Classic Movie Scrapbook: Dangerous |publisher = Reel Classics.com |accessdate = 12. mars 2015}}</ref><ref>{{Cite web|url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/1448988.stm |title = Spielberg buys Bette Davis's Oscar |work = [[BBC News]] |date = 20. juli 2001}}</ref>

Davis ble nominert til Oscar for følgende filmer:
* 1935: Vant for ''[[Tilbake til livet]]''
* 1938: Vant for ''[[Jezebel]]''
* 1939: Nominert for ''[[Seier i mørket]]''
* 1940: Nominert for ''[[Brevet (1940)|Brevet]]''
* 1941: Nominert for ''[[Kvinnen uten hjerte]]''
* 1942: Nominert for ''[[Under nye stjerner]]''
* 1944: Nominert for ''[[Mr. Skeffington]]''
* 1950: Nominert for ''[[Alt om Eva]]''
* 1952: Nominert for ''[[Filmstjernen]]''
* 1962: Nominert for ''[[Hva hendte med Baby Jane?]]''

== Filmografi (utvalg) ==
* {{Fi|1931|Peggys egteskap}}
* {{Fi|1931|Waterloo-bro}}
* {{Fi|1932|Større enn kjærligheten}}
* {{Fi|1932|En societetskvinne}}
* {{Fi|1932|Tre på en fyrstik}}
* {{Fi|1932|20.000 år i Sing-Sing}}
* {{Fi|1934|Siste skrik fra Paris}}
* {{Fi|1934|En kvinnes slave}}
* {{Fi|1935|Grensebyen}}
* {{Fi3|1935|Tilbake til livet}}
* {{Fi|1936|Den forstenede skog}}
* {{Fi|1936|Den gylne pil}}
* {{Fi|1937|En merket kvinne}}
* {{Fi|1937|En bokser blant gangstere}}
* {{Fi|1937|En herre efter midnatt}}
* {{Fi|1938|Jezebel}}
* {{Fi|1939|Søstrene}}
* {{Fi|1939|Seier i mørket}}
* {{Fi|1939|Kvinne mot kvinne}}
* {{Fi|1939|Dronningens elsker}}
* {{Fi|1940|Alt dette og himmelen også}}
* {{Fi2|1940|Brevet}}
* {{Fi|1941|Kvinnen uten hjerte}}
* {{Fi|1942|Mannen som kom til middag}}
* {{Fi|1942|Under nye stjerner}}
* {{Fi|1943|En dag skal komme}}
* {{Fi|1949|Bakom skogen}}
* {{Fi|1950|Alt om Eva}}
* {{Fi|1952|Filmstjernen}}
* {{Fi|1955|Dronningens favoritt}}
* {{Fi|1959|Syndebukken}}
* {{Fi|1961|Lomma full av flaks}}
* {{Fi|1962|Hva hendte med Baby Jane?}}
* {{Fi|1978|Dr. Gannon og hans roboter}}
* {{Fi2|1978|Mord på Nilen}}
* {{Fi|1980|En fremmed i skogen}}
* {{Fi3|1987|Sensommerdager}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Wikiquote-en2|Bette Davis}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Ibdb navn|37447}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}


{{Navbokser
| tittel = Priser vunnet av Bette Davis
| liste  =
{{Cecil B. DeMille Award}}
{{Oscar for beste kvinnelige hovedrolle}}
{{Saturn Award for beste kvinnelige birolle}}
}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Davis, Bette}}
[[Kategori:Skuespillere fra USA]]
[[Kategori:Oscar-vinnere (hovedrolle)]]
[[Kategori:Emmy-vinnere]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Personer fra USA av engelsk opphav]]
[[Kategori:Personer fra Lowell i Massachusetts]]
[[Kategori:Fødsler i 1908]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]