Redigerer Besjeling

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[File:Theodor Kittelsen Dyrene1.jpg|thumb|Besjeling vil si å framstille livløse eller konkrete gjenstander med menneskelige egenskaper, [[følelser]], [[tanker]] og «[[sjel]]». Bildet viser omslaget til «Har Dyrene Sjæl?» fra [[1893]], [[Theodor Kittelsen]]s samling humoristiske tegninger av [[antropomorf]]e dyr.]]
Ved '''besjeling''' blir konkrete eller livløse gjenstander tillagt [[menneske]]lige evner eller egenskaper. Dette er et virkemiddel i [[språk]]et og var særlig populært i [[romantikken]]. Dette grepet blir videreført i enkelte [[allegori]]er, og svært ofte i [[poesi]]en og poetiske formuleringer (''«Var jeg et tre» )''. Gjennom besjeling får gjenstander, naturen og omgivelsene [[sjel]], liv og [[personlighet]].

Det er en enorm mengde eksempler på besjeling i [[skjønnlitteratur]]en, for eksempel i [[H. C. Andersen]]s eventyr om [[tinnsoldat]]er, synåler og andre døde gjenstander og i form av [[ent]]ene i [[Ringenes Herre]] og piletreet i [[Harry Potter]]. 

==Beslektede begreper==
* [[Antropomorfisme]], å gi gjenstander eller [[dyr]] menneskelige trekk, særlig i [[billedkunst]], det samme som prosoopeia
* [[Prosopopeia]], begrep i retorikken om å gi ting og [[fenomen]]er menneskelige egenskaper, for eksempel å la dem tale
* [[Personifikasjon]], å framstille fenomener med menneskelige evner, gjerne kroppsliggjort i en menneskeliknende figur med [[personlighet]]
* [[Inkarnasjon]], legemliggjørelse og menneskevordelse, for eksempel at guder tar form som menneske eller dyr
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Retorikk]]
[[Kategori:Personifikasjoner]]

{{stubb}}