Redigerer Betsy Heard

{{infoboks biografi}}
'''Betsy Heard''' (født i 1759, død etter 1812)<ref name=Pechacek>{{cite book|last=Pechacek|first=Laura Ann|title=The Oxford Encyclopedia of Women in World History|url=https://books.google.com/books?id=EFI7tr9XK6EC&pg=RA1-PA442|date=7. februar 2008|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0195148909|page=442|editor=Bonnie G. Smith}}</ref>  var en euroafrikansk slavehandler og forretningskvinne.
==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Betsys far var en entreprenør som hadde reist fra [[Liverpool]] i England, til [[îles de Los]] utenfor kysten av det som nå er Guinea, på midten av 1700-tallet.<ref name=Thomas>{{cite book|last=Thomas|first=Hugh|title=The Slave Trade: The Story of the Atlantic Slave Trade: 1440-1870|url=https://books.google.com/books?id=lzuEzmO81GwC&pg=PA342|access-date=2015-05-06|date=16. april 2013|publisher=Simon and Schuster|isbn=9781476737454|page=342}}</ref>  Moren hennes var afrikansk.<ref name=Thomas /> Faren hennes fulgte sannsynligvis lokal sedvane, som tilsa at en fremmed best etablerte sin posisjon i samfunnet ved å gifte seg med sin husverts slave eller en datter av en slavekvinne.<ref name=Pechacek />

Heards far sendte henne til England, mest sannsynlig nær Liverpool (hvor det vanligvis var 50-70 afrikanere og avkom av blandet rase av handelsfolk som fikk engelsk utdannelse<ref name=Thomas />).<ref name=Pechacek /><ref name=Thomas />

===Forretningskvinne, slavehandler===
Etter å ha fullført studiene vendte hun tilbake til Vest-Afrika og opprettet en handelspost ved Bereira-elven, og gikk dermed i sin fars yrkesmessige fotspor.<ref name=Thomas /><ref name="O. Collins">{{cite book|last=O. Collins|first=Robert|title=A History of Sub-Saharan Africa|url=https://archive.org/details/historyofsubsaha0000coll|date=8. februar 2007|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0521867467|page=[https://archive.org/details/historyofsubsaha0000coll/page/211 211]|author2=James M. Burns}}</ref> Til slutt arvet hun farens slavehandels[[faktori]] og med dette overtok hun hans forretningsforbindelser.<ref name=Pechacek />

I 1794 hadde hun etablert monopol på slavehandelen i området og eide hovedverftet i Bereira, flere handelsskip og et varelager.<ref name=Pechacek /> Denne suksessen var delvis på grunn av den islamske jihad ført av [[Futa Jallon]]; de overvunnede ble gjort til slaver. Bereira selv ble erobret av muslimene, men dette hadde ingen negativ effekt på hennes virksomhet.<ref name=Thomas /> Hun ble anerkjent som den uoffisielle dronning av elven frem til slutten av århundret.<ref name=Thomas />

Hennes rikdom og politiske innflytelse ga henne også et rykte for diplomati; hun meklet en langvarig tvist som hadde vart fra 1800 til 1807 mellom flere lokale høvdinger og [[Sierra Leone Company]], og avverget en krig.<ref name=Hughes>{{cite book|last1=Hughes|first1=Sarah Shaver|last2=Hughes|first2=Brady|title=Women in World History: V. 2: Readings from 1500 to the Present|url=https://books.google.com/books?id=Jru5CAAAQBAJ&pg=PA131|date=29. april 2015|publisher=Routledge|isbn=9781317451822|pages=131–135}}</ref> <ref name=Thomas />  Hun ser ut til å ha trukket seg ut av slavehandelen etter dette.<ref name=Thomas /> 

Ifølge en besøkende innredet hun sitt hus i europeisk stil.<ref name=Hughes/> I 1807 lot hun bygge et nytt hus.<ref name=Thomas />

Hun vsynes å ha vært en slektning av [[Augustine Heard]] fra [[Heard & Company]], som var involvert i den [[california|californiske]] opiumshandelen.<ref>{{Cite book|title = Opium Traders and Their Worlds-Volume One: A Revisionist Exposé of the World's Greatest Opium Traders|url = https://books.google.com/books?id=2YlO9qraI4MC&q=Betsy+Heard+slave+trader&pg=PT409|publisher = iUniverse|date = 2008-10-07|access-date = 2015-05-06|isbn = 9780595910786|language = en|first = M.|last = Kienholz}}</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Heard, Betsy}}

[[Kategori:Fødsler i 1759]]
[[Kategori:Dødsfall i 1812]]
[[Kategori:Guineanske forretningsfolk]]
[[Kategori:Slavehandlere]]
[[Kategori:Personer fra Conakry]]