Redigerer Betlerstien

«'''Betlerstien'''» er en vise som er gjengitt i forskjellige [[skillingstrykk]]. Den kan spores tilbake til midten av 1700-tallet. [[Alf Prøysen]] kalte denne visen «En moders hjerte», da han presenterte den i bladet «[[Magasinet for alle]]» i 1954.

==Teksten==
#På betlerstiens lange kalde sletter frosset av den kalde nordenvind,<br />i mellom skogens lakendune dekke der blinker bleke matte stjerners skinn.
#En moder går med sin tvende spede til nærmeste sted for å betle brød,<br />skjønt betlerstien den er tung å trede og vinterens kolde snø er tung å trø.
#O Gode gud her opp til deg jeg beder jeg makter ei og natten stunder til,<br />o gode Gud hvor får jeg til dem kleder at skjule dem mot nattens kalde vind.
#Til sist hun klærne ut av seg river i dem innsvøpet hun de tvende små,<br />sitt eget liv hun glad til offer giver seg selv hun legger naken ovenpå.
#Tungt natten går og neste morgen rinner en vandrer finne henne kold og stiv,<br />men snart han hennes kleder av dem river i dem har begge hennes spede liv.
#O du utømmelige modershjerte nest gud bærer hun en kjærlighet så stor,<br />den flammer ut i første fødselssmerte og slukner ei i gravens kolde jord.

==Kilder==
*Per Johan Skjærstad: ''[[Gode gamle viser frem fra glemselen]]'', Gyldendal 1982

[[Kategori:Skillingsviser]]