Redigerer Bernhard Ditlef von Staffeldt

{{Infoboks biografi}}
'''Bernhard Ditlef von Staffeldt''' (født [[23. oktober]] [[1753]] i [[svensk Pommern]], død [[11. januar]] [[1818]]) var en dansk-norsk offiser.

Han var sønn av løytnant Bernt von Staffeldt, av adelig [[Pommern|pommersk]] ætt, og Eleonore Cathrine von Platen. Tidlig foreldreløs kom han til [[Danmark]], og ble oppdratt av en gift søster. Han ble [[pasje]] hos enkedronning [[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Sophie Magdalene]] [[1767]], ved hennes død [[1770]] hoffjunker, [[1771]] sekondløytnant i Nordenfjældske gevorbne infanteriregiment i Norge, [[1773]] forflyttet til livgarden til fots, [[1774]] kammerjunker. [[1776]] ble han naturalisert dansk adelsmenn, ble [[1782]] premierløytnant og [[1785]] stabskaptein. [[1787]] kom han tilbake til Norge som sjef for [[Kongsvinger]]s lette infanterikompagni.

Da hans kompani i [[1788]] inngikk i det nyopprettede [[Norske gevorbne jegerkorps]], ble Staffeldt ansatt ved dette som major. Fra [[1789]] stod han i spissen for korpset, først som dets kommandør til [[1803]], og siden som sjef til [[1814]]. Etter å ha deltatt i [[Tyttebærkrigen|felttoget i Bohuslän]] [[1788]], ofret han seg i de følgende fredsårene for korpset sitt. Under opphold i [[Holsten]] [[1790]] og [[1792]] satte han seg fullstendig inn i datidens jegertjeneste. Han fikk den første underoffisersskole i Norge opprettet ved det norske jegerkorps; denne ble mønster for de skoler som senere ble opprettet ved regimentene.

Under krigstilstanden [[1801]] kommanderte Staffeldt den brigaden som var satt sammen for å dekke [[Fredriksvern]] mot [[England|engelsk]] landgang. Siden ble jegerkorpset forlagt til Kongsvinger, og Staffeldt ble midlertidig kommandant på festningen. Han fikk også kommandoen [[Ullensaker]]ske lette infanteribataljon og [[Søndenfjeldske skiløperbataljon]]. 1803 ble han oberst og virkelig sjef for jegerkorpset.

Mens Staffeldt oppholdt seg ved troppesamlingen i Holsten [[1807]], inntraff fredsbruddet med England. Han ble da sendt til [[Altona]] for å konfiskere engelsk eiendom på stedet, og senere til [[Sjælland]], hvor han fikk i oppdrag å reorganisere landvernet. Den følgende vinter kom han tilbake til Norge, og overtok kommandoen over brigaden samlet ved [[Larvik]]. Da krigen brøt ut også med [[Sverige]] våren [[1808]], fikk han kommandoen over venstre fløybrigade, som skulle forsvare grenseovergangene fra [[Elverum]] henimot Kongsvinger med omkring 1200 mann. Den svenske vestarméens ytterste høyre flanke under oberst [[Karl Pontus Gahn|Gahn]], som hadde ordre om å rykke frem til [[Glomma]] fra det nordlige [[Värmlands län|Värmland]], støtte dermed på avdelinger av brigaden Staffeldt. Svenskene rykket over grensen [[24. april]], men ble omringet og tvunget til å overgi seg følgende dag i defileet ved [[Slaget ved Trangen|Trangen]]. Etter dette kunne Staffeldt trekkes ned mot Kongsvinger med det meste av sine tropper. Her fikk han kommandoen, samtidig med at hans brigade ble forsterket til omkring 3000  mann. Svenskene hadde før Staffeldts ankomst fått god tid til å forskanse sine stillinger øst for Glomma, men Staffeldt forstyrret dem stadig i løpet av mai måned. Kampene førtes med vekslende hell, men svenskene trakk seg tilbake over grensen i begynnelsen av juni, da de var for svake til å vinne noen fordel overfor motstanderne. Staffeldt og hans brigade tiltrakk seg mye oppmerksomhet under denne krigen, og vant stor anerkjennelse. Dette fikk uttrykk i at Staffeldt ble utnevnt til generalmajor samme år, og [[1809]] til kommandør av [[Dannebrogordenen|Dannebrog]].

Da freden med Sverige ble sluttet 1809, fikk Staffeldt kommandoen over de troppene som var dratt sammen ved Larvik til dekning mot engelsk landgang. [[1811]] ble han visekommandant i [[Fredrikstad]], og [[1812]] dekorert med Dannebrogordenens storkors.

Etter at [[Christian Frederik]] var valgt til norsk konge i [[1814]], ble Staffeldt utnevnt til generalløytnant, og under det påfølgende felttoget mot svenskene kommanderte han en brigade på omkring 4000 mann øst for Glomma. Felttoget ble preget av forvirring og uklare ordrer fra hovedkvarteret, og etter dets skuffende forløp var Staffeldt en av dem som ble stilt for retten. Han ble frikjent av en overkrigskommisjon, men da det offentlige innanket frifinnelsesdommen for [[Norges Høyesterett]], dømte denne ham [[17. desember]] [[1816]] til døden. Denne dommen ble allerede da ansett som urettferdig, og [[Karl XIII]] lot den formilde ved at han ble satt i arrest i [[Fredriksten festning]]. Her satt han fra februar til mai [[1817]], men på grunn av sin helse fikk han tillatelse til å ta bolig på eiendommen sin ved Larvik, hvor han døde.

Han var [[1797]] blitt gift med Karen Birgitte Herfordt ([[1777]]&ndash;[[1860]]).

== Kilder ==
* ''Dansk biografisk Lexikon''

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=privatarkivmateriale&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=10&sortBy=ranking&searchString=creator:staffeldt,bernhard Digitalt tilgjengelig arkivmateriale etter Staffeldt] i [[Nasjonalbiblioteket]]
* [https://nbl.snl.no/Bernhard_Ditlef_Von_Staffeldt Bernhard Ditlev von Staffeldt] hos [[Norsk biografisk leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1371-syndebukkene-i-1814.html Syndebukkene i 1814], om Staffeldt og de andre som ble tiltalt for forræderi i 1814. Artikkel hos [[Norgeshistorie.no]].

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Staffeldt, Bernhard Ditlef von}}
[[Kategori:Norske generalløytnanter]]
[[Kategori:Krigen med Sverige 1808–1809]]
[[Kategori:Danmark-Norge]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Personer fra Svensk Pommern]]