Vis kilden til Beslag

:'''''Beslag''' kan også være en gjenstand, typisk utført i metall, som brukes til forsterkning, beskyttelse eller feste av bygnings- eller møbeldeler. Se [[bygningsbeslag]] eller [[ekspansjonsbeslag]].''

'''Beslag''' er et [[tvangsmiddel]] i [[norsk straffeprosess]] som består i at politiet setter seg i besittelse av den beslaglagte tingen frem til en sak er avgjort. Både mistenktes og tredjemenns ting kan beslaglegges.

Hovedvilkåret for at en ting kan beslaglegges er at den «antas å ha betydning som [[bevis (jus)|bevis]]».<ref>Straffeprosessloven § 203</ref> I tillegg kan det være grunnlag for beslag at tingen antas å kunne inndras (etter [[inndragning]]sreglene i straffeprosesslovens kapittel 2), eller at den antas å kunne kreves utlevert av fornærmede i straffesaken.

I utgangspunktet besluttes beslag av ting mot besitterens vilje av [[påtalemyndighet]]ene.<ref name="strpl-205">Straffeprosessloven § 205</ref> En slik beslutning skal så langt det er mulig være skriftlig og opplyse om «hva saken gjelder, formålet med beslaget og hva det skal omfatte».<ref name="strpl-205" /> Hvis særlige grunner taler for det kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet inn for en [[domstol]], som da treffer en [[beslutning]] om eventuelt beslag.

Den som får sin ting beslaglagt etter beslutning av påtalemyndigheten kan få beslagets rettmessighet prøvd av en domstol, og påtalemyndighetene er forpliktet til å informere om dette ved beslag.<ref>Straffeprosessloven § 208</ref>

Beslag kan også utføres av politimann uten at det er besluttet av påtalemyndigheten når han utfører [[ransaking]] eller [[pågripelse]], «og ellers når det er fare ved opphold». Når en mistenkt tas på fersk gjerning kan også beslag utføres av privatpersoner. Beslag foretatt av politimann eller privatperson skal straks meldes fra om til påtalemyndigheten, som tar stilling til om beslaget skal opprettholdes.<ref>Straffeprosessloven § 206</ref>

For dokumenter o.l. kan [[taushetsplikt]] eller fritak fra [[vitneplikt]] utgjøre begrensninger i adgangen til beslag.

Når et sak er avgjort skal den beslaglagte tingen returneres til rette eier. Hvis det er tvist om hvem som eier tingen avgjør retten ved [[kjennelse]] om den skal forbli beslaglagt frem til tvisten er løst ved en domstol, eller om den skal utleveres til en, enten mot eller uten sikkerhetsstillelse.<ref>Straffeprosessloven § 214</ref>

==Se også==
* [[Konfiskasjon]], lovlig form for inndragelse av offentlig autoritet
* [[Midlertidig forføyning]]
* [[Utleveringspålegg]]

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Norsk straffeprosess]]
[[Kategori:Juridisk terminologi]]