Redigerer Bergenhus festning

{{Infoboks militært byggverk
|navn = Bergenhus Festning
|beliggenhet = Bergen
|bilde = Bergenhus.2.JPG
|tekst = Bergenhus Festning{{byline|Nina Aldin Thune}}
|type = Festning/Slott
|bygget = {{Start dato|1514}}
|byggetav = [[Jørgen Hanssøn]]
|materialer = Mur
|i bruk = [[1100-tallet]] til d.d.
|tilstand = Fredet ([[2006]])
|eier = [[Forsvarsbygg]], [[Statsbygg]]
|åpen for offentligheten = Ja
|kontrollert av = Norge
|garnison = [[Bergenhus Heimevernsdistrikt 09]]<br />[[Forsvarets personell- og vernepliktssenter]]<br /> Forsvarets Musikkorps Vestlandet
|nåværende kommandør = [[Kommandør]] Erik Bøe<ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/ja3Jyq/ny-kommandant-paa-bergenhus-ydmyk-og-stolt</ref>
|tidligere kommandører = 
|okkupanter = [[Nazi Tyskland]] ([[1940]]&ndash;[[1945]])
|slag = [[Slaget på Bergens våg]] ([[1665]])
|hendelser = 
|zoom = 12
}}
[[Fil:Bergenhus.3.JPG|thumb|Bergenhus festning {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Bergenhus festning og Sverresborg sett fra Vindeggen på Fløyfjellet - 2020.12.06.jpg|thumb|Bergenhus festning og Sverresborg sett fra Vindeggen på [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]] {{byline|Svein Harkestad}}]]
[[Fil:Scoleus.jpg|thumb|Festningen kan sees på Scholeusstikket fra 1580]]
[[File:Detalj fra kart over Bergen og omegn 1653, samt en fotografisk reproduksjon utført av NGO 1904 - no-nb krt 01009.jpg|mini|Detalj fra håndtegnet kart fra 1653 som viser Bergenhus festning.]]
[[Fil:Bergenhus festning, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet.jpg|thumb|[[J. J. Reichborn]]s tegning av Bergenhus festning, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet]]
[[Fil:Bergenhus Castle sign.jpg|thumb|Informasjonsskilt på festningsområdet]]
[[Fil:Bergenhusfestning.2.JPG|thumb|Bygninger på Bergenhus {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Bergenhus.4.JPG|thumb|Paradeplassen {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Buekorps and Commander1.jpg|thumb|Kommandanten på Bergenhus festning Inspiserer [[Dræggens Buekorps]] {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Bergenhus.5.JPG|thumb|Saluttkanonene {{byline|Nina Aldin Thune}}]]

'''Bergenhus festning''' ligger i innseilingen til [[Vågen (Bergen)|Vågen]] i [[Bergen]]. Dette er en av de eldste og best bevarte festningene i Norge.

Den mest korrekte betegnelsen på Bergenhus er egentlig Bergenhus slott, siden det var kongebolig og administrasjonssentrum den gang Bergen var hovedstad i Norge. (Betegnelsen -hus betyr i slike tilfeller «befestet slott».)

Festningsanlegget omfatter området mellom ''Koengen'' i øst, ''[[Bradbenken]]'' i sør, ''Festningskaien'' i vest og ''Bontelabo'' i nord.

==Avdelinger==
Følgende avdelinger er lokalisert på Bergenhus:

* Kommandant Bergenhus festning
* [[Bergenhus Heimevernsdistrikt 09]]
* Forsvarets regnskapsavdeling 
* [[Sjøforsvarets musikkorps]]
* [[Forsvarets personell- og vernepliktssenter]]
* Festningsmuseet ([[Bergenhus festningsmuseum]])

==Historie==
Området som i dag utgjør kjerneområdet for Bergenhus festning gikk i middelalderen under benevnelsen ''Holmen''. Området mellom Holmen og middelalderborgen [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]], anlagt i [[1180-årene]], var et sumpet myrområde, som gikk under navnet Veisan (i dag Koengen).<ref>{{Kilde www|tittel=Holmen (fjordarm i Bergen kommune)|url=https://snl.no/Holmen_-_fjordarm_i_Bergen_kommune|verk=snl.no|utgiver=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-12-02|språk=no}}</ref>

===Middelalderen===
Kong [[Øystein Magnusson]] flyttet kongssetet fra [[Alrekstad]] til Holmen på [[1100-tallet]] og bygde opp en kongsgård. Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av [[Håkon Håkonsson]]s lange regjeringstid (1217–63), og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en [[ringmur]] av stein på Holmen for å verne trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergen ble da hovedstad i Norge, og Holmen det politiske sentrum. Byens tettbebyggelse strakk seg på den tiden fra Holmen langs østsiden av [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og langs [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] til Olavskirken ([[Bergen domkirke]]).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Øye, Ingvild  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Middelalderbyens agrare trekk | isbn = 8290289758 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060508244 | side = }}</ref>

Festningen forfalt i [[senmiddelalderen]], men ble igjen militært område i [[1514]]. Gjenreisningen ble ledet av [[lensherre]]n [[Jørgen Hanssøn]] som også bygde en ringmur med [[vollgrav]]er og [[vindelbro]] øst for kastellet ca. 1520. 

Hovedhusene fikk han tekt med [[teglstein]], men i 1560 fikk det store tårnet [[torvtak]]. Dette ble på 1570-tallet utskiftet med teglstein. [[Christian IV]] bestemte seg i 1622 for en løsning med «''lavt tak, med [[never]] og jord, belagt på norsk måte''»; men to år senere ville han ha hele festningen tekt med teglstein som i Hanssøns tid. I 1636 snudde han igjen og ville ha hele festningen under torvtak, «''såfremt det kan skje uten brannfare''».<ref>[[Reidar Marmøy]]: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'', bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 359)</ref>

===1600-tallet===
Da kongemakten flyttet ut av landet, under unionen med Danmark i senmiddelalderen, opphørte Bergen å være residensby. Men kongsgården var fortsatt det politiske og administrative sentrum for Vestlandet og Nord-Norge. Først med innføringen av eneveldet i [[1660]] ble Bergenhus en ren festning.

I løpet av 1600-tallet ble festningen utbygget og forsterket og var på sitt mest fullstendige rundt 1700, med Bergenhus og Sverresborg som en samlet festning.

Bergenhus festning tok del i [[slaget på Bergens våg]] 2. august 1665.

===1800-tallet===
På begynnelsen av 1800-tallet ble Sverresborg igjen skilt fra selve festningsområdet. Anlegget ble opparbeidet som park og forlystelseshage, samtidig som forsvaret av Bergen gradvis ble flyttet ut av byen.

Festningen fortsatte likevel å være et militært etablissement, bl.a. som hovedkvarter for de to Vestlandsregimentene og med underoffisersskole fra omkring 1911. Underoffisersskolen hadde tilhold i kasernen på Sverresborg.

I 1897 ble en stor del av festningens areal mot sør og vest avsatt til bygging av Festningskaien.

===1900-tallet og videre===
Havneingeniøren bygde i 1912 et midlertidig [[fjøs]] på Koengen i påvente av at det kommunale slaktehuset i [[Skuteviken]] skulle stå ferdig. Frem til utvidelsen av Slottsgaten hadde et slikt fjøs stått på Bradbenken, omtrent der [[Beffen]] legger til kai. Fjøset ga nattely til kveg og sauer som var fraktet til byen av [[fjordbåt]]ene til slakting. Det var også stallplass til hester. I 1919 stengte fjøset på Koengen, og ble revet i 1937 da [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] kjøpte tomten.<Ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/manedens-dokument/havnefjoset-pa-koengen Havnefjøset på Koengen]</ref> I 1919 ble jernbanesporet videreført i [[tunnel]] fra Koengen til det nye slaktehuset i Skuteviken.<Ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423198 «Slaktehuset», ''Bergen byleksikon]</ref>

Under [[andre verdenskrig]] ble Bergenhus tatt i bruk av tyskerne som  militært område og lokalt hovedkvarter, og [[Sovjetunionen|sovjetiske krigsfanger]] ble satt til å bygge en [[bunkers|betongbunker]]. En [[Eksplosjonen på Vågen|eksplosjonsulykke på Vågen]] 20. april 1944 der det nederlandske fartøyet «Voorbode», som var lastet med [[dynamitt]] og ammunisjon, gikk i luften, forårsaket store skader på Bergenhus.

Fra 1945 til 1995 var Bergenhus festning hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1996 overtok [[Bergenhus Regiment]] kommandantskapet på festningen, frem til regimentet ble nedlagt 30. september 2002. 1. oktober 2002 ble kommandantskapsfunksjonen overtatt av Sjøforsvarets skoler, før den ble videreført til [[Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon]] i 2008 og til [[Forsvarets fellestjenester]] fra 2014.<ref>{{Kilde www|url=https://dittmagasin.no/offisersbladet/utgivelser/offiserbladet_2009_06#p=50|tittel=offisersbladet 06 2009|besøksdato=2023-05-10|verk=dittmagasin.no}}</ref>

Siden 2002 er det også etablert flere militære funksjoner på festningen, bl.a. Forsvarets regnskapsadministrasjon og Forsvarets Museer. [[Bergenhus Heimevernsdistrikt 09]] har sitt hovedkvarter på festningen, noe som gjør at den i dag fortsatt har en operativ militær funksjon for forsvaret av landet. I tillegg har Forsvarets Musikkorps Vestlandet og [[Vernepliktsverket]] i Bergen sitt virke på festningen, slik at det i dag er ca. 150 militært ansatte i daglig arbeid på festningen.

==Bygningene==
To av bygningene fra middelalderen finnes fortsatt på festningen; [[Håkonshallen]] og [[Magnus Lagabøte]]s [[kastell]]. Magnus Lagabøtes kastell er en del av [[Rosenkrantztårnet]]. I tillegg ble det bygd flere steinhaller, to portkasteller og festningsmur.

Sør for Håkonshallen ligger ''Kommandantboligen'', ''Stallbygningen'' og ''Portkastellet/Kapteinvaktmesterboligen''.

Portkastellet er fra Håkon Håkonssons tid, Kapteinvaktmesterboligen fra 1714 ble da brukt som skriverstue og inneholdt Proviantforvalterens kontorer. Kommandantboligen, som vender mot Vågen i vest ble bygget i 1725. Stallbygningene er fra samme tid og huset hester og kanoner. Bygningen ble også brukt av vaktmannskapene til 1835.

Mellom ''Slottsgården'' og ''Paradeplassen'' ligger ''Hovedvakten'' som ble bygget i 1835. Denne og ''Hovedporten'' fra 1832 har [[Karl III Johan|Karl Johan]]s monogram.

''Artilleribygningen'' ligger nord for Håkonshallen. Den ble brukt som laboratorium for å teste kvaliteten på kruttet.

I sørøst er ''Sorieporten'' og vest for denne ligger ''Ingeniørkontorbygningen''som ble bygget ved slutten av første verdenskrig.

===Kirker===
Holmen var i middelalderen også biskopenes residens og hadde flere kirkebygg, [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Store Kristkirke]], [[Lille Kristkirke]], [[Apostelkirken]] og [[Katarinahospitalet|Katarinakirken/Katarinahospitalet]]. Alle disse bygningene er revet eller nedbrent.

===Restaurering, minnesmerker, kanoner===
Etter [[eksplosjonen på Vågen]] i 1944 og [[den annen verdenskrig]] nedsatte [[Riksantikvaren]] en gjenreisningskomité med arkeolog [[Johs. Bøe]] som formann og kunsthistoriker [[Robert Kloster]] som viseformann. Det praktiske restaureringsarbeidet ble ledet av arkitekt [[Gerhard Fischer]]. Arbeidene ble offisielt avsluttet i 1971 da det ble plantet en eik.

I 2010 ble det rehabilitert murer, voller og bygg etter tidsriktige metoder, ledet av Forsvarsbygg Utvikling og NCC.

Nord for Håkonshallen står en [[statue]] av [[Haakon VII av Norge|Haakon VII]] utført av [[Ottar Espeland]]. Statuen ble avduket på ''Storetveitmarken'' i 1972 og flyttet til Bergenhus i 1983.

Festningen har syv saluttkanoner. På Nordre bastion er Flaggpynten der festningens flagg blir heist.

==Annen bruk av festningen==
Bergenhus festning og paradeplassen er fast [[ekserserplass]] for [[Dræggens Buekorps]]. Hvert år på stiftelsesdagen 13. mai blir [[buekorps]]et inspisert av kommandanten. I tillegg benyttes plassen og [[Rosenkrantztårnet]] av [[blankvåpen]]gruppen Kongshirden 1260.<ref>{{Kilde www|url=https://kongshirden.no/|tittel=Kongshirden 1260 {{!}} Deus vult!|besøksdato=2023-05-10|språk=en-US}}</ref>

=== Museum ===
Bergenhus Festningsmuseum åpnet i 1996 og har permanente utstillinger tilknyttet blant annet:

* Motstandskampen i Bergensområdet 1940 - 1945
* Den sensurerte presse og illegal presse
* Bergenhus Festnings historie
* Norske avdelinger i internasjonale operasjoner 
* Kvinners innsats i Forsvaret<ref>{{Kilde www|url=https://www.krigsmuseene.no/bergenhus-festningsmuseum/|tittel=Bergenhus Festningsmuseum – Krigsmuseene|besøksdato=2023-05-10|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kultur.forsvaret.no/museer/bergenhus-festningsmuseum|tittel=Bergenhus festningsmuseum|besøksdato=2023-05-10|språk=nb|verk=Kultur i Forsvaret}}</ref>

=== Teater ===
I august 2017 oppførte [[Fyllingsdalen Teater]] en nyskrevet [[musikal]] kalt ''Hekseringen'' på området.<ref>{{Kilde www|url=https://hekseringen.no/|tittel=Hekseringen {{!}} Hekser, trolldom, ondskap og magi!|besøksdato=2023-05-10|språk=nb-NO|arkiv-dato=2023-06-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230603052853/https://hekseringen.no/|url-status=yes}}</ref>

===Utendørs konsertarena===
Det har også vært en rekke større konserter med kjente artister på festningsområdet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/kultur/i/66addO/arenaen-har-vaert-stengt-i-tre-aar-men-naa-blir-det-storinnrykk|tittel=Arenaen har vært stengt i tre år, men nå blir det storinnrykk|besøksdato=2023-05-10|dato=2022-06-03|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

==Fredning==
Som erstatning for tidligere [[fredning (kulturminnevern)|administrativt vern]] ble Bergenhus festning formelt fredet ved forskrift i 2006. Fredningen omfatter hele hovedfestningen, Sverresborg og ubebygde deler av Koengen. Fredningen var basert på Verneplan for Bergenhus (1996) og Landsverneplan for Forsvaret (2000).

Anlegget forvaltes av [[Forsvarsbygg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/bergenhus-festning/vernesituasjon/verne--og-reguleringsstatus/|tittel=Verne- og reguleringsstatus|besøksdato=2023-05-10|språk=no|verk=www.forsvarsbygg.no}}</ref>

==Se også==
* [[Kristkirken på Holmen i Bergen]]
* [[Christopher Frederik Lowzow]] – kommandant på Bergenhus
* [[Albrecht Christopher von Heinen]] – kommandant på Bergenhus

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Kavli, Guthorm; ''Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus'', Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7
* {{ Kilde bok | forfatter = Welle-Strand, Erling (1916-2013) | utgivelsesår = 1974 | tittel = Museums in Norway | isbn = 8271770039 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Royal Ministry of Foreign Affairs | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041206034 | side = }}

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenhusfestning.no Bergenhus festning]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424494?s=Bergenhus%20festningsanlegg Bergen byleksikon på nett, om Bergenhus (festningsanlegg)]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424495 Bergen byleksikon på nett, om Bergenhus festnings straffeanstalt]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/13993418 Bergen byleksikon på nett, om Bergenhus festningsmuseum]
* {{Kulturminne|100764}}
{{Nasjonale festningsverk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Festninger i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Bergen]]
[[Kategori:Forsvaret i Bergen]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Gerhard Fischer]]
[[Kategori:Festningsverk i Vestland]]