Redigerer Bergensk dialekt

'''Bergensk dialekt''' (ofte kalt '''bergensk bymål''' eller bare '''bergensk''') hører til de [[Vestlandsk|sørvestlandske]] dialektene. Dialekten i [[Bergen]] avviker av historiske grunner svært mye fra talemålet i omliggende områder, på bergensk gjerne omtalt som [[strilemål]].

På [[1500]]-tallet ble talemålet i Bergen endret i sammenheng med den tyske [[Hansaen|hanseat]]-handelen. Hanseatene snakket [[nedertysk]], men bergenserne lærte seg ikke tysk. I denne prosessen skjedde en språklig forenkling eller tilnærming til nedertysk. Det er sannsynlig at dette er opphavet til at bergensk bare har to [[kjønn (grammatikk)|grammatiske kjønn]], slik som dansk og norsk riksmål: [[felleskjønn]] og [[intetkjønn]].<ref>Agnete Nesse. ''Språkkontakt mellom norsk og tysk i hansatidens Bergen''. Det Norske Videnskaps-Akademi (Novus Forlag), 2002</ref>

Et annet kjent trekk ved bergensk er bruken av [[skarre-r]]. Opprinnelig ble det brukt [[rulle-r]] både i byen og i omlandet, men det er uvisst om skiftet fra rulle-r til skarre-r i Bergen skjedde før eller etter [[hansatiden]]. I nyere tid har skarre-r-en spredd seg fra byen til flere og flere av kommunene rundt, der det nå er vanlig at unge folk skarrer mens eldre folk ruller på r-en.<!--

== Lydlære ==
-->

== Formlære ==
Denne delen beskriver det systemet som er vanligst blant bergensere, altså såkalt gatebergensk (vulgærspråk, vulgærmål o.l.) Det er vanlig å se på penbergensk som en variant av dette systemet.

=== Verb ===

==== Svake verb ====
Her opererer man med fem grupper:
* ''kaste-gruppen'': å kast<u>e</u>, eg kast<u>ar</u>, eg kast<u>et</u>, eg har kast<u>et</u>.
* ''dømme-gruppen'': å dømm<u>e</u>, eg dømm<u>ar</u>, eg døm<u>te</u>, eg har døm<u>t</u>.
* ''greie-gruppen'': å grei<u>e</u>, eg grei<u>ar</u>, eg grei<u>de</u>, eg har grei<u>d</u> (for preteritum og perfektum høvesvis også <u>-dde</u> og <u>-dd</u> ved noen verb, som ''å spå'').
* ''telle-gruppen'': å tell<u>e</u>, eg tell<u>ar</u>, eg tal<u>te</u>, eg har tal<u>t</u> (merk vokalendring i preteritum og perfektum).
* ''nå-gruppen'': å ha, eg ha<u>r</u>, eg ha<u>dde</u>, eg har ha<u>tt</u> (for perfektum fins både <u>-dd</u> og <u>-tt</u>).
<!--

==== Sterke verb ====
-->

=== Substantiv ===
Et særtrekk ved bergensk er mangelen på hunkjønn. Alle substantiver som på andre dialekter ofte regnes som hunkjønn bøyes på samme måte som hankjønnsord. Eksempler:

* ''jenta'' blir til ''jenten''
* ''avisa'' blir til ''avisen''

== Varianter ==
Det er vanlig å dele de bergenske dialektene inn i fire undergrupper (sosiolekter):

* Penbergensk
* Moderat penbergensk
* Moderat gatebergensk
* Gatebergensk

Grensene mellom disse er noe uklare. Hovedtrekkene som alle undergruppene har felles, er:

* To [[tonem]], mens dialektene rundt Bergen bare har ett.
* Bergensk er e-mål, mens dialektene rundt alle er a-mål (bergensk: ''å stupe, å grave, å hente'' ↔ dialektene rundt: ''å stupa, å grava, å henta'').
* [[Grammatikalsk hankjønn]] og [[grammatikalsk hunkjønn]] er slått sammen til [[felleskjønn]] med lik artikkel ''(en gutt, en jente ↔ en gutt, ei jente)'' og lik bøyning ''(gutten, jenten, guttar, jentar, guttene, jentene ↔ gutten, jenta, gutter, jenter, guttene, jentene)''.

I bergensk kan man finne mange eksempler på at dialekten opprinnelig lignet mer på det man finner ellers på [[Vestlandet]]. Mens [[eiendomspronomen]] i normert [[bokmål]] har den samme formen av 2. og 3. person flertall ''(deres)'', skiller bergensk – som normert [[nynorsk]] – mellom 2. person flertall ''(dokkas'', nynorsk: ''dykkar/dokkar)'' og 3. person flertall ''(dies'', nynorsk: ''deira)''.

Selv om bergensk talemål til dels er likere nynorsk enn bokmål, har bergensk &ndash; både den «penbergenske» varianten og «gatebergensk» &ndash; store innslag av [[lavtysk]]e forstavelser, endelser og [[lånord]], som for eksempel ''an-, be-, ge-, -het'' og ''-else'', og ord som ''bedotten'' og ''gehalt''.

=== Penbergensk ===
Det som karakteriserer denne undergruppen er hovedsakelig de bokmålsnære [[substantiv]]- og [[verb]]bøyingene, samt [[pronomen]] og [[adverb]]:

* Personlige pronomen: ''jei, mei, dei, hun, henne, han, ham, dere, de, dem''
* Eiendomspronomen: ''hans, hennes, vår, deres, deres''
* Spørrepronomen: ''vem, va, vilke(n/t)''
* Andre pronomen: ''noæ(n), sei, såmm, sell''
* Adverb: ''ikke, da, nå, vor, vordan, når''

Eksempel på penbergensk uttale:
''Jei vet ikke når hun kommar.''

{{Lytte
| filename = Akershus 1 - Sigurd Høst.ogg
| title = Opplesning på bergensk
| description = Eksempel på en formell opplesning av et dikt av [[Henrik Ibsen]] på bergensk, utført i 1914 av lektor [[Sigurd Høst]]
| format = [[Ogg]]
}}

=== Gatebergensk ===
Substantiv- og verbbøyninger, pronomen og adverb ligger nærmere nynorsk, men har visse særegne bergenske trekk som vist nedenfor. Det kan også være tendens til å «sluke» konsonanter både inni og på slutten av ord, særlig -r i nåtid av verb og i flertal av substantiv.

* Personlige pronomen: ''e(g), meg, deg, hon, hon, dokker/-ar''
* Eiendomspronomen: ''hannes/-as (hans), honnes/-as, våres/-as (vår), dokkes/-as, dies/-as''
* Spørrepronomen: ''kem; ka; ka, ka slags, kasla, kalla, kass; kordan, kossen; korti (hvortid)''
* Andre pronomen: ''nokke(n), seg, så, sjøl(l)''
* Adverb: ''ikkje (isje), då, no, kor/korhen/hen, kordan, ko(r)ti'''

Eksempel på gatebergensk uttale: ''«E' vet'sje ko'ti' hon komma'.»'', eventuelt ''«Eg vet ikkje korti' hon kommar.»''.

== Kuriosa ==
Det har blitt hevdet at bergensdialekten tidlig på 1900-tallet ble ansett som et beroligende språk for barn. Å ansette en bergensk barnepike skal før andre verdenskrig ha vært populært blant overklassen i Kristiania.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091700038|tittel=Utvalgte slekter : "brustne illusjoner". B. 1|forfatter=Faye, Axel|forlag=|utgivelsessted=|side=274|utgivelsesår=1998}}</ref> Én forklaring er at det ble ansett for dannet å ha en svak skarring<ref name=":0" />; en annen forklaring er at Kristiania-foreldrene anså at deres barn oppførte seg mer sedat når barnepasseren snakket vest-norsk dialekt{{Trenger referanse}}. Uansett skal mange barn i datidens Kristiania ha utviklet et talemål med skarre-r, uten å ha noen tilknytning til Vestlandet utover sin vestnorske barnepike.{{Trenger referanse}} For øvrig har det også blitt hevdet at det hundre år tidligere, det vil si på begynnelsen av 1800-tallet, var populært i Kristiania å hente barnepiker fra ''[[Sørlandet]]'', slik at barna kunne tilegne seg bløte konsonanter, men at resultatet i stedet ble at barna med de sørlandske barnepikene utviklet et talespråk med en svak skarring.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051908200|tittel=Nasjonalisme i norsk målstrid 1848-1865|forfatter=Hoel, Oddmund Løkensgard|forlag=Noregs forskingsråd|isbn=8212006956|utgivelsessted=|side=42|utgivelsesår=1996}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Eksempel på [https://www.youtube.com/watch?v=4alaWXBazlo bergensdialekt (i tillegg til totendialekt)] (YouTube)

{{Bergen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:Norske dialekter]]