Redigerer Bernhard Paus

:''For farfaren med samme navn, se [[Bernhard Cathrinus Pauss]]. For fetteren, se [[Bernhard Paus (1909–1970)]]''
{{Infoboks biografi
| navn = Bernhard Cathrinus Paus
| fsted = [[Oslo|Christiania]]
| dsted = [[Agadir]]
| nasjonalitet = [[Norge]]
| utdannelse = [[Dr.med.]]
}}
'''Bernhard Cathrinus Paus''' (1910–1999) var en norsk [[lege]], [[Ortopedisk kirurgi|ortopedisk kirurg]], [[dr.med.]], sanitetsoffiser, humanitær leder, sykehusdirektør og [[stormester]] i [[Den Norske Frimurerorden]] fra 1969 til 1990.

Han deltok i humanitær innsats under både [[vinterkrigen]] og [[Koreakrigen]], og var bl.a. sjefkirurg ved [[Norwegian Mobile Army Surgical Hospital]] (NORMASH), legesjef i [[Forsvarets sanitet]], formann i [[Norsk Militærmedisinsk Forening]], president i Nordisk ortopedisk forening og administrerende overlege (direktør) for [[Martina Hansens Hospital]] i [[Bærum]]. Sammen med ektefellen [[Brita Collett Paus|Brita Collett]] brakte han [[hospice]]konseptet til Norge.

== Bakgrunn ==
Han tilhørte «Drammens-grenen» av slekten [[Paus]], og var sønn av kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]] og Sofie Amalie Brandt Ødegaard. Han var oppkalt etter sin farfar, skolemannen og teologen [[Bernhard Cathrinus Pauss]]. Hans morfar var oberst [[Vilhelm Ødegaard]] og han var bl.a. oldebarn av industriherren [[Benjamin Wegner]] og av trelasthandler [[Frederik J. Holst]]. Hans [[hanseater (samfunnsklasse)|hanseatiske]] oldemor [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]]s familie eide [[Berenberg Bank]] i Hamburg.

Han ble gift 23. april 1937 med [[Brita Collett Paus|Brita Lucie Collett]], datter av brukseier [[Axel Collett]] og Lucie Trozelli [[Krefting]]. De hadde seks barn, blant dem statssekretær [[Lucie Paus Falck]], konsernsjef [[Nikolai Bent Paus]] og kirurg [[Albert Collett Paus]]. Døtre: Lilian Vadem, Anna Henriette Grova, Bente Knutson

Hans bror, advokat og industrileder [[Vilhelm Paus]], var gift med Britas søster, Anne Collett. Hans ett år eldre fetter, industrilederen [[Bernhard Paus (1909–1970)|Bernhard Paus]], hadde samme navn som ham.

{{Ahnentafel
|collapsible = yes
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|boxstyle_6=background-color: #fcc;
|1= 1. '''Bernhard Cathrinus Paus'''
|2= 2. [[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956), dr.med.
|3= 3. Sofie Amalie Brandt Ødegaard (1881–1951)
|4= 4. [[Bernhard Cathrinus Pauss]] (1839–1907), cand.theol.
|5= 5.  [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]] (1841–1918)
|6= 6. [[Vilhelm Christian Marius Ødegaard]], oberst
|7= 7. Inga Hedvig Holst (1853–1916)
|8= 8. Nicolai Nissen Pauss (1811–1877), skipsreder, Drammen
|9= 9. Caroline Louise [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salvesen]] (1812–1887)
|10= 10. [[Benjamin Wegner]] (1795–1864), godseier, verkseier, trelasthandler
|11= 11. [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] (1805–1875) 
|12= 12. Johannes Ødegaard (1805–1886)
|13= 13. Sophie Amalie Brandt Berg (f. 1814)
|14= 14. [[Frederik Julius Holst]] (1818–1865), trelasthandler, skipsreder, stortingsmann, ordfører i Moss mm.
|15= 15. Caroline Dorothea Monrad (1822–1907)
|16= 16. Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780–1849), skipsfører og skipsreder, Drammen
|17= 17. Marthe Marie Beck
|18= 18. [[Bent Salvesen]] (1787–1820), skipsfører
|19= 19. Goron Cathrine [[Fegth]] (1785–1838)

|22= 22. [[Ludwig Erdwin Seyler]] (1761–1836), medeier i [[Berenberg Bank]]
|23= 23. Anna Henriette [[Gossler]] (1771–1836)
|24= 24. Joen Pedersen Ødegaard (1778–1850)
|25= 25. Marit Johannesdatter Salve (1777–1841)
|26= 26. Petter Sigvard [[Akeleye]] Berg (1780–1819)
|27= 27. Pouline Rønn Jordhøy
|28= 28. Bendt Sven Holst (1777–1854)
|29= 29. Inger Helvig Lunde (f. 1788)
|30= 30. Peter Marcussøn Monrad (1781–1850), prost i Moss
|31= 31. Severine Elisabeth Ambroe (1787–1848)
|32= 32. Nicolai Nissen Paus (1751–1841), lensmann i Kviteseid
|33= 33. Marte Isaksdatter 
|34= 34. Lars Gundersen Beck, skipsfører
|35= 35. Sara Christiansdatter
|36= 36. Salve Olsen Hesnes (1749–1813), skipsfører
|37= 37. Louise Bentsdatter (1760–1814)
|38= 38. [[Jacob Fegth]] (1761–1834), trelasthandler
|39= 39. Karen Sophie Mathisdatter Westbye (1761–1796)

|44= 44. [[Abel Seyler]] (1730–1801), bankier og teaterdirektør
|45= 45. Sophie Elisabeth [[Andreae & Co.|Andreae]] (1730–1764)
|46= 46. [[Johann Hinrich Gossler]] (1738–1790), eier av [[Berenberg Bank]]
|47= 47. [[Elisabeth Berenberg]] (1749–1822)
|48= 48. Peder Johnsen Ødegaard (1745–1814)
|49= 49. Didrika Toresd. Lien (f. 1754)
|50= 50. Johannes Salvesen Salve (f. 1745)
|51= 51. Elen Fastesdatter [[Skancke]] (1751–1802)
|52= 52. Alf Berg, lensmann på Lesja
|53= 53. Anne Dorothea [[Akeleye]] (1749–1829)
|54= 54. Peder Alstrup Jordhøy (f. 1748)
|55= 55. Sophia Amelia Brandt
|56= 56. Henrik Tobias Holst (1735–1782)
|57= 57. Inger Marie Hansdatter (1735–1782)
|58= 58. Hans Lunde (1740–1815)
|59= 59. Elen Andersdatter Hvaal (1758–1822)
|60= 60. Marcus Jørgensen Monrad (1734–1808)
|61= 61. Kirsten Petersdotter Lund Steensen (1761–1838)
|62= 62. Jacob Ambroe (1758–1807)
|63= 63. Anna Louise Gradmann (1757–1809)
}}

== Utdannelse og karriere ==
[[File:Bernhard Paus in Korea.jpg|thumb|350px|Sjefkirurg ved [[Norwegian Mobile Army Surgical Hospital|NORMASH]] og legesjef i [[Forsvarets sanitet]] Bernhard Paus i Korea under [[Koreakrigen]]]]

Han tok examen artium i 1927, [[cand.med.|medisinsk embedseksamen]] ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks]] i 1936, ble spesialist i generell kirurgi i 1946 og i [[ortopedisk kirurgi]] i 1953. I 1964 ble han [[dr. med.]] ved Universitetet i Oslo med avhandlingen ''Treatment for tuberculosis of the spine''.

Han var knyttet til [[Norges Røde Kors]]' feltsykehus i [[Finland]] under [[vinterkrigen]] 1939/1940; sykehuset ble ledet av hans far, som også var president i Norges Røde Kors på den tiden. I 1940 deltok han som lege under [[Angrepet på Norge i 1940|kampene i Norge]]. Fra 1940 arbeidet han ved bl.a. [[Rikshospitalet]], [[Aker sykehus]], [[Ullevål sykehus]] og [[Sophies Minde Hospital]], og var en periode konstituert som direktør for [[Universitetssykehuset Nord-Norge|Troms og Tromsø sykehus]] til 1947.

Han var legesjef i [[Forsvarets sanitet]] fra 1951 til 1958, og tjenestegjorde som kirurg og sjefkirurg ved [[Norwegian Mobile Army Surgical Hospital]] (NORMASH) under [[Koreakrigen]] i 1951 (major) og 1953 (oberstløytnant). Han arbeidet deretter som overlege ved det skandinaviske sykehuset i [[Seoul]], [[National Medical Center]] (NMC), fra 1958 til 1960. Bernhard Paus hjalp mange hardt skadede koreanere med medisinsk hjelp og til et nytt liv i Norge. Han introduserte også Korea til vestens medisin og tok initiativer til moderne sykehusbygging. Norsk-koreaneren [[Lee Chul-ho]] har i intervjuer trukket frem Bernhard Paus og [[Trygve Lie]] som de to nordmenn som har gjort mest for Korea.

Han var formann i [[Norsk Militærmedisinsk Forening]] 1954&ndash;55.

Han var administrerende overlege (direktør) ved [[Martina Hansens Hospital]] i Bærum fra 1964 til 1980. Paus var president i Nordisk ortopedisk forening fra 1974 til 1976. Han var styreformann for [[Fysioterapihøgskolen i Oslo|Statens fysioterapiskole]] og medlem av styret for det skandinaviske sykehuset i [[Seoul]] og styret for Martina Hansens Hospital. Han var formann for Norske Koreaveteraners Forening fra starten i 1978. Han var norsk styremedlem i den internasjonale ortopediske forening fra 1968 til 1978.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1996 | artikkel= Paus, Bernhard | tittel = Norges leger 1996 | isbn = 8290921446 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [[Den norske lægeforening]] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052606011 | side = 381}}</ref><ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 2005–2007  | artikkel= Paus, Bernhard | tittel = Store norske leksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://snl.no/Bernhard_Paus | side =}}</ref>

== Humanitært og samfunnsmessig engasjement ==

[[File:Bernhard Paus by Hiorth.jpg|thumb|Bernhard Paus som stormester i Frimurerordenen, malt av [[Agnes Hiorth]]. Slektsvåpen øverst til høyre.]]

Hans kone Brita Collett Paus startet [[Fransiskushjelpen]] i [[Norge]] som han var tilsynslege for fra 1980 til 1993, og ekteparet Paus bragte dermed [[hospice]]bevegelsen til Norge. Bernhard Paus og Fransiskushjelpen var blant pionerer når det gjaldt smertebehandling i Norge.

Han var [[stormester]] i [[Den Norske Frimurerorden]] fra 1969 til 1990, som etterfølger etter høyesterettsdommer [[Anton Cathinco Stub Holmboe]]. Under hans 21 år som Frimurerordenens stormester og høyeste styrer økte medlemstallet til nærmere 20&nbsp;000. Han gjorde ordenens lover offentlig tilgjengelige og avskaffet også blodblandingen i forbindelse med de høyeste ordensseremoniene. Hans riddernavn i Frimurerordenen var «Eques (a) Juvenci et Stellae» (ridder av oksen og stjernen, etter familievåpenet). Hans [[valgspråk]] var «magna est Veritas et praevalebit» («stor er Sannheten og måtte den seire»). Hans far og morfar var også begge medlemmer av Den Norske Frimurerordens høye råd. Han var en etterkommer av teaterprinsipalen [[Abel Seyler]], en sentral skikkelse i tysk frimureri på 1700-tallet.

I 1974 opprettet han et stipend ved [[Universitetet i Oslo]] som ble utdelt til arbeidet for å fremme gjensidig aktelse og forståelse mellom mennesker.

== Kunstneriske portretter ==
[[File:Bernhard Paus våpen som stormester for Frimurerordenen.jpg|thumb|Bernhard Paus' [[Våpen (heraldikk)|våpen]] som [[stormester]] i [[Den Norske Frimurerorden]]]]

Det finnes bl.a. et maleri av ham av [[Agnes Hiorth]].<ref>«Bernhard Cathrinus Paus», i Terje Helsingeng (red.), ''Stormesteren'', Den norske frimurerorden, 2005, ISBN 82-996484-1-6, s. 166</ref>

== Utmerkelser ==
* {{Flagg|Sverige}} Ridder av [[Karl XIIIs orden]]
* {{Flagg|Norge}} Ridder 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] (1980)
* {{Flagg|Norge}} [[Norges Røde Kors hederstegn]] (1940)
* {{Flagg|Finland}} [[Frihetskorsets orden]] med sverd (1940)
* {{Flagg|Sverige}} [[Vasaordenen]] (1942)
* {{Flagg|Norge}} [[Deltagermedaljen]]
* {{Flagg|FN}} [[FN-medaljen]]
* {{Flagg|USA}} [[Bronze Star Medal]]
* {{Flagg|Sør-Korea}} Koreansk deltagermedalje
* {{Flagg|Norge}} [[Den norske Koreamedalje]]
* {{Flagg|Sør-Korea}} [[Order of Diplomatic Service Merit]]
* Æresmedlem av Den Norske Frimurerorden
* Æresmedlem av Norsk ortopedisk forening
* Æresmedlem av Koreansk ortopedisk forening

== Publikasjoner ==

* ''Treatment for tuberculosis of the spine : anti-tubercolosis drugs in conjunction with radical operation and short hospitalization with no enforced recumbency or immobilization'' (doktorgradsavhandling), Universitetsforlaget 1964

== Litteratur ==
* Pedersen, Lorentz Ulrik, ''Norge i Korea : norsk innsats under Koreakrigen og senere'', Huitfeldt, 1991

== Referanser ==
<references />

{{Norske stormestre}}
{{Paus}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Bernhard}}
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Norske frimurere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Frihetskorsets orden]]
[[Kategori:Karl XIIIs orden]]
[[Kategori:Bronze Star]]
[[Kategori:Personer fra Koreakrigen]]
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Fødsler i 1910]]
[[Kategori:Dødsfall i 1999]]