Redigerer Bergens Privatbank

[[Fil:Bergen_børs_1862.jpg|mini|Bankens ekspedisjonslokale i Bergen var fra 1967 plassert i de tidligere lokalene til [[Bergen børs]] på [[Vågsallmenningen]].]]
'''Bergens Privatbank''' ble etablert i [[1855]] på [[Torgallmenningen|Torgallmenning 2]] som den første rene forretningsbanken i Norge. Næringslivet i Bergen stod bak, ut fra et ønske om bedre tilgang til langsiktige lån.<ref>Solrun Dregelid: «Banken brøt loven - reddet bergensbedrifter», ''[[Bergens Tidende]]'' 6. desember 2012</ref>

I [[1975]] slo Bergens Privatbank seg sammen med [[Bergens Kreditbank]] og dannet [[Bergen Bank]], senere [[DnB]], nå [[DNB Bank]].

== Hovedbygningen i Bergen sentrum ==
Bankens hovedbygning (til høyre for billedrammen) kom opp i 1913 og var blant de få som klarte seg gjennom [[bergensbrannen 1916|bybrannen i 1916]]. Fasaden er i hugget stein («råkopp»). I 1965 overtok banken nabobygget som ligger ut mot [[Vågsallmenningen]], tidligere [[Bergen børs]], som deretter ble ekspedisjonslokale. I 2007 ble hovedbygget solgt til Odfjell eiendom, og fra 2014 har det vært innredet til [[hotell]] og [[varehus]].<ref>[https://www.grind.no/midthordland/bergen/bergens-privatbank Eva Røyrane, Jan Nyberg: ''Bergens privatbank]</ref><ref>[https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-n-422-047.html Hovedbygget] fotografert i [[mellomkrigstiden]]</ref> I den tidligere ekspedisjonen (bygningen ut mot Vågsallmenningen) har det vært en rekke restauranter.
[[Fil:Wandmalerei_Badstr_40-41_(Gesbr)_Tresorfabrik_S._J._Arnheim.jpg|thumb|Bankhvelvets dør var bestilt av den russiske [[tsar]] og kom fra S.J. Arnheims fabrikk i Badstraße 40/41 i ''[[Ortsteil]]'' [[Gesundbrunnen]]n i [[Berlin]].]]

== Bankhvelv med tsarens dør ==
Bankhvelvet i kjelleren<ref>[https://digitaltmuseum.no/021018745133/konv-bergens-privatbank-boxhvaelvet Foto av bankhvelvet]</ref> ble utstyrt med en massiv dør bestilt til [[Nikolaj II av Russland|tsar Nikolaj]] i [[St. Petersburg]] og produsert ved Arnheim-fabrikken i [[Berlin]], grunnlagt i 1833 av [[jøde]]n Simon Joel Arnheim (1802–75) og tvangsavviklet av [[nazist]]ene i 1938.<ref>[https://www.archivspiegel.de/wirtschaftsgeschichte/kein-hindernis-fuer-die-brueder-sass/ B. Berghausen: ''Kein Hindernis für die Brüder Sass]</ref> Under [[første verdenskrig]] kunne Tyskland og Russland ikke handle med hverandre uten en mellommann fra et nøytralt land som Norge. Handelen ble derfor ordnet via Bergen,<ref>Tryggve Fett: «Bergens Privatbank», ''Boligmagasinet'' i ''[[Bergens Tidende]]'', uke 8/2013</ref> men da hvelvdøren ankom Bergen for videresending til tsaren, var [[den russiske revolusjon]] brutt ut, så Bergens Privatbank monterte den i [[Skandinavia]]s største bankbokshvelv. Den metertykke hvelvdøren veide flere tonn, men kunne lukkes med håndkraft av bare én person. I løpet av 2012 tømte banken hvelvet, som i tillegg til bankbokser også hadde rom der større kunstgjenstander kunne lagres. Leie av en bankboks kostet årlig 300 til {{formatnum:1000}} kroner, avhengig av størrelsen. Rundt årsskiftet var det vanlig å redusere sin formue ved å ta ut kontanter og deponere dem i bankboks til litt ut på nyåret.{{tr}} Før helautomatiseringen i 2001 hadde hvelvet to betrodde ansatte, en bestyrer og en assistent. Siden de ikke fikk noe dagslys, hadde de litt kortere arbeidstid enn sine kolleger. Alle ansatte i hvelvet var menn, helst med bakgrunn fra [[politi]]- eller [[revisor]]yrket. To personer og to nøkler måtte til for å åpne en bankboks, men fra 2001 fikk kundene selv åpne med et nøkkelkort som ga adgang til hvelvet, og en nøkkel til selve boksen.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/jr30o/bankdypets-hemmeligheter-tvinges-opp-i-lyset «Bankdypets hemmeligheter tvinges opp i lyset», ''Bergens Tidende'' 4. februar 2012]</ref>

== Mellomkrigstiden ==
I 2012, under arbeidet med å skrive bankens historie, ble det funnet en pakke i bankens [[arkiv]]er merket «Pakken skal kun åpnes av bankchefen». Den inneholdt et brev fra juni 1933 som innvilger et lån til [[varehus]]et Wallendahl. Banksjefen i Bergen avslutter brevet til sjefen i Oslo med at han må få brevet i retur, ''slik at ingen andre får se det''. Det var [[Norges bank]] han tenkte på. Etter at over hundre norske banker gikk [[konkurs]] på slutten av 1920-tallet, forsøkte sentralbanken å hindre banker i å låne penger til tapsprosjekter. Norges bank var særs kritisk til at Bergens Privatbank overtok eierskapet i flere virksomheter for å redde arbeidsplassene. Blant de virksomhetene Privatbanken reddet fra konkurs, var [[Sundt varemagasin]] og Wallendahl, [[Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri]], [[F. Beyer bokhandel]] og Ditlef Martens bakeri. Privatbankens gjentatte brudd på regelverket fra 1924 førte til et anstrengt forhold til Norges bank i [[mellomkrigstiden]]. Wallendahl forble i Privatbankens eierskap til 1980-tallet, da [[rederi]]et [[Westfal-Larsen]] overtok.<ref>Solrun Dregelid: «Banken brøt loven - reddet bergensbedrifter», ''Bergens Tidende'' 6. desember 2012</ref>

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske banker]]
[[Kategori:Banker etablert i 1855]]
[[Kategori:Banker opphørt i 1975]]
[[Kategori:1855 i Norge]]
[[Kategori:1975 i Norge]]