Redigerer Betahenfall

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Feynman_Diagram_-_Negativ_Beta_Henfall.png|right|thumb|Et [[Feynman-diagram]] av et negativt betahenfall.]]
'''Betahenfall''' eller '''betastråling''' (β-stråling) er en type [[partikkelstråling]] fra nedbrytning av radioaktive stoffer eller av [[radioaktivitet|radioaktiv]] nedbrytning av [[atomkjerne]]r. Dette finnes i to varianter:

* ''Beta-'': Et [[nøytron]] omdannes til et proton ved at den ene nedkvarken i nøytronet sender ut et [[elektron]] og et anti[[nøytrino]] og omdannes til en [[oppkvark]]
* ''Beta+'': Et [[proton]] omdannes til et nøytron ved at den ene oppkvarken i protonet sender ut et [[positron]] og et nøytrino og omdannes til en [[nedkvark]].

Betastråling er en av de tre vanligste formene for [[radioaktivitet]]. Radioaktiv stråling omfatter  [[alfapartikkel|alfa-]], beta- og [[gammastråling]], som har fått navn etter de tre første bokstavene i [[det greske alfabetet]].

Ved betastråling sender en nedkvark i et nøytron ut et [[elektron]] og et [[antimaterie|anti]][[nøytrino]]. I et nøytron er det to nedkvarker med ladning −1/3 og en oppkvark med ladning 2/3. Når en av nedkvarkene har sendt ut elektronet og antinøytrinoet, har den blitt til en oppkvark med ladning 2/3. Den nye samlingen av én nedkvark og to oppkvarker kalles et proton. Altså har et nøytron blitt til et proton, et elektron og et antinøytrino. Det hele foregår i en [[atomkjerne]].

Tidligere visste man ikke om antinøytrinoet og trodde at betastråling bare var en strøm av elektroner i stor fart. Men det viser seg at elektronene alltid kommer ut med forskjellig kinetisk energi hver gang, og det var et mysterium før man forsto at det er summen av den kinetiske energien til antinøytrinoet og elektronet som er konstant.

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ioniserende stråling]]
[[Kategori:Kjernefysikk]]