Redigerer Berkeley Software Distribution

{{Infoboks operativsystem}}
'''Berkeley Software Distribution (BSD)''', også kjent som '''Berkeley Unix''', er et [[UNIX]]-basert [[operativsystem]] utviklet og distribuert av [[Computer Systems Research Group]] (CSRG) ved [[University of California, Berkeley]] (UCB) i perioden 1978 til 1995.

== Historie ==
{{refforbedreavsnitt}}
Opprinnelsen for BSD går tilbake til 1974, da professor Bob Fabry ved UCB skaffet en kildekode-lisens til Unix fra AT&T, og [[UNIX versjon 6]] ble introdusert i forskning og undervisning ved UCB.<ref name=":1" /> Å utvikle en egen distribusjon av Unix var aldri en intensjon, men stor interesse fra andre akademiske institusjoner gjorde det naturlig å dele Berkeley-forbedringene. Første versjon (BSD 1) ble distribuert i 1978 til omkring 30 akademiske- og forsknings-institusjoner for [[minidatamaskin]]en [[PDP-11]].<ref>{{Kilde avis|tittel=History of BSD|avis=BSD, the truth|url=https://aboutthebsds.wordpress.com/2013/01/30/history-of-bsd/|besøksdato=2018-01-17|dato=2013-01-30|språk=en-US}}</ref>

[[Digital Equipment Corporation|Digital]]s [[VAX]]-arkitektur ble introdusert i oktober 1977,<ref>{{Kilde www|url=http://www.old-computers.com/history/detail.asp?n=20&t=3|tittel=OLD-COMPUTERS.COM : HISTORY / detailed info|besøksdato=2018-03-13|verk=www.old-computers.com|arkiv-dato=2019-10-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191003074921/http://www.old-computers.com/history/detail.asp?n=20&t=3|url-status=død}}</ref> og ble raskt populær i tekniske og akademiske miljøer. Slektskapet til [[PDP-11]] gjorde det relativt enkelt å flytte Unix til den nye 32-bits arkitekturen. [[UNIX/32V]] – en portering av [[UNIX versjon 7]] – ble tilgjengelig fra AT&T Bell Labs medio 1979, og fant raskt veien til Unix-miljøet på Berkeley-universitetet. De var ikke imponert.<ref name=":1" /> UNIX/32V utnyttet i beskjeden grad den nye arkitekturens egenskaper. Spesielt var manglende støtte for virtuell hukommelse hemmende. I løpet av noen hektiske sommermåneder utviklet studenter og ansatte ved universitetet en ny OS-kjerne for VAX, med full støtte for virtuell hukommelse. Kjernen ble kombinert med verktøy og kommandoer fra siste PDP-11 distribusjon (BSD 2), og BSD 3 var et faktum.<ref>{{Kilde www|url=https://es.scribd.com/document/51955621/Berkeley-UNIX-Yesterday-Today-and-Tomorrow-Keith-Bostic-Marshall-Kirk-McKusick-and-Michael-J-Karels|tittel=Berkeley UNIX Yesterday, Today and Tomorrow - Keith Bostic, Marshall Kirk McKusick and Michael J. Karels {{!}} Berkeley Software Distribution {{!}} Unix|besøksdato=2018-01-17|språk=en|verk=Scribd}}</ref>

BSD 3 representerte en milepæl på flere måter, ikke minst fordi den vakte forsvarsdepartementets interesse: Forsvarets forskningsprogram ønsket et operativsystem for minimaskiner med innebygget støtte for [[ARPANET]], som var under utvikling. Med BSD3 som utgangspunkt og nettverksutvikling som motivasjon, fikk CSRG finansiering for videreutvikling av Berkeley Unix som holdt BSD4-prosjektet gående i mer enn 10 år, og leverte det fagbladet Information Week i 2006 kalte «The greatest software ever written»<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.informationweek.com/whats-the-greatest-software-ever-written/d/d-id/1046033?|tittel=What's the greatest software ever written?|besøksdato=|forfattere=|dato=11.08.2006|forlag=Information Week|sitat=So there you have it: The single Greatest Piece of Software Ever, with the broadest impact on the world, was BSD 4.3.}}</ref>.

BSD bidro sterkt til Unix-bølgen som preget IT-markedet gjennom hele 80- og deler av 90-tallet. 4.2BSD (VAX, 1983) hadde virtuell hukommelse, nytt filsystem og TCP/IP innebygget. Systemet støttet en rekke ulike nettverks-teknologier inklusive Ethernet, og demonstrerte i praksis potensialet til [[ARPANET]] (senere Internet). Med BSD 4.2 kildekode fra Berkeley og nødvendig lisensiering fra AT&T vokste det frem en flora av UNIX-orienterte arbeidsstasjons- og minimaskin-leverandører gjennom hele 80-tallet. Samtidig oppdaget selskapet bak [[PDP-11|PDP]] og [[VAX]]-maskinene, [[Digital Equipment Corporation]] (DEC), at deres egne operativsystemer ble droppet til fordel for Unix, ikke bare i akademiske miljøer, men også i det kommersielle markedet. Resultatet ble en egen BSD-basert variant fra DEC: [[ULTRIX]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/18350238|tittel=Life with UNIX : a guide for everyone|etternavn=1958-|fornavn=Libes, Don,|dato=1989|utgiver=Prentice Hall|isbn=0135366577|utgivelsessted=Englewood Cliffs, N.J.|oclc=18350238}}</ref>

=== På kollisjonskurs med AT&T ===
AT&Ts kommersielle versjon, [[UNIX System III]], ble lansert omtrent samtidig med 4.2BSD, men manglet både nettverksstøtte, skjermredigering og en rekke verktøy som Berkeley Unix hadde gjort uunnværlige i Unix-miljøer. UNIX System III ble base for en rekke leveandørspesifikke Unix-systemer, for eksempel [[HP-UX]], men ble aldri en kommersiell suksess for AT&T, og ble erstattet av [[UNIX System V]] 2 år senere.

Påvirkningen fra Berkeley var tydelig allerede i [[UNIX versjon 7]], som ble tilgjengelig fra AT&T noen måneder etter den aller første BSD-versjonen høsten 1978 (BSD 1). Senere økte populariteten av Berkeley-distrusjonene jevnt i akademiske miljøer, som iht. AT&Ts lisensregler hadde fribillett til koden. Med 4.2BSD tok interessen av også i kommersielle miljøer. De fleste Unix-varianter introdusert etter 1983 var sterkt influert av - og helt eller delvis basert på BSD kildekode – inklusive AT&Ts [[UNIX System V|UNIX System rV]] release 4, som ble utviklet i samarbeid med [[Sun Microsystems]] og generelt tilgjengelig i 1989 som [[SunOS]] 5, bedre kjent som [[Solaris (operativsystem)|Solaris]] 2.

Det som senere er blitt kjent som [[Unix-krigene|Unix-krigen]], og som først kulminerte etter at [[Open Software Foundation]] (OSF) ble etablert som maktfaktor i markedet, sto i hovedsak mellom Berkeley Unix og ulike utgaver av AT&T Unix. De to lignet på hverandre, men var programmeringsmessig (APIer) og bruksmessig ulike, spesielt med hensyn til håndteringen av nettverk. OSF etablerte standarder for APIer og kommandoer, og bidro til å flytte fokus fra opprinnelse til tekniske egenskaper og reell kompatibilitet. Videre sørget samarbeidet mellom Sun Microsystems og AT&T for å forene de to til en noenlunde felles plattform.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29259140|tittel=A quarter century of UNIX|etternavn=Salus|fornavn=Peter H.|dato=1994|utgiver=Addison-Wesley Pub. Co|år=|isbn=0201547775|utgivelsessted=Reading, Mass.|side=209|sider=|kapittel=Duelling Unixes|oclc=29259140|sitat=}}</ref>

Kostbar lisensiering fra AT&T var kontinuerlig en hemsko for BSD Unix og en torn i øyet for utviklingsmiljøer. For hver BSD-utgave ble restene etter den opprinnelige AT&T-koden mindre, og lisensieringen tilsvarende mer urimelig. Etter slippet av 4.3BSD i 1986, og oppdateringen 4.3BSD-Tahoe i 1988 ble det gjort en grundig gjennomgang av systemet for å spore opp rester av AT&T-lisensiert kode. Resultatet ble [[NET/1]], en fri (open source) utgave av 4.3BSD. Ikke et kjørbart system, men komplett nok til at kompetente utviklingsmiljøer kunne utvikle til resten selv.  2 år sendere kom  [[NET/2]], et komplett BSD-system uten AT&T-kode og dermed uten behov for lisensiering. NET/2 ble basis for [[386BSD]], en full implementasjon av Berkeley Unix for Intels 386-arkitektur, og den første av en serie slike implementasjoner. BSD var endelig åpent, [[Open Source]] og lisensiert under den såkalte [[BSD-lisensen]], med revisjoner i 1990 og 1999.

AT&T var lite tilfreds med denne utviklingen, og sørget i mange år for å stikke kjepper i hjulene for open source BSD.<ref>{{Kilde www|url=http://www.oreilly.com/openbook/opensources/book/kirkmck.html|tittel=Twenty Years of Berkeley Unix|besøksdato=4.8.2016|forfattere=Marshall Kirk McKusick|dato=Januar 1999|forlag=O'Reilly}}</ref> Først i 1994 endte den juridiske bataljen, stort sett i Berkeleys favør. Kort tid etter kom 2 utgaver av 4.4BSD: 4.4BSD-Lite, fri for AT&T kode og fritt distribuerbar, og 4.4BSD-Encumbered, som fortsatt hadde enkelte AT&T-komponenter og ble distribuert til miljøer med AT&T-lisens.

Den 2. juni 1995 kom siste utgave av Berkeley Unix – 4.4BSD-Lite-2. CSRG ble oppløst kort tid etterpå.

=== Rollemodell ===
{{refforbedreavsnitt}}BSD Unix ble rollemodell og referansemodell for en lang rekke operativsystemer på 80- og 90-tallet. Ikke minst har [[GNU/Linux|Linux]] tungt slektskap med BSD, selv om kildekoden og implementasjonen er forskjellig.<ref>{{Kilde www|url=https://history-computer.com/the-complete-history-of-linux-everything-you-need-to-know/|tittel=The Complete History of Linux: Everything You Need to Know|besøksdato=2023-01-17|dato=2022-08-31|fornavn=Tyler Von|etternavn=Harz|språk=en-US|verk=History-Computer|arkiv-dato=2023-01-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230117153457/https://history-computer.com/the-complete-history-of-linux-everything-you-need-to-know/|url-status=yes}}</ref><ref name=":0" /> Kildekoden til [[TCP/IP]]-implementasjonen i [[Windows NT 3.1]] var hentet direkte fra BSD.<ref>{{Kilde www|url=https://www.quora.com/Why-is-hosts-inside-c-windows-system32-drivers-etc|tittel=Why is hosts inside c:\windows\system32\drivers\etc?|besøksdato=2023-01-17|dato=2017}}</ref> BSD har gitt opphav til en hel familie av derivater, de fleste [[fri og åpen programvare|frie og åpne]] [[Unix-liknende]] operativsystemer på linje med [[Linux]]. Av disse kan nevnes [[386BSD]], [[NetBSD]], [[FreeBSD]], [[OpenBSD]], [[DragonFly BSD]] og [[GhostBSD]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.applelust.com/alust/terminal/archives/terminal041202.shtml|tittel=Applelust.com: Terminal Mac - Darwin/OS X The Fifth BSD|besøksdato=2018-01-17|dato=2006-03-15|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20060315152051/http://www.applelust.com/alust/terminal/archives/terminal041202.shtml|arkivdato=2006-03-15}}</ref>  Også operativsystemet [[NeXTSTEP]] er avlegger av BSD. Sammen mer eierselskapet [[NeXT Computer]] ble NeXTSTEP overtatt av Apple i 1997, og ble fundament for Apple-operativsystemene [[Mac OS X]] (nå 'MacOS'), [[iOS]], iPadOS og [[tvOS]].<ref>{{Kilde www|url=https://computerhistory.org/blog/the-deep-history-of-your-apps-steve-jobs-nextstep-and-early-object-oriented-programming/|tittel=The Deep History of Your Apps: Steve Jobs, NeXTSTEP, and Early Object-Oriented Programming|besøksdato=2023-01-17|dato=2016-03-15|språk=en|verk=CHM}}</ref>

== BSD i Norge ==
BSD 4.x var i bruk i enkelte akademiske og forsknings-miljøer i Norge i 1982. Spesielt informatikk-miljøet ved [[UiO]] og [[Televerkets forskningsinstitutt]] (TF) på Kjeller var aktive, drevet av hhv. Tor Sverre Lande og [[Pål Spilling]]. Spillings rolle i utviklingen av [[ARPANET]], forløperen til Internettet, var også en betydningsfull drivkraft. En satellittforbindelse mellom TF og USA satte Norge på både ARPANET-kartet og Unix-kartet. [[Helge Skrivervik]] arbeidet med 4.2BSD-utviklingen i [[Computer Systems Research Group|CSRG]] i 1982 og 1983<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Leffler, McKusick, Joy|tittel=UNIX Programmer's Manual|publikasjon=UNIX standard dokumentasjon|url=http://bitsavers.informatik.uni-stuttgart.de/pdf/stanford/stanford_4.2_BSD_manual/4.2_BSD_System_Programmers_Manual_Introduction.pdf|dato=August 1983}}</ref>, og bidro til god kontakt mellom CSRG og de norske miljøene. I desember 1982 installerte han BSD 4.1C, en 'pre-release' av 4.2BSD, på TF – en installasjon som ble en viktig brikke i testingen av TCP/IP-implementasjonen i systemet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Spilling, Pål; Lundh, Yngvar|tittel=Features of the Internet History|publikasjon=Telektronikk|url=http://www.usit.uio.no/om/organisasjon/sst/stab/ansatte/bness/tilkoplet/web/7/src/pal-spilling-yngvar-lundh-features-of-the-internet-history.pdf|dato=Mars 2004}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Tilkoblet|etternavn=Ness|fornavn=Bjørn|utgiver=Akademika|år=2013|isbn=9788232102815|utgivelsessted=Trondheim|sider=|kapittel=}}</ref>

Skrivervik etablerte senere (1985) selskapet [[Skrivervik Data]], som via produkter fra bl.a. [[Sun Microsystems]], [[Cisco Systems]], Pyramid Technology, Convex Computer, [[Venix]]/VenturCom bidro til å sette Unix og BSD på det norske IT-kartet. På oppdrag fra TF skrev han Driftshåndbok for BSD Unix<ref>{{Kilde bok|tittel=Driftshåndbok for BSD Unix|etternavn=Skrivervik|fornavn=Helge|utgiver=Yrkesopplæring as|år=1989|isbn=8258506994|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref>, utgitt i 1989 som første originalverk om Unix på norsk.

== Teknologi ==
{{refforbedreavsnitt}}
BSD ble retningsgivende for utviklingen av operativsystemer på 80- og 90-tallet, og introduserte en rekke nyvinninger.<ref name=":0" /> Spesielt 4.2BSD representerte et kvantesprang, med nytt filsystem (Fast File System), socket-konseptet (senere kjent som Berkeley Sockets) for IPC (Inter Process Communication) og nettverksprogrammering, TCP/IP og mer.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/29259140|tittel=A quarter century of UNIX|etternavn=Peter H|fornavn=Salus|dato=1994|utgiver=Addison-Wesley Pub. Co|år=|isbn=0201547775|utgivelsessted=Reading, Mass.|side=|sider=|kapittel=Sun and JAWS|oclc=29259140|sitat=}}</ref>

Med 4.3BSD-Tahoe, som ble utviklet i samarbeid med selskapet Computer Consoles i 1988, ble BSD i stor grad frikoblet fra [[Digital Equipment Corporation|DEC]] [[VAX]] plattformen og gjort maskinvare-uavhengig. Tahoe (POWER 6/32) plattformen ble kansellert kort tid etter, men frikobling bidro ytterligere til spredningen av BSD til nye systemer.<ref>{{Kilde www|url=https://gunkies.org/wiki/4.3_BSD_Tahoe|tittel=4.3 BSD Tahoe - Computer History Wiki|besøksdato=2023-01-17|verk=gunkies.org}}</ref>

== Distribusjoner ==
Følgende [[operativsystem]]er stammer i dag fra BSD:
* [[Apple]] Darwin/[[Mac OS X]]
* [[DragonFly BSD]]
* ekkoBSD
* [[FreeBSD]]
* MicroBSD
* MirBSD
* [[NetBSD]]
* [[OpenBSD]]
* PicoBSD

I tillegg var [[DEC Ultrix]] og tidlige versjoner av [[Sun OS]] ([[Solaris (operativsystem)|Solaris]]) basert på kildekode fra BSD.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://nobug.no NOBUG, Norwegian BSD User Group] {{Wayback|url=https://nobug.no/ |date=20230325082425 }}

{{Unix-lignende}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:BSD| ]]
[[Kategori:Historiske operativsystemer]]
[[Kategori:Programvare fra 1977]]
[[Kategori:Produktavviklinger i 1995]]
[[Kategori:1977 i USA]]
[[Kategori:1995 i USA]]