Redigerer Bergspenninger

'''Bergspenninger'''<ref name="Ingeniørgeologi">Ingeniørgeologi-Berg, Kap.6, Spenninger i berg, Bjørn Nilsen og Einar Broch, Institutt for geologi og bergteknikk, 2009</ref> er spenninger som oppstår i berggrunn av ulike årsaker, derfor finnes det flere forskjellige typer av bergspenning. I noen tilfeller kan spenninger forårsake [[stabilitetsproblemer]]. Moderate spenninger er normalt
gunstig for stabiliteten av tunneler og andre bergrom, mens manglende innspenning kan gi ustabile forhold. Høye spenninger kan gi sprakefjell der det spraker og knitrer i fjellet før steinflak faller ned.

* [[Gravitasjonsspenninger]] er spenninger som gravitasjonskraften alene er i stand til å sette opp i berget. Den deles opp i horisontale og vertikale spenninger.
* [[Topografisk betingende spenninger]] er spenninger som er forårsaket av terrengoverflates form. Det kan være komplisert å beregne og å få oversikt over den type spenninger.
* [[Tektoniske spenninger]] kan utløses gjennom [[jordskjelv]] eller gjennom langsomme bevegelser som [[landhevning]]en ([[Den skandinaviske halvøy]]).
* [[Restspenning]]er eller [[residualspenninger]] defineres som spenninger som er låst fast i materialet fra dets tidligere historie. Grunnen kan være hurtig avlastning eller volumendringer på grunn av temperatur. Erosjon er den vanligste årsaken til at [[likevekten]] i restspenningen blir forskjøvet. Noe som kan føre til unormalt høye vertikalspenninger i dalsidene.
* [[Struktur betingende spenninger]] er forårsaket av [[inhomogenitet]]er i berggrunnen. Det kan være vekslende lag av [[bergarter]] med forskjellige elastiske egenskaper. Men den vanligste årsaken er [[svakhetssoner]] som f.eks. leirholdige knusningssoner.

==Referanser==
<references/>

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gruvedrift]]
[[Kategori:Geologi]]