Redigerer Bernard Lazare

{{Infoboks forfatter
| navn           = Bernard Lazare<br />(Lazare Marcus Manassé Bernard)
| bilde          = Lazare bernard01.jpg
| bildestørrelse = 
| bildetekst     = Bernard Lazare
| pseudonym      = 
| født           = {{Fødselsdato|1865|06|15}}
| fsted          = [[Nîmes]]
| død            = {{Dødsdato og alder|1903|09|1|1865|06|15}}
| dsted          = [[Paris]]
| beskjeftigelse           = [[Forfatter]], journalist
| nasjonalitet   = {{Flagg|Frankrike|lenke}}
| språk = [[Fransk]]
| periode        = 
| genre          = 
| debutarbeid = 
| signatur = 
| url = 
}}
'''Bernard Lazare''' (født [[15. juni]] [[1865]], død [[1. september]] [[1903]]) var en [[Frankrike|fransk]] litteraturkritiker, politisk journalist, polemiker, og [[Anarkisme|anarkist]]. Han var selv av [[Jøder|jødisk]] bakgrunn og var blant de første som ga støtte til den uskyldig dømte jødiske offiseren [[Alfred Dreyfus]].

== Liv og virke ==
Han var født i [[Nîmes]] som Lazare Marcus Manassé Bernard, og endret senere sitt for- og etternavn. Han var den eldste av fire sønn av Jonas Bernard og Douce Noémie Rouget. Det var en vellykket borgerlig familie som hadde introdusert Jacquardmaskinen, en mekanisk vev, til [[Toulouse]], og eide en meget suksessfull tekstilfabrikk.

Lazare mottok sin ''baccalauréat'', akademiske kvalifikasjon, i [[vitenskap]], men han var mer interessert i [[litteratur]], noe han delte med sin venn, poeten Ephraïm Mikhaël. Det var Mikhaël, mens han studerte i [[Paris]] ved [[École nationale des chartes]], som overtalte Lazare til å bli ham i erobringen av den litterære verden. Lazare kom til Paris i 1886, det samme året hvor [[Édouard Drumont]]s [[Antisemittisme|antisemittiske]] pamflett ''La France Juive'' («Det jødiske Frankrike») kom ut. Lazare begynte på École pratique des hautes études, en høyskole ved [[Sorbonne]], og fulgte forelesningene til abbed [[Louis Duchesne]].

I [[1888]] skrev Lazare sammen med Ephraïm Mikhaël det [[mytologi]]ske [[drama]]et ''La Fiancée de Corinthe'', et stykke i tre akter. Det var her han første gangen benyttet sitt forfatternavn Bernard Lazare. To år senere døde Mikhaël av [[tuberkulose]]. I det samme tidsrom ble Lazare engasjert i [[anarkisme]]n som politisk retning. Selv om han selv aldri deltok aktivt, fortsatte han å støtte bevegelsens idealer og sine kamerater. Han finansierte mange av deres publikasjoner og juridiske forsvar.

Det var som anarkist at han ble litteraturkritiker og journalist. Hans artikler ble senere utgitt i flere samlinger. I løpet av ''Procès des trente'', [[rettssaken med de tretti]], i [[1894]], forsvarte han anarkistene [[Jean Grave]] og [[Félix Fénéon]], sistnevnte var også maler og kunstkritiker.<ref name="Lib">[http://ml.federation-anarchiste.org/article1847.html «Ressusciter Lazare»]   {{Wayback|url=http://ml.federation-anarchiste.org/article1847.html |date=20080517001612 }} ''Le Monde libertaire'', 29. januar 2004</ref> Han dekket deretter gruvearbeidernes opprør i Carmaux i 1895 for avisen ''Écho de Paris''. I [[1896]] var han tilstede ved [[Den andre internasjonalen|Sosialistkongressen]] i London hvor han anklaget [[Karl Marx]] for å være «sjalu og autoritær, utro til sine egne ideer, [som] fordrev Internasjonalen unna dets mål.»

=== Dreyfus-saken ===
[[Fil:Brochure Lazare.jpg|thumb|Lazares brosjyre]]
Fra 1892 og framover var Lazare i kontakt med [[Achad Ha’am]], en av grunnleggerne av den jødiske bevegelsen [[Hovevei Zion]]. Våren 1894 utga han ''L’Antisémitisme, son histoire et ses cause'' («Antisemittisme, dens historie og årsaker»), en inngående undersøkelse og kritikk av opprinnelsen til [[antisemittisme]]n. Den ble utgitt kun noen måneder før arrestasjonen av kaptein [[Alfred Dreyfus]], en jødisk militæroffiser som ble anklaget for forræderi. Etter å ha fått et omdømme for kampglød og mot, ble han kontaktet av Mathieu Dreyfus med bønn om hjelpe å bevise brorens uskyld.

Lazare ga all sin tid for saken. Han utga et kampskrift om ''Dreyfus-saken" i [[Belgia]] november 1896. Den avslørte ulovligheten ved rettssaken i 1894. Denne taktikken var i henhold til ønskene til Dreyfus-familien da det første utkastet var et heftig angrep på anklagerne, og som endte med frasen «[[J’accuse]]», senere gjort berømt med [[Émile Zola]].

Grunnet denne erfaringen med antisemittisme ble Lazare engasjert i kampen for frigjøringen av jødene, og ble mottatt i triumf ved Den første sionistiske kongress i [[1897]] i [[Basel]].<ref name="Lib" /> Han reiste med [[Sionisme|sionistlederen]] [[Theodor Herzl]], men de to ble uvenner over en uenighet om prosjektets «tendenser, prosesser og aksjoner». I [[1899]] skrev han til Herzl, og således til sionistenes aksjonskomité at «Dere er borgerlige i tankegangen, borgerlige i følelsene, borgerlige i deres ideer, borgerlig i deres oppfatning av samfunnet.» Hans sionisme var ikke nasjonalistisk, heller ikke fremmet den en jødisk stat, men heller et frigjøringsideal og en kollektiv organisasjon av jødiske proletarer.<ref>Piterberg, Gabriel (2008): ''The Returns of Zionism: Myths, Politics and Scholarship in Israel'', London: Verso, s. 10</ref>

Han besøkte [[Romania]] i [[1900]] og [[1902]], etter å ha fordømt den forferdelige skjebnen til rumenske jødene i ''L’Aurore'', skrevet i juli og august 1900. Han besøkte også [[Russland]] hvor han rapporterte om farene som jødene sto over for, men var ikke i stand til å få det utgitt grunnet sykdom. I [[Tyrkia]] forsvarte han [[armenerne]] mot forfølgelse.<ref name="Lib" /> I ''Pro Armenia'' i [[1898]] nølte han ikke å fordømme sionistkongressen som offentlig hadde æret den tyrkiske sultan [[Abd-ul-Hamid II]]: «Representanter av det eldste av forfulgte folk, hvis historie ikke kan bli skrevet, annet enn i blod, sender deres hilsninger til den verste av mordere.»

Grunnet sin støtte til Dreyfus, ble han snart [[sensur]]ert og kunne ikke lenger skrive for ''l’Aurore'' etter rettssaken i [[Rennes]]. Han dekket saken uansett og sendte sine skarpe redegjørelser til to [[USA|amerikanske]] aviser, ''The Chicago Record'' og ''The North American Review''. Mot slutten av sitt liv ble han nær venn av redaktøren [[Charles Péguy]] og skrev i ''Cahiers de la quinzaine''.<ref name="Lib" />

Han døde den 1. september [[1903]], 38 år gammel, som følge av en operasjon for tykktarmkreft. Han etterlot seg et uredigert manuskript, ''Le fumier de Job'' («Jobs søppelhaug»), og autoriserte ny utgivelse av ''Antisemittisme'' på det vilkår at forordet skulle si «mine meninger har endret seg på mange punkter.»

== Bibliografi ==
* [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k823703/f2.table ''L’antisémitisme son histoire et ses causes''] (1894 – Léon Chailley, red.) [http://www.fordham.edu/halsall/jewish/lazare-anti.html Tekst på engelsk] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/jewish/lazare-anti.html |date=20140814204954 }}
* [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k81448z ''Le nationalisme juif''] (1898)
* ''L’affaire Dreyfus – Une erreur judiciaire'' – Edition établie par Ph. Oriol, - red. Allia (1993) (''Job's Dungheap'', utgave på engelsk med innledning av [[Hannah Arendt]])
* ''Le fumier de Job – Texte établi par Ph. Oriol'' - red. Honoré Champion (1998)
* ''Juifs et antisémites'' – Edition établie par Ph. Oriol – red. Allia (1992)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Arendt, Hannah (1976): «Bernard Lazare. Der bewußte Paria» i: ''Die verborgene Tradition. Acht Essays''. Suhrkamp TB, Frankfurt, ISBN 3-518-06803-2, ISBN 3-518-36803-6, S. 55–58. (Neuaufl. Jüdischer Verlag, 2000, ISBN 3-633-54163-2)
* Oriol, Philippe (1994): ''Bibliographie de B. L.'', Verlag Le Fourneau, ISBN 2-86288-399-9.
* Wistrich, Robert S. (1976): ''Revolutionary Jews from Marx to Trotsky''. Harrap, London, ISBN 0-245-52785-0, s. 133–152.

== Eksterne lenker ==
* [http://muse.jhu.edu/journals/jewish_social_studies/v010/10.1cohen.html Hyllest til Bernard Lazare ved Mitchell Cohen]
* [http://marxists.org/reference/archive/lazare-bernard/index.htm Skrifter av Lazare] hos Marxist Internet Archive
* [https://archive.org/details/Anti-semitismItsHistoryAndCausesByBernardLazare ''Anti-Semitism, Its History and Its Causes'' By Bernard Lazare], digitalisert og fri bok som PDF
* [http://www.dreyfus.culture.fr/en/bio/bio-html-bernard-lazare.htm Dreyfus Rehabilitated] {{Wayback|url=http://www.dreyfus.culture.fr/en/bio/bio-html-bernard-lazare.htm |date=20130123110541 }}

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lazare, Bernard}}
[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Anarkister]]
[[Kategori:Personer fra Nîmes]]
[[Kategori:Fødsler i 1865]]
[[Kategori:Dødsfall i 1903]]
[[Kategori:Franske essayister]]